breton

Han er nydelig . Gratulerer så mye, blir spennende å følge ham her inne, Var inne og kikket på kullet for en stund siden og hadde det vært plass til en breton til her, skulle en av de ledige sort/hvite tispene fått et nytt hjem altså

Dette?

http://www.skruvat.no/Lastegitter-Roadmaster-P92214.aspx

Alle dere nybakte mødre. Hva gjør dere med etternavn? Er dere gift med mannen? Har dere hans navn fra før? Her er vi forlovet. Og når vi gifter oss tar jeg hans navn. Men jeg er veldig usikker på om jeg skal ta med mitt navn til henne nå når vi ikke er gift. Det blir så langt. Samtidig synes jeg det er litt rart om hun kun får hans navn, hun er jo min og

Jeg er ikke nybakt da, men:

Datteren min fikk mitt mellomnavn (min mors pikenavn) som mellomnavn og farens etternavn når hun ble født (vi var ikke gift). Senere byttet jeg etternavn når jeg giftet meg, og noen år etterpå byttet datteren min etter eget ønske også slik at hun nå heter det samme som meg og mannen min. Men vi har begge beholdt mellomnavnet. Det blir jo litt langt, samtidig er det en viktig del av vår identitet fordi vi er en veldig liten familie på min mors side.

Kroppen min håndterer ikke karbohydrater all verdens godt, så sunt for meg er lavt inntak av karbohydrater fra grønnsaker, bær, nøtter, frø osv, proteininntak på ca. 1 gram pr. kroppskilo og resten av energien fra fett (men ikke palmeolje el.). Jeg spiser mest mulig rene matvarer og lager det aller meste fra bunnen for å unngå unødig stivelse og øvrige tilsetningsstoffer. Jeg spiser aldri mel, sukker eller ris. Med dette kostholdet har jeg gått kraftig ned i vekt, har mer overskudd og er kvitt en rekke småplager jeg hadde med mitt tidligere fettfattige kosthold.

Er det forresten fler her som liker å reise alene? Eller drar dere alltid sammen med noen?

Jeg har vært alene i Hellas og kost meg enormt. Antakelig skal jeg av gårde alene i år også.

Huff, Lill. Stor klem til deg. Hold ut! Jeg vet ikke hva annet jeg kan si. Det høres helt vanvittig mye ut på tallerken din nå, mye mer enn noen skal sitte med og dagene må føles uendelig lange. Jeg føler veldig med deg!

Så godt å se at verden er en fin plass med baby også, Marie.

Jeg må jo si at jeg har gått rundt og vært babysyk på grunn av alle dere her inne. Eller, jeg har trodd at jeg var babysyk. Det jeg egentlig har lyst på er en fin babytid! Jeg synes det er litt sårt og vondt at vår start på foreldrerollen var tøff og nærmest litt traumatisk. Klart, kjærligheten var den samme, men de vonde følelsene av hjelpesløshet og rådvillhet er det jeg husker best. Det er så trist.

Så jeg vil jo ikka ha et barn til, jeg skulle gjerne fått H en gang til, men en H som ikke hadde vondt det første leveåret sitt.

Det er godt å lese at dere koser dere og nyter barnet deres. Det er slik det skal være!

Tøffe dager er det for alle og følelsene er like intense for alle også tror jeg. Men helst skal det være flere av de gode stundene enn de vonde. Det tror jeg heldigvis det er virkeligheten for de fleste. Jeg unner dere dette sånn!

Så jeg er ikke babysyk. Eller, jeg er vel egentlig det på en måte alikevel.

Jeg må bare påpeke for min egen del, så ingen misforstår, det var situasjonen som var fortvilende, det hadde ingenting med gutten min å gjøre. Jeg håper alle forstår forskjellen på de to. Det var nettopp den enorme kjærligheten og omsorgsfølelsen som gjorde at det var så hardt som det var.

Sorry at jeg laster ting over på dere igjen, men det er godt å ha en plass hvor man kan få ut sånt. Det er ikke så mye rom for å snakke om det i virkeligverden.

Rart at du skulle skrive dette, Mari, for det samme sitter jeg og kjenner på. Jeg hadde en ubehandlet svangerskapsdepresjon, var i en ugrei livssituasjon og med kolikk på toppen var de første månedene veldig krevende. Jeg klarte ikke kose meg selv om kjærligheten selvsagt var ubetinget og altomfattende. Jeg har aldri ønsket meg flere barn, så det har vært uaktuelt, men jeg har kjent på det samme suget etter å få gjøre det om igjen under andre omstendigheter og på en annen måte. Jeg unner alle foreldrene her virkelig å ha en fantastisk småbarnstid og håper dere klarer å slappe av så godt som mulig. Jeg skulle ønske jeg hadde hatt den samme roen da som jeg har nå i forhold til at alt er en periode og at det aller meste ordner seg av seg selv.

At man har ytringsfrihet, betyr ikke at man har ytringsplikt.

Dette er jeg enig i, og for å legge til noe mener jeg at ytringsfrihet heller ikke er det samme som ytringsrett. Aviser og nettforum har ikke plikt til å trykke alt alle måtte ønske å skrive hele tiden, aviser har feks redaktøransvar og plass å ta hensyn til. Nettforum har all mulig rett til å lage regler for hva man kan skrive der.

jeg må fortelle om den fantastiske leggestunden vår! Den tok 1 time for vi koste oss så mye:)

Det begynte med at A ville lese bokstav-jakt boka for kaptein sabeltann figuren sin selv. Det var helt fascinerende å se og høre på. A spurte kapteinen om bokstavene i boka og gjentok hva kapteinen svarte til meg. Etter en stund begynte vi å prate sammen alle 3, dvs kapteinen svarte aldri meg direkte og all kommunikasjon gikk igjennom A. kapteinen fortalte at han var veldig sliten av å reise på de syv hav og måtte slappe av i mellom meg og A. Han ville sove i mellom oss så han ikke ramla ut av senga.

Han var ikke redd for grusomme Gabriel, for han visste at jeg passet på og ikke lot noen RØRE ( dette ble sagt veldig tydelig og bestemt) hverken A eller kapteinen. Vi pratet om at det ikke var godt med prompepølse ( aner ikke hva det er men...) og at Amanda og Ask begge spiste brødskiver i barnehagen fordi de ikke likte pizzaen + masse mer.

Det rare er at jeg tror pokker meg ungen helt oppriktig mener han får svar! Han er altfor ung til å spille så godt skuespill og jeg studerte ansiktet hans når kapteinen svarte og jeg er sikker på han 'lyttet'?

Jeg har jo hørt om barn som har fantasivenner, men jeg trodde det var ensomme barn? A kan umulig være ensom, han går i barnehage og leker godt med de andre der, han er med søskenbarn minst 1 gang i uka og har foreldre som bytter på å gi han 1 pri. At han er enebarn må også være irrelevant, de fleste er vel det når de er to.

Det var helt magisk å oppleve da, håper egentlig det skjer igjen. Så får jeg lese meg litt opp på det med fantasivenner

Såvidt jeg husker fra pensumet mitt i forrige århundre, er det å ha fantasivenner forbundet med å være (spesielt?) kreativ og følsom. Mener også at barn med fantasivenner beholder disse fordelene også som voksne. Og det er slett ikke forbundet med ensomhet.

Er en ting jeg stusser over i slike ulvemøter der de sniker rundt personer, sirkler de inn etc.

I disse teknologidager da nesten samtlige har en telefon med mulighet for å ta bilde, og mange kan filme også. Hvorfor blir det ikke dokumentert?

Fordi det neppe er det første man tenker på, enten fordi man blir overrasket eller fordi man er redd?

Jeg har møtt ulv en gang, og satt trygt i bilen. Allikevel var det ikke før ulven var godt over bakkekammen at jeg kom på at et bilde hadde vært gøy å ha. Jeg ble rett og slett så sjokkert at det ikke var i tankene mine.

Hvis en ulv hadde sirklet meg inn e.l., tror jeg kanskje ikke dokumentasjon hadde vært det første jeg var opptatt av, men andre er muligens (sikkert?) tøffere enn meg.

3 tilfeller. Jaggu,

[img=http://cdn.whatsupsancarlos.com/wp-content/uploads/2012/03/melodrama-stop-the-press-300x264.jpg]

Sa jeg at det var dramatisk? Kjære vene, snakk om overdramatisering og malplassert sarkasme. Jeg svarte på en påstand om at det aldri hadde skjedd.

Jeg vet ikke hvilke oppslag du har fått med deg, for det er ingen tilfeller hvor ulv har kommet inn og drept hund på gårdsplassen til folk. All hund som er tatt av ulv i Norge er jakthunder uten oppsyn.

http://www.glomdalen.no/nyheter/article6376050.ece

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.8254689

http://www.rb.no/lokale_nyheter/article1379230.ece

Kjapt google-søk ga i hvert fall tre uavhengige tilfeller.

Kom litt sent inn, men jeg har også satt inn penger til Marie. Man blir så sårbar i sånne prossesser, Marie

Klart det er egoistisk å ta livet av seg. Det er jo stort sett alltid noen igjen etter deg som vil slite med sorg, skyldfølelse og sinne og antageligvis aldri glemme verken deg eller de følelsene du vekte i dem da du tok ditt siste valg. Det er egoistisk overfor alle de andre menneskene som blir dratt med i det logistiske dragsuget i området der du valgte å ende det hele, og det er egoistisk overfor dem som kanskje kjører deg ned med arbeidsverktøyet sitt og som resten av livet sitt vil slite med synet av deg idet du hopper foran dem, i tillegg til skyldfølelsen for at de ikke klarte å stoppe i tide.

Men forhåpentligvis vil dine etterlatte etterhvert klare å tenke på det fine dere delte. Klare å slippe tanken på at det var noe de kunne gjort, klare å slippe sinnet over at du etterlot dem med denne svarte, vonde svulsten av dårlig samvittighet, sinne og savn, i vissheten om at du valgte det du gjorde fordi verden var for vanskelig og det var ingen som kunne hjelpe deg, og at du kanskje valgte som du gjorde av egen oppfattelse av uselviskhet og nestekjærlighet, fordi du visste hva slags byrde du la dine kjære til brystet. Forhåpentligvis vil de som blir sittende i kø der du hoppet foran et vogntog, heller holde den de deler bil med i hånda i takknemlighet over at de har hverandre og ikke føler seg så aleine som du må ha gjort, heller enn å se på klokka eller føle pulsen stige. Hun som kjørte deg ned med traileren sin vil forhåpentligvis få kyndig traumehjelp og et apparat rundt seg for å komme seg raskt tilbake til hverdagen igjen.

Men dette kan en ikke forvente at et menneske hvis indre lys har slukket for lenge siden skal ta ansvar for. For det er altoppslukende å ikke makte å leve i den verden vi har fått tildelt.

Bare fordi det er så godt skrevet og oppsummert og nyansert og i det hele tatt at det fortjener å bli lest. Igjen og igjen.

Jeg kjenner jeg lider av at hundene ikke skal ha det trangt syndrom for tiden. Vi har byttet bil. Så vi har en VW Touran varebil. Så nå skal hundene få det bra. Meeen.. om jeg velger dobbeltbur, så får de maks 1 meter bredde pga hjulbuene, og da blir det vel fort for trangt for en aussie hannhund og en liten kelpie? tenkte jeg kjunne skeivfordele det med f.ex 55 til Doffen og Issi får 45, men i mitt hode blir det alt for lite Så nå vurderer jeg å kjøpe ett til doffen som er stort nok også et annet til issi. men blir jo bare rot det her

Naboene mine som har to laboradorer og touran har to frittstående aluconsult bur, ett på langsiden og ett på kortsiden. De har fremdeles god plass til bagasje, og hundene har det komfortabelt.

Nei, jeg måtte gjøre noen endringer, og dessuten vil jeg jo at studenter skal benytte de tilbudene de har på lærerstedene sine, som er gratis. Men "sonengoodwill" gjelder ut februar, så om du sender meg en henvendelse via nettsiden og forteller litt om hva du ønsker deg, så kan jeg komme med et tilbud.

Flott, da gjør jeg det

Gjelder tilbudet om studentpris fremdeles? Hva er studentprisen i så fall? Finner den ikke på hjemmesiden din nå?

Da har jeg ikke så mange konkrete tips dessverre, vi bodde mye lenger unna og var bare i Funchal en gang. Men det var en veldig trivelig by med smale gater, fin arktitektur og en god del butikker. Gamlebyen var spesielt fin. La til en edit i det første innlegget forresten.

Skal du bo i Funchal? Jeg har vært der en gang, men bodde i et lite sted et stykke unna, så jeg har ikke så mange tips i selve Funchal. Stort sett synes jeg vi fikk helt ok mat overalt, og god mat mange steder. Anbefaler å reise litt rundt, øya har mye å by på. Ta gjerne guidede rundturer, det er en del steder man får best utbytte av ved å vite en del om dem. Levadavandring (om så en liten snutt) er obligatorisk.

Edit: og hvis jeg skal tilbake noen gang, vil jeg prioritere et besøk til Porto Santo som skal være ganske annerledes enn madeira, men veldig fint og med en del av de samme kvalitetene. Jeg ville dog kanskje ikke prioritert det på en ukes tur, vil anbefale å se en del av Madeira først.

Om mannen min hadde plutselig kommet ut hadde det skapt trøbbel i mitt paradis, av naturlige grunner at jeg gjerne vil beholde han

.

Det er jeg enig i, det så jeg ikke som et alternativ

Jeg har mer problemer med hvordan folk er, enn hvordan sexliv de har

Herlig formulering som jeg stiller meg fullstendig bak

Det ville på generelt grunnlag vært helt uproblematisk. Jeg blåser i hvem folk ligger med så lenge ingen skades av det. Når det gjelder datteren min, ville jeg vært bekymret for mobbing osv siden ungdomsmiljøet her er litt krevende. Men utover det spiller det ingen rolle for meg. Jeg ville blitt overrasket hvis hun var transseksuell siden hun er veldig jentete og alltid har vært det, men igjen ikke et problem for meg. Ville slitt med å kalle henne "ham" og Viktor tror jeg, men det er antakelig bare en overgang.

Edit: nå mener jeg ikke at legning dreier seg bare om sex altså, ser at setningen kunne misforstås. Poenget mitt var at jeg ikke bryr meg om hvem man vil dele livet sitt med (evt være særboer med eller hva man nå vil)

Jeg vil gjerne ha Sims-pakken.

Jeg har fått eksem i voksen alder, delvis stressbetinget. Det viktigste for meg, i tillegg til stressmestring, er å tilføre fett innenfra. Når jeg la om kosten fra en veldig mager variant til en med mye mer fett og mindre karbo, ble det aller meste borte. Resten holder jeg rimelig i sjakk ved å dusje i kaldere vann, bare bruke såpe når nødvendig og en god krem (exomega).

Fullt utslag på ketoner nå. Testa for et par dager siden, og da var det bare spor, nå slår den ut på >16. Noe sykehus eller legevakt er faktisk ikke aktuelt i kveld, så jeg får bare prøve å drikke og teste igjen i morgen. Skjønner ikke at det kan gå så sykt fort?

Stress kan øke ketonnivået, og stress har du vel hatt nok av i dag.

Jeg kan lite om soya. Kan noen fortelle meg hvor sundt det er, og også hvor politisk korrekt?

Politisk korrekt aner jeg ikke, men soya kan tulle med hormonbalansen, og anbefales feks ikke for folk med stoffskifteproblemer. I tillegg er det visstnok et vanlig allergen. Det står en del om potensielle skadevirkninger her, men jeg aner ikke hvor pålitelig kilden er: http://www.naturalhealthstrategies.com/dangers-of-soy.html

Tispen min er 5 år, og hannen har en stund vist alle tegn på at løpetiden er på vei. Nå virker det på ham som om vi er i full gang, men jeg har enda ikke funnet noe blod. Hun pleier å blø litt, dvs noen dråper her og der, men det har aldri vært store mengder. Er det vanlig at det varierer litt, eller bør jeg rase avgårde til dyrlegen? Hun er pigg og opplagt og har såvidt jeg kan se ingen tegn på livmorbetennelse e.l.