Aya

Ganske klassisk ovalt tror jeg. Og litt skjevt

Himmel, for en vakker hund! Elsker hodet hennes, uttrykket og den flotte balanserte kroppen. Wow!

Jeg har angret hver gang jeg har kjøpt hund, og alltid sammenlignet den med den forrige. Zima brukte jeg sikkert et år på å bli ordentlig skikkelig inderlig glad i, og det først nå som hun er alenehund hun har krøpet ordentlig innunder huden. Jeg avskyr valpetiden, synes valper er dumme og slitsomme, og jeg tenker alltid at jeg har gjort en gigafeil. Det er lov. Det går seg til. Og du kommer til å vende deg til størrelsen og etterhvert se for en kul, lettlært, ivrig og tøff liten hund du har fått! Hun må bare vokse seg til litt, og dere må vokse sammen.

Prøv å sette opp en liste over hva du liker, hva du synes er gøy og hva du er flink til heller enn det motsatte, for du har MANGE gode og sterke sider du også

2012 blir nok mye bedre enn 2011, som var et rimelig heftig og utfordrende år på mange måter. I 2012 gleder jeg meg til:

- Bli ferdigutdannet!

- Kanskje (forhåpentligvis) ny jobb

- Forhåpentligvis fortsette å bli kjent med den herlige fyren jeg er så heldig å få være kjæreste med

- Sol og sommer

- Lange lyse kvelder

- Grilling

- Trene ute

- Herlige venner og familie som jeg håper jeg får mye tid til!

Jeg har den med dessert og er veldig glad i den! Gøy med wallstickers!

Jeg har vært her siden 1. Juni 2005! Ble med på den tiden da klikkerdiskusjonene raste (jeg var klikkermotstander ... høhø), jeg hadde fuglis, Ingvild var Wesminster og SuperSilje og IW danset JellyFishdansen Jeg har fått så mange gode venner gjennom sonen, og hadde aldri klart meg gjennom diverse gale og syke hunder uten dere (hadde forsåvidt ikke kjøpt et par av de uten dere heller...). Kan takke sonen for den lille blå pelssaken jeg har nå også, og det er jo helt fantastisk!

Takk folkens! Det blir såklart dyrlege på henne, for det ser ikke særlig behagelig ut, men ville forhøre meg litt med dere først. Troor ikke det er kjertlene (men jeg er jo ingen ekspert) - dette sitter på oversiden av halen først og fremst. Men hva vet jeg.

Så akkurat at Zima har et område øverst på halen, fra roten og en fire-fem cm ned, som er fritt for hår, og hvor hun har endel småsår. Ser litt ut som typisk sommereksem hos hest. Noen som har vært borti dette? Kjerringråd?

Min favoritttorskerett:

Lettsaltet torsk som skal trekke (grader og tid og sånt må du google, husker ikke i hodet). Gulrøtter og poteter kokes. Man tager potetlefser og hiver oppi torsk, gulrot, potet, smør og grov sennep. Wrap it up og spis! Gammel oppskrift fra vestlandet dette.

Mine beste sparetips:

- lage ukesmenyer, handle en gang i uken, og spise det samme to dager på rad. Det betyr at jeg kan ta meg råd til å spise ordentlig og sunn mat, noe som er helt nødvendig for at jeg skal ha det bra. F.eks lager jeg en stor bolle salat og har det til middag mandag og tirsdag. Onsdag og torsdag spiser jeg gratinerte grønnsaker og kylling med pesto, og fredag og lørdag blir det laks. I tillegg er det deilig å slippe å lage mat hver dag

- matpakke på jobb og legge igjen kortet i bilen.

- kutte godis

Supre bilder folkens! Jeg dør litt inni meg når det kommer en Grey eller saluki ... Sukk ... Vakreste hundene!

Jeg har brukt det og var ikke fornøyd (en av få). De to BC tispene som brukte det ble begge tynne og matte og stygge i pelsen. Mistenker lite fett for å være synderen. Iallefall sluttet jeg å bruke det, og har ikke sett meg tilbake Synd - for det er sikkert et godt fór!

Uff, dette var ordentlig vondt å lese - jeg har nemlig for ikke lenge siden vært gjennom en nokså lignende situasjon med mine to tisper. Her endte det med avlivning, men det hadde både gått endel lenger enn hos dere, samt at det ble konstatert at den ufine hadde vondt i ryggen. Jeg har få tips å komme med, annet enn et Belgerpia ga meg, og det er at jeg ville vært ekstremt forsiktig med alt som kan minne om korreks i den situasjonen. Faren for at det bare øker Dakotas opplevelse av at Montana er en dritt og må vekk er stor, og det er noe jeg har erfart selv også. Jeg ville absolutt sjekket begge godt over. Deretter ville jeg gitt det litt tid, og sett om det roer seg når hormonene etter løpetiden stabiliserer seg litt mer - løpetid er jo ikke en ukjent faktor for aggressivitet. Jeg ville også vært nøye med å skille de. Fortsetter det kan det eventuelt være greit å diskutere mulighet for sykdommer av type kreft og lignende med en okey veterinær - det fikk iallefall jeg beskjed om at var en nokså vanlig faktor når hunder endrer atferd brått. Men her vil jeg tro løpetid i kombinasjon med vondt av noe slag kan være utslagsgivende ... Stor klem - jeg vet ALT om hvor ufattelig maktesløs man føler seg og hvor fæl og vond den situasjonen er. Man vil jo så gjerne gjøre det man kan for at hundene skal ha det bra.

Jeg var og kjempeheldig!

- Nye fjellsko/tursko fra Timberland fra kjæresten - i riktig størrelse og den modellen jeg liker best og alt! Det hadde jeg ikke engang TENKT på å ønske meg, men siden jeg måtte låne sko for å være med han på jakt i høst tenkte han at det var en god idé. Gjett om jeg ble glad! Fikk også parfyme!

- Gavekort på 1000 kr på XXL

- Bøker; Of mice and men, Norske hemmeligheter (genial bok) og Slipp håndtaket når du vrir (Tor Åge Bringsværd).

- Film og cd

- Bodylotion og knallgod håndkrem - kommer godt med - man blir tørr på hendene av å jobbe på sykehus

- Karaffel

- Utrolig lekkert sett med to kopper og to fat (type kaffe)

- Lue og vanter

- Inspirasjonskalenderen 2012

- Cd som lillesøsteren min har spilt inn sammen med tre venner - utrolig proft og bra

- Manikyrsett

- Gavekort på HM

- Årsmedlemskap i DNT

- Penger

Nei, den vil visst ikke det. Den skal pakkes inn i aluminiumsfolie og så i et par tykke håndklær og da holder den visst bra på varmen! Jeez, dette blir et skikkelig prøve-og-muligens-feile-prosjekt, men litt gøy og da! Særlig hvis det blir dødsgodt!

Mm, det er jo logisk. Men siden jeg ikke skal steke den hjemme hos meg selv blir det noe tungvint med en 14 timers økt i ovnen! Jeg har en backup-plan da! Skal lage punsj, og hvis jeg skjønner at maten kommer til å skjære seg skikkelig lager jeg bare så sterk punsj at ingen smaker noe som helst av maten uansett!

Hm, vanskelig dette - særlig fordi alle har sin måte å gjøre det på, og jeg aldri har hatt noen måte i det hele tatt Fant flere oppskrifter hvor det var anbefalt 180 grader, en halv time pr kg - dermed fire timer for en åtte kilos kalkun. Men legger opp til et par timers hvile, så er den ikke ferdig kan den fint få en time til i ovnen. Tenkte å bruke steketermometer jeg! Stekepose har jeg aldri brukt til noe som helst, så det tror jeg ikke jeg tør å begi meg ut på ... Ellers fikk jeg mange gode tips her, det er supert!

Jeg har meldt meg frivillig til å være sjef for matkomité på nyttårsaften, og skal lage kalkun til 15 personer. Kalkunen er kjøpt - fersk - og ligger kjølig og venter på den store dagen ... Jeg har kontroll på waldorfsalaten, på potetene, sånn halvveis på sausen - men trenger litt tips her. Dette er sånn jeg har sett for meg at jeg gjør det:

Lager waldorfsalat (check - under kontroll)

Koker mandelpoteter (check igjen)

Kalkunen er 8 kg (giga - må kanskje deles i to?). Beregner 1/2 time steking per kg (opplysningskontoret for hvitt kjøtt). Jeg fikk tips om å gjøre det slik:

Ta ut innmat (skal heller ikke ha stuffing). Skyll godt, og tørk. Gni inn med salt og pepper, kanskje en anelse sitron? Surr med bacon (! for å få en saftig kalkun visstnok). Hiver kalkunen inn en seks timer før beregnet spisetid. Etter ca tre timer tar jeg av baconet, og steker det sammen med champignon (hvor mye trenger jeg til 15 pers?), løk og eplebiter. Steker kalkunen videre, og får forhåpentligvis en god og saftig kalkun med hint av stekeskorpe? Skal jeg også ha brokolli og gulrot til synes dere? Til saus tenkte jeg å bruke sjyen sammen med creme freche, litt tyttebær og salt og pepper ... Men hvor mye må jeg beregne? Yikes. Har aldri laget kalkun før.

EDIT: Beregner at den skal hvile i halvannen-to timer!

- Fortsette å trene sånn at jeg kan gjennomføre triatlon i juni uten å dumme meg helt ut.

- Spise sunnere og billigere (....enn i Desember)

- Starte sparing!

- Jobbe med å være så blid og glad og positiv som jeg kan, for når jeg er det har jeg det så kjempebra!

Jeg sier tatovrering og overforsvømmelse. Det har jeg alltid gjort og kommer alltid til å gjøre

Fotgjengerovergangfelt

JEG OG!!

Det er det også for bioingeniører.. Det er generelt manko på bioingeniører rundt om i landet, unntatt Trondheim.

Jeg selv går bioingeniør 1. året nå. Jeg har fra tidligere gått allmenfag med fagene biologi, data og rettslære. Videre har jeg tatt 3MX som privatist, samtidlig som jeg har tatt forkurs for ingeniørutdanning. Videre søkte jeg meg inn på BI, med en plan for å ta en bach. grad i økonomi, men det ble litt for kjedelig, så jeg avsluttet midt i 2. året og har nå "bare" graden bedriftøkonom.

Og jeg må si at jeg stortrives på bioingeniørstudiet. Det er relativt hardt med veldig mange obligatoriske innleveringer (gjennomsnitt 3 i uka på det værste), og det gir liten tid å lese pensum.

Når man jobber som bioingeniør kan man gjøre forskjellige ting. Hovedoppgavene er som regel å ta blodprøver og analysere de, men man analyserer også alle andre prøver tatt ifra kroppen. Så som regel jobber man på laboratorier eller på poliklinikker. Man kan også få seg jobb i offshore og olje, og man kan videre ta en videreutdanning og dermed er markedet enda større. Mange jobber feks i statoil som HMS-ansvarlig. Man kan også jobbe på oppdrettsanlegg for fisk.

Og ikke minst; det er definitivt artig å lære om kroppen og samtidlig ha en del realfag

Tja, er det så enkelt? Jeg vet iallefall at her i Kr.sand er det ikke bare-bare å få jobb som bioingeniør ... Og du har iallefall ikke valgfrihet ift. avdeling på sykehuset og lignende.

Jeg går siste året på en bachelor i Arbeid- og velferdsforvaltning. Det er først og fremst en NAV-utdannelse, men med sin kombinasjon av sosialfag, organisasjonsteori/ledelse/administrasjon og økonomi er det en ganske allsidig utdannelse. Fra før har jeg årsstudium i Nordisk språk og litteratur, samt religion. Det blir nok en master i ledelse etterhvert også. Ved siden av studiene jobber jeg 60% som helsesekretær ved Avdeling for patologi/Sørlandet sykehus. Det er også en nokså spennende jobb, og den beste studentjobben jeg har hatt noen gang iallefall.

Kjære vesle Knott. Da jeg fikk deg i April 2007 var du en liten klump av pels, tenner og lyd. Navnet Knott ble bestemt på forhånd, du skulle kalles opp etter godteriet knott - men det viste seg at insektet var en minst like god beskrivelse. Ingen kunne være i nærheten av deg uten å bli bitt til blods med skarpe små valpetenner. Lyd hadde du også mer enn nok av. Jeg husker jeg pleide å sitte med ørepropper inne for å ikke bli sprø, og du var nær på å bli kastet ut av bilen til Carina en gang vi skulle på leketreff med Cane og deg. Men du var også en herlig, tøff og modig liten valp, og selv om du ga meg noen grå hår ble det også mange stunder med latter og glede.

Du vokse til, og vi var mye sammen med Carina og Cane fremdeles. Dere to gikk så bra sammen (selv om du nok tynte han litt innimellom), og det var alltid herlig å komme tilbake fra turene med slitne valper!

Etterhvert ble du voksen - og den helt spesielle personligheten din kom tydelig frem. Det var gjerne de som vanligvis ikke likte hunder spesielt godt som falt for deg. Min beste venninne og room mate beskrev deg som "halvt katt, halvt menneske og halvt romvesen" - for det var alltid en halvdel for mye. Snillere og tryggere enn noen hund jeg har kjent, alt kunne man gjøre med deg uten at du så mye som lettet på overleppen.

Min aller beste venn, mitt firbeinte pelsbarn - det ble du. Alltid favoritten i flokken, og med et helt spesielt bånd til meg. Vi visste hva hverandre tenkte, og all ugang ble sett med blide øyne på - bare fordi du var du!

Zima kom, og dere ble gode venner - perlevenner faktisk! Dere hadde mye glede i hverandre, og jeg hadde mye glede av å ha to. Men du forble nok alltid favoritten, jeg innrømmer det. Du var så mye mer enn "bare en hund", Knott.

Så - i høst - begynte du for alvor å forandre deg. Det var lenge siden du kunne slippes sammen med andre hunder, du ville ikke ha de nær deg, og jeg burde nok egentlig skjønt tegningen da. Men det er så mange tisper som blir hurpete, og du var så grei med Zima fremdeles, så jeg lukket øynene og avskrev det som purke-oppførsel og tull. Dessverre utartet det seg, og for knappe to måneder siden begynte du å angripe Zima. Jeg prøvde alt. Jeg kjeftet, jeg tok deg, jeg prøvde å roe deg, jeg holdt dere adskilt - men den eneste gangen du var virkelig avslappet var da du var her alene. Du begynte også å gå med halen mellom beina, du trivdes ikke med situasjonen du heller. Til slutt ble avgjørelsen tatt sammen med veterinær. Du hadde vondt i ryggen - veldig vondt - og selv om du ikke fikk noen konkret diagnose var det fra veterinær sin side tydelig at skaden din kanskje ikke kunne fikses med operasjon. Jeg vet ikke om jeg ville latt deg gå gjennom en operasjon heller vennen min, ikke når det var så mye annet som var usikkert. Du sovnet rolig og fint inn på fanget mitt den 13. Desember. Jeg holdt deg helt til du var ordentlig borte, og kysset deg på pannen - på kosestedet mitt mellom øynene dine vet du. Jeg håper jeg tok den riktige avgjørelsen, og håper du kan tilgi meg om jeg ikke gjorde det. Det er verst for meg - som må være igjen uten deg.

Fine vakre Knott. Jeg håper du har det bedre nå, at du ikke har vondt lenger. Jeg skal huske alle de gode minnene - for de er det mange av. Men det mangler en fryktelig stor bit av livet mitt og hjertet mitt nå.

Glad i deg for bestandig

- Rapsåkere

- Tur på kornåker i oktober som er slått, litt frost i bakken og klar blå himmel

- Sånn som det luktet helt øverst på snuten til Knott, rett under øynene hennes

- Appelsinlukt

Tusen tusen takk. Det betyr masse for meg å få støtte! Dere er så gode og snille alle sammen.