Nemi1

Akkurat nå, enna skrev:

Feil tråd? ?

jepp absolutt, jeg sletter;)

gikk litt feil her

Jeg leste gjennom det jeg selv skrev, da slo det meg at kanskje hundene tar etter eierne? Kanskje jeg er helt bak mål her, men noen lever for å spise, og andre spiser for å overleve. Jeg er halt klart blant de som spiser for å overleve, og ingen av mine hunder har vært matvrak, Det kan jo så klart være helt tilfeldig

Mine hunder har alltid hatt tørrfor stående fremme, men har fått to måltider om dagen med vom og hundemat.  Det sier seg selv at de ikke har pelmet i seg med tørrfor. Derfor er jeg  ikke sikker på om det kan kalles friforing

Minien, som er en omplasseringshund, hadde blitt håndforet frem til han kom til meg. Han hadde sikkert sultet ihjel foran matskålen full av tørrfor, men viser mer entusiasme for vom og hundemat. Han er jo litt sær da, syns matskåler er skikkelig ekkelt, men en skjærefjøl derimot er helt ok. Jaja, vi prøver oss frem...

Nå er jeg på min femte hund, og jeg syns jeg har hatt mer problemer med at hundene spiser for lite enn for mye. Men jeg innser at det er raseavhengig og avhengig av hvor mye krefter hundene bruker ( selv om vi alltid er på over 20 k på skrittmåleren)

Jeg hadde to hunder i noen år, den yngste hadde aldri vært alene, de to var alltid sammen. Den yngste hadde aldri testet å være alene, langt mindre fått trening på det. Da den eldste døde, var jeg ganske bekymret for hvordan det ville gå. Hun var usikker i en dag eller to, så var det som et lys gikk opp for henne: yay, jeg er enebarn!! hun blomstret opp, og var tydelig lykkelig som enehund. Og det var så tydelig at jeg valgte å legge mine planer om en ny hund på hyllen, så hun fikk være alene så lenge hun levde, og det trivdes hun veldig med. Hunder er også individer, så det fins ingen fasit, de er jo ikke like.

43 minutter siden, SFX skrev:

 

Jeg fikk akutt lyst til å bade. I badekar, altså. Men det har jeg jo ikke. 

Teste dette kanskje?

På 11.11.2017 at 8:11 PM, Betty skrev:

Det er fra Viking garn. Kan kjøpes i hefte f.eks. her. Men det er mulig bestemoren din er litt som meg og endel andre strikkere, og kjøper inn diverse blader med oppskrifter. Da har den oppskriften i så fall stått i Norsk ukeblad - Mønster strikk 6. februar 2017. Tror den har stått på trykk i et familien også, men er ikke sikker. Jeg fant den i Norsk ukeblad sitt spesialblad. Syns den var utrolig nydelig.   

Oppskriften kan også lastes ned gratis på den linken, om man ikke trenger heftet. Viking sine oppskrifter pleier å være til gratis nedlasting når de har har vært ute en viss periode (jeg tror det er 6 mnd)

Akkurat nå, 2ne skrev:

Jeg har en klarere grense mellom sjuke hunder enn jeg har når jeg har sjuke hunder. Jeg sa f.eks etter 3 år med stadige veterinærbesøk med dronningen at neste gang jeg fikk en kronisk sjuk hund skulle jeg avlive den når den fikk diagnosen, det holdt et drøyt år det, da var Nora blitt allergisk. Nora ble 9 år hun, og det var ikke allergien som ble hennes bane. 

Men sånn i utgangspunktet ville jeg, i teorien i hvert fall, avlivd hunder med sykdommer jeg selv har erfaring fra. Jeg ville, i teorien, ikke latt en hund leve med kroniske smerter. Jeg ville i teorien ikke amputert et bein. Eller hatt en blind hund. Eller en døv hund. En hund med funksjonshemninger, i det store og hele. Eller hund som må gjennom en stor operasjon med langvarig rekonvalens. 

Men så har jeg kjent hunder som har vært blind, og levd fint med den funksjonshemningen, eller døv, og levd fint med den funksjons hemningen, eller hunder som har vært gjennom store operasjoner og lange rekonvalenser som har hatt lange og gode liv etter det, og da er det plutselig ikke så lett igjen. 

Så er det forskjell på hunder. Hva en hund tåler av påkjenninger og allikevel være en glad og lykkelig aktiv hund, er ikke en statisk greie. 

Men sånn i utgangspuntet. Jeg ville avlivet en kronisk syk hund. Eller en hund med en alvorlig funksjonshemning. Det er grensa jeg har nå, med 3 friske hunder i hus. 

(*bank i bordet*)

Jeg har også så klare tanker om hvordan jeg ville takle det om....

4 ganger har jeg måttet avlive hunder pga sykdom. Minst en gang ventet jeg for lenge, dessverre.

Men ja, det er forskjell på hunder. Det er bare noen dager siden vi traff på en blind hund, skikkelig grei hund, minien min ble helt betatt, og hundene hadde et supert samspill. Så hvordan kan man egentlig vite når nok er nok? Og være i stand til å ta en bra avgjørelse... Det er mye lettere i teorien enn i praksis, er min erfaring

om mat og sånn...

 Jeg ble aldri tvunget til å spise noe som helst. Men dessverre så var jeg ikke så glad i mat, spesielt ikke glad i middag. Så jeg måtte sitte ved middagsbordet til det enten var oppspist evt det var leggetid. Så jeg satt alene på kjøkkenet hver eneste dag fra fem, som var middagstid, frem til jeg måtte legge meg ca åtte. Jo lenger tid det gikk, jo vanskeligere ble det, størknet brun saus er liksom ikke så fristende.

Den dag i dag liker jeg ikke å spise middag sittende ved bordet, antar at det ikke var effekten mine foreldre ønsket å oppnå. Det er mangfoldige år siden jeg var barn, men middag oppfatter jeg fremdels som en straff (for noe galt som jeg ikke har gjort)

Så jeg tenker at foreldre kanskje bør tenke seg om en gang eller to om hvordan de skal forholde seg til sine barns matvaner

Akkurat nå, SHAkela skrev:

Tusen takk for tips! Skal sjekke de ut

Jeg stusser jo litt på om en hund som konstant må bruke munnkurv burde vært i live. Men det er vanskelig å ta dette valget på grunn av omgivelsene og ikke på grunn av at hunden selv har det vondt hvis du skjønner..

Jeg syns det skal være en glede å ha hund. Når det tipper over til å være negativt, så er det jo ikke en glede. Jeg syns det er trist at du som eier føler så sterkt på det sosiale presset, selv om jeg godt kan kjenne meg igjen på det. Jeg tenker at det beste du kan gjøre er å kjenne på magefølelsen, og kjenne på hva som er best for deg og for din hund. Noen ganger er det best å bare la en hund få slippe, sånn tenker i alle fall jeg. Det er ikke omgivelsene som lever med din hund, eller kjenner din hund, det er det bare du som gjør. 

Uansett hva du velger å gjøre, så skjønner jeg at det er vanskelig, du har min fulle forståelse

Jeg lager ting stadig vekk. oftest fordi jeg har lyst på noe som koster mer enn jeg er villig til å betale. Jeg hadde sinnsykt lyst på Lene Bjerre lys, men hadde slett ikke lyst til å betale  det de kostet. Da kjøpte jeg lys på salg på nille og klistret på noe dill innkjøpt fra ebay, funket helt greit for meg. Sånn holder jeg nå på...

Micro, micro , micro!!

Etter å ha prøvd å bære  en neddopet hund opp i 3 etasje etter en operasjon, ser jeg bare fordeler med micro. Det er mitt absolutte førstevalg

På 6.10.2017 at 9:48 AM, Annegru skrev:

 

Jeg vet. Prøvelapp, prøvelapp, prøvelapp  Men jeg synes så ofte at jeg strikker prøvelapp, teller og regner meg frem til hvilken størrelse jeg skal strikke, og så blir det feil likevel

Jeg forstår det, Been there, done that. Kanskje det hjelper å lese gjennom dette... når man lager prøvelapp  og strikker frem og tilbake, kan strikkefastheten bli annerledes enn om man strikker på rundpinne http://knitty.com/ISSUEwinter04/FEATknitbynumbers.html

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Da forstår du ikke hva det du forventer innebærer, for det du sier innebærer robothunder.

virkelig? ja, jeg har kanskje for lite erfaring med hund?, jeg har bare hatt hund siden langt inne i forrige årtusen, så hva vet jeg? 

I mitt hode er det eieren som er ansvarlig for hundens oppførsel,  sånn er det bare., og som hundeeiere så må vi ta hensyn til at andre mennesker ikke nødvendigvis syns våre småttiser er så stas. (og det har ingenting med robothunder å gjøre i mitt hode)

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Da er du en person jeg trekker meg slutninger om, og jeg trekker meg rolig vekk fra debatten for her kommer vi ingen vei.

Avslutningsvis mener jeg: Å forvente at hunder skal være roboter i en verden, som ALDRI skal gjøre så mye som en liten feil, og sogar ikke en gang få lov å være lykkelige og sosiale - det er en utrolig kald og kynisk holdning å ha. Og man misforstår åpenbart hunders egenverdi.

Jeg forventer overhodet ikke at hunder skal være roboter,  derimot forventer jeg at hunden har en eier som tar ansvar

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

 

Jeg er så ansvarsfull som jeg kan være, men hunden min er sosial og kosesjuk - og kan lett oppfattes på negativ måte av mennesker. Det er direkte frastøtende at noen skal kunne ha retten til å si at de ble skremt, og at hunden skal AVLIVES på grunn av dette. Én ting er nå å være uheldig og evt få påpasning om at man skal ha bedre kontroll på hunden neste gang (gjerne få en bot) - men avlivning? Nei. Da åpner vi for at hundehatere kan ta livet av alle hunder de misliker.

Uten at det har noe med saken å gjøre overhodet, så møter jeg hunder daglig, som ikke kan passere, fordi de er kosesyk eller sosiale, og må hilse på. Fins knapt noe som irriterer meg mer enn  hunder man ikke slipper unna, og eiere som ikke tar ansvar, evt syns det er stas.

Du må gjerne reagere på mine synspunkt, men jeg mener faktisk i fult alvor at småunger og folk med barnevogn må kunne gå på tur helt fritt uten å bli plaget av fremmede hunder.  Hvilken reaksjon den type atferd av hunden blir, overlater jeg til rettsvesenet å avgjøre

Hvis man ikke har problemer, så kan man jo lage dem selv...

Som jeg har nevnt før, så har jeg en omplasseringshund. Han kunne ikke leke når han kom hit, så jeg har brukt mye tid på å få ham til å leke, syns jo han gikk glipp at mye fint i livet om han ikke kunne leke. Så jeg har driblet rundt i huset med ball i timesvis, helt til minien skjønte at dette var kult, han kunne jo stjele ballen. Så vi hadde det gøy, kjempegøy... Helt til jeg oppfattet at resultatet er at fra å ha en hund som var totalt avslappet inne, har jeg nå en som står midt på stuegulvet med en ball, og venter på leking.... Hvor dum kan man bli?

jeg har også en liten en, rundt 2,5 kilo, dog ikke chihuahua. Vi går ca 2-2,2k skritt pr dag. Han er ikke all verdens glad for regn, men det hjelper med gode klær.  Han  har et godt liv, og får velge mange tin, men akkurat hvor langt vi skal gå, det får han ikke velge, han må bare være med til turen er over;)

Akkurat nå, Kåre Lise skrev:

Da er det jo bra at det er politiets egne politibetjenter som allerede har vitnet i Tingretten og forklart at de fikk bundet hunden på nytt for å bevise at den ikke var farlig. Hadde ikke disse premieidiotiene vært på jobb så hadde det jo aldri vært noe flertall her. Når ble det sånn at hunder skal måtte risikere å  "mentaltestes" av illebefinnende betjenter uten kompetanse på hund på åpen gate?

 

En kan jo bare forestille seg hvor stressende dette må ha vært for hund og fører. 

Klart det var stressende for hund og fører, for ikke å snakke om hvordan det opplevdes for de som ble utsatt for dette

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Men skal man bare dømme mennesker ut i fra om man blir skremt? Hva om jeg er en kjemperasist og blir skremt av en Ghaneser på tur i mot meg mens jeg er med barnevogn alene ute? Skal han dømmes til fengsel fordi han skremte meg når han sklei på isen og røska tak i meg og/eller barnevogn for å redde seg? Bare fordi JEG har en fobi mot utleninger? For eksempel...

Det er jo hundeholder sitt ansvar å ta vare på hunden, alle andre kan forholde seg til hundeloven, som bla sier at Hundeholderen skal påse at hunden ikke farer mot, hopper på, forfølger eller stiller seg i veien for folk som ikke godtar dette. Har en hund dette for vane, skal den bli holdt i bånd på steder som er åpne for allmenn ferdsel.

Så så lenge hundeholder er sitt ansvar bevisst så er det jo ikke noe problem, uavhengig av om mennesker har fordommer eller ikke

(hva du sliter med av fordommer , vil jeg ikke ta stilling til)

- og om jeg hadde  hatt en bitte liten baby i vogn, hadde jeg blitt både skremt og provosert om en fremmed hund hoppet opp på vognen

Jeg hører hva dere sier, og jeg skjønner det også. Jeg har også opplevd at min mini på 2,5 kilo skremmer vettet av folk.

Men på den annen side kan man ikke forvente annet av vitner enn at de beskriver situasjonen og hvordan de opplevde den. Vitnene skal jo bare fortelle om situasjonen, ikke være hundeeksperter. 

Og jeg syns det er viktig hvordan vitnene opplevde situasjonen, den  første sammenligningen som slår meg er at det er som  om man sier til en person som føler seg mobbet at det kan du ikke uttale deg om, for du er ikke ekspert på atferd....

Akkurat nå, tillien skrev:

Problemet er at dette er mye tolkninger fra folk man ikke aner om er hundevante menneser. Hvilken kompetanse har de til å vurdere om hunden truet? Hva var det ved hunden som framsto som at den var aggressiv? Flekket den tenner? Bjeffet den? Reiste den bust? Ingen slike ting er beskrevet noen steder.

Beskrivelsen i tingrettens dom, som jeg har lest, bærer preg av enda flere slike tolkninger. For eksempel ble det lagt til grunn at når hunden hoppet opp i en barnevogn så var det for å angripe barnet. Og den skaden den unge damen ble påført - det er overhodet ikke skader som er forenelig med en 50kg hund som ønsker å skade. Enda verre blir det når  man ikke vet om det egentlig er snakk om er bitt eller en klo, mens man samtidig bruker det at hunden har bitt som et tungtveiende argument for avlivning. Fordi en hund som en gang har bitt har større sjanse for å bite igjen. 

Legg til veterinæruttalelser og ingen tidligere rapporterte problemer så blir det mildt sagt et forvirrende bilde. På motsatt side så skal visstnok hundefører (ikke eier) ha uttalt at hunden blir aggressiv når den står bundet fast. For så å gå fra hunden bundet fast midt blant folk. Noe som er et brudd på hundeloven. Men neppe grunn til å drepe hunden.

Poenget mitt er at med både det som er skrevet i media og det som står i dommen fra tingretten (riktignok forrige runde) så er det veldig vanskelig å få tak på hvorfor man kommer fram til dødsdom her. Hvis du vet noe ut over det som står skrevet i disse kildene, så får du komme med dem. Da kanskje saken blir klarere.

Spiller det egentlig noen rolle for hvermannsen om hunden mente å true eller skade? Det er jo opplevelsen som er viktig her, i mine øyne. De opplevde hunden som truende eller skremmende...

8 timer siden, Annegru skrev:

Hvis jeg vil strikke denne , men ikke vil bruke drops merino... Hva skal jeg bruke da, mon tro? Jeg vil gjerne at den skal være litt lett, men ikke for pusete, liksom...

Jeg forstår godt at du vil bruke et annet garn, Drops Merino opplever jeg som ganske tungt, i tillegg til at det nupper veldig på meg. Du kan jo bruke hvilket som helst garn som gir deg samme strikkefasthet. Jeg har jo strikket flere varianter av denne, og jeg brukte et garn i ren ull som har 140 meter pr 50 gram, så den blir endel lettere enn orginalen. (hadde et lager av ull fra Tyrkia etter en noe ukontrollert shopping for noen år siden) 

Strikkefastheten er det viktigste. Det kan synes kjedelig å strikke prøvelapp, men det sparer deg for opprekking;)

Det ble brukt både håndsignal og kommandoer på mange av valpekursene jeg har vært på. 

Denne hunden overtok jeg da han var godt voksen, og en stund ble jeg usikker på om han hadde problemer med hørselen.  Derfor begynte jeg med håndsignaler, og jeg ser at han trives med det,  han må være mye mer oppmerksom mot meg, og følge med på hva jeg gjør og for oss øker det kontakten. En annen ting er at bruker jeg signalet for sitt feks, så kan jeg holde det hvor lenge som helst  uten at det er påtrengende. Oversatt til vanlige kommando kunne det jo høres ut som : sitt, sitt, sitt, sitt i det uendelige. Jeg blir irritert på meg selv hver gang jeg gjentar en kommando, derfor er håndsignal perfekt.

Jeg bruker en pekefinger opp, (som en typisk formanende pekefinger) som tegn for pass opp/følg med, når han skal holde kontakten