Med Ludvig kunne jeg nok hatt baby samtidig som han var valp, uansett hvor krevende barnet hadde vært. For han var enkel - beit lite, lekte fint med seg selv, var flink fra dag 1 til å holde seg (måtte ikke ut NÅ), var rolig rundt småbarn (lillesøster var akkurat fylt året), enkel å ta med overalt etc etc. Og jeg hadde jo da mest sannsynlig ikke vært alene. Han er en enkel sjel.
Svigermor sin derimot.. En helt annen historie. Hadde jeg hatt han, selv nå som han er 7 år så ville han nok ha blitt gitt bort. For den komboen ville ikke gått med mindre barnet var verdens enkleste sjel som bare spiste, sov og var fornøyd. Han trengte og trenger fortsatt MYE.
Men har hatt labradorer selv, 13 på det meste, og det gikk fint det også når vi "barna" var små. Litt kaotisk 0-2 år er de jo, men med hage og en smule oppfinnsomhet (vi lagde stor lekegård, fryste leker osv) så går nok det helt fint.
Husker godt ene paret jeg gikk på kurs med. Hun var 7 mnd på vei og valpen vel rundt 5 mnd. Og det gikk strålende det også
Så kort oppsummert - bare se an valpen (om den kommer først) og husk at det tar 9 mnd pluss prøvingen før babyen er her også Ludde skulle gjerne vært "storebror" før han fylte 3 år han, men over 2 år med prøving har også gjort hunden eldre.