Aya

BabyKnott:

Det går fremover med halsen min! Er nå akkurat begynt på runde tre med staver, kjempegøy å se utviklingen (og litt skremmende å tenke på hvor mye det er igjen, haha).

Knott var også en sånn en som pratet høyt om meningene sine. Men det var bare prat, aldri truende adferd (og det er jo viktig - sistnevnte er ikke like greit). Hvis jeg ba henne gjøre noe hun ikke var interessert i kunne hun gjerne knurre og bråke samtidig som hun gjorde det (trassig drittunge - hehe), men det utviklet seg aldri til noe mer. Jeg konkluderte med at hun var en snakkesalig hund med sterke meninger, og det syntes jeg var helt okey. Om det utvikler seg ville jeg jo gjort noe med det, man skal tross alt kunne føle seg trygg rundt hunden sin, og det er ikke greit å ha en hund som f.eks glefser fordi du kommer borti han i sengen!

Jeg har vært på garnbutikken Nå må jeg bare få unna blodsportreningen av hundene, sånn at jeg kan sette meg til og hekle

Takk! Herlig! Jeg er litt tilbakestående på sånt som dette, men synes jo at det er så gøøøy, så skal nok få det til!

Jeg skal i dag få opplæring i stavmasker, og etter det hadde jeg tenkt til å begynne på en enkel oppskrift selv. Er denne halsen et relativt greit nybegynnerprosjekt? Synes ikke oppskriften ser så altfor vanskelig ut egentlig, men kanskje jeg lurer meg selv

Jeg skjønner deg veldig godt - jeg hadde ikke likt om det plutselig kom en fremmed og skulle dele kjøkken og bad med meg hvis jeg ikke var interessert i det. Særlig dersom jeg eide leiligheten. Og selvsagt er det IKKE greit å la venninnen bo der når du har sagt nei! Fy! Men, samtidig skjønner jeg han litt også. Han bor jo der, og må jo føle seg som hjemme han også. Jeg hadde ikke hatt noe problem med at han tar opp dette med deg, men når du sier nei må det selvsagt respekteres. Allikevel, siden det er så mange pluss med dette samboerskapet ville jeg ikke kastet han ut. Jeg ville satt meg ned med han og spurt på en ordentlig og voksen måte hva som var grunnen til at han lot henne bo der når du hadde sagt nei, og at du i fremtiden setter pris på at han respekterer et slikt veto fra deg. Samtidig ville jeg nok slengt på at dette selvsagt går begge veier - at han har rett til å legge ned veto om det hadde vært omvendt. Tross alt er det som Wednesday sier - det ER hans hjem også, selv om han bare leier.

Oppdatering - dessverre uten bilder denne gangen. Alt går fremdeles veldig fint. Pea er en snill og harmonisk hund, men (heldigvis) også en helt normal ett år gammel BC-blanding Akkurat nå jobbes det litt med at vi ikke trenger å bli helt vanvittig-ut-av-deg-sjæl-lykkelig bare fordi jeg har vært på do. Hun tar hintene fort, og roer seg fort - trenger bare å sprette litt først. Hun og Zima er bare fantastiske sammen - det har ikke vært noen gnisninger i det hele tatt. Nå for tiden har vi et prosjekt som går ut på å bli lommekjent i skogene der vi snart flytter opp, så det blir mye tur og lite trening. Men etter åtte-ni km løs i god fart blir til og med store valper slitne (en halvtimes tid). Vi har det supert! Pea er MIN hund nå, og flokken er endelig komplett igjen (ups, sorry, kliss )

Ett spørsmål igjen: Jeg sitter og sikler på garn på drops, og lurer på om jeg kan bestille alle typene garn til hekling også?

Nå har jeg fått litt hjelp av snill sjef på jobb - for jeg har heklet helt feil i helgen Nå går det så meget bedre, og det er jo kjempegøy! I dag har jeg fått i lekse å bare øve på luftmasker og fastmasker, i morgen skal jeg lære staver. Gøy, gøy, gøy! Etterhvert har jeg kjempelyst til å hekle en sånn hals som Mari viser i salgstråden!

Hurra, det var akkurat det jeg ville vite! Bestemorsteppe og lekre luer, here I come! Etterhvert iallefall

Spørsmål. Jeg kan hverken strikke eller hekle, og har lyst til å lære meg begge deler. Men, siden jeg er helt nybegynner og ikke har tilgang på sånn kjempemye hjelp (litt kan jeg få), og i tillegg er bittelitt utålmodig - burde jeg begynne med strikking eller hekling? Jeg vil lage luer, skjerf, pulsvarmere og hekle bestemorsteppe - men trenger jo ikke alt på en gang. Kan noen velge startområde for meg?

Nå skal jeg også lære å både hekle og strikke! Først ut er strikking av grytekluter Og så har jeg lyst til å strikke noen ordentlig gode skjerf i sånt tykt garn på tykke pinner! Og heklemålet er selvsagt bestemorsteppe

Ny oppdatering: Nå har jeg hatt Pea i to uker, og det føles mye mye lenger. Alt går fremdeles superflott, og hun og Zima leker og herjer som gamle kjente. Pea har knyttet seg ganske sterkt til meg, og foretrekker tydelig meg over andre mennesker - helt okey for min del. I går gikk vi vårt første blodspor. Litt dårlig teknisk lagt spor fra min side gjorde at nesen ble nokså høy, men hun fant uten problemer sporslutt og syntes tydelig det var gøy. Planen er å trene to ganger i uken frem til snøen kommer, og så gi henne pause frem til snøen forsvinner igjen. Siden vi holder til på Sørlandet blir nok ikke pausen så veldig lang Ellers drømmer jeg om å være med på agilitykurs med henne - hun ELSKER å klatre og hoppe opp og ned av ting, så jeg tipper ag faller i smak. Morsomme, fine hunden!

Altså, jeg må bare nok en gang poengtere at jeg tror absolutt ikke enebarn har det verre enn søsken. De får jo veldig mye positivt også, mye oppmerksomhet, mer stimulering kanskje, foreldre som har mer overskudd. Absolutt. Men jeg tror også at det å vokse opp med søsken gir deg endel sosial kompetanse "gratis", som er vanskeligere å oppnå dersom man ikke har søsken. Skole, barnehage, foreldre og øvrig familie kan selvsagt her være substitutter for søsken, men allikevel ... Jeg vet jeg har lært ting gjennom å ha småsøsken som jeg ikke tror jeg ville lært ellers. Iallefall ikke på samme måte.

Jeg vet iallefall at mine søsken har gjort livet mitt utrolig mye bedre! Det er de menneskene jeg er mest glad i i hele verden tror jeg. Selv om det er stor aldersforskjell (7, 10 og 12 år yngre), så begynner iallefall jeg og eldste lillesøster å bli gode venner og ikke bare søsken. I tillegg er jeg sammen med et enebarn, og jeg ser hva det har gjort med han - til tross for at han har foreldre som har gjort sitt for å oppveie ved å absolutt ikke skjemme han bort osv. Det er klart, det er ikke synd på enebarn. De kan ha like gode liv som barn som har søsken. Men jeg ønsker at mine barn skal vokse opp med at det å dele på både ting og oppmerksomhet er en naturlig greie, barn som er vant med at det ikke bare er deres ønsker og planer som har noe å si, og barn som skjønner den der "i dag fikk ikke jeg viljen min - men det kan jo være gøy å gjøre det bruttern ønsker også akkurat i dag". Det er iallefall ting jeg har måttet lære meg, etter å ha vært enebarn i syv år, og som jeg merker at kjæresten og andre enebarn jeg kjenner ikke har fullt så mye av alltid.

Jeg tror mange ønsker søsken for barna sine? Selv om man fint kan ha gode liv som enebarn, for all del, så er det jo veldig fint å ha søsken. Jeg synes iallefall det. Selv om en stor flokk unger aldri har vært noe aktuelt for meg - jeg synes to er et fint tall. Det er liksom så mange armer man har

Noen ganger kan jeg bli helt småsprø av tanken på at det helt sikkert er iallefall fire år (!) til jeg får bli gravid ... Ohmygawd. Det er lenge det. Og det er jo bare hvis alt klaffer med kjæresten min og meg, at vi fortsatt er sammen og har det fint de neste årene. Det er en skummel tanke, at noe som er SÅ viktig for meg er så til de grader avhengig av et annet menneske sine ønsker og lyster. Sukk. Godt det finnes Storkeklinikker Jeg gjorde det etter bare et par ukers dating klart at jeg vil ha første barnet før jeg er 30 (det er egentlig utrolig merkelig at mannen fremdeles ville ha meg etter det ), og siden jeg fyller 25 i høst mener han at sommeren om fire år må være ypperlig, for da rekker jeg akkurat å få det første før jeg når den magiske aldersgrensen. Haha. Men det er endel ting som skal på plass før det uansett, jobb og bolig og slikt, så jeg får fylle hverdagene med det så lenge. Og kanskje krangle meg ned til tre års ventetid

Jo mer jeg tenker på det, desto bedre virker idéen egentlig! Må bare finne et passende ... kremt ... donormateriale. Nei, huff, nå avsporer vi fryktelig her

:lol:

Littebittegrann når man faktisk er sammen med en man kunne tenke seg å få barn med da Jeg ser for meg at jeg kommer hjem og sier at "jeg ble gravid med en ONS på fylla jeg, siden du ikke har lyst på barn enda, men vi to kan fremdeles få barn sammen når du blir klar for det assa!"

Jeg er sååå verpesyk - eggstokkene mine rasler hver gang jeg så mye som tenker på barn. Men "Vi"-et i livet mitt er ikke helt der enda, så man får visst bare smøre seg med tålmodighet ... Det er jo praktisk å ha en mann med på laget også.

Jeg elsker EFIT'er. Er som å smugkikke litt på andre sitt liv! Og deres dag så veldig koselig ut

Så koselig å se dagen din i bilder! Hundene dine virker veldig tilfredse, fint å se. Og så gøy at du kan ha med Bris på jobb. Jeg har veldig troen på dyreassistert terapi, og har veldig lyst til å få en hund NODAT-godkjent en gang!

Jeg elsker dine EFIT'er og for min del kunne du hatt en hver dag! Det er så herlig å lese når du skriver om teater, for det skinner innmari gjennom at du bare elsker det du driver med Lidenskap for noe er veldig bra!