Nemi1

Litegrann, mest på morgenturen, når minien er så treig og skal snuse på alt. Når han blir stående dønn i ro et spesielt sted hver eneste morgen, så hjelper det jo at det er flere pokestop og to gym innen rekkevidde

Akkurat nå, Quack skrev:

Nei, det tror jeg ikke, jeg bruker heller ikke superwash. Har opplevd at en liten spiss på en klokke har dratt ut tråder på innsiden av et erme, sånne smale hårspenner har dratt ut tråder på innsiden av gensere, men det verste et spikere i veggen, og spisse kanter på små plastskuffer som elektrikere bruker, de har jeg opplevd har lagd hull i t-skjorter, og de drar lett ut tråder i et strikkeplagg. Da jeg hadde valp, dro hun hull i flere strikkede ting, til og med. Noen ganger er tråder dratt ut, uten at jeg vet hvordan det har skjedd. Jeg har fikset en genser der en tråd hadde satt seg fast rundt en sånn liten metalldings ved lomma på ei dongeribukse og blitt dratt ut.  Jeg tror i noen tilfeller at det er på grunn av lange sprang som er ganske løse, for at ikke mønsteret skal bli så stramt. Nå går jeg i strikkaplagg hele tiden, så jeg har jo mange muligheter til å dra ut tråder også, det er nok med på å øke antall tråder som er dratt ut ?

Jeg går også i strikkeplagg hele tiden, bortsett fra når det er supervarmt. Utrolig rart at det er så stor forskjell, uten at vi forstår hvorfor

5 timer siden, Quack skrev:

Jeg har dratt ut så mange tråder (og fikset for andre som har dratt ut tråder) at jeg har helt noia på lange sprang ? Nå er alle mine kofter arbeidsplagg, så bruksegenskaper kommer i første rekke. Jeg har heller ikke merket forskjell på plagg jeg strikket før jeg «kortet inn» på sprangene og de jeg strikker nå, men det er kanskje individuelt. Jeg strikker stort sett også bare med tynt garn.  

Jeg har aldri opplevd at tråder har blitt dratt ut. Grublet litt på dette, og antar at det må ha med garnet å gjøre. Jeg strikker helst med rent ullgarn som ikke er superwashbehandlet  (typ Cascade Fingering og Røros Lammull), da "limer" trådene seg litt sammen, sikkert derfor trådene ikke dras ut. Superwashgarn vil sikkert lettere dras ut

På 5/5/2019 at 10:33 PM, litchi skrev:

Jeg er ingen strikkeproff og har alltid ønsket meg fine hjemmestrikkede gensere, så nå har jeg  begynt på mitt største strikkeprosjekt noen sinne. En Cortina genser fra dalegarn. Usikker på hvordan dette kommer til å gå, enn så lenge går det fint og jeg har snart strikket hele bolet opp mot mønsteret, det tar sin tid for urutinerte meg  Det er nå det vanskelige starer, med felling til ermer osv. Heldigvis har jeg noen bekjente som sikkert kan hjelpe meg. Jeg har tidligere bare strikket pannebånd og votter ? 

 

Jeg strikker stort sett helmønstrede kofter, Men mange opplever at de strammer bittelitt mer på tråden når de begynner med mønster, og har da blitt mer fornøyd om de går opp et halvt nummer på pinnen i mønsterstrikket.

På 5/6/2019 at 6:55 AM, Quack skrev:

Mitt første ordentlige strikkeprosjekt var en kofte, det gikk helt fint  Et godt tips er å aldri ha mer en tre masker «sprang» der den tråden du ikke bruker bare henger bak. Det står ofte fire eller fem, men da er sjansen for å rive ut en tråd mye større, og det er surt! 

 

Jeg strikker stort sett med tynne garn, typ pinne nr 2 eller 2,5 , da er trådsprang på fem masker ikke noe problem. Min erfaring er at om jeg tvinner for ofte, blir arbeidet ikke så mykt og elastisk, og faller ikke like fint.  Men har man tykkere garn stiller saken seg litt annerledes, da kan man gjerne ha kortere trådsprang.

På denne har jeg overhodet ikke tvinnet tråden 

Ikke denne heller, den er mer som en kort kåpe enn en jakke

Cortinagenseren er så fin, gleder meg til du viser frem bilder!

Man skal ikke tro alt man hører (eller leser) men jeg har nå en boks med kokosolje i huset (innkjøpt på normal til kr 29) så blir vel å teste

https://www.nettavisen.no/nyheter/--dette-tipset-gjor-at-dyrene-dine-aldri-mer-far-flatt-pa-seg/3423689525.html

1 time siden, Stjerneskinn skrev:

Eller der kan være at hunden skal gjete/«jakte» møtende hund. 

Det kan nok ofte være sånn. Men med minien tror jeg at det helst er at han ikke vet hva han skal gjøre, Han er fremdeles redusert etter han ble angrepet for 3 uker siden, (4 knekte ribbein, kollapset lunge og knusningsskader) Og vi er så vidt i gang med turer igjen, og når vi treffer hunder på trange områder blir han usikker.  Tror og han utstråler usikkerhet: i går var til og med en katt på vei til å angripe ham. Måtte både brøle og trampe for å stoppe katten.

Før ville han ikke syns det var noe stas å måtte snu, nå ble han ivrig over å snu. Jeg må bare være våken å prøve å se alle situasjoner med "nye" øyne.

minien har begynt med noe nytt: når han ser større hunder, legger han seg ned og bare ser, og ser. (og med det kan han jo trigge  på seg andre hunder)Min refleks er jo å få ham på beina og dra ham med meg. I dag tenkte jeg  at nå må jeg skjerpe meg og ta hunden mer på alvor. Så jeg spurte ; er det skummelt syns du?. VI kan snu og gå en annen vei. Da var han rask på beina, snudde og peiste avgårde....  Så nå skal han få være sjefen en stund . Bedre det enn en hund som sliter

4 timer siden, Artemis skrev:

Mangel på alternativer. 

Syns også det er vanskelig å finne hundenavn, og rett som det er treffer jeg hunder som har de kuleste navn, som jeg er sikker på jeg vil huske... Men den gang ei, når det kommer til stykket er det vanskelig å komme opp med noe.

Det spørs jo litt hva du er ute etter, da.om du er ute etter noe som skiller seg ut, eller om du vil ha noe som passer hunden. Traff en hundeeier for mange år siden som ga hunden navn etter en vin, Hun hadde trålet listene på vinmonopolet og funnet noe som hun likte, hunden fikk navnet Eir. Eller ser jeg nye navn inspirert fra Pokemon go, og andre spill. Det er jo bare fantasien som setter grenser. Kanskje du har en interesse som kan  gjøre det lettere å velge navn

Nettopp, med fare for å menneskeliggjøre hunden, så tenker jeg at ingenting er verre enn å ikke bli tatt på alvor. Jeg løftet ikke opp, og hadde heller ikke tenkt det, men satte meg på huk med ryggen mot den andre hunden, så minien kunne komme helt intill.

Minien skal ikke lenger holdes i ro, men turene begrenser seg selv, en kilometer gjør ham helt utslitt, såpass at han spyr.

Men altså andre hundeeiere er det største problemet. I dag gikk vi tur rett utfor huset, og traff en dame med hund, løs seffe. Minien ble livredd , lå seg helt flat og prøvde å krype under en bil der. Jeg ville ikke dra ham ut etter halsbåndet, Så  damen sier: min er så snill så, hun gjør ingenting. Jaja, sa jeg, han har vært utsatt for et overfall, og jeg respekterer at han er redd. Gikk hun videre? neida, ble bare stående, så jeg fortalte om overfallet, om skadene, og sa at jeg ikke anmeldte dette, men om det hadde skjedd med noen som gikk tur med løs hund, så ville jeg ikke nølt med å anmelde. Da var hun rask med å få bånd på hunden. 

Så begynner hennes hund å knurre, og gjøre utfall mot minien, gang på gang. Og hva sier hun: ikke plukk ham opp, ikke plukk ham opp. Mininen skalv i timesvis etter denne opplevelsen. Og om hun og evt mange andre syns at man ikke skal trøste hunden, så blir minien roligere om jeg tar på ham og sier dette går bra, dette går bra. Undres hvor det kommer fra, den ideen om at hunder ikke trenger støtte eller trøst når de opplever noe skremmende?

2 timer siden, laikamor skrev:

 

Nå har vi fått revet en del. Fått tilbake normal takhøyde i spisestue, og veggen inn til kjøkken er åpnet opp. Legger ved et bilde av hvordan det ser ut nå Onsdag skal vi på IKEA og tegne kjøkken. Det blir spennende. 

For en jobb! Det er så  spennende, håper du kommer med bilder underveis

På 5/12/2019 at 12:28 AM, laikamor skrev:

Har tenkt samme tanken selv. Er st. Pauls blue jeg ønsker meg også. Så det blir nok kanskje hele rommet i den fargen. Takk for tips. 

Fikk så lyst til å nevne at da jeg planla soverommet var det ikke måte på hvor mange negative kommentarer jeg fikk. Alle mente det ville bli mørkt og stygt, at man ville føle at man fikk taket i hodet osv. Det ferdige rommet, derimot, har bare fått positive kommentarer, ikke en eneste person har sagt noe negativt. Det er ikke alltid så lett å se det for seg, lettere å bedømme det ferdige resultatet. Så ja, stol på din egen dømmekraft!

Spennende

På 5/5/2019 at 10:11 AM, laikamor skrev:

 

Legger også ved et bilde av soverommet. Ikke det beste bildet, men man ser hvertfall litt. Har tenkt å male det i en mørk blåfarge. Men så er jeg litt usikker om skråtak et bør males i samme, eller om det bør være hvitt. Hva tenker dere? 

Jeg ville gått for mørkt på skråtaket. Jeg har valgt St Pauls blue på soverommet hos meg, og har malt hele taket i samme farge. Det gir et veldig lunt soverom, og jeg har aldri sovet bedre. Når man velger farge eller hvor lyst/mørkt man vil ha det, har det også stor betydning hvilken vei vinduene vender. Vender de mot sør virker rommet lysere, vender de mot nord virker fargene mørkere. Mitt soverom vender mot nord, og jeg har likevel mørke vegger og tak, for meg gir det betydelig bedre søvnkvalitet. Man trenger tykke gardiner og! (feks tykke velurgardiner simone fra jotex, der kan du ofte få en kupong med 40% rabatt)

Det ekleste og mest skremmende jeg har sett på lenge https://www.nrk.no/ostfold/frykter-ny-flatt-er-pa-vei-inn-i-norske-hjem-1.14533033

Minien er helt på vei til å bli bra, det begynner å bli slitsomt for ham å bli holdt i ro. Vi har vanligvis 20k skritt daglig.

Jeg har vært bekymret for hvordan han vil lide psykisk etter overfallet. Men i dag var vi ute for å tisse, så en diger svart hund(som den som angrep ham) og sa"skal vi gå over på andre fortauet?" Det var ikke snakk om, minien gikk rett på, kikket på hunden, strakk seg opp så lang han er, snuste på snuten, og gikk videre. ikke et knurr, ikke et bjeff, bare nysgjerrighet. Jeg er ganske imponert

Minien er omplasseringshund, og har vokst opp hos eldre folk. Hen legger seg helst rundt kl 18, men derimot vil han gjerne ut før kl 5. Savner koselige kveldsturer nå om sommeren, gidder jo ikke gå når hunden ikke vil være med

Akkurat nå, Sofie & Aska skrev:

Høres ut som han kjenner seg bedre i det miste! Lykke til videre

Han føler seg bedre;) Jeg , derimot, har sovet på en overmadrass på gulvet i 8 dager for å forhindre at han skal hoppe opp i sengen. Så hopper han uansett opp når jeg snur ryggen til

Minien skal holdes i full ro i 7 dager til, så brysthinnen får festet seg.  Og han er tydeligvis ikke vant til sånn ro, vi har tross alt vanligvis 20k skritt pr dag. I dag mistet jeg et papirark på gulvet, han fanget det, stormet gjennom alle rom i huset med det, opp på sofa, ned igjen, opp på puff, så ned igjen (omtrent alt han ikke skal) og så makulerte han arket .. Han som aldri har gjort noe galt før.... Men jeg skjønner at han blir rastløs... bare noe med å vite hva som er bra for ham

Akkurat nå, simira skrev:

Er det noen her som har kompetanse og kunne tenke seg å oversette en strikkeoppskrift fra engelsk til norsk? Det er denne oppskriften (jeg har den): https://www.ravelry.com/patterns/library/there-and-back-again-story-scarf

Mamma skal strikke til gubben, men er ikke så vant med engelske oppskrifter...

Jeg kan dessverre ikke oversette, men min erfaring er at engelske oppskrifter er mye mer tydelige og klare enn norske, så for meg personlig er det lettere å strikke etter engelske oppskrifter, Og bruker man google for forkortelser, så kan man fort være i mål. Man må bare jobbe litt med å våge 

5 timer siden, simira skrev:

 

Dette blir nok ganske tynt for mange, men jeg lærte faktisk Odin å ikke spise ting ved å si "æsj" hver gang han snuste på hundebæsj langs veien (som han snuste etter, men aldri spiste).

 

Jeg bruker også æsj, og det funker , som oftest her og. 

Minien finner de ekleste ting, som brukte tamponger, og til og med kondomer... ikke om jeg har lyst å grave de ut av munnen hans. Har jobbet mye med slipp, og det funker, spesielt når han vet at jeg har lekre godbiter i lommen

I dag har vi vært hos dyrlegen igjen ( minien lå i kuvøse med oksygen 10 timer mandag, og 6 timer tirsdag) Hun sier at han kan ha et godt liv med en lunge, nå er alt avhengig av at han holdes i ro hele tiden så brysthinnen får festet seg igjen. Og i dag har han ristet seg for første gang etter overfallet. At en sånn bagatell kan gi så mye glede;)

i disse dagene har jeg båret minien ut til tissing, Han har tisset, og så krøpet rett inn i hundevesken igjen. I kveld ble han opptatt av lukter, nysgjerrig, og gikk sikkert 30 meter. Hurra, det er et stort fremskritt. Nå er jeg optimistisk

3 timer siden, Malen skrev:

Fant en kul på hunden på tirsdag, og var inne og sjekket den i dag. Skal inn igjen om en uke og ta biopsi, veterinæren ville ikke si noe om hva hun trodde, men hun sa at hun syntes den var hard. Spurte om hun syntes det virket som en fettkul, men det ville hun ikke svare på. Hun ville hverken berolige eller bekymre oss unødig, noe som helt sikkert er fornuftig, men jeg var veldig forberedt på at hun kom til å si at det var en fettkul. 

Den dukket opp nesten over natten, og har blitt så stor at den synes godt når man ser på henne. Hun har egentlig endret atferd ganske brått også, og blitt mye roligere og sover mye mer, noe vi egentlig syntes var veldig godt og vi tenkte vel at hun kanskje begynner å bli voksen. Men blir bekymret for at det kan være noe annet nå.. Så må vel bare vente og se til uka. Håper ikke det tar lang tid å få svar på prøvene..

uff. Jeg skjønner godt at du er bekymret. Jeg hater "vente og se" altfor lite tålmodighet her. Men normalt sett så er vi mye flinkere til å krisemaksimere enn til å tenke at det går bra... og det går jo veldig ofte bra

4 timer siden, tmp skrev:

Hvordan går det med Mini? ❤️

Syns han er bedre, han er mer tilstede, liksom. Men det kommer til å ta tid, Har snakket med dyrlegen i dag, vi trengte ikke komme tilbake før i morgen, det tar jeg som et godt tegn. Han skal holdes helt i ro,  så jeg har sovet på gulvet sammen med ham hittil, var så redd han skulle finne på å prøve å komme opp til meg. Og han slapper bedre av når han er nær.

 Han fikk dessverre diare av Metacam,  så i nattens mulm og mørke brukte han mine to helt lyse, langhårede tepper som hundetoalett, i stedet for å vekke meg. Og det er helt greit, ble ikke småirritert engang;) Det er jo bare en bagatell i den store sammenhengen.

Jeg vil tipse alle om varm mat til syk hund. Minien ble utsatt for et overfall  (

Så skjedde det utenkelige

På tur med minien, i bånd, på fortauet, Ingen hunder i sikte og vi aner fred og ingen fare. Vi passerer en parkert bil, en jente går ut av bilen, og jeg hører at hun åpner døren til huset bak meg. Ut hopper en diger hund, stormer etter oss bakfra, minien oppdaget ham ikke engang før han ble overfallt. Minien ble regelrett knøvlet, flere hull og sår i huden, knusningsskader, 4 knekte ribbein, og en kollapset lunge. I dag har han ligget i kuvøse med oksygen i hele dag, og skal tilbake i morgen for mer oksygen. Så får vi bare se om det går bra.)

Minien ville ikke spise , snudde seg bare vekk. Dyrlegen anbefalte å kun gi menneskemat i denne perioden, og den skulle være varm. Dette er noe jeg ikke har tenkt på, minien avviste de beste godbiter, som roastbiff og skinke, men varmet mat klarte han ikke å motstå;) Så deler dette tipset med dere andre