Ekko

Jokking handler om stress. Fysisk kastrering vil neppe hjelpe mot det, heller tvert imot. Kjemisk kastrering KAN hjelpe en periode fordi hormonene i chipen virker dempende. skaff deg time hos en som kan mye om hundeadferd og få tips til hvordan du kan trene hunden din fremover. Stress kan ha mange årsaker, så viktig at treningen tilpasses hunden din. Og alder 18 mnd ca og rundt der, er den alderen da det meste er verst ift hromoner og adferd. Tren videre, ikke gi opp, få hjelp. Og du kan etterhvert få en hund du vil ha glede av i mange år fremover.

Det var det med bruken da. Som ofte er vettløs. Bare å observere de som lar bikkja henge i flexien, og gjerne slipper ut ekstra når de passerer andre med hund. For å kjøre bil må man i hvert fall ha sertifikat og gjennomgått grundig opplæring. Kreves lite fornuft, eller kunnskap om noe som helst for å kjøpe hund.

Ene benet ble skåret av - av flexilina som surra seg rundt benet på hunden.

Flexi: har sett stygge skader på både folk og hunder. I betydning: trenger legehjelp. Og hos hund endt med avliving. Pga skadeomfang.

Kan anbefale kennel Mi-Mio til dine preferanser. Gode hunder. Superhyggelig oppdretter.

Og ingen gjeter med gjeternes medfødte motoriske mønstre.

Og hva slags rase har du? Der er store genetiske forskjeller mellom rasene, og hvilke adferder som er genetiske motoriske mønstre. Som er det jeg snakker om. Ikke uvaner/dårlige vaner.

Det "trene bort", "legge lokk på", "få kontroll over" instinktive adferder, som er så forankret i det som kalles fikserte spesifikke motoriske mønstre (som er et fagbegrep innen dette fagfeltet), er som nevnt over som å prøve å trene bort jaktinstinktene hos en jakthund. Noen jakthunder har mindre av jaktlyst enn andre. Noen gjetere har lavere grad av denne driven, ift gjeting enn andre. Men mange har ganske mye av gjeterinstinktene intakt. Ja, man kan trene en jakthund lydig, men å tro at den kan gå løs i settinger der jaktlyst kan trigges, eller tro at man kan trene bort trangen til å sette av etter ferten av vilt, er både uvitende og uansvarlig. På samme måte med gjetere, spesielt de som har sterk grad av gjeting, (og gjetere trigges først og fremst av bevegelse ,det VET man fra forskning, hvis et objekt de vanligvis gjeter står helt stille greier feks en eye-gjeter ikke å opprettholde eye, og vil slå over i alternativ adferd som bjeffing, lekebue eller annet). Em gjeter somm feks trigges av "alt" - og jeg har sett en del av disse, blir så vanskelig å "trene bort/legge lokk på" etc, at det er -mener jeg - å lure folk til å tro at dette bare er snakk om trening. Så er hunden fiks ferdig fiksa. En gjeter som brukes til gjeting, aktivt, som i tillegg blir trent til å "justere gjetinga" etter førers instrukser, brukes i henhold til sin naturlige adferd. Uten egentlig konflikt. Og det er noe helt annet enn det å trene hunden til å ikke agere på sine instinkter - som de gjør når de gjeter barn, syklister og biler. Jeg mener at feks border collier ikke bør selges til uerfarne, som ikke skal bruke dem i gjeting eller til eiere som ikke vet hvordan de skal modifisere adferden fra valpen er 8 uker gammel. Det er like uansvarlig som å selge elghunder til folk som vil ha en hjemmekjær familiehund som kan dilte løs etter dem og ikke ha skarphet, bjeffing, jaktlyst, og en viss grad av ressursforsvar. Eller selge en vokter til en familie som bor i tett bebyggelse og tro at det bare dreier seg om litt trening, så slutter den å vokte flokken sin.

Jeg anbfaler deg å lese deg opp på siste årenes forskning innen hundeadferd, på dette området. Den viser hva jeg forsøker å forklare. Genetiske motoriske mønstre lar seg ikke trene bort. De kan håndteres til en viss grad med lydighet. Men vil dukke opp stadig vekk i pressede situasjoner.

Det er stor forskjell på å motbetinge en trigger som ikke er genetisk betinget (som hos whippet i folmen) og gjeting hos en gjeterrase. Genetisk betinget betyr at det virkelig er grunnfestet i adferden. Det er ikke noe hunden "velger". Det ligger der, del av hundens totale "pakke". Å la hunde-eiere tro at man kan trene bort slik adferd er å lure folk.

Sikler veldig på disse lekene. Har en del leker fra før, men det blir liksom aldri nok ?

Gjeting hos gjeterhunder er en genetisk betinget adferd, med sterke genetiske spesifikke motoriske mønstre som i liten grad kan trenes bort. At du tidligere har hatt to stk BC uten gjeting betyr heller at de to du har ikke har arvet disse rasetypiske motoriske mønstre. Eye-fokus hos BC avhenger av bevegelse til byttet. Mangel på bevegelse bla fører til at hunden ikke evner å opprettholde eye, dette gir gjerne alternative adferder som bjeffing/lekebue. Eye-adferd (og annen gjeteradferd) er selvbelønnende - så det er vanskelig å trene bort adferden ved eksponering til triggere. Det er derfor heller ikke mulig å forbedre spesifikke gjeter-raser ved å krysse inn andre raser pga den sterke genetiske driven bak gjeteradferden. Så du har en hund som drives av sterke genetiske mønstre. Hvis du ikke kan gi hunden utløp for disse ved å la den gjete, er alternativet å sørge for at den får rikelig med stimuli på andre måter. Du vil uansett da sannsynligvis ha "problemer" med at den trigges av utløsere til gjeting. Men kan ta en viss kontroll med nok lydighetstrening. Vær obs på at hunden "blokkerer" deg ut når gjeteradferden trigges. Så kontroll i form av kobbel/langline i miljøer der du vet gjeting kan trigges er et must.

Kanskje noen er ærligere enn andre?

Vet ikke så mye selv om rasene du nevner, men dette blogginnlegget fra en blogg jeg leser skriver litt om mellompuddel.

Det ble brukt strup på valper. Under 6 mnd gamle. Og i mitt hode: må man bruke strup på valp har man resignert som hundetrener....

Ja, også på kurs. Inkludert valpekurs. (Snakket nylig med deltaker på valpekurs der, som var sjokkert).

Tja, de bruker nå struping som metode da... De har forøvrig skiftet navn til K9 hundesenter. Etter intern konflikt som splittet eierne. Men strup bruker de okke som. Og tilsvarende metoder. Men de prøver å dysse det ned.

Se litt på spaniel - de er sosiale, lettlærte og enkle hunder. Der anbefaler jeg engelsk springer, noe pelsstell, men overkommelig. Welsh sliter med mye separasjonsangst og krever mer enn engelske. Mellomstore, tisper rundt 50 cm i skulderhøyde, hannhundene litt høyere.

Der er mange mellomstore hunder som kan passe, men dere bør ha en formening om hva dere vil og ikke vil ha av egenskaper. Hvor aktiv skal hunden være? Hvor mye mosjon kan dere gi hunden? Hvor mange turer, hvor lange turer, annen type aktivisering? Hvor mye pelsstell orker dere? Klipping, børsting eller kun børste av støvet etter turer? Hvor mye bjeffing/lyd kan dere tolerere? Naboer? Hvor tett bor dere andre? Hvor mye vokt/varsling? Hvor sosial - elske alle mennesker, eller foretrekke kun familien? En del raser har hundeaggresjon, og disse bør ikke luftes alene av barna. Osv Den perfekte hund finnes ikke, men sett opp prioritert liste, hva er viktigst - og hva er litt mindre viktig på listen. Og resten må dere jobbe med, med rutinemessig trening av hunden fra valpealder av.

Både canis og sonen hadde "i gode gamle dager" en tendens til å fremme "firkantede" holdninger og synspunkt. I forståelsen av at hvis du hadde meninger eller erfaringer utenfor "de vedtatte rammene" ble man utsatt for ikke bare hersketeknikker, men også mye kritikk. usaklig, personrettet. Diskusjonene kunne blitt mye mer fruktbare om brukerne hadde hatt en viss ydmykhet a la "gitt samme situasjon, med MIN hund, kunne følgende vært aktuell løsning/svar/forklaring for min del", i stedet for å høvle ned de som tok andre valg for seg. Det var tydelig at de fleste - på "begge/alle sider" glemte at vi er alle unike individer, med unike hunder, ulike erfaringer og må gjøre ting på sin egen måte. Innenfor de rammene man selv har. Og så kan man selvsagt være uenig om emner/tema, ideologier osv. Men å kategorisere andre som "umoralske", "slemme", "uvitende" osv fordi man tar andre valg, blir i mitt hode helt feilslått.

Utfra kriteriene dine hadde jeg enten gått for en labrador til, ev en korthårscollie. Labrador kjenner du. Korthårscollie er enkle og greie hunder, uten altfor mye drift eller jaktlyst, de fleste er fornøyd med den type aktiviteter du skisserer. Ukompliserte familiehunder, noen KAN ha litt stress. Men velger du oppdretter med omhu burde det gå greit.

Springer spaniel er fuglehund. Kjenner flere som har renska litt opp i hønsegården…..

Jeg har sittet på hendene mine.... Jeg er en av de som var aktiv på canis for mange mange år siden. Og som fikk med meg det meste av det som skjedde der. Og som fulgte med på sonen og så hva som skjedde her. Problemet var aldri verken uenighet, eller at noen var "krasse", men at enkelte "100 % positive" mente seg å ha fasiten og sannheten også om andre forumbrukere. Og som bedrev direkte hets, enten åpenlyst eller bak i kulissene. Og så noen da, som jeg ser fremdeles er aktive på sonen og som mener seg å "vite" mye om andres tilnærming til hund, selv om de overhodet ikke kjenner dem. Så da er det ikke så rart at man ikke gidder. Og ja - jeg er krass, til tider overtydelig, har mange års erfaring og skolering på hund, aktiv i ymse settinger med hund, konkurrerer med hund. Og det å da gjentatte ganger bli beskyldt for å være "dyreplager", "umoralsk" etc fordi man ikke angir seg selv til 100 % positiv ("kun" 97 % - herregud - jeg har da selvinnsikt.... ), kombinert med å få private trusler a la "jeg vet hvor du bor, så ikke føl deg for trygg" etc, da gidder man ikke lenger. Jeg har også vært på kurs med noen av disse "100 prosent positive". Av nysgjerrighet. Og de var jaggu meg ikke positive i håndtering av folk. Som er det som kjennetegner en god instruktør. Derimot; nedlatende, opptatt av å vise hvor gode de selv var, fulle av hersketeknikker. I livet som på forum. Trist.

Pt retriever jaktvariant. Beste og verste: Matdriften.

Da er det jo ekstra trist at inntrykket av rasen, generelt, er så dårlig.