Pixie

Nå har PostNord en time på seg til å få levert komfyren min.

17 grader i stua er for kaldt for meg i kveld. Sitter under to pledd og fryser, er iskald på fingrene. Akkurat nå hadde det vært greit med tekoker så jeg i det minste kunne varmet meg vann

Da er den gamle komfyren fjernet, nå får vi bare håpe den nye faktisk kommer i dag Det er så trangt på kjøkkenet at man må sette komfyren inn i akkurat riktig vinkel og vrikke den på plass (det er akkurat 60 cm mellom kanten på benkeplata og veggen mot trappa) så husverten foreslo at jeg bare lar den stå midt på kjøkkenet så får han med seg et par kompiser og setter den på plass i morgen. Helt greit for meg, så virkelig ikke frem til den delen

Så inderlig ikke klar for jobb i dag... og etter jobb er det hjem og skru garderobeskap mens jeg venter på ny komfyr. Blir spennende å se om PostNord leverer som avtalt, eksen har ventet på avtalt levering av tv to kvelder på rad uten resultat.

http://www.core77.com/posts/61979/Nissans-Dog-Friendly-SUV-Features-Built-In-Shower-Blow-Dryer-n-More

Jeg fikk Vimovo fordi det er snillere mot magen enn Voltaren er, og beskjed om å finne meg fysioterapeut. Og egentlig beskjed om å unngå sånt som å bære tungt, måke snø eller generelt sånt jeg merker gjør meg verre. Det er jo helt umulig å la være, selv om jeg helst ikke vil ha kronisk jeg heller, så jeg har ikke blitt bedre jeg heller. Det kan fortsatt gjøre sabla vondt å gjøre så enkle ting som å løfte opp et glass med vann, kombinasjonen av å knipe rundt og løfte er verst. Ang. ved så vet jeg mamma har prøvd seg frem med å sette vedsekker på et teppe hun kunne dra inn, fordi det var bedre enn å bære. Det som funka best var å sette vedsekkene på broderns gamle skateboard, har du kanskje noe med hjul på du kan bruke?

Det er noen som har ringt meg et par ganger mens jeg var på jobb i dag, men når jeg søker opp nummeret er det reservert mot nummeropplysning. Er det noen måte jeg kan finne ut av hvem det er annet enn å ringe tilbake?

Jeg tenkte på tibetansk terrier med en gang, det var jo det jeg hadde selv og jeg vet min hadde hatt det helt supert med det livet du beskrev. Du kan helt fint klippe ned en tibbe, det er like mange frisyrer som det er hunder. Jeg foretrakk å ha litt lengde på ørene, ha litt bart og skjegg, og beholde lengden på halen, men ellers ha kroppen kort men litt rufsete. Han ble ofte klippet helt kort om sommeren og elsket det! Pelsen trenger en del stell, spesielt mellom ca 10 mnd til ca 18 mnd når voksenpelsen kommer inn. Den røyter ikke overhode, men det vil jo bli litt underull rundt trimmebordet under pelsstell og de drar med seg en del sand og rusk inn i pelsen. De er jo varslere men det trenger ikke bety at de bjeffer på alt og alle. Min bjeffet på katter i hagen, dørklokka og passerende mopeder ute, men som oftest var det nok å bare si fra at "vi har hørt deg nå, det er greit. Flink gutt." så var han fornøyd. En tibbe er myk og lærevillig, men er ikke en typisk lydighetshund. Det er ikke fordi de ikke er intelligente, men fordi de gjerne har noen meninger selv om når de gidder å gjøre ting Trener man positivt og er flink til å gjøre det gøy for hunden, og er raus med godbiter, er det ikke noe problem å trene det meste! Vi trente rally og litt lydighet, triks og gikk spor, og jeg tviler ikke på at det var jeg som var bremsen og ikke hunden. De elsker agility! Jeg ville prøvd å finne en valp med foreldre som er i øvre del av skalaen størrelsesmessig, de kan variere ganske mye i størrelse. Min var langbeint, 48 cm og 15 kg da vi omplasserte ham ved toårsalder. Min erfaring er at de er våkne og intelligente, myke og sosiale. De er full fart ute, elsker å løpe, går aldri langt unna deg på tur (min kunne løpe litt rundt men aldri så langt unna at han mistet meg av syne, løp han foran meg stoppet han i svinger eller ved veiskiller for å vente på meg), innkalling er enkelt om man er raus med godbiter i starten (kan bli midlertidig døv i perioder som unghund da), inne er de kosegriser som helst ligger opp ned mellom dere i sofaen og kan fint tåle rolige dager. Mange jeg kjenner i UK har tibber som nesten ikke vil ut døra om det regner, de tar heller en sovedag eller tre Ta gjerne en titt her, les litt om rasen og se om det er noen oppdrettere i nærheten av deg så du kan få treffe noen hunder. Om du tar en titt på mine bilder her inne vil du kunne se min i aktivitet ute, avslappet inne og i varierende pelslengder. Jeg har ihvertfall forelsket meg helt i rasen, og vet at livet du beskriver ville ha gjort min hund veldig lykkelig

5 minus og regn. Tror det kan bli moro å gå til jobb halv sju i morgen tidlig!

Jeg har brukt tre timer på å vaske dusjen i leiligheten med dampvasker. Der var det mye gammel dritt og rosa kanter, jeg dro av listene på dusjveggen og la de i salmiakkvann før de også ble blåst med dampvasker. Tror likevel jeg vil få tak i nye gummilister, får ikke bort alt. Alt annet ble vasket to ganger, men jeg regner med at jeg ikke føler meg helt fornøyd før jeg har vasket over alt en gang til. Selv flisene på veggene satte igjen en lett brunfarge på kluten... Og sånn ellers har jeg irritert meg over sluket i vasken på badet som ikke lar seg rengjøre skikkelig fordi det er en sånn propp man ikke kan fjerne, og at det er så mange rare kroker på undersiden av dosetet. Bittelitt tendenser til OCD? Neida...

Joda, men det hadde vært fint å ha noen å prate med en gang imellom eller ha noe å finne på i helgene... og siden jeg prøver å komme ned i normalvekt igjen vil jeg bruke minst mulig tid på å spise.

Så folkens, noen tips til hvordan jeg kan begynne å utvide kretsen min etter at den, som jo besto av eksen og hans familie, ikke er der lenger? Akkurat nå merker jeg veldig godt at jeg savner hundemiljøet, det var en fin måte å bli kjent med nye folk på. På "jobb" er det noen det er ok å prate med, men ingen jeg vel egentlig føler for å ha kontakt med utenfor jobb. Alle sier man kan treffe folk på treningssenteret, men jeg har alltid trivdes best med å bare fokusere på det jeg gjør og høre på musikk. Går jeg på tredemølle går jeg for fort til at jeg orker å prate, jeg har aldri likt å tørrprate mellom settene. Utover det aner jeg faktisk ikke hvor jeg kan treffe folk... Jeg likte å fotografere før, men jeg har jo ikke kamera lenger. Jeg har ikke hund lenger så jeg kan ikke drive med hundesport. Hverdagen min nå er bare jobb, hjem og stirre på tv, sove, ny dag. Jeg har slutta å glede meg til helgene, for jeg har ingenting å gjøre... jeg vasker hus, stirrer på tv, går ned i sentrum for å gå på butikker (handler ikke annet enn nødvendig mat), vasker opp, og sover. Og er alene hele helga.

I dag har jeg fått sofa! Men jeg oppdaget bakdelen med å ha sett på og prøvesittet mange sofaer på et par dager, den er lavere i ryggen enn jeg trodde. Nå har jeg lagt to avlange sofaputer bak ryggen min, de er lengre enn sofaputene så nå går det greit. Den blir nok byttet ut så snart jeg har råd til det, er ikke akkurat myk å sitte i. Men nå har jeg i det minste flere sitteplasser!

Jeg er allergiker og reagerer på noen hunder, andre ikke. Jeg hadde allergivennlig rase selv og det gikk helt fint, å møte noen vi kjente så hundene fikk hilse evt. leke litt ga sjelden så mye nærkontakt at jeg reagerte på noe som "smittet over" til min hund. Men de dagene han hadde vært i hundebarnehage ble han badet, da hadde han ikke bare lekt med andre hunder hele dagen men også sovet i avlukker/på matter som ble brukt av andre hunder. Da var det riktignok like mye fordi han var skitten etter en dags herjing som fordi han hadde rester av annen type pels med seg

Tror jeg har klart å gi meg selv et blåmerke på musa... skulle løfte stoler opp på arbeidsbenken på jobb, bomma litt på landingen fordi skuldra gjorde vondt, og fikk et stolhjul rett i. Det gjorde vondt... godt den delen ikke er i bruk for tiden! Sånn ellers har jeg endelig fått opp vindusfolie på baderomsvinduet så jeg slipper å blotte meg for hele nabolaget hver gang jeg dusjer.

Noen som vet om det er noen i Norge som gjør mage/tarm-undersøkelser ved hjelp av et lite kamera man svelger som registrerer film/bilder på vei gjennom systemet? Edit: kapselendoskopi heter det visst

Har tint dørlåsen min tre ganger i dag: en gang for å komme ut i dag tidlig, en gang for å få låst døra da jeg skulle ut og handle, og en gang for å få låst døra etter meg da jeg kom hjem. Glemte å kjøpe låsolje, får låne litt av eksen i morgen. Plastpose ligger klar til å fylles med varmt vann i morgen tidlig, det er alltid like spennende å se om jeg kommer meg inn når jeg først er ute. Og jeg har fått opp tjukkere gardiner i stua, de ble kjedelige og grå siden det var det jeg hadde liggende så får heller de fine oransje gardinene komme opp når det blir varmere. Det sammen med tørketrommel gjør at jeg kan sitte i stua uten teppe (riktignok med ullstrømpebukse i tillegg til bukse, filttøfler og ullgenser).

Sto opp til 20 minus ute og 13 grader inne, det hjalp litt med varm dusj og varm kaffe. Nå sitter jeg under to pledd og har veldig lite lyst til å begynne på gåturen til jobb, hverken sko, lue eller hansker er egentlig varme nok til denne kulden. Onsdager er kjipe dager på jobb, det er ekstra mye folk og bare mas. Vil bare krype inn under dyna igjen...

Og der bikka det 19 minus ute skikkelig totenvinter nå! T-skjorte-temperatur har aldri vært målet noe sted jeg har bodd, jeg har ullgensere og ullsokker og sørget for å kjøpe flere pledd. Jeg bruker strømpebukser under kosebukse, den er gjerne tjukk og god den også. Jeg kan koke kakao, selv om det tar lang tid med komfyren. Og blir det for kaldt har jeg varm dyne. Men jeg kan gjerne innrømme at jeg foretrekker innetemperatur på litt mer enn 15 grader. Jeg tror det trekker fra både vinduer og vegger her, det trekker ihvertfall fra ytterdøra. Dette var jo 2.etasje i bolighus frem til rett før jeg flytta inn, de var i ferd med å fullføre å stenge av trappa da jeg var på visning. Så jeg har tre trappetrinn ned til gangen min, de var øverst i trappa som gikk ned til 1.etasje før. Ytterdøra er jo da ny, det legger seg kondens på glasset og dørlåsen så der er det kaldt. Jeg har tjukke gardiner på soverommet, lystette, men skal prøve å få hengt dem opp så de kommer tettere på og dekker mer rundt vinduene. Og kjøpe tjukkere gardiner til stua selv om de jeg har der er ganske tette. Vurderer sånt tjukt teppe med lugg på soverommet. Varmeovnene er ok, det er sånn glassovn på stua ihvertfall mens soverom og bad nok er litt eldre. Håper også det blir litt bedre når jeg får flytta kjøleskapet, nå tror jeg det hindrer litt sirkulasjon fra varmeovn til sittekroken.

De avgir varme, det er ikke det, men dette er eldre hus og tydeligvis ikke så godt isolert... når det ikke er varmekabler i gulvet på badet heller får jeg ikke noe varme derfra. men jeg har ulltøfler og ullteppe.

Det er varmeovn i hvert rom, den i stua står på 25 grader og det har den gjort i mange dager. Får varme i morgen, da må jeg vaske klær og får litt ekstra varme fra tørketrommelen. I kveld får jeg heller ta tidlig kveld og spille mobilspill under dyna.

15 minus ute, 15 pluss i stua mi. Kaldere på soverommet. Gud bedre som jeg savner leiligheten med varmekabler i gulvet...

Komme i gang med treningssenter igjen, begynne med yoga for avspenning og gå ned 10-20 kg.

Alt annet enn klar for ny arbeidsuke... en kopp kaffe til, så er det ut i snøkavet.

Dagen i dag har vært rar. Komfyren som står i leiligheten min er gammel og treeiiig (bruker seriøst en halvtime på å få stekepanna varm nok til at kjøttdeigen stekes), og stekeovnen lukter rart. Sist jeg prøvde å bruke den til å tine rundstykker gikk jeg rundt i flere timer og nøys, hosta og var tett, så det har nok blitt bakt noe jeg ikke tåler i den. Så jeg fikk låne stekeovnen nede hos eksen til min ukentlige rundstykkebakedag. Dermed har jeg vært hos ham mens jeg bakte ut rundstykker, og igjen mens jeg stekte fem brett. Det var merkelig hvordan det fortsatt kjentes som den mest naturlige ting i verden å sitte der i sofaen og se på serier vi begge følger med på, småprate som vanlig og bare slappe av sammen. Og litt vemodig at det fortsatt er det som kjennes som hjemme for meg. Heldigvis har mamma tilbudt seg å kjøpe ny komfyr istedenfor kjøleskap siden jeg ordna det selv, så jeg håper på å ha egen ordentlig komfyr på plass til neste rundstykkebakedag.