Vi var på skogstur i går formiddag og uten at jeg så det stakk Domi snuta si borti en hoggorm. Han ble blitt på snuta. Hans umiddelbare reaksjon på det var å bjeffe og stampe hoggormen, da ble han bitt i frambeinet. Alt dette gikk utrolig fort, jeg fikk han bort fra ormen og tenkte da ikke på noe annet enn få han til veterinær. Vi hadde gått en time ut i skogen og veien til bilen var lang.
Han kollapset ved bilen og lå og skalv på vei til veterinæren. Han lå og ble behandlet i hele går, men på kvelden sovnet han inn. Jeg føler ikke det helt har gått opp for meg enda og det er utrolig vanskelig å skrive om.
Domi ble bare 2,5 år. I hans korte liv fikk han opprykk til klasse 2 i lydighet og ble også klubbmester i lydighet i 2010. Domi har også vært en kompis for Tassen i halve livet til Tassen.
Jeg merker nå hvor mye liv Domi laget her hjemme, det er stille her... altfor stille. Ingen er så overlykkelig bare for at du tok på han som Domi. Og det store uskyldige ansiktet hans med de mørkeste øynene... han var bare god han.
Hvil i fred Domi-lille