Jack-Pot

Kanskje dumt å spørre om dette her, men eg prøver likevel. Er det noen her som vet hva reglene for egen skog er? Den generelle båndtvangen er jo for å beskytte vilt, og ville dyr bryr seg sannsynligvis ikke om tomtegrenser. Gjelder båndtvangen da uansett selv om man går tur i skog man eier?

Eg hadde en 9 år gammel hannhund som ble utrolig stresset av ukjent årsak. Han var relativt rolig og avbalansert når eg fikk han (året før dette begynte), men full av energi og god arbeidslyst. Gradvis begynte han å få ganske mange symptomer på ekstremt mye stress, som hurtig eller tung pesing, mye hårtap, så tynn at alle ribbeina og hoftebein syntes selv om han fikk 4 ganger mer mat enn anbefalt. kronisk diare og forhudsbetennelse, rennende øyne, dårlig lukt og ånde, konstant sutring og klarte aldri å slappe av osv. Han begynte også å gnage på seg selv, ganske kraftig. Eg gikk jevnlig til adferdsterapeut og veterinær i ca. 7 måneder og prøvde ut den ene treningsmetoden etter den andre, og hunden blei sjekka opp og ned og i mente. Uten at de fant noe galt med hunden. Så da bestemte vi oss for å prøve kjemisk kastrering. Hunden ble totalforandret i løpet av noen få uker! Endelig klarte han å slappe av, og det var helt tydelig at han fikk det så utrolig mye bedre med seg selv. Han fikk bedre pels og ble friskere i magen, og begynte endelig å legge på seg. Han virket rett og slett gladere, og hadde like god arbeidslyst som før. Eg mistenker at han har hatt noe problemer med prostata, eller ihvertfall sannsynligvis hatt vondt noe sted og at kastreringen har hjulpet mot det. I dag er han 12 år gammel, fortsatt like glad og arbeidsvillig, dog noe tregere enn før Han ble kjemisk kastrert kun den ene gangen, det var aldri behov for å fornye eller gjøre det kirurgisk da han aldri endret adferd tilbake når den kjemiske kastreringa sluttet å fungere. Det er kanskje ikke helt sammenlignbart med din situasjon, men her ble ihvertfall stresset så og si borte "over natta" etter kjemisk kastrering.

Denne syns eg var veldig fin! Eg har også lurt på å bruke armeringsjern og så bygge en treramme rundt, men eg lurer på om armeringsjernet blir litt bøyelig/ustabilt når det blir såpess store flater uten støtte? Eller har det gått greit?

Trønderbur? Det er vel også en til i oslo-området som lager helsveisede bur lignende Kelaburene, han har annonnser på Finn med jevne mellomrom. Enig med de Artfex burene, de ser veldig greie ut. Spesielt løsningen med å bare sette dører i bagasjeromsåpningen på bilen. Men burene er litt lave tror eg?

Tusen takk for tips Finnes det også noen bøker eller nettsider der man kan lære om hundekjøring? Eg har lyst å prøve litt med mine to schæfere, men vet ikke helt hvor eg skal begynne

Kan eg spørre om hvor man handler ting som pulk, drag, linesett, sleder osv til hund?

Ja eget hunderom og hundegård er jo drømmen Men foreløpig bor eg i leilighet i borettslag, så da må det bli andre løsninger imens

Ja kanskje eg skal gjøre det, da kan hun ha teppe på den ene siden av buret og ingenting på den andre, så får hun litt mulighet til å skifte underlag i det minste Takk for tips! Eg syns egentlig ikke noe om burbruk hjemme i det hele tatt, og med den eldste har det aldri vært et tema en gang Men når alternativet er at de spiser opp veggene så vet eg ikke helt hva eg skal gjøre. Da syns eg det er bedre å sitte i buret i bilen, for da får hun i det minste de avbruddene, og slipper å sitte så lenge av gangen Eg tror dette blir løsningen frem til hun har lært å være hjemme en hel arbeidsdag uten å bli kreativ! Takk for svar folkens

Takk for svar alle Som sagt så sitter yngstemann i bur enda når eg er på jobb. Eg trener på å gå fra begge to løse, og varierer hvor lenge eg er borte og øker gradvis. Men så prøvde eg noen hele arbeidsdager, og kom hjem til opptygget inventar. Den minste har også tidligere likt å herje veldig med den eldste, så det har blitt en del bjeffing, som dermed har resultert i naboklage. Så der tar eg ting veldig forsiktig, og hun sitter i bur hjemme. Hun vil da få det bedre av å være med på jobb (inntil videre ihvertfall), mens eldstemann så klart vil ha mer plass når han er hjemme.

Hei! Frem til nå har eg pleid å ta buss til jobb, mens hundene ligger igjen hjemme. Den minste er da i bur (eg holder på å gradvis venne henne til å være løs, men de siste forsøkene med en hel arbeidsdag har vist seg å gå hardt ut over inventaret) mens den eldste går løs. Hvis eg en og annen gang har kjørt til jobb så har eg hatt hundene med. Da er eg ute hos dem en gang før og en gang etter lunsj for å slippe de ut og la de strekke litt på seg, gi de litt kos og muligheten til å gå på do. I lunsjen går eg tur med dem i en park like i nærheten. I bilen sitter de i hvert sitt bur som er dypt nok og høyt nok til at de kan stå helt oppreist og kan strekke seg. Det er bredt nok til at de kan snu seg så klart, men ikke til at de kan ligge på siden med utstrakte bein. Så har de vannskål og tepper i buret, og vinduene og/eller bakluken (alt etter om det regner mye eller ikke) står på gløtt. Nå har eg tenkt å begynne å kjøre til jobb hver dag, og har da egentlig lyst å ha hundene med på jobb for eg syns det er koselig med den lunsjturen. Det eg lurer på er om det er greit? Slik eg ser det så ligger hundene bare i ro og er passive hvis de er hjemme, mens hvis de er med på jobb så får de litt aktivitet i løpet av dagen. Ulempen er så klart at de må ligge i et lite bur, og mattilsynet har jo regler for burbruk som kanskje ikke er i overensstemmelse med denne løsningen? Utover sommeren kan det jo bli varmt og da er de så klart ikke med, samme om vinteren hvis det skulle bli veldig kaldt. Det ser ikke ut til at de blir lei av å ligge i bilen heller, som regel skal vi jo noe gøy når vi reiser med bil så de hopper villig inn hver gang. Selv når de nettopp har lagt der noen timer. Kan det være greit for en hund å ha en sånn hverdag? De får så klart skikkelig tur og trening ellers i løpet av dagen.

Takk for svar! Eg har også klistret møbelknotter i døråpningen for å hindre skrangling, og eg strammer låsene så mye at eg nesten ikke greier å åpne dem for å unngå skrangling, og eg har stappet pappbiter i sporene for skilleplaten for å unngå skrangling, samt at eg polstrer absolutt alt som måtte ligge inntil buret for å unngå skrangling, og likevel skrangler det Nå skal det sies at eg har tett vegg et stykke opp på sidene for å unngå så mye hår og skitt rundt om i bilen, som gir større metallflate for ting å skrangle mot. Det bidrar nok en del til støyen. Eg synes ikke det er noe problem med ventilajon i burene selv om det er tett vegg et stykke. Så lenge det er åpning på alle sider (og døren er jo ganske åpen) så blir det sirkulasjon i luften.

Eg er på jakt etter nytt bilbur til mine to schæfere da eg er lei av kelaburet mitt som alltid lager lyd på en eller annen måte, og har egentlig lyst på et herkulesbur. Problemet er at eg syns herkulesburene blir for små, både i bredden og ikke minst i høyden (det er hovedsakelig det største dobbeltburet til herkules eg har sett på). Nå så eg tilfeldigvis at trixie har et hundebur med god høyde, og som faktisk har omtrent lik gulvflate som dobbeltburet til herkules selv om trixieburet er et enkeltbur. Det eg lurer på er om det er noen som har erfaring med trixiebur og kan si noe om de er lydløse og virker solide? Og om det er greit å ha begge hundene i samme bur under transport eller om de bør sitte hver for seg? Link til burene eg har sett på: http://www.petworld.no/no/artiklar/trixie-hundebur-nr-5.html http://www.dyresjappa.no/products/herkules-small-falcon-nr-13

Takk for svar Sykling blir nok ikke en fast treningsform enda, men da kan eg ihvertfall bruke det til å få ned det verste energinivået de dagene valpen er helt turbo. Kontakten må nok jobbes mere med, men det er så kjedelig i utgangspunktet og enda verre når det er så forbaska vanskelig å komme igjennom Men eg får vel bare prøve

Eg har en schæfervalp på snart 10 måneder som har et energinivå av en annen verden. Som regel går det greit da eg går mye turer, men noen dager blir det mer trening (lydighet, spor osv) enn tur og da blir hunden spinnvill. Hjernetrim fungerer IKKE for å slite den ut, det har eg kun fått til på helgekurs der det blir flere timers intensiv trening flere dager på rad, det har eg ikke tid til i hverdagen ellers. Eg har prøvd å få valpen til å svømme litt, men den syns ikke det er noe gøy med mindre det svømmer en annen hund først, og det er ikke alltid det hjelper heller. Så eg lurte på å sykle med valpen. Eg må så klart venne valpen til dette og trene den gradvis opp, men eg tenker at en litt kort sykkeltur i raskt travetempo kanskje vil kunne ta toppen av energinivået? Eller er valpen for ung? Bare for å nevne det så har hunden en fin av-knapp inne, men med en gang eg tar den utenfor døren blir den helt sprø og umulig å kommunisere med hvis den ikke har fått lang tur dagen før. Andre tips mottas med takk!

Takk for svar alle! Nei noe mer ballkasting blir det ikke på en stund, men eg tror eg skal prøve å gjøre som Malamuten foreslår å gå mange små turer med han, så får eg se om det ser ut til å plage han mye

Eg har en gammel schæfer som under trening i går begynte å halte kraftig på det ene bakbeinet. Eg belønnet han etter en øvelse med å kaste ball, og da han kom tilbake med ballen gikk han bare på tre bein. Han sparer ikke på kruttet i treningen, og har en tendens til å gi flat pedal etter ballen for så å bråstoppe/tryne/stupe kråke idet han har nådd fram. Dette har tidligere resultert i halting på et frambein hvis eg ikke sørget for at han var skikkelig oppvarmet, og dyrlegen har sagt at det nok bare er en liten strekk og eg har fått smertestillende som hunden kan få i slike tilfeller. Nå er eg nøye med at hunden får oppvarming før kastelek eller øvelser med høy fart, men i går skjedde det altså ett eller annet med bakbeinet hans. eg kjente nøye etter på hele beinet og hofta, men det var ingen hevelser, sår eller varme punkter. Hunden ømmet seg heller ikke, men han var rimelig gira pga. ballen. Han fikk smertestillende i går, og en ny en i dag tidlig siden han haltet like mye fremdeles. Halter han fremdeles i morgen blir det tur til dyrlegen, men spørsmålet mitt er om han skal få trene i dag eller ta det helt med ro? Hvis det bare er en strekk kan det være bra at han får bevegd seg litt tenker eg, enten ved en liten tur i skogen/på mykt underlag eller søksøvelser for eksempel, som holder farten nede. Eller er det best å bare holde han i ro, og begrense aktivitetsnivået til lufting?

Takk for svar alle Da tror eg at eg fortsetter med bringkobbel enn så lenge, så går det jo an å håpe at hun holder seg til å kjefte i visse situasjoner når hun sitter i bilen Den eldste min begynner å bjeffe og bære seg for den minste ting, og det vil eg helst unngå på den yngste!

Ah, ok der kom jo skrekkeksempelet Men min lager jo allerede en del lyd da, håpet er at hun ikke blir verre

Takk for svar Det er jo helst kjefting for å bli satt igjen i bilen når eg skal være figurant som er problemet, og det kommer nok alltid til å forekomme om eg bruker halsmelding eller ei Men da er det kanskje ikke så stor sjanse for at det blir overført til andre situasjoner om hunden lærer halsing på kommando? Eg syns halsmelding er litt mer praktisk, og har helst lyst å bruke det.

Eg har en schæfer som eg trener rundering med. Ettersom min erfaring med schæfere tilsier at de er veldig glad i lyden av sin egen stemme, så tenkte eg å ha bringkobbelmelding på min hund for å ikke oppmuntre til enda mer lyd i andre situasjoner enn rundering. Men etter å ha snakket med forskjellige instruktører og brukshundfolk blir eg litt usikker. Mange mener at halsmelding er en annen form for hals (tiggehals eller frustrasjonshals) og at dette ikke vil føre til at hunden kanskje bråker mer i tide og utide, mens andre mener at all form for oppmuntring til hals vil gjøre at hunden kan finne på å bli generelt mer bråkete. Er det noen som har erfaring med dette, gjerne mde schæfer? Vil de bjeffe mer på generell basis hvis de blir oppmuntret til det i runderingen? Grunnen til at eg lurer er fordi eg personlig foretrekker halsmelding, så hvis det ikke vil ha noe å si for bjeffing ellers vil eg helst ha det. Men eg syns ikke noe om hunder som bjeffer på alt og ingenting, og vil ikke oppmuntre til det

Ok, da skal eg gjøre det! Ja eg kjenner til en schæfer på 2 år som er direkte ufyselig (men ikke aggressiv) mot alle hunder den kommer borti, eg vil ikke at min skal bli sånn

Min hannhund går gjerne bort til valpen og oppfordrer til lek, så han syns jo det til tider er gøy selv Men så blir det litt for mye og da er valpen ikke i nærheten av å ville gi seg så eg skulle ønske at han kunne blitt litt tydligere på at nok er nok, istedenfor at eg skal måtte overvåke lekingen for å unngå at det går over til å bli en plage for gamlingen

Eg lar som sagt ikke valpen plage den andre hunden inne, og går eg på tur i bånd så har eg jo kontroll. Valpen leker fint med andre valper, men det er noen voksne hunder den ikke tar hensyn til Forøvrig er det noen ting som heter langline, hundeparker og privateid innmark, så det finnes flust av muligheter å ha hundene løs i båndtvangsperioden også, og det er litt vanskelig å styre valpen på avstand. Men da kan eg holde den i bånd så kan gamlingen få løpe rundt som den vil.

Eg har en tispevalp på 6mnd og en voksen hannhund på snart 11 år, begge er samme rase. Valpen herjer sånn med den voksne, biter i ørene hans og drar i pelsen. Gamlingen sier ifra men tydeligvis ikke godt nok, for valpen har ingen respekt for han. Når vi er inne så gir eg beskjed til valpen om å slutte, men ute på tur så er det ikke like enkelt alltid. Det er tydelig at gamlingen ikke syns det er like greit alltid, og at han blir stressa av å fungere som biteleke for valpen, men kan eg gjøre noe for å få valpen til å slutte? Eller må eg la det gå sin gang? Det skal sies at valpen ofte er sammen med andre hunder også, og noen behandler hun på samme måte som min mens andre har hun veldig respekt for. Så det er tydelig at noen hunder gir veldig klare signaler som valpen tar hensyn til, mens andre driter hun i.

Eg har kun hatt kelabur, to stk doble bur der det første er snart 2 år gammelt og det andre er nesten 1/2 år. Ingen av de har flasset noe lakk. Det første dobbeltburet med mål bxdxh 97x90x80cm klarte eg også helt fint å løfte inn og ut av bilen min på egenhånd, selv med delvis tette vegger. Så de er ikke så voldsomt tunge. Det nyeste buret er ganske mye større, og har nesten helt tette vegger (20cm åpning øverst på sidene og bak) så det klarer eg ikke å løfte selv. Har ikke hatt problemer med for dårlig ventilering heller.