Aya

Jeg kan ikke hjelpe deg når det gjelder rasevalg, men jeg vet noe om å kjøpe "mindre" hund - både bokstavelig og billedlig. Nettopp fordi mine prinsipper vant over hjertet - og jeg angrer ikke. Jeg ønsket meg så en storpuddel etter Sophus, men jeg så jo at det jeg kunne tilby og det en storpuddel fortjente ikke var det samme og jeg orket ikke tanken på å en tilværelse med kronisk dårlig samvittighet og et "greit nok" hundehold.

Jeg ville ha et hundehold hvor jeg kunne være trygg på at hunden min fikk det den skulle ha uten at jeg måtte gå på akkord med meg selv. Heldigvis for meg finnes hjerterasen min i flere størrelser, så valget ble jo lett når jeg fikk tenkt meg om. Det var en sur sitron å bite i der og da, men jeg angrer ikke på det i det hele tatt. Nå min situasjon noget spesiell, alvorlig kronisk sykdom og det hele. Slik det er nå har jeg prinsippene mine i behold og en hund jeg elsker - uten kronisk dårlig samvittighet.

Takk for innspill. Synes absolutt du har noen gode poenger jeg! Men så er det jo sånn at jeg HAR en hund som er ganske så perfekt ut i fra mine kriterier, og den synes jeg blir litt for ... lite ...

Ok, da slenger jeg en diger, dypfryst torsk i hodet på Aya og sier at hun skal slutte å være så jÆv_la hundepolitisk korrekt og gå for den rasen du EGENTLIG vil ha! En hund i aktivitet er er glad hund enten den er på tur eller går 15 mil spor. Din hund vil ikke ha det noe bedre om den bor hos noen som er hardcore brukshundfolk (tenk alle timene hundene faktisk ligger i bilen en treningsdag) enn om den bor hos deg.

SÅnn - bare for å ha sagt det

Takk Siri! Jeg trengte en frossen torsk!

Jeg ville sjekket ut korthårscollie. Riktignok bør du være nøye med foreldredyr (og kanskje kikke over grensen til Sverige) i forhold til gemytt - mange har etter min erfaring en tendens til å bli litt myke og skjøre. Men jeg kjenner også noen som er trygge og stabile som labradorer, uten at de har den interessen i fremmede mennesker og hunder som retrieverne ofte har. De to jeg kjenner går løse absolutt over alt (nesten helt uten trening), kan være med over alt (de velter seg over og sover under bordet mens 20 mennesker spiser middag), tåler lange og harde turer, og dager med bare lufting. Hadde det ikke vært for uinteressert-i-mennesker-biten ville jeg definitivt anbefalt labrador, meen ...

Bouvier.

*later som de ikke trenger pelsstell*

De er jo fine de da - menneh - det var dette pelsstellet da ...

Du høres veldig lik ut som meg. Men nå ønsker jo jeg å konkurrere da, det er bare det at jeg aldri tør... Og pga at vi ikke konkurrerer, blir det mindre trening, men jeg trener flere ganger i uka med aussien. Bare fordi det er kos og gøy for begge oss. Gleden hennes når hun får trene og gjøre noe, smitter rett over på meg.

Jeg tror mange brukshundraser passer fint som familiehund, bare de får brukt seg samtidig. En belger eller en aussie, tror jeg for eksempel ofte er fine familiehunder, så lenge de kommer til folk som vet hva de tar inn i huset. Det er hunder som gjerne ofte har litt mer drifter og "fallgruver" enn en labrador, men det vet jo jeg og du, så vi tar hensyn til det.

Jeg vil ikke være foruten en aussie fremover, jeg har blitt helt frelst, for meg er det de perfekte tur og treningskameratene. Om du liker belgere, eller vil ha en BC, syns jeg du skal gå for det jeg. Selv om du ikke har intensjoner om å gjøre så mye treningsmessig.

Jeg ser jo bare på mange av BC'ene på bygda, som brukes til gjeting. Det kan gå lang tid imellom hver gang de får gjete sau, resten av tiden står de i hundegård med korte lufteturer noen få ganger iløped av dagen. JEG tror en BC som får være med familien og være der det skjer, og få gå mye tur og trene litt av og til - har det bedre enn de som står mest i hundegård, og gjeter en del iløped av sommeren men gjør ingenting om vinteren..

Du skriver mye fornuftig synes jeg, og jeg er helt enig i at det viktigste for en hund er mosjon, oppmerksomhet og det å være endel av familien. Jeg ER veldig glad i den type hund du snakker om, både Aussie, BC og Belger er raser jeg liker og vet jeg kommer til å trives med. Men så er det dette som Poter også er inne på, det med å faktisk ikke kjøpe seg dårlig samvittighet. Jeg vil at hundene mine skal ha det så bra de bare KAN, og da jeg hadde en BC som ikke ble brukt til mer enn tur, visste jeg at hun kunne ha hatt det enda bedre om jeg hadde trent. Hun var fornøyd hun, lykkelig med å få dele sofa på kvelden og være på gode turer på dagen, men de dagene jeg trente med henne ble hun ti ganger mer fornøyd - det var jo liksom det som var livet. Jeg føler vel litt på det at hvis jeg kjøper belger så blir det kanskje et veldig egoistisk valg, fordi jeg ikke kan love at jeg vil gi hunden det beste livet den kan få. Sånn ellers er jeg helt helt sikker på at jeg vil trives med belger, vil takle belger, jeg elsker humør og humor og oppfinnsomhet og de raske, kloke hodene (elsker til og med det at de noen ganger er litt vel raske ... ), men så mener jeg jo egentlig også at man kjøper ikke jakthund hvis man ikke vil jakte, man kjøper ikke BC om man ikke vil gjete, og man kjøper ikke brukshund om man ikke vil trene ... Jeg er litt i krig med egne prinsipper ...

Langhårsbelger, buhund eller korthårscollie kanskje?

Springer spaniel, både engelsk og welsh, er det jo endel pelsstell med så vidt jeg vet.

Dalmis, ja kanskje, hvis du er glad i støvsuging/vasking

Buhunden er utrolig søt og sjarmerende, men på grunn av fordommer og noen dårlige opplevelser kan jeg bare aldri tenke meg å eie en selv ... Huff, det er en skam - det er virkelig en fin rase altså.

Jeg har jo hatt bruksrase og jeg har vært til og fra med hundetrening, men den siste tiden har jeg mistet interesse for å trene aktivt med hund og nå ønsker en hund for å ha med meg på mine aktiviteter. Jeg har også hatt mye dårlig samvittighet ovenfor hunden, og sånn vil jeg ikke ha det. Jeg tenker som så: Hvorfor ha det vanskelig når man kan ha det enkelt? Jeg vil ha en hund som passer meg og mine aktiviteter, og ikke en hund som jeg må tilfredstille hele tiden. Og når man ikke er intr i slike aktiviteter, ja da blir det et pes. Så selv om jeg så gjerne skulle likt å hatt dobermann, fordi det er den fineste rasen i mine øyne, så vet jeg at det er ikke rasen for meg. Da er jeg ganske streng med meg selv og ærlig. Jeg vil ha det mye bedre med raser som trives med det jeg trives med. Så da valgte jeg greyhound. Passer meg helt perfekt. De er store, aktive, masse humor og glede, de kan være med på turer og jogging, fjelltur, eller bare en rusletur. Min er myk og lett å snakke til, lydig og holder seg med meg. Jeg er trygg med han løs, han stikker ikke av. Snill og vennlig mot alle. Jeg er ihvertfall veldig fornøyd med valget!

Så det jeg ville si med innlegget var at man må bare være veldig ærlig med seg selv og tenke : hva vil jeg sånn egentlig?? Innerst inne? Vil jeg ha en hund bare for turere og kos, eller vil jeg ofre mer tid og aktivitet for å ha mer krevende raser? En ting er hva hjertet sier,og en annen ting er hva hodet sier. Jeg syns man skal gå etter hodet.

(og få deg en greyhound haha ) neida, uansett må du ha lykke til med valget!

Mm, er litt sånn jeg tenker også. Problemet er bare at den typen hund jeg virkelig virkelig elsker - det er den type hund jeg føler jeg burde ligge unna

Jeg tror også Springer kunne passet deg fint!

Det er litt pelsstell ja, men det er ikke så mye i hverdagen. Det er mer sånn at man kan ta en økt en dag man har litt ekstra tid.

Ellers har du jo også tenkt på Hoffe tidligere?

Hoffen er fremdeles en aktuell mulighet, absolutt! Jeg føler ikke de er fullt så brukshund som belgerne er, og de er virkelig superflotte hunder ellers.

Jeg trur du hadde blitt veldig lykkelig med shiba, hadde det ikke vært for dette merkelige behovet for å ha hunden løs overalt. De er fantastiske turkompiser, nett størrelse, elsker å lære nye ting, men krever ikke 1 times lp-trening i uka, og er ekstremt festlige livspartnere. Nå må det sies at grunnen til at Aiko ikke kan tusle løs ved siden av meg overalt, ikke er fordi hun stikker av for å jakte, men fordi hun er en sinnssyk klovn som alltid skal leke sisten hvis det virkelig gjelder.

Jeg tror også jeg kunne blitt lykkelig med en shiba, de er FANTASTISKE synes jeg! Men enn så lenge veier løs-hund-muligheten litt tyngre. Mye fordi jeg nok kommer til å begynne med hest igjen, og jeg trenger en hund som er rimelig enkel å trene til å ha løs for å ha mulighet til å ha den med på rideturer.

Korthåret collie! brukshundegenskaper i light-format Eller labbe/golden?

Jeg er av den oppfatning at man skal kjøpe hund etter rasetypiske egenskaper og bruk - på den måten fremmer man også rasetypisk avl. Jeg provoseres av av flere og flere raser deles i bruks- og showliner - dessuten må det jo være mulig å finne en hånd-i-hanske hund blant de mange hundre raser å velge i?

Har to kortiser i veldig nær familie og du har helt rett i at de passer mine kriterier perfekt - jeg hadde anbefalt de selv til noen som har samme utgangspunkt som meg. Men jeg har bare ikke lyst på en kortis De er litt for ... Hm, jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det - men litt lite skøyere, litt lite initiativ, litt mye sheltie på en måte? Og det har jeg jo alt! Ellers er dessverre retriever uaktuelt, igjen fordi jeg er latterlig teit og bare ikke har lyst på. Usj. Jeg vet jeg er en vanskelig kunde! Men takk for svar, jeg er egentlig helt enig med deg jeg!

Hva med sånn Islandsk fårehund?

De er virkelig virkelig vakre, men har for mye lyd for meg.

Finnsk Lapphund?

Igjen vakre hunder, men igjen også litt lite hund ...

Okey folkens. Jeg takker igjen for alle innspill, dere er suverene. Jeg vet jeg er vrien og vanskelig, særlig fordi jeg lar meg selv styres av fordommer og magefølelse, og det er det jo ikke så lett for dere å hamle opp med:P Akkurat nå står tre raser på listen min:

- Langhårsbelger

- Aussie

- Og outsideren - dalmis.

Næh. Jeg vet ikke jeg.

Nydelig rase (jeg har vært så heldig å oppleve en på nært hold - herlig og sjarmerende fyr!) - masse lykke til - dette fortjener du noe så innmari! Imre er et vakkert navn!

(Evt. Ingvald?)

Har vært uten nett noen dager, og har ikke fått svart dere! Rekker ikke svare ordentlig nå heller, men jeg må bare skyndte meg å si takk for svar og innspill og at jeg tar hvert forslag til meg Svarer mer utfyllende senere.

Denne sangen gir meg en intens følelse av lykke, håp og at verden er MIN (av en eller annen pussig grunn, egentlig er jo ikke teksten så veldig lykkelig):

Denne sangen minner meg om et viktig løfte jeg ga meg selv for omtrent et år siden, og er derfor viktig for meg! Man skal ikke ta til takke med ... Man skal ha det bra, ordentlig bra. Livet er for kort til å ikke være lykkelig.

Jeg må bare si at jeg er kjempetakknemlig for at dere gidder skrive, og jeg tar alt til meg altså! Særlig interessant den diskusjonen om belger ift. manglende interesse for aktiv trening, for det er jo den som foregår oppi mitt hode også! Jeg er helt sikker på at jeg kan takle en Belger, iallefall i forhold til personlighetstype og fantestreker, sånn sett skiller de seg ikke SÅ mye fra borderen, som man vel også kan si er en oppfinnsom liten sak. På godt og vondt ... Belgeren er vanvittig vakker, har alle de egenskapene jeg virkelig liker i en hund, og helsen er jo generelt god - men så er det jo dette med hva hunden er lagd for eller ikke. Jeg må nok gruble litt mer på dette ... Jeg ønsker ikke ta på meg en ny dårlig-samvittighetsgreie, hvor jeg vet hunden har det bra, men at den kunne hatt det så mye bedre hvis jeg trente! Jeg vil ha en hund som faktisk har det helt suverent med det jeg ser er realistisk for meg å tilby. Særlig hvis jeg henter tilbake en av hestene mine er det viktig med en hund som faktisk får det den trenger gjennom å være med på rideturer (og hva passer vel bedre enn dalmisen - hestehunden nr. 1? ), for tiden strekker bare ikke til hvis ikke. På den andre siden har jeg muligens et noe urealistisk syn på hva en gjeterhund trenger for å være lykkelig? Hm.

(Powers: Må bare si det mens jeg husker det- jeg ELSKER bildet ditt!)

Det skal jo ikke legges skjul på at det er litt av hvert på boxer. Men fortsatt er det nå slik at de fleste lever lenge og er friske.

Ja, jeg er klar over det altså, og som sagt er jeg veldig glad i boxer! Den første hundeboken jeg kjøpte var en ren boxerbok og alt jeg ønsket meg var en liten rynketrynevalp Men nå er jeg nokså preget av å ha hatt altfor mange syke hunder, og ønsker å minimere risikoen ved å velge en rase som relativt sett er friskere. Derfor går BC ut, derfor går Schäfer ut og så videre. Jeg ooorker bare ikke måtte avlive en toåring eller treåring igjen med det første om det kan unngås.

Jeg blir egentlig litt glad når belger pushes, for det har vært en av topp ti hundene mine alltid! Er bare tilfeldigheter som har gjort at det ikke har blitt noen belger i hus tidligere. Jeg kunne forsåvidt også tenkt meg omplasseringshund jeg, men det spørs vel om det er så greit å finne en som ikke har med seg ballast jeg ikke vil ha (å unngå en hund med mentale "greier" er liksom litt av hovedpoenget denne gangen!). Av belger vurderes både terv og gronnis, er det noen forskjell innenfor disse til mitt bruk?

Lapsk vallhund er vakker, og jeg har vært i kontakt med flere oppdrettere. Dog ble jeg litt skremt av lydnivå, hehe ... Iallefall fikk jeg inntrykk av mye lyd som er vanskelig å trene vekk?

Dalmis skal opp til vurdering!

Boxer er en av mine hjerteraser, men jeg synes det er mye rart på helsefronten der gitt ... Etter å ha avlivd tre hunder på 7 år er jeg rimelig skeptisk til raser som er belastet med mye sykdom.

Takk for svar! Dere er jo helt supre!

Er veldig glad i papillonene jeg, og har vurdert de mange ganger før! Har tilogmed en pappis i nær familie (som jeg dyttet på de, hehe). Men for meg kommer de i samme kategori som Sheltien egentlig. De er utrolig morsomme, sjarmerende, fine, kan brukes til det meste - men det er litt lite hund. Tror jeg må justere størrelseskravet mitt i åpningsposten, jeg tror jeg vil ha noe litt større. Er vanskelig jeg Spaniels ... Hmm ... Kanskje det? Kan iallefall sjekkes ut? Takk!

Grey, whippet, lukis, dalmainer, sheltie (hihi), pinscher, eller hva med polarhund?

Jeg elsker jo myndene, særlig grey, men jeg troor kanskje jeg vil ha en hund som er enklere å ha løs. Dalmisene er jo lekre da, og de har jeg faktisk vurdert. Sheltie har jeg - men jeg må innrømme - jeg synes det blir litt lite hund igjen jeg Verdens mest perfekte hund nummer to - litt kjedelig alene? Iallefall for en som har BC under huden:P Polarhund har også blitt vurdert, med samme forbehold som myndene. Men de scorer høyt på helse, mentalitet, atletisk kropp og vakkerhet da!

Jeg for min del mener fortsatt at belger ville vært den perfekte rase for deg...

Jeg sliter bare bittelitt med å kjøpe belger når man ikke vil noe annet enn å løpe rundt i skogen sammen med den ...

Iik, forresten, tusen takk for svar damer! Det settes stor pris på!

Vi har jo diskutert dette noen og ørten ganger før, men jeg grubler litt over dette for tiden, og spør derfor igjen. Det har seg sånn at etter tre Border Collier ønsker jeg nok å prøve en ny rase. Jeg har vel funnet ut at jeg for tiden er på et sted i livet hvor jeg ikke er så interessert i å trene aktivt med hunden, jeg går mye tur, løper mye tur, og setter svært pris på å ha en lydig hund (noe som gjør at det selvsagt blir noe trening) - men å markedsføre meg som valpekjøper med "ønsker en hund til aktiv trening" blir veldig feil. Jeg kan ikke love noe annet enn at hunden skal få mer enn nok tur og trim. Derfor hadde jeg i utgangspunktet bestemt meg for å holde meg unna de typiske bruksrasene, rett og slett fordi det i mitt hode er mest riktig å kjøpe belger, schäfer eller border hvis man skal trene hunden aktivt. Jeg hadde enormt mye dårlig samvittighet for min forrige BC fordi hun så godt som kun var turhund på slutten, for selv om hun trivdes greit med det vet jeg hun ville trivdes enda mye bedre om hun fikk trene.

Samtidig innehar disse rasene så mange av de egenskapene jeg liker i hunder. Jeg digger hunder som har evne til å tenke selvstendig, som fjoller og finner på tøys, hunder med masse personlighet og liv, men som samtidig er lydhøre, lette å trene til å ha løse, lette å få (relativt) lydige og så videre. Jeg ønsker meg også en hund som tåler lange turer i godt tempo, jeg vil ha en atlet Retrievere er ikke min greie, ellers ville jeg nok funnet det naturlig å tenke i den retningen. Mye pelsstell er heller ikke noe for meg. Synes dette er fryktelig vanskelig jeg, men heldigvis har jeg all tid i verden, og kan bruke så lang tid jeg bare vil til å finne ut av dette Noen innspill?

Noen tilleggsopplysninger: Størrelse, utover at jeg ikke vil ha en miniatyr, er ikke så viktig. "Vokt" er heller ikke så viktig, ei heller hvorvidt den typisk går greit overens med alt av hunder. Helse spiller en stor rolle!

EDIT igjen: Etter å ha tenkt meg litt om tror jeg størrelse er litt viktig allikevel. Rase som i størrelse er fra Sheltie og oppover!

Dårlige forhold og hver eneste bil jeg har eid. Hmpf.

Hundene selvsagt, verdt hver krone og mye mye mer! Etter å ha vært gjennom noen tøffe tider hvor jeg virkelig har fått kjenne på kroppen hvor ufattelig viktig det er å ta vare på vennene sine (pluss en episode hvor jeg mistet en veldig god venn fordi jeg ikke gjorde akkurat det) har jeg gitt et løfte til meg selv om at uansett hvor travelt jeg har det, uansett hvor nyforelsket jeg er og uansett hvor mye morsomt jeg driver med som stjeler av tiden min skal jeg ALLTID prioritere vennene mine. Det løftet har virkelig gitt god uttelling! God investering! Ellers har vel det å begynne å trene aktivt vært en av de smarteste investeringene jeg har gjort. Har aldri hatt mindre vondt i kropp og sjel som etter det!

hehe ja jeg fant ut litt mer etter å ha lest litt hva som er skrevet her. Men jeg tør påstå at jeg ikke har like mange særheter som andre her, og det jeg har er vel mest basert på bakterier og sykdom hehehe (og ikke om hvilken vei dorullen henger eller hvordan tacoen skal være)

Men eegentlig er det jo like tøysete og unødvendig, så lenge du spiser norsk mat som blir oppbevart riktig kan det spises også et par dager over utløpsdato - minst! (Selv om jeg ikke gjør det selv)

Ah, endelig en tråd der jeg kan lette den store, tunge byrden jeg har på mine skuldre!

Saken er den at jeg rett og slett ikke FIKSER å se hvordan folk hiver rundt seg med ord og uttrykk som de bruker helt FEIL! Jeg får så syyyykt lyst å fortelle dem hva ting egentlig heter! Men det kan man ikke, for da får man bare sure svar tilbake og "herregud altså, at det går an å henge seg opp i " osv.

Den klassiske gjengangeren er å skrive "heldigvis fikk hunden avklimatisert seg..."

AVklimatisert!???? Det finnes ikke noe ord som heter det!

Det heter AKKlimatisere!

Argh! Det klør i tastaturet når jeg ser enkelte ting! Jeg ser så sykt mange som skriver det feil!

For ikke å snakke om hvor mange som bruker ordtaket "Å skjære alle over en kam" helt feil. Der sier sykt mange helt og fullstendig feil, for der DRAR man alle UNDER kammen og greier....!???

HVORFOR ?

Jeg får sånn syk kribling i fingrene hver gang jeg leser sånt, etter å poste et innlegg og skrive "DETTE heter det og bla-bla-bla".

Dette var min tilståelse. Hver dag kjemper jeg mot lysten til å SI NOE når jeg leser slike ting

"insjinativ" "Det er han som må ta insjinativet"

Jeg kom på en til. Når jeg dusjer står jeg alltid med armene i kors og svaier fra side til side Det ser sikkert veldig fornuftig ut!

Når det gjelder løsing av praktiske utfordringer dere i mellom er det jo igrunn bare en ting å si: Dere må snakke ordentlig sammen om ting før du anskaffer deg hest, og sette opp en god avtale. Når det gjelder utegang v.s. oppstalling går det jo an å kombinere. Jeg kan forstå tankegangen din når det er vintertid og mye vått og vindfullt vær - men i sommerhalvåret er det fullstendig unødvendig å stalle opp en fjording om natten! Det blir som å ha en hund i bur om natten når du sover bare fordi det er enklere for deg. Sånn ellers synes jeg det er helt fryktelig vondt å ha hest alene (og jepp, jeg har faktisk hatt det - men det ble kort!). Jeg fikk låne en 30 år gammel islending som hadde jobbet mer enn nok i sitt liv, og ikke trengte noe mer enn omtanke, god mat og mye utegang. Passet ypperlig!

EDIT: For meg er forsikring et must. Da Gud skapte hesten hadde han en innmari dårlig dag på jobben - sitat foreleser på veterinærhøyskolen. Jeg synes det er veldig mye mer utfordrende å ha hest enn hund, de er disponert for så fryktelig mange akutte sykdommer som er kostbare å behandle - særlig med dyrlegebesøk på kveldstid/helg. Som min helt friske, spreke nordlandshoppe som fikk akutt kolikk tre ganger i løpet av to måneder - alltid på kveldstid på søndager ... Jeg har ikke råd til slike utgifter helt ut av det blå, og forsikring på hest kan til og med fort være rimeligere enn på hund, så for meg var det ikke et vanskelig spørsmål.

Jeg ville DEFINITIVT blitt der hvor jeg var, særlig siden den jobben er koblet så tett sammen med fremtidsplanene dine. De valgene du gjør ift utdanning i dag er kjempeviktige, og vil prege resten av livet ditt. Selv om den andre jobben har mange pluss synes jeg trivsel samt fornuftig langtidsplanlegging veier tyngre.

Dere kan jo ikke spise taco.. Rekkefølgen er: Kjøtt, tacosaus,(tomat), mais, salat, rømme og ost, uansett om det er tortilla, skjell eller tubs.

Ellers har jeg ingen tvangstanker eller handlinger som tydeligvis en hel haug med folk her har. Ikke rart dere syns Psyk underholdning er morsomt, det får jo dere til å fremstå som glansa papir :D

Du, det der er jo helt feil! Først kjøttdeig og så ost - for da smelter osten sånn deilig. Og så tacosaus, rømme, tomat, salat og mais. Eneste fornuftige måten å gjøre det på!

- Dorullen må henge ut - jeg og sjefen min har en liten kamp på gang for tiden, hvor hun snur den inn og jeg snur den ut. Men den MÅ henge ut. MÅ!

- Liker ikke gå på streker på veien, og hvis jeg går på kumlokk må jeg helst slå meg selv tre ganger på skulderen. Det er helt teit, men da jeg var liten mente vi at hvis vi tråkket på kumlokk kunne vi ikke si et ord før noen hadde slått oss tre ganger på skulderen, ellers betydde det ulykke!

- Jeg er sånn som IW - jeg må spise litt av alt jeg har på tallerkenen så det blir jevnt, jeg liker IKKE å ha igjen masse kjøtt og ingen poteter f.eks. Yikes!

- Må ha dynen riktig vei ... Hvis knappene er på kortsiden må den alltid ligge nederst i sengen.

- Snur puten over så jeg sover på den kalde siden

- Hvis det er fluer i huset kan jeg ikke gå fra et glass og så drikke av det senere. Da må det vaskes. Tenk om fluene har sittet på det! (Same goes for mat, tallerkener, bestikk og så videre)

Jeg var veldig lite slem da jeg var liten tror jeg, men fryktelig lett påvirkelig ... Så jeg gjorde sånne ting som å helle ut en bøtte vann på gulvet og feste kluter til føttene for å vaske gulvet på den måten - sånn som Pippi! Bare at når man bor i 2. etasje i et gammelt hus er ikke ti liter vann pøst utover soveromsgulvet akkurat det huset trenger mest .... Ellers eelsket jeg å gå på epleslang - men ødela muligens rampejenteinntrykket ved å ringe på og spørre først ...?

Dette blir litt random, men jeg får ikke sove fordi jeg har så mange rare spørsmål i hodet!

1. Hvor "gammel" skal noen være før dere reiser dere på bussen? Jeg satt på en middels full buss ene dagen, og jenten ved siden av meg spretter opp foran en ganske sprek 60-åring (ca) og sier "Vil du sitte?". Jeg tror han ble litt flau, og svarte "Neida, det går helt bra", men hun insisterte med at hun snart skulle av uansett, og han satte seg litt brydd ned på plassen.

Hmm, jeg tror jeg reiser meg hvis jeg ser at det er en person som er litt stivbeint/skjelven, evt. gravid - ser nok mer an personen enn alderen.

2. Hvor ofte skifter du sengetøy?

For sjelden ... Kanskje hver tredje uke, men så skal det sies at jeg kun sover hjemme ca halvparten av nettene i en uke da.

3. Hvor ofte vasker du hundeskålene?

Oii! Det gjør jeg sjelden! Men jeg skyller de innimellom.

4. Bruker du tøymykner? Hvorfor/hvorfor ikke?

På alt annet enn jeans. Jeg elsker tøymykner, liker å at det lukter godt og blir mykt, men det ødelegger olastoff, så der er jeg nøye.

5. Hvor mange timer søvn trenger du hver natt for å våkne uthvilt?

Jeg er et sovedyr. Hvis jeg skal våkne uthvilt trenger jeg en åtte-ti timer. Helst nærmere ti

6. Når du kommer inn en i en butikk, og har god tid, og vet nøyaktig hva du leter etter. Pleier du da å spørre om hjelp til å finne det du trenger, eller leter du en god stund på egenhånd først?

Har jeg god tid kikker jeg selv først. Det er koselig!

7. Er det bare mine håndkler/sengetøy som kryr av hundehår selv etter en runde i tørketrommelen? Hva gjør dere evt for å unngå det?

Nei, mine og ... Det hjelper mye når de kan henge til tørk ute, ellers støvsuger jeg iallefall laken