Gå til innhold
Hundesonen.no

breton

Medlemmer
  • Innholdsteller

    630
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av breton

  1. Afghansk mynde 1

    Amerikansk bulldog 1

    Akita 3

    Alaska husky 2

    Alaskan malamute 4

    Australsk kelpie 6

    Australian shepherd 13

    Azawakh 2

    Basenji 11

    Basset fauve de bretagne 1

    Beagle 1

    Berner sennenhund 9

    Bichon frisé 1

    Bichon havanais 2

    Bearded collie 7

    Belgisk fårehund, groenendael 8

    Belgisk fårehund, malinois 3

    Belgisk fårehund, tervueren 9

    Beauceron 1

    Blanding 20

    Boerboel 3

    Border collie 13

    Border terrier 1

    Borzoi 1

    Boston Terrier 4

    Boxer 6

    Briard 2

    Breton 3

    Bullmastiff 1

    Bull Terrier 1

    Cairn terrier 2

    Ca de Bou 1

    Cane Corso 1

    Cavalier king charles spaniel 9

    Chinese crested 1

    Chinese crested powderpuff 2

    Chow chow 1

    Clumber spaniel 1

    Collie langhåret 2

    Collie korthåret 3

    Dachshund korthåret 3

    Dachshund strihåret 6

    Dalmatiner 5

    Dansk svensk gårdshund 3

    Dobermann 2

    Dogo canario 2

    Drentsche patrijshond 1

    Dvergpinscher 7

    Dvergschnauzer hvit 2

    Dvergschnauzer salt/pepper 1

    Dvergschnauzer sort 3

    Dvergschnauzer sort/sølv 3

    Dvergpuddel 3

    Engelsk cocker spaniel 1

    Engelsk toy terrier 1

    Engelsk setter 6

    Engelsk springer spaniel 4

    Etnahund 1

    Eurasier 4

    Finsk lapphund: 6

    Flat coated retriever 4

    Fox terrier glatthår 1

    Fransk bulldog 1

    Golden retriever 5

    Grand danois 5

    Greyhound 1

    Gordon setter 1

    Jack russel terrier 2

    Japansk spisshund 8

    Jämthund 1

    Hovawart 6

    Hvit gjeterhund 1

    Irsk rød og hvit setter 1

    Irsk setter 2

    Irish soft coated wheaten terrier 1

    Kaukasisk Ovtcharka 1

    Kleiner münsterländer 2

    Kooiker 4

    Kerry blue terrier 1

    Labrador retriever 5

    Lagotto romagnolo 1

    Lancashire heeler 2

    Landseer 1

    Leonberger 2

    Løwchen

    Mellompuddel 1

    Miniatyr bull terrier 1

    Mittelspitz 1

    Mops 7

    Mudi 1

    Norsk buhund 1

    Norsk elghund grå 5

    Norsk elghund sort 2

    Norsk lundehund 1

    Nova scotia duck tolling retriever 13

    Papillon 5

    Parson russell terrier 2

    Petit basset griffon vendeen 1

    Phalene 3

    Pinscher 2

    Portugisisk vannhund 4

    Presa canario 2

    Pumi 1

    Rhodesian ridgeback 1

    Riesenschnauzer Sort 1

    Rottweiler 1

    Saluki 2

    Samojedhund 16

    Saarloos 1

    Sankt bernhardshund 1

    Schæferhund 13

    Shetland sheepdog 15

    Shiba 7

    Shih tzu 2

    Siberian Husky 19

    Sloughi 1

    Stabyhoun 1

    Staffordshire bull terrier 6

    Storpuddel 1

    Svensk Lapphund 1

    Tibetansk spaniel 3

    Welsh springer spaniel 3

    Welsh corgi cardigan 1

    Welsh corgi pembroke 1

    Vorstehhund korthåret 7

    Vorstehhund strihår 1

    Whippet 6

  2. Det ble bra! Jeg får skaffe meg photoshop så jeg får mulighet til å skarpe opp detaljer. Men lommeboken tålte kun Lightroom i første omgang.

    Du kan gjøre det samme i lightroom. Husker ikke hva verktøyet heter, men det er den børsten oppe til høyre i develop-modulen (i basis-panelet tror jeg). Med den kan du gjøre mye forskjellig i små, avgrensede områder.

  3. Heldigvis så er jeg ikke avhengig på den måte at jeg MÅÅ spise sjokolade om jeg spiser andre karbs, problemet er jo f.eks frukt og grønnsaker det evnt er sukker i?

    Frukt er det mye sukker i, det ville jeg holdt meg borte fra i starten og eventuelt testet ut etter hvert. Bær, spesielt bringebær, blåbær og jordbær er lave på karbohydrater og sukker og kan være greit. Grønnsaker inneholder noe karber, men ikke noe sukker. Det kan du garantert spise. Lavkarbotommelfingerregelen er at grønnsaker som vokser over jorden har minst karber.

  4. Jeg har ikke spist sukker på halvannet år, bortsett fra det som måtte være i enkelte kjøpesauser osv hvor jeg ikke har oversikt. Det er relativt enkelt å gjennomføre, men det krever at du leser innholdsfortegnelser nøye, og lager mye mat fra bunnen. De putter sukker i de rareste matvarer man ikke tenker over, feks tacosaus osv. Jeg var veldig sukkeravhengig, men sukkersuget mitt ga seg fort (såfremt jeg også holder meg unna ris og en del andre matvarer, men jeg er nok insulinresistent og tåler spesielt raske karbohydrater veldig dårlig). Det finnes god sukkerfri sjokolade å få kjøpt, eventuelt er det enkelt å lage selv (og da blir den veldig sunn også :) ).

  5. Har versjon 4.1 og det blir ikke lysere av å skarpe opp, men når jeg velger Auto på feltet der det står Tone.

    Aha, da misforsto jeg deg. Jeg bruker auto tone som et utgangspunkt på kanskje inntil halvparten av bildene mine, som regel synes jeg at jeg får bedre resultat av å ordne det selv. Jeg er enig i at Chilli fort blir for lys på bildet når hun skal bli mindre grønn, men har du prøvd å justere hvitbalansen? Jeg tror du har mer å gå på i forhold til å få fram brunfargen hennes dersom du først får riktig hvitbalanse på bildet.

  6. Nei, man skal ikke avlive hunder bare fordi de er gamle. Da er det vår plikt som eiere å finne ut når nok er nok - og vi har forskjellige muligheter, forskjellig terskel, forskjellige synspunkt, forskjellige hunder som reagerer forskjellig og har individuelle behov, så det finnes ikke noe fasitsvar på det.

    Det er jeg enig i, men det burde kanskje finnes en dyrevernmessg fasit på når nok er nok? En slags fasit man kunne holde opp for eiere for å påpeke at NÅ er livskvaliteten for hunden for dårlig i tilfeller hvor eieren feks ikke orker å ta avskjed. Jeg har ikke et svar på når denne grensen skulle gå her og nå, men jeg mener feks det bør være en grense for hvor mange timer i døgnet en hund kan ha sterke smerter selv om den har glade øyeblikk. Som 2ne skriver, hundene kan ikke forstå smerter på samme måte som oss.

    Edit: for å svare på trådens spørsmål: man skal ikke avlive hunder fordi de har blitt gamle, men man skal heller ikke holde liv i dem fordi de har blitt gamle. Helse og dyrevernmessige vurderinger skal avgjøre når tiden er inne.

  7. Jeg glemte en ting fra det forrige:

    Edit: en ting til:

    Neida, det trenger du ikke. Men da er det snakk om omsorgssvikt, ikke sen utvikling i seg selv. Jeg er absolutt helt enig i at barn som ikke har det bra vil vise det bl.a i form av dysfunksjon og/eller forsinket utvikling, den har jeg ingen problemer med å gi deg. jeg føler alikevel at det er snakk om litt forskjellig ting. Disse barna kan ikke plukkes opp fort nok.

    Problemet er jo at omsorgssvikten manifesterer seg i form av sen/feilutvikling, og at det ikke er veldig enkelt å skille dette fra normalvariasjonen. I de mest uttalte tilfellene er det selvsagt det, men i andre gråsonetilfellene er det mye vanskeligere. Dermed risikerer man å fange opp for mange. Og jeg er enig i at det kan ha negative konsekvenser, det har jeg skrevet andre steder. Samtidig er det også en nytte/kost vurdering man må gjøre - verdien av å fange opp mange flere som trenger det kontra (forhåpentlig) litt negative konsekvenser for noen få (se mer lenger ned).

    Min venninnes barnehage fikk endel nye ansatte nå til høsten og hun ba om at de ikke skulle informeres om møtet, og introdusere ham som de introduserer alle de andre barna. Nettopp for å sørge for at de uten forutinntatthet kunne se på gutten med nye øyne. Det er en kjempefordel tror jeg, i de tilfeller det er mulig.

    Jeg er bare så sint på denne guttens vegne. Han er en herlig, ressurssterk, trygg og flott unge, han har det helt supert og fungerer fint i barnehagen. Å skulle dra fram det at han har få ord er bare så utrolig skrudd, når det er så mange områder han er veldig kompetent. Ordene er en bagatell, de kommer da vitterlig med tiden. Gutten har det bra han, han har ingen problemer og han trives i hverdagen sin. Men så å si til foreldrene at de er bekymret for normalutviklingen... For en grusom begrepsbruk, for en makt de da har. Det er støtende både mot barnet og mot sin egen profesjon synes jeg. Jeg er bare så utrolig glad han har de foreldrene han har, som ser han for det han er og er trygge på seg selv og på sønnen sin. Jeg vet ikke om jeg hadde klart å ta det så bra for å være helt ærlig, det er lett å se for meg at jeg kunen begynt å tvile.

    Nei jenter, jeg må kaste inn håndkleet. Jeg er småbarnsmor og har flere ting på lista som må hakes av før køya og jeg ser jeg begynner å få det litt travelt. :)

    Skrekkelig eksempel, og jeg skjønner godt hva du mener. Samtidig er det ikke sikkert at det ville vært negativt for barnet om det ble satt inn tiltak heller. Tiltakene man setter inn er (skal i hvert fall være) positive for barna. I barnehagen datteren min gikk i ble det satt inn musikkterapi for noen som hadde ekstra behov samt noen "normalfungerende" barn. Alle barna elsket det, og utbyttet var stort. Det var ikke et problem for de "normale" å være med på det, og det ville ikke vært et problem for eventuelle "falske positive" (det ER sent, ja) å være med på heller.

    Takk for følget, det var interessant å diskutere :)

  8. Hvis det "bare ble kokt" så ville ikke vann behandlet i mikro drepe plantene du vanner med det sant?

    Student's Experiment Shows How Microwaved Water Kills Plants After Just Days

    Ah, jeg formulerte meg dårlig. Jeg mente "ser bare kokt ut". Jeg mener ikke så mye om strålingen utover det, det har jeg for lite kunnskap til.

    Ha ha. Det er som med denne McDonaldsmaten som ikke mugner. :P Noe rart er det...

    Bretonen her nekter å spise pommes frites fra McDonalds. Det er veldig bekymringsfullt siden han spiser ALT annet.

  9. Det bør absolutt være mulig, og det skjer det også. Men mange barnehageansatte er veldig engasjerte i det de driver med (og godt er det!), og å bli avvist kan bli oppfattet som personlig kritikk for mange. Moren til barnet jeg nevnte følte at de var litt sure på henne etter møtet, men det er klart, en slik uenighet er ubehaglig og man kan kanskje se ting som ikke er der i etterkant. Hun er for øvrig heldig, siden hun skriver doktorgrad i barneforskning, og blir tatt på alvor på en annen måte enn jeg ville om det var jeg som satt i den stolen og så på video av mitt barn som de var "bekymret over normalutviklingen til".

    Seriøst, jeg er veldig glad for at jeg ikke har havnet i denne situasjonen og jeg håper jeg slipper unna.

    Jeg har etter hvert opparbeidet meg en stor ydmykhet for hvor vanskelig det er å møte hjelpeapparatet, og hvor enormt sårbar man blir. Det er leit hvis man skal måtte være pedagog for å bli hørt, eller at man skal ta faglig uenighet så personlig at det eventuelt går utover barna. Jeg kan mye om å samarbeide med ulike instanser etter hvert, og ser at det (dessverre) er stor forskjell på hvordan man blir møtt. Samtidig har jeg sittet på andre siden en del og vet at det ville være umulig å alltid innrette seg etter foreldrenes synspunkter også, enten fordi de ikke vet eller fordi de aktivt ødelegger for barna sine (om enn i beste mening). Jeg snakker selvsagt om ytterpunktene her, og jeg mener fremdeles at man bør kunne skille klinten fra hveten. Det er mange arrogante fagpersoner rundt om.

    Til å skulle ha et fokus på det relasjonelle er det rart at det ikke åpnes for at et slikt syn på barnet kan gjøre noe med nettopp relasjonen til det.

    Viktig poeng, og det bør absolutt være en del av opplegget. Hos oss har vi av og til lekt med tanken på å ha lukkede inntak - altså at miljøpersonalet ikke får lese sakspapirer eller få informasjon om ungdommene før de flytter inn. Det ville vært spennende å se om vi møtte ungdommene annerledes da.

  10. Poenget mitt er heller ikke strålingen vi utsettes for i denne sammenheng. Det er strålingen maten er utsatt for som gjør at maten endrer seg til det ugjenkjennelige, det er ikke "mat" lenger. OK?

    Det er mulig det er meg det er noe galt med her, men ugjenkjennelig? Maten jeg behandler i mikroen blir bare kokt.

  11. Men så kommer det, her skal de i samarbeid med barnehagen kunne komme inn enda tidligere med tiltak. Barna skal plukkes opp enda tidligere. Jeg sitter der og tenker, hvor tidlig skal man kunne plukke opp barn, dette er snakk om småbarnsavdelinger! De har da ikke rukket å ha noen utviklingsproblemer enda?

    Jo, det kan de dersom du også inkluderer emosjonell utvikling feks. Barn som har vært vanskjøttet eller mishandlet vil kunne ha utviklingsforstyrrelser allerede på det stadiet (jeg er litt rusten på akkurat den delen av pensumet siden jeg har jobbet med ungdommer i alle år, men det er definitivt mulig å fange opp skjevutvikling på det trinnet. Kan evt. lete opp referanser på et annet tidspunkt). Men at man fanger det opp med ordtelling er jeg sterkt i tvil om (understatement). Og jeg mener at det er viktig å fange dem opp så tidlig som mulig, enten for å kunne gi relevant og god hjelp hjemme eller for om nødvendig å overta omsorgen tidlig nok til at man kan rette opp det som har gått galt før det er "for sent". Kan man fange dem opp på småbarnstrinnet, havner de kanskje ikke hos meg. Det ville være storveis. Du skriver jo noe av det samme lenger ned, så det er mulig jeg har misforstått deg her.

    Nå er jeg heldig, jeg har et barn som ikke henger etter (blæ, jeg hater begrepsbruken) på noen områder, så jeg kommer ikke til å måtte ta den kampen. For hva skjer når man står opp for barnet sitt og sier, nei, dere får ikke lov til å redusere det til et problem som trenger fiksing? Da blir man stemplet som en forelder som nekter å samarbeide. Lose lose det der.

    Det er selvsagt et dilemma. Jeg mener at det bør være mulig å være ydmyk for foreldrenes kompetanse på eget barn, respekt for hvert barns unike utvikling og samtidig fange opp de som virkelig har behov. Det bør være mulig å skille mellom "dette er ikke et problem med god begrunnelse" (jeg er litt sliten i hodet i dag og sliter med å finne en dekkende formulering) og benektingen man finner i noen familier med dysfunksjonelt samspill.

    Forstå meg rett, vi skal plukke opp barn som har det vondt, som har problemer enten i barnehage/skole eller hjemme, men vi skal la alle andre barn få være i fred og utvikle seg i sitt eget tempo. Å bruke tid er ikke det samme som å slite. Og vi må innse at alle slike tiltak også vil ha negative konsekvenser det er viktig å ha i bakhodet.

    Her er jeg helt enig.

  12. "Tidlig intervenering" er mega nøkkelord i barnehagene, og det er ingen som setter seg ned og ser på de negative konsekvensene av dette fokuset.

    *klippe*

    Hvorfor kan de ikke heller se på relasjoner når det kommer til barn som vekker bekymring, det er uendelig mye mer å hente her.

    Nå ble jeg litt bekymret. Jeg har som politiker vært med å diskutere og omfavne tidlig intervenering i min kommune i den tro at det nettopp dreier seg om relasjoner og emosjonell utvikling mer enn språk og ordtelling. Som barnevernpedagog har jeg bare tenkt at det må være sånn uten egentlig å stille spørsmål ved dette. Her skal jeg forberede noen spørsmål og et innlegg skjønner jeg.

  13. Hva betyr egentlig dette? Hva er "lengre fremme" i en toårings verden? Med lengre fremme så sier man også at det finnes et mål, og hva er isåfall målet?

    Ikke meningen å hakke på deg eller noe, eller prøver å tilegne deg holdninger du ikke har, dette bare er en greie som opptar meg og det er litt retoriske spørsmål. Det trengs en bevisstgjøring her rett og slett. Barn er ikke voksne under opplæring, de er komplette i seg selv.

    Du har så rett i alt du skriver både her og over, og jeg skulle ønske jeg hadde innsett det mens datteren min var liten. Jeg visste det jo egentlig, men å ta konsekvensene av det og leve etter det var overraskende vanskelig. For meg. Jeg ville ha forholdt meg annerledes til både henne, barnehagen, helsestasjonen og familien hvis jeg hadde fått sjansen til å gjøre det om igjen. Barna må tidsnok prestere på andre arenaer, hjem/barnehage bør være fri for krav om det mens de er små. Tenk så trygge de barna får bli som vokser opp i et miljø der de alltid er bra nok og får utvikle seg i sitt eget tempo. Utvikle seg gjør de jo uansett, du vil neppe få en epidemi av 14-åringer med sjokk og bleie selv om du slutter å presse dem for å si det litt flåsete.

    • Like 2
  14. Samboerkontrakt (og evt testamente) fikser det enkelt og greit. Med ulik egenkapital kan dere velge mellom å eie ulike prosentandel av leiligheten eller å eie like mye, men at hver enkelt skal ha sitt innskudd ut igjen hvis det blir brudd. Det siste alternativet er kanskje det beste hvis dere vil betale likt på lånet. Det finnes gode samboerkontrakter på nettet, ellers kan det være verdt pengene å bruke en advokat. Hvis dere har en samboerkontrakt er det ikke vanskelig å gjøre opp boet hvis det blir slutt utover eventuelle problemer med å få solgt leiligheten.

    • Like 2
×
×
  • Opprett ny...