Nemi1

13 timer siden, Lillekrapyl skrev:

Så grusomt  

Tenker på dere, og håper mini overlever dette! Huff!

Ja, det var ikke gitt at han ville overleve, de første 36 timene var han helt apatisk og vanskelig å få kontakt med. I går var jeg optimistisk, men i dag er jeg mer usikker... Vente og se, vente og se... Han har det ikke godt, akkurat nå. Og jeg får ikke i ham smertestillende, og det er ikke enkelt når jeg ikke skal tvinge ham, og ikke gjøre noe som øker hans oksygenopptak. Har snart brukt opp alle luremetodene jeg vet om.

16 minutter siden, Tonje skrev:

For en fæl opplevelse? Håper alt går bra med minien!

Håper i det minste eier av hunden tok ansvar for veterinærregninga og la seg flat? 

Eieren av hunden har oppført seg eksemplarisk, la seg flat, tilbydd seg å hjelpe til med hva enn jeg trenger, og har betalt vet. regningen hitill, og holder kantakten. Dette er veldig tøft for henne også, jeg får helt vondt av henne og.

Så skjedde det utenkelige

På tur med minien, i bånd, på fortauet, Ingen hunder i sikte og vi aner fred og ingen fare. Vi passerer en parkert bil, en jente går ut av bilen, og jeg hører at hun åpner døren til huset bak meg. Ut hopper en diger hund, stormer etter oss bakfra, minien oppdaget ham ikke engang før han ble overfallt. Minien ble regelrett knøvlet, flere hull og sår i huden, knusningsskader, 4 knekte ribbein, og en kollapset lunge. I dag har han ligget i kuvøse med oksygen i hele dag, og skal tilbake i morgen for mer oksygen. Så får vi bare se om det går bra.

Jeg forstår at ting kan skje, men likefullt er det smertefullt for min hund, og skremmende og sjokkerende for oss begge. Oppfordrer alle til å passe på hundene sine!!

Det kan ofte være slitsomt å møte andre hunder.

Om flexibånd: Jeg regner hunden min som løs når han er i flexi, så da følger jeg ekstra nøye med, og gir ham kommandoer så han vet hva han skal gjøre. og det funker syns jeg selv. Nå er han ikke særlig hilselysten, og ville nok helst gravd seg ned for å unngå hilsing. Han trenger endel oppmuntring , typ dette går bra, for å passere større hunder. Litt søt er han når vi treffer på store hunder, han fryser helt, kikker på meg og kan ikke røre seg. når jeg sier: du kan jo bare gå i en bue rundt den hunden, så gjør han akkurat det;). Da blir jeg altså så stolt. (selv om jeg må innrømme at jeg er usikker på om  det er en tilfeldig reaksjon;))

 Men tenker at det er helt annerledes om man regner flexi  som hund i bånd...

Akkurat nå, Nimbus skrev:

Jeg har til gode å møte noen her hvor jeg bor som har flexibånd og kontroll/oversikt på hunden sin... Så hvis jeg har mulighet, så går jeg rett og slett over på andre siden av veien/et stykke unna når jeg får øye på en sånn duo. Men, allikevel hender det titt og ofte at en stressa hund når oss allikevel gitt. Sammen med en eier som smiler og sier: "Hen vil bare leke, skjønner du, ehehehe."

Jeg er allerede hu sure, som bare går når jeg møter slitsomme hundeeiere (og holder det meste av tankene under lokk, altså). Benytter meg heller ikke av det suuuperhyggelige frislippet på den lokale skolen hver kveld med ørt-og-førti hunder. Lever i grunn ganske godt med det!

er i grunnen ganske så enig i alt du sier:) Har mange ganger lurt på hvorfor de andre hundeeierne tror vi er så sosiale, Minien er ikke særlig sosial, han vil helst gå i en stor bue unna alle hunder, (med noen få unntak) Men det er uhorvelig mange hunder der ute som ikke an passere, syns jeg

Akkurat nå, Debbie skrev:

Godt å høre at jeg ikke er alene, jeg har så mye jeg har lyst til å si...men er bare å holde kjeft..

Jeg er glad i flexieline jeg.. men ikke på andre hunder med masse tenner og dame som ikke kjenner stoppknappen når jeg kommer syklende. Det gikk heldigvis bra, dog ble ho nesten slått ned da damen presterte å si: du kunne skadet hunden min du.. gærning... KNURRRRR

Ellers har det endelig kommet regn, ekstra deilig å kunne være inne:)

 

Jeg syns også at flexi kan være helt ok, men syns det må kombineres med kommandoer, så hunden forstår hva jeg vil og forventer

Jeg skjønner etterhvert at jeg har gode tendenser til å bli nabolagets masekjerring, uff... En ung mann her i nærheten har fått seg en valp i en rase jeg regner som brukshund. Verdens søteste hund. Hunden har halsbånd, eieren har flexi. Jeg blir så trist over å se at det ikke prates, ikke oppmuntres, ingen kommunikasjon, bare rykkes i bånd, hunden som ikke er så liten, slenges hit og dit. Jeg får vondt i hjertet siden jeg har til gode å se/høre eieren si noe til hunden...

Sånn går no dagan, Jeg er fast bestemt på å ikke blande meg, måtte bare klage litt;) 

22 timer siden, tillien skrev:

Ja, det kan det. Men hvis det er vanlig med slike dobbeltroller som her og oppsynet består av ledere i fjellstyrer, grunneiere og den slags så er jeg ikke forundret. Der er det så veldig mye rart at man ikke vil tro det. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har blitt beskyldt for de merkeligste ting inkludert å ha skjult hagle på kroppen med tanke på tjuvjakt. Jeg har også blitt forsøkt lagt i bakken og fysisk holdt tilbake etter påstander om at jeg drev tjuvfiske med garn - noe jeg aldri har gjort eller kommer til å gjøre. Det tror jeg ikke vedkommende kommer til å forsøke å gjøre igjen. Og mye, mye mer. Og gi slike folk formell makt i form av begrenset politimyndighet (som man må ha for å kunne kreve legitimering, utstede bot etc) er galskap.

Skremmende det du beskriver, syns jeg.

Han vi traff på, fortalte oss utallige ganger at han kunne gi oss bot, i løpet av enetalen/kjeftingen sin, så vi oppfattet det som noe han syns var stort. Men vi hadde jo ikke gjort noe galt, så da ble det munnbruk i stedet, han måtte sikkert få utløp for skuffelsen

Ja, det er drøyt.

Jeg har også truffet på Viltoppsynet. Da gikk jeg med to hunder i flexibånd på fjellet.. Jeg var så kald på fingrene at jeg hadde både flexi og hender i lommene, så han kunne nok ikke se på avstand at de var i bånd. Han kjeftet meg i alle fall huden full, både om løse hunder, uansvarlige hundeeiere og folk som henger hundeposer i trærne, så jeg antar at han ble veldig skuffet over at han ikke fikk gitt meg bot. De jeg var sammen med var ganske sjokket over at man kunne bli behandlet sånn når man ikke hadde gjort noe galt. Makt kan visst gjøre noe med folk....

Må bare dele denne. Snakk om å forstå hva som skjer og løse problemet! Jeg ble så imponert. https://www.dagbladet.no/video/rygger-sa-kommer-hunden/5JxTniAy

Jeg syns det er et godt spørsmål: Hva er egentlig en familiehund?

I mitt hode, i en helt banal tankegang, er det en hund man elsker betingelsesløst, uavhengig av om den har de talentene eller egenskapene man egentlig ønsket

En gang da jeg hadde to hunder, døde den ene helt overraskende en kveld. Hunden ble lagt på sengen sin i påvente av å bli levert til dyrlege neste morgen. Den andre hunden, som aldri delte noe, fant frem hundebeinet sitt, strevet hardt med å få det til å ligge foran den døde hundens munn. Hun snuste, observerte og slapp ikke den døde hunden av syne, frem til vi dro av gårde med den neste morgen. Jeg var sikker på at hun ville være totalt knust, siden de hadde vokst opp sammen.  Men reaksjonen var derimot nærmest: Hurra, jeg er enebarn... Men jeg tror nok de timene den døde hunden var her hjemme, hadde stor betydning

3 timer siden, Sunnivamb skrev:

Opplever ukentlig barn/ungdom som bjeffer/knurrer/aper seg til mot hunden min. Skjønner ikke greia. Og nå har jeg begynt å si fra. Selv når foreldra går ved siden av. Nå nettopp skjelte jeg ut en liten gutt og faren hans og sa at han gjør hunden min redd for barn. Er ikke så lett når man har en hund som alltid har vært skeptisk til de små, og så forsterker de det med en eller annen rar trang til å bjeffe mot fremmede...

Jeg opplever også det. Bryr meg ikke så mye når småttiser og ungdom herjer litt og lager lyder, men blir litt satt ut når mannfolk i femtiårene lager bjeffe- eller majauelyder mot hunden. Nesten godt de ikke aner hva jeg tenker om dem. Minien, derimot, bryr seg ikke noe særlig. Det hender han stopper, legger hodet på skakke, og ser på dem... lenge... (han tenker nok sitt, han også)

49 minutter siden, Ingvild SF skrev:

Må man betale for fargekart og lapper? Jeg plukket med meg fargekart i forrige uke, og spurte betjeningen om "jeg kan ta med meg denne?", hvorpå hun svarte at det bare var å ta. I dag plukket jeg med meg noen lapper på en annen butikk. Nå ble jeg brått usikker på om sånt er gratis eller ikke ?

jeg pleier å måtte betale en femmer for hver av de små lappene når det gjelder Jotun, fargekart er gratis

2 timer siden, simira skrev:

Det er vanskelig å si uten å ha sett det selv, men det kan være en form for dempende signal/utløsing av stress i kroppen fordi hunden føler et ubehag ved korrigeringen. Jeg ville ha prøvd å unngå å bruke korrigering og heller jobbe med hva hunden skal gjøre, heller enn hva den ikke skal gjøre. Bruk f.eks. innkalling, kontaktkommando, sitt/dekk osv. for å forhindre at hunden gjør noe den ikke skal.

Så enig;) Minien er også såpass sensitiv at han kryper sammen om jeg hever stemmen, eller sier nei. Derfor ignorer det negative(så langt det lar seg gjøre) og premierer det positive, da blir det både skryt, kos og godbit.

Jeg vil bli snillere:) bli flinkere til å tenke på andres motivasjon. I det store og hele ta de samme tankene som jeg har for hund inn i rl: overse det negative og premiere det positive

11 minutter siden, simira skrev:

Så det. Men et vesentlig poeng her er regntetthet. Vi har en ullgenser som fungerer utmerket ellers (også i snøvær for den del). For ikke å snakke om at jeg ikke har tenkt å utsette stakkaren for noe med så mye påkledningsmakk rundt beina.

Det er et viktig poeng med regntetthet, Men selv her i Bergen, som er kjent for en og annen regnbyge, syns jeg ullgenser funker nesten alltid. Jeg strikker selv, tover så de blir mer eller mindre vindtett, og vasker i lanolin så vannet ikke trenger så lett inn

desember=drittmåned

Kjenner på at jeg sikkert er et dårlig familiemenneske. Begge søskenene mine er gifte, og har tre barn hver, jeg er alene og har et barn. For å spare peng, har vi blitt enige om å ikke gi gaver til de voksne... Jeg føler altså på at jeg er den som kommer dårligst ut, for det er forventet samme sum på hver gave enten man er en eller to som skal betale... ( I praksis må jeg kjøpe seks gaver for at min unge skal få to, mens søskenene mine har en annen ratio, kjøp 4 gaver få 3)  Hvordan gjør dere andre dette? Kanskje er jeg helt ute når jeg sliter med dette

Men jeg tenker jo på at om vi droppet gaver helt, kunne jeg brukt mye mer på min unge...

Jeg vet sannelig ikke hva jeg ville gjort om jeg var deg. Noen ganger ser man hundehold som man ikke helt liker, det er det ikke tvil om.

Men når jeg leste innlegget ditt gjorde jeg meg noen tanker og refleksjoner. Jeg har hatt hund i mange år, møtt mange hunder og hundeeiere, selv om vi prater om hundene og eventuelle problemer, ville jeg aldri tatt til meg råd ( som jeg ikke hadde bedt om) fra en tilfeldig person jeg møtte på tur (og som jeg ikke aner noe om verken når det gjelder kunnskapsnivå eller erfaring)  Trenger jeg hjelp, vil jeg ha det fra kvalifisert hold.

Jeg husker godt da jeg hadde min første valp, alle overøste meg med råd, "alle" visste hvordan valpen skulle oppdras, og ingen hadde hemninger på å fortelle det.

Jeg mener ikke å si noe negativt til deg, ville bare nevne det som slo meg da jeg leste innlegget ditt

Jeg er ikke så nøye på hvor mye vi er ute. Minien får stort sett bestemme selv, vanligvis er vi ute 4-5 ganger daglig. Det jeg regner som korte tisseturer, ender oftest på 40 rundt minutter. For vårt vedkommende er det større fare for at det blir for mye enn for lite. Måtte slutte med skritteller siden jeg ble helt hektet og når alt under 20 k  skritt med hunden opplevdes som for lite, var det på tide å  legge den bort;) Nå får han i større grad styre selv, om vi ikke har noen planer. Og han vil bare rett utfor døren i regnvær, men desto lengre turer når det er tørt. Nå syns jeg at det viktigste er at vi koser oss, enten vi er ute eller inne.

Vi har vært bortskjemt med en varm og tørr sommer. Minien er nærmest sjokkskadet over regnet nå. Vel hjemme fra tur, skikkelig gjennomvåt stiller han seg foran hundesengen og piper og piper, ikke snakk om at han skal legge seg her. Og endelig skjønte jeg hva det gikk i, hentet et ullpledd som jeg slengte over hundesengen. Det var en lykkelig mini som kunne legge seg;) Tenk at jeg hadde glemt at man må ha ull når man er våt og kald?

afgansk mynde, uten tvil

3 timer siden, Ingidano skrev:

Har mine i Gjensidige, og alle forsikringer er samlet der. Pris, raske oppgjør, gode vilkår og tilgjengelige kundebehandlere er viktig for meg. 

Byttet vekk fra Agria, da de kranglet på veterinærens avgjørelse flere ganger, og ikke minst brukte opp til seks uker på å utbetale forholdsvis enkle oppgjør. Og ikke minst, de gangene eg måtte ringe til de, så traff du bare svensker som ikke skjønte norsk. 

Jeg har også veldig positive erfaringer med Gjensidige, de er superraske med utbetalingene. Dog har jeg opplevd to ganger i forbindelse med avliving av hund, at det kun ble utbetalt for avliving, og ikke  noe på livsforsikringen. Beløpet ble utbetalt etter en rask telefon, men når man er lei seg og trist etter å ha mistet en hund, er det ikke akkurat det man trenger eller orker

(for å være ærlig så oppdaget jeg det ikke før etter mange måneder med den første, og orket ikke gjøre noe med det. Var forberedt på nr to da)

Jeg har nok gjort mange feil opp igjennom årene. Det jeg har lært er at jeg får det jeg premierer, men at jeg ikke alltid premierer det jeg vil ha ( om det ga mening)

Med første  valpen min var jeg veldig opptatt av at hun ikke skulle trekke i båndet. Hver gang hun trakk, stoppet jeg, ventet til hun tok kontakt før vi gikk videre.  Gikk hun med slakt bånd fikk hun godbit. Funket perfekt, hun  gikk så fint i bånd. Men bieffekten hadde jeg ikke forutsett: om jeg dro henne etter meg i båndet,  feks pga  noe som skjedde rundt oss,  grov hun klørne ned i bakken, frøs fast, og nektet å bevege seg før båndet var slakt. Jeg fikk akkurat det jeg hadde trent henne til, hehe, men ikke akkurat det jeg ønsket

Det blir noen tisse/snuseturer innimellom. Og jeg syns jo hunden må få snuse seg ferdig, så da går jo tankene... Dette har slått meg i det siste: Når jeg er ute med hunden, så er jeg ute med min beste venn. Observerer andre som også er ute på tur med sin beste venn:) Men så ser jeg også noen som ser ut til å være ute med sin verste fiende, gjerne med meget kort bånd (10-20 cm). Hund og eier river og drar i hver sin retning, null kommunikasjon så vidt jeg kan observere.Jeg blir både lei meg og opprørt, spesielt når jeg ser det gjentatte ganger. Ser dere også sånt? Og får dere lyst til å kommentere i så fall?

11 timer siden, Quack skrev:

Jeg kjenner flere som må bytte pinnestørrelse mellom rett- og vrang-radene, det kan du kanskje prøve hvis det er veldig stor forskjell?  

Jeg måtte gjøre det i flere år ( brukte et halvt nummer tynnere pinne på vrangen) var faktisk eneste måten jeg kunne få jevnt resultat på. Nå har jeg fått mer trening, og har ikke det problemet lenger