Aya

Jeg sender sms døgnet rundt, og synes det er helt greit å få det selv døgnet rundt. Det er jo bare å ignorere sms'en til dagen etterpå. Jeg forventer iallefall ikke at folk skal svare med en gang, og jeg kan ta flere dager på å svare selv (kanskje litt i overkant treg noen ganger men.)

Til "fremmede" ringer jeg ikke etter 20-21, men venner og familie ringer jeg til sånn frem til 22-23 kanskje.

Signeres!

Ååh. hvem VAR dette egentlig? Jeg føler at jeg egentlig vet det ...

Rakshaaa! Vil ha en fortsettelse

*Elsk* Gleder meg til fortsettelsen!

*Fnis* Stakkars stakkars Miriam, men hun rodde seg fint ut av det! Charleen - ballen er hos deg!

Jeg svarer jeg, siden vi var så mange som deltok på dette spørsmålet

Hvilken sonis hadde en noe pinlig opplevelse med PrintScreen?

Aina!

Jeg må innrømme at jeg glemte søstrene til Carina, så da var vi 13

Bah, enda flere å huske på. Men tror SD og Cecilie var riktig!

Ingvild, Marthe, Carina, Silje, Wigdis, Betty, TJ, Carinas to lillesøstre, Emilie ooog ... Uæææ, hvem har jeg glemt??

Var ikke Zima ganske liten også, eller husker jeg helt feil?

Hmm, mulig det? Men da var det vel kanskje Silje som hadde henne? Jeg kan bare huske at Ingvild hadde Knott

Jo, eller, hun var vel rundt åtte måneder og Silje hadde henne da. Fine hundene

Min daglige motivasjon - altså det som får meg ut på trening i hverdagen - er rett og slett at jeg har lagt det inn som like faste og bestemte deler av hverdagen som jobb, skole og hundelufting. Fast er tre dager i uken, mandag, onsdag og fredag, hvor jeg aldri vurderer hvorvidt jeg skal trene i dag - de dagene ER det trening rett etter jobb. For min del hjelper det å ikke skulle bestemme meg for å trene de dagene, for hvis jeg skal kjenne på dagens motivasjon og dagsform (særlig mandager ), så ville jeg aldri klart å dytte meg selv ut på trening. Derfor skulker jeg ikke unna om jeg ikke absolutt, absolutt MÅ, fordi det da blir vanskeligere å motivere seg neste uke igjen.

Litt mer overordnet motivasjon:

- Utseende teller en stor del.

- Det å kjenne at man blir sterkere og raskere er UTROLIG morro og kjempemotiverende! Nå skal jeg begynne å sykle til og fra jobb, to mil hver vei, og det ville jeg aldri vurdert engang for et år siden, for det var langt utenfor min form-rekkevidde.

Jeg er i siste semester av bacheloren min, og jobber ved siden av. Uken min blir da tre dager jobb (07.30-15.00) og to dager skole som regel.

Mine BC'er har fint kunnet gå flere uker med bare tur (som voksne, vel og merke!), men for å få en skikkelig deilig-sliten og fullstendig avslappet hund har jeg måttet kombinere tur og mental trening. Det betyr ikke timesvis, men kanskje en god tur kombinert med 20-30 min "hodebry", enten i form av lydighet eller spor. Eventuelt ti minutter gjeting, hehe. Jeg kjenner veldig igjen det Anita snakker om om "smart trening", for det skal faktisk ikke så innmari mye til, men man bør gi de den rette typen trening for å unngå å få en hund som underholder seg selv.

Syklister som kjører midt i veien, gjerne flere i bredden når det ER sykkelsti ved siden av! GAHAHH

Dette irriterte jeg meg veldig over også - helt til jeg kom litt inn i sykkelmiljøet og skjønte at dersom man sykler på den måten er det på veien man hører hjemme De sykler som regel så fort at det kan være farlig å sykle på sykkelstien, pluss at asfalten på sykkelstiene ofte ikke er bra nok - mye grus og sprekker og sånt - og det tåler ikke dekkene. Men jeg irriterer meg fremdeles over slike syklister hvis de da ikke følger trafikkreglene og tar hensyn!

EDIT: Nei, man kan jo si Inger på to måter! Altså, som man ville si Ingvild, ikke med en tydelig G-lyd, eller med trykk på første stavelse og med tydelig G-lyd. InGer liksom. Det blir jo litt som Maren og Ma'arn liksom?

Man kan jo si appelsin - med trykk på p - eller appelsiiiin (som jeg sier det). Begge deler er like greie måter å si det på synes jeg

Jeg irriterer meg helt VILT over folk som, særlig på messer og sånt med mye folk, eller på IKEA eller på shoppingsenter rett før jul - møter bekjente og stopper for å prate midt i en eller annen trang passasje hvor alle går forbi, HELT uten tanke for de andre som skulle ønske at de kom seg forbi.

Ellers irriterer jeg meg over bilister som kjører for sakte - åhherrejemini - kan du ikke bare LA VÆRE å kjøre bil hvis du ikke tør å kjøre fortere enn 55 i 70-sonen når veien er bar og tørr og oversiktlig?

Og så irriterer jeg meg bittelitt over kjæresten som knaser så veldig når han spiser potetgull

Synes du er tøff som tar det opp jeg! Bra dere prater om det også. Jeg kan til en viss grad forstå deg, selv om det for meg har vært litt annerledes. Jeg bor alene, og trives helt greit alene, dessuten har jeg en liten drøss veldig gode venner som jeg alltid kan være sammen med. Men jeg har (etter et par dårlig forhold) hatt litt trøbbel med å slappe av og klare å stole hundre prosent på kjæresten, og har derfor syntes det var ekkelt når han reiste vekk uten meg. Men jeg visste jo at dette var noe som foregikk inni hodet mitt - ikke reellt, og derfor lagde jeg en regel for meg selv at mine usikkerheter ikke skulle gå utover han - dvs. han trengte faktisk ikke høre meg bli lei meg og usikker fordi han skulle reise vekk med andre. Istedet jobbet jeg med å være glad og positiv og ønske han god tur. Ikke alltid like enkelt, men det ga meg (og han, selv om han var lykkelig uvitende om at jeg ble et lite grønt monster inni meg hver gang han skulle ut med andre uten meg f.eks ) en mye bedre følelse. Dessuten gjorde det faktisk at jeg begynte å se på turene hans på en litt annen måte - altså - man kan til en viss grad lure hjernen til å tro på det man sier, hvis man sier det mange nok ganger. Nå er ting forøvrig veldig mye bedre, og han kan å reise så mye han vil uten at jeg blir grønt monster.

Mitt råd til deg er å dele problemet ditt i to. På den ene siden MÅ du slutte å la usikkerhetene dine, uansett hva de nå skyldes, gå utover han når han reiser. Du må virkelig jobbe med deg selv for å være positiv når du snakker med han når han ikke er der. Hvis du trenger å snakke med han om problemet ditt, noe som ikke er noen dum idé å gjøre med jevne mellomrom, så ikke gjør det når han ikke er der. Da kan ingen av dere gjøre noe med det. Dette er helt og holdent noe du har kontroll over, og bare du kan forandre. Heldigvis! For da kan du faktisk endre det også! Det klarer du!

Utfordring nummer to er at du må skaffe deg noe som "bare er ditt". Tenk om det ble slutt mellom dere, hvordan skulle du håndtert det? Jeg skjønner veldig godt hvor vanskelig det er, både fordi du er sjenert, og fordi det ikke er bare-bare å bli kjent med nye mennesker i en fremmed by, men det er alltid muligheter. Hva med å snakke med den lokale dyrebeskyttelsen eller omplasseringssenter - kanskje de trenger hundeluftere? Hva med å begynne med noe trening av noe slag - melde deg inn i kor? Altså, hva som helst, bare det er noe som gjør at du møter andre mennesker og kommer deg ut av huset? Da det ble slutt mellom meg og eksen etter seks år følte jeg meg ganske fortapt, for det meste av det jeg drev med hang sammen med det han drev med - livene våre var veldig viklet inn i hverandre. Hvis han reiste vekk en helg, hadde jeg egentlig ikke så veldig mye å finne på, og jeg gruet meg hver gang. Da det ble slutt ble jeg helt nødt til å ta noen grep, for jeg bodde plutselig alene og var bare meg selv, ikke en av to. Jeg begynte å trene, noe som har gitt meg mange gode venner, opplevelser og positive greier. Ikke at du trenger å begynne med akkurat det altså, men du forstår sikkert poenget.

Jeg er HELT sikker på at du klarer dette, både hvis du bare jobber litt med å tenke positivt og ta ansvar for eget liv og lykke, men mest fordi du virker som ei tøff og sterk jente som virkelig ønsker å gjøre noen forandringer i livet ditt. Og da kan du klare absolutt alt! Sånn - babling ferdig!

Caro: Jeg synes ikke dette høres så ille ut jeg:) Du gjeter tydeligvis med hannen din, noe som er viktig dersom man skal avle på BC. Du virker oppriktig interessert i å "lage" gode hunder - det er det viktigste. Gjør som Gråtass sier, kom deg avgårde på prøver (både som tilskuer og med egen hund), gå på kurs, få hundene sjekket helsemessig, lær masse av de som kan det. Lykke til!

Eg kjøpte meg ei bok som heiter "Før jeg dør" til ein ferietur for ein del år sidan. Eg trudde det var noko spennande og moro, om alt ein har lyst til å få gjort i løpet av livet, men det viste seg fort at det handla om ei tenåringsjente med dødeleg kreft. Eg kunne ikkje fordra boka, ho gjorde så mykje fælt for seg sjølv, og alt var berre trist og frustrerande, men eg kom meg gjennom heile boka likevel. Om ein likar triste bøker, er denne sikkert bra.

Den har jeg lest også, og jeg var også kjempefrustrert og irritert og oppgitt over henne! Men den var jo trist også.

I sommer skal jeg veldig lite jeg! Skal på et par konserter og iallefall en festival, ellers ingen planer. Skal jobbe mye da, men har tre uker fri sammenhengende. Det som er mest herlig og forlokkende med min ferie er at den ikke er fullbooket av planer og reiser Til vanlig synes jeg livet består av vel mye logistikk (selv uten barn og mann! Har klart å fylle timeplanen aldeles på egenhånd med 60% jobb, fulltidsstudier, hund og trening rundt fire dager i uken, så kan skylde meg selv), så det å kunne ta ting litt på sparket, litt etter været og litt etter lommeboken høres helt fantastisk ut for min del!

Åh, nå fikk jeg lyst til å lese noe hjerteskjærende trist igjen! Jeg griner alltid av Bienes hemmelige liv ... Det er min definitive favorittbok og -film, og jeg gråter fordi den er så vakkert skrevet, så nyydelig ordbruk og selvsagt fordi historien er både trist og rørende. Åh, fine fine boken min!

Er helt enig i Boktyven og Idas dans (litt annen type bok da). Jeg gråt også veldig mye av The curious incident of the dog in the night-time. Også en liten perle av en bok.

Hm ja ... Jeg er jo egentlig det ...

JEEZ, så flinke dere er! Jeg ønsker meg veldig en tegning av Knott, så hvis noen av dere superflinke tegnere har litt lite å gjøre en dag, må dere GJERNE si fra!

Åh, jeg tenker akkurat som deg. Jeg vil GJERNE reise til sol og sommer, men da vil jeg gjøre det på høsten, vinteren eller våren ... Sommeren vil jeg være hjemme jeg Jeg elsker den norske sommeren, nesten uavhengig av vær (det trenger jo ikke regne HELE tiden da ). Lyst hele natten, tordenbyger, deilig temperatur hvis det først blir fint vær, grønt overalt .. Åh, sukk. Gleder meg til sommeren.