Pixie

Jeg vet godt at Uno får et godt liv hos andre enn meg, det er mange som kan gi han et mye bedre liv enn jeg kan. Jeg vil bare at de, som bare har hatt enkle, ukompliserte hunder, ikke skal få stallsjokk første gangen de skal gå tur med ham. Og jeg vil for alt i verden unngå at de tar ham med hjem på prøve og så opplever at Uno biter 12-åringen deres. Det er forskjell på å lete etter adferdsspesialister og å ønske en eier som vet hva ressursforsvar er... Men jeg kommer ikke til å avvise dem, herregud. Vil de møte ham er det supert, vil de ha ham på prøve er det enda bedre.

Har fått en henvendelse på Uno, familie med to store barn. Hundevante, men har ikke hatt TT før. Høres veldig bra ut på mange måter, men de er ikke vant til den typen pelsstell (de ser på TT eller puddel denne gangen). Og viktigst for meg, de har bare hatt enkle ukompliserte hunder og har ingen erfaring med ressursforsvar eller usikkerhet. Det siste får meg til å være litt avventende... 1893 visninger på finn, 9 har lagret annonsen, bare en har tatt kontakt. Ingen gjennom raseklubben. Gir det noen dager til, men vurderer snart å ta kontakt med fod-gården også (fjernomplassering)...

Tror nok det blir løsningen ja, kyllingfilet eller svinekam koster lite og gir mye pålegg. Philadelphia funker, de har en laktosefri variant. Men det blir ikke like billig som den billigste hvitosten!

Er det forresten noen som har sett lett hvitost av butikkenes egne billigere merker? Spiser Remas egen nå, men magen min er ikke særlig glad i helfet ost. Brukte å spise lettere Norvegia. Lages det bare helfet av billigmerkene? Ellers skjønner jeg ikke helt hvorfor de absolutt må bruke sukker i kjøttpålegg... prøver å bruke billigmerkene der også, men de inneholder så mye rart! Sukker, druesukker, potetstivelse, maisstivelse osv i tillegg til flere forskjellige konserveringsmidler. Håper magen min blir vant til det etterhvert!

Tror ikke jeg kan regne med hjelp derfra. Han gikk med på å selge Nintendoen jeg kjøpte, den har han knapt brukt. Jeg hinta på om jeg kunne kjøpe tv´en på soverommet, det var han ikke innstilt på nei. Han skulle bytte den ut etterhvert da... Jeg vet jo det er en omstilling, det bare kjennes litt håpløst av og til.

Noen ting syns jeg det er helt greit å kjøpe brukt, andre ting vil jeg gjerne ha nytt. Seng/madrass, mikro, støvsuger, kaffetrakter, brødrister er sånt jeg gjerne vil ha nytt... Av det er det jo heldigvis bare seng/madrass som vil koste litt. Jeg vet jeg høres bortskjemt ut...

Har etterhvert innsett hvor ***** mye jeg må skaffe meg nå som jeg skal bo for meg selv, og i hvor stor grad jeg har blitt vant til standarden vi har her. Leilighet fra 2007, relativt nytt alt av hvitevarer og elektrisk, lett å holde rent, sentralt og stille. Når jeg ser på det som er til leie ser alt innenfor mitt budsjett så gammelt og slitt ut, det er alltid bad og kjøkken som er verst. Kaffemaskina må byttes ut med trakter, kapsler er for dyrt. Alt jeg trenger må jeg skaffe brukt eller velge aller billigste sort. Håper jeg slipper å kjøpe brukt seng...

Kyllingprogram, pizzaprogram, vaskeprogram, integrert steketermometer, mulighet til å legge inn tre egne programmer- innmari kjekt! Har lagt inn program for rundstykkene jeg lager oftest

Helstekt kylling i stekeovnen, ris og grønt som tilbehør. Kjekt med fancy ovn med kyllingprogram (varmluft og grill ovenfra)! Ble innmari godt med crispy skinn

Ikke alltid det hjelper med tak heller

Jeg håper virkelig ikke jeg har virket nedlatende i mine kommentarer. Jeg er ganske så overvektig selv, så det blir jo å kaste stein i glasshus.

Jeg kjenner jeg er innmari glad for at jeg har en hund uten jaktinstinkt som ikke åpner dører ( i den grad at vi kom hjem en dag til en hund som satt sørgmodig inni buret sitt, fordi burdøra hadde glidd igjen da han gikk inn. Det var ei glipe på 2 cm og om han hadde dytta på den med snuta ville døra åpna seg, men det hadde tydeligvis ikke han skjønt...)

Nachostallerken. Stek opp kjøttdeig/karbonadedeig/vegetar"deig", tilsett tacokrydder. Legg nachoschips langs sidene og i bunn av en ildfast form, gjerne porsjonsstørrelse. Fyll på tacosaus, kjøtt og grønt etter ønske, topp med ost. Stek i ovn til osten er slik du vil ha den. Server med rømme, salsa, guacamole, salat eller hva det nå er du liker best!

En telefon fra Hamar ville vel verdt det eneste som kunne reddet meg nå. Men den kommer neppe når man ikke har hatt penger å tippe med!

Om de midlertidige kan være litt lavere, er det 60% rabatt på de her: https://www.horze.no/gummistøvler/rockfish-korte-gummistøvler-med-snøring-matte/38255.html?color=OR%2FDBR

Epler kan også tørkes! Skjær i skiver, strø på kanel og sukker og tørk det i stekeovnen. Godt som snop, godt i frokostblanding, godt i grøt, og holder lenge! Bestemor brukte å fjerne kjernen, skjære skiver og tre en snor gjennom midthullene. Så hang hun snora med eplene under taket og lot dem tørke der

Jeg tror forskjellen ligger i hva som blir invadert. Begge deler kan gi til dels stygge fysiske senskader. Begge deler gjør at man blir utrygg i situasjoner man før følte seg helt komfortabel med, man blir engstelig for å gå ut eller sette seg i situasjoner der man kan risikere å oppleve det samme igjen. Begge deler gir angst, utrygghet, ødelegger selvfølelsen din og endrer måten du ser på både deg selv og andre. Men en voldtekt går enda dypere, det ødelegger intimiteten din på en måte blind vold ikke gjør. Jeg tror ihvertfall det selv, at de fleste av dem som blir utsatt for blind vold slipper å få sine nærmeste og viktigste forhold ødelagt fordi en lukt, lyd eller berøring trigger minner og får deg til å fryse i de mest intime og sårbare av situasjoner. Klart blind vold også ødelegger veldig mye for den som blir utsatt for det, men jeg tror det i mindre grad får deg til å føle at det er du selv som er ødelagt.

@Margrete Jeg tror rett og slett de som ikke har opplevd denne typen total hjelpeløshet kan sette seg inn i hvor mye det ødelegger. Både selve overgrepet og den avmakten man sitter igjen med etterpå, vel vitende om at man alltid vil måtte bære noe av skylden selv i andres øyne.

Jeg jobbet mye som bartender og litt som dørvakt da jeg studerte. Noen ganger fikk vi trusler mot oss, og noen av dem var mer alvorlig ment enn andre. Den gangen en kar med 40 kg muskler mer enn min totale kroppsvekt sto og så meg rett i øynene mens han helt rolig sa at han visste hvor jeg bodde og kom til å vente på meg etter jobb, og jeg visste at han visste fordi han bodde to hus unna, da hadde jeg gitt mye for å ha en hund eller to i hus. Jeg slapp å gå hjem alene men jeg måtte fortsatt gå og legge meg alene, i en sommertom studentbolig. Jeg sov ikke stort den natta selv om jeg var fysisk utslitt, jeg turte ikke. Hadde jeg hatt hunder der kunne jeg sovet, i trygghet om at de ville varslet om han faktisk prøvde å komme seg inn.

Det handler ikke om å nekte ham å gå på fest. Dere har avtalt en kveld bare dere to, fordi du skal reise. I tillegg har han vært mer sammen med kompisen enn med deg i det siste. Da skal du faktisk kunne forvente at han holder det han lover. Jeg skjønner at du føler du presser ham når han sier han står mellom barken og veden med deg og kompisen og at det er ubehagelig for ham. Men sånn er det faktisk å være voksen, og DET ER IKKE DITT ANSVAR å legge til rette for at han ikke skal oppleve ubehag. Han må være voksen nok til å ta valgene sine og stå for dem, ikke skylde på deg eller kompisen. Og han må forstå at valgene hans får konsekvenser. På kort sikt er konsekvensen at du blir såret, det kan han tydeligvis leve med siden det ikke går ut over ham. Det du må få ham, og deg selv, til å forstå, er at om han fortsetter sånn, så blir konsekvensen på lang sikt at han mister deg. Du er så mye mer verdt enn det han får deg til å føle deg som nå!

Jeg har de røde til min tibetanske terrier på 14,5 kg. Han har mye pels og poter som er ment å bære ham godt på snø. De er stramme i åpningen men nesten litt for store rundt poten, men størrelsen under blir for liten.

Ikke noe å si unnskyld for. Gud bedre så mange ganger jeg har sippet på sonen selv! Men du, du KAN leve uten han. Det kjennes kanskje ikke sånn nå, men det kan du. Jeg brukte mange år selv på å skjønne at joda, jeg kan klare meg helt fint uten gubben. Klart jeg ville foretrukket å leve med ham, men nå blir det jo ikke slik. Og klart det skremmer livskiten av meg å vite at jeg skal sove alene, stå for alle utgifter alene, spise alene (fordi jeg vet hvor lett det er for meg å bare la være å spise), ja det skremmer meg å bare vite at jeg kommer til å stå helt alene. Men jeg klarer også å se at det faktisk kan være bra for meg å slippe å forholde meg til en som blir sur når jeg stiller spørsmål han ikke har lyst å svare på, jeg slipper å føle meg ansvarlig for hans humørsvingninger, jeg slipper å måtte legge til rette for ham hele tiden. Jeg kan dra på ting uten å måtte ta hensyn til en som ikke vil være der og surmuler flere uker i forveien. Jeg kan gjøre ting jeg har lyst til og be folk på besøk, jeg kan legge meg i normal tid, jeg kan stå opp når jeg våkner uten at noen blir sur fordi jeg bråker med kaffemaskina. Jeg har bare meg selv å rydde etter. Og når jeg bryter sammen i gråt og blir liggende slik du gjør nå, slipper jeg å ligge der alene fordi han er for såret i stoltheten sin til å gidde å si unnskyld eller trøste meg. Si fra. Fortell ham hvordan dette faktisk er for deg, fortell ham at det faktisk går utover følelsene dine for ham at han velger deg bort på den måten. Fortell ham at om forholdet deres skal vare må begge velge hverandre. Akkurat nå velger han kompis og fest foran deg, og det er ikke greit. Noen menn må bare få det inn med t-skje, om igjen og om igjen, før de skjønner at de må forandre på ting. Og noen skjønner det aldri.

Jeg har medium hund, han er i tillegg ei pingle. Han ville nok stått bak meg og bjeffa, ikke mye hjelp å hente i ham. Men han er en trygghet å ha hjemme, for han høres ut som en mye større hund enn han er. Lyden av ham sammen med et skilt utenfor døra om at hunden er løs har gjort at flere tvilsomme "selgere" har snudd på døra. Jeg bruker ikke å gå rundt i utrygge strøk på natta, men det er jo logisk at jeg er bittelitt tryggere med hund enn uten likevel

Det er grader av overvekt, og selvsagt er det flere faktorer enn bare vekt. Her ble det beskrevet en ansatt som var tungpustet og beveget seg tungt og sakte, og var rød i ansiktet av rolig lek. Da vil jeg si man har noe mindre evne til å løpe etter ungene... Forøvrig likte ungene godt å krype opp i fanget mitt fordi jeg var myk å sitte på, men ikke i fanget til Anne for der fikk de ikke plass. "Ramla ned" som en av de sa. Jeg er tjukkas selv jeg, bare så det er sagt...

Hadde jeg hatt barnehagebarn ville jeg ønsket at de ansatte var fysisk skikket til å holde følge med barna. Unger er kjappe og før eller senere kommer man til å måtte løpe for å plukke noen ned fra et gjerde eller gripe tak i en unge som holder på å ramle ned fra et bord. Da er det jo greit at man er i stand til å bevege seg i litt mer enn sneglefart. Jeg har jobbet i barnehage selv, der jeg bl.a. hjalp til på kjøkkenet. Mye bra, mye pålegg og grønt. Noe mindre bra, som da de hadde fått et parti med pærer de måtte bruke opp og lagde pæregrøt av. Ikke bare var grøten søt, men den ble servert med et tjukt lag sukker. Ikke fikk ungene ha på sukker selv heller, det var en av de ansatte som helte opp grøt og strødde på. Jeg har ikke sett så mye sukker siden jeg var barn og så en gammel nabo spise kneip med smør og sukker. Dette var ca en time før hentetid, ungene nærmest fløy ut døra etterpå... Akkurat der tror jeg nok en ansatt med et bevisst forhold til kosthold ville tenkt at modne pærer er søte nok i seg selv.