Aya

Åh, supert med turinnlegg! Vi skal også på tur i sommer, tre-fem dager. Vi kommer nok til å enten gå i setesdal eller på hardangervidda, kort kjøreavstand er et must. Gleder meg sååå!

Pityriasis rosea? Hadde det en gang, og det var omtrent som det du beskriver

http://www.hudlegekontoret.no/layout/set/print/content/view/full/1382/(print)/1

http://www.google.no/search?q=pityriasis+rosea+hudlegekontoret&hl=no&tbo=u&tbm=isch&source=univ&sa=X&ei=HW75UPymK5T54QTj7IGoDQ&sqi=2&ved=0CDIQsAQ&biw=1024&bih=673

Jeg hadde noe alla dette. Iallefall begynte det akkurat som du beskriver Benedicte. Hos de fleste går det over av seg selv, det er en ufarlig og midlertidig greie (som skyldes sopp eller en ubalanse i bakteriefloraen mener jeg å huske). Jeg fikk det over hele magen og ryggen, og det brukte såpass lang tid at jeg fikk en kur av legen (smør på, stå i ti kalde minutter og vent og skyll av ), men hos de fleste går det over av seg selv. Var visst veldig vanlig!

Høres ut som en fin løsning Den er dog IKKE så fin når èn tror at man er kjærester (hele tiden), og den andre mener at man bare dater... *Bitter*

I dag har jeg fått et spark i trynet av NAV. Ikke visste jeg at de kan bli vanskelige fordi man blir gravid. Men regner med det ordner seg etterhvert Har folk på min side

ENIG!! *Bitterx2* Særlig når den andre tror at det betyr at man fint kan ha en fast kjæreste et annet sted, som ikke vet om deg. Som han tydeligvis bare dater. *Hmpf* Si fra hvis du trenger NAV-hjelp. Jeg har visstnok en bachelorgrad i NAV

omg.. Hva er galt med pinnen? Hun er jo helt mongo for tiden Nei, jeg synes det ikke er gøy å bli luftangrepet av et pinnedyr når jeg ligger på sofan

Er sååå sjarmert av pinnedyret ditt

Guuuu' så gøy!! Jeg bare ELSKER bullterriere, og hun her var jo absolutt intet unntak da. Fantastisk morro, unner dere dette til tusen Mari!! Fingre, tær og haler krysses i dette huset - og begge mine omplasseringsdyr nikker helt enige i at man kan møte sin firbeinte livsledsager på den måten og - en som man kan ha i maaaange mange år!

Min erfaring er at særlig når man er ganske fersk med styrketrening, eller når programmet økes o.l. så vil ofte stølheten sitte så lenge i at man er nødt til å trene selv om man er støl. Da er jeg nøye med å varme veldig godt opp, og gjerne prøve å legge litt mindre belastning på de støleste områdene.

I dag stod jeg opp klokken fem for å dra på jobb og bruke treningsstudioet der. Et kvarter jogg, en halvtime roing og 1 minutt planken (haha, rakk ikke mer enn det). Deilig start på dagen, og ikke minst herlig å trene litt uten å føle at lungene fryser til is for hvert dype åndedrag Skal prøve å få gjort det et par dager i uken fremover mot vår iallefall.

Hørt sånn tull!!! ( )

Samboeren sa i går at han VISSTE at det bare er èn der! Og at det er en gutt

Det går fint med to også Wed, du kan jo bare gi den ene til meg

Hurra for flink baby Soelvd!! :)

Jeg gir også komplimenter til folk stadig vekk, det er gjerne ikke helt fremmede, men litt fjerne kollegaer og slikt. Jeg har som regel i livet at dersom jeg tenker noe positivt om noen kan jeg godt si det høyt. De fleste blir jo glade for å høre noe positivt om seg selv.

Er så glad denne tråden finnes!! I dag jogget jeg for første gang i år, og med det startet jeg også treningsåret 2013. Nå kreves det et skikkelig nakketak gitt! I morgen henter jeg vekter, og skal prøve å løpe tre dager i uken og kombinere det med et enkelt styrkeprogram for hele kroppen 2-3 dager i uken. Gjerne på de samme dagene, så kan jeg gå turer i skog og mark og løsne opp støle muskler de andre dagene. En ting vet jeg ... Det er FARLIG å la en god vane gli ut, for det er så fryktelig, innmari, grusomt vanskelig å starte opp igjen! Spark meg bak folkens!!

....er jeg helt satt ut... En vennine fortalte nettopp at hun var for å teste unghunden sin på sau i dag hos en "kyndig" kar.

Pisk for å korrigere hund med?? Djises....

Er dette noe mattilsynet kan ta tak i?

Skulle til å si noe, men så sa Gråtass det før meg! Men altså, hvis det blir gjort med fornuft og kyndighet ser jeg ikke noe galt i det. Som på hest vil det jo være en forlengelse av armen - noe må man faktisk bruke for å nå frem til hunden, og i gjeting er jo ikke hunden ved siden av deg heller. Jeg har bare vært på ett kurs i gjeting, men da kastet jeg lp-kjegler på hunden, hehe.

Og når det gjelder å slippe hunder sammen, det kan jo alltid skje glipper og både AnetteH og Margrete er jo kunnskapsrike og flinke med hunder, og jeg vet de er flinke til å bedømme situasjoner og hunder også. Så dette går ikke til dere, men mer som et generelt innlegg i "slippe hunder sammen"-diskusjonen. Som mangeårig x-eier av en hund som kunne slippes med veldig få har jeg blitt en av de særdeles restriktive på sånt noe Jeg skal kjenne både mine hunder, den andre hunden og situasjonen godt før jeg slipper mine - og fellesslipp kommer ikke på tale. Iallefall ikke stillestående slipp! Og dersom to hunder av samme kjønn og i samme alder skal slippes sammen skal jeg være rimelig sikker på at det går bra før det gjøres altså.

Og til slutt: Hei folkens! Jeg har ikke hatt nett på en mnd og har hatt kjempeabstinenser!! Jeg har savnet dere alle som en! Og så har jeg vært mye syk ... Er det fælt å ta gastroskopi eller? Bare tanken på slange i halsen gjør at jeg blir bulimiker *grøss*. (Det går bra med meg altså, jeg må bare ta den dumme undersøkelsen).

Zima:

Midt i et bjeff

Pea:

Veldig engasjert i alt hun driver med!

Og typisk for flokken vår (fotografen sier: se inn i kameraet og sitt fint alle sammen!!):

"Gråtass" er iallefall en person jeg har veldig stor tillit til når det gjelder problematferd og, vel, egentlig det meste når det kommer til hun. Hvis hun vil hjelpe dere ville jeg tatt imot den hjelpen så fort som mulig. Hun gir også klare tilbakemeldinger, noe jeg personlig synes er veldig greit. Ellers ville jeg kontaktet Terje Østlie. Jeg, som har hatt noenlunde samme problem, tenker at det er veldig okey å få en realistisk og kompetent person på besøk som kan observere, gi tips og konkrete tilbakemeldinger uten å rosamale noe. Det tror jeg iallefall disse to vil gjøre. Lykke til Monica! Det er en utrolig pyton, ekkel og vond situasjon å være i.

Jeg er et rotehode som har blitt ryddig! Og jeg følger Tulip sin oppskrift. Jeg merker at med en gang jeg ikke har et godt system på ting sklir det veldig ut, for eksempel klær som er brukt en gang, men som ikke er skitne nok til å vaskes. Jeg liker ikke å legge de inn i klesskapet igjen, og vips blir de liggende på gulvet. Så det å ha system, faste plasser, rydde med en gang (ta kjøkkenet mens man lager maten, rydde med en gang etterpå, vaske over benker) fungerer veldig godt. Pluss det å ha en fast dag i uken hvor alt ryddes og vaskes skikkelig, og hvor man f.eks kjøper inn blomster til å ha i en vase på bordet. Når jeg har gjort meg såpass flid får jeg også kickstartet ryddegenskapene mine på nytt og på nytt, for det er lettere å holde noe ryddig når det er strøkent, enn når det er sånn halvveis!

Denne gryteretten er fantastisk god, billig OG holder seg godt et par dager! Serveres med poteter (synes jeg), men kan sikkert være god med ris også.

Innen psykiatrien har vi 7 dager på oss fra pasienten er utskrevet til epikrise skal være sendt til henviser (fastlegen som oftest), og jeg mener og tror at det er det samme i somatikken. Så det skal nok oversendes, det er ulovlig å ikke gjøre det.

Men hos oss derimot får ikke nødvendigvis fastlege kopi av prøvesvar dersom det ikke er gitt beskjed om det - prøvesvar sendes kun til rekvirerende lege - og det er jo ofte en spesialist. Rak, jeg ville ringt legekontoret ditt og gjort de oppmerksomme på det, slik at de kan innhente den informasjonen de trenger dersom ikke sykehuset sender over automatisk.

Kaja:

Wed: Flink du er som tar tak i dette og ringer. Det mest virkningsfulle hjelpemiddelet mot angst er samtale. Hjernen vår er dessverre skrudd sånn sammen at det er lett å komme inn i svært negative og destruktive tankespiraler, og det kan være kjempevanskelig å bryte disse helt alene. Snakk med noen som har peiling og som er vant til å hjelpe damer som er redde for å føde. Det er jo veldig vanlig, og for de aller fleste løser det seg og blir bedre utover i svangerskapet! Det er jo derfor vi går gravide så lenge - vi trenger den tiden til å forberede oss (at barna trenger den tiden på å gro er ikke like viktig ).

Jankaa? Kan jeg pleaseplease pretty please få være med på øya uten babysyke? Eggstokkene mine risler og rangler og skriker at de vil ha noe å gjøre! *Hmpf*

Flink til å skrive og fine bilder (Ulla er fiiiin)! Og, jeg falt litt for de kule veggene i leiligheten din!

Ah, du har så fine hunder altså! Jeg tenkte at bildene var fra Rjukan da du skrev at solen ikke kom ned i dalen før i mars, jeg var der i sommer på ferie og ble rett og slett ganske fascinert av byen! Såå bratte fjellsider, og så en helt ordentlig by langt nede i skyggen. Likte det jeg

Nyyydelige er de begge to - Shy har et innmari søtt og feminint uttrykk synes jeg, og Strider er bare vakker.

Hva med å velge tre bøker av tre norske forfattere og sammenligne kvinnerollene? F.eks Aurora i "Forraadt", Lena i serien om Lena av Anne Karin Elstad (eller min favoritt - Julie i Julie-serien av samme forfatter) og en moderne norsk bok - f.eks Agnes i Senga (hovedperson Agnes). Eller du kan ta tre bøker av samme forfatter og sammenligne forfatterens utvikling - det synes jeg er litt vanskeligere. Det enkleste tror jeg kanskje er å ha et tema for særoppgaven som er ganske konkret - jeg skrev f.eks om kristne trekk i Narnia-serien (superenkelt), men det er ikke alle skoler som aksepterer utenlandsk litteratur. Det går også ann å velge ungdomsbøker, og f.eks sammenligne tematikken i en bok skrevet for gutter og en for jenter - hvor mye spiller de på kjønnsrollemønster f.eks? Eller så kan du sammenligne tre heltinner i to norske og en utenlandsk ungdomsbok - f.eks Anna i Anna+Didrik=Baby, Lilli i bøkene om Lilli og Felix av Anne B. Ragde (verdens koseligste "krimbøker" om ei jente og boxeren hennes) og Nancy i Frøken Detektiv, Bella i Twilight eller en annen passende en? Særemne er gøy!

Jeg klarte aldri å skille mine to effektivt når jeg var alene med de jeg, selv om mine var to små hunder. Det er enklere hvis den ene angriper og den andre forsvarer seg, og man får tak i den som angriper, men når Zima ble angrepet av Knott ble hun så livredd at hun gikk fullstendig over i "mord-modus" hun også, så dersom jeg fikk tak i den ene og dro den unna fortsatte den andre å angripe, uansett hvem jeg tok vekk. Jeg prøvde å løfte de også, men de sluttet ikke av den grunn ... Så jeg har full forståelse for at det er vanskelig å skille! Nei, jeg har mer tro på å forebygge, forebygge og forebygge dersom man har noenlunde normalt sammenskrudde hunder. Ikke la de gå rundt inne, ikke la de stirre på hverandre, aldri ha leker, tyggebein eller mat fremme, gå inn med en av gangen og kommandere i dekk - osv, osv. Kjøre fullstendig naziregime, ha på halsbånd inne hele tiden og bare være superstrikt. Det løser seg nok dette her! Det trenger absolutt ikke være en permanent ufred bare fordi de er litt lite interessert i å være venner akkurat nå

Det var helt pyton. Følte meg så himla maktesløs, redd og fortvila. Og etterpå sitter man og tenker på alt man burde gjort, som at jeg burde gått før, gjort sånn eller sånn.

Æsj, sikkelig teit.

Så jeg krysser fingrene for de fikk funnet ut av det og at vi slipper mer sånt

Stor, stor, STOR klem til deg, jeg vet helt nøyaktig hvordan du har det, og den følelsen er forferdelig!! Man føler seg, som du sier, maktesløs og fortvilet. Man skal liksom kunne være den som beskytter og tar vare på dyrene sine, og når man ikke klarer å hindre slike ting føler man seg totalt mislykket som hundeeier. Jeg gjorde det iallefall. Men med to friske hannhunder trenger jo ikke dette gjenta seg. Kanskje de har litt å finne ut av seg i mellom, men at det går seg til etterhvert? Min Knott ble så fryktelig aggresiv etter en skade, og det blir jo litt annerledes. Hun ville bare drepe Zima. Helt uten forvarsel eller grunn, ofte flere ganger om dagen. Ingenting av det jeg gjorde hjalp, og Zima ville til slutt ikke komme inn i sitt eget hus. Grusom følelse, særlig fordi Knott var verdens godeste, fineste og tryggeste når hun bare var alene.

Og så klem til Margrete!! Så flott for dere alle sin skyld!

For en start på det nye året. Heldigvis går det bra med han som fikk hjertestans i går. Naboen som sannsynligvis er i familie eller venn kom bort i dag og takket meg for det jeg gjorde og fortalte at alt sto bra til. Han vil klare seg meg formen hans er selvsagt ikke bra. Kjente meg veldig lettet til tross for at jeg er skikkelig fyllesyk i dag. Hadde flere ubesvarte annrop på telefonen fra venner med lot være å ringe opp. Glad for det for når jeg kom på facebook for da kunne eksen si til meg at en av mine gode venner døde i natt. Slosskamp med en godt voksen mann(eller kanskje gammel? nesten 80år var han). Har ikke fått så mye info enda men han ble erklært død på stedet etter en stund og den andre mannen ligger alvorlig skadet på sykehuset... Året skulle ikke starte som dette Stakker gode snille.... Tenker på familien, venner og kjæreste som fikk denne beskjeden i natt... Litt glad for at jeg satte mobilen på lydløst for jeg trengte å hente meg inn igjen i natt kjenner jeg.... Etter bildene i avisen og dømme så ser det tragisk ut..

Nå er Lea sendt ut på tur med foreldrene mine og jeg har tatt med meg Ivo og lagt meg i sengen... Skal ligger her i fosterstilling og håpe at fyllesyken forsvinner litt snart. Tror jeg skal sende en melding til beste mannen i kveld og høre om sengen og armkroken hans er ledig...

Himmel og hav, så tragisk! Jeg håper virkelig politiet får full klarhet i hva som har skjedd etterhvert sånn at etterlatte får svar. Klem til deg

Jeg har hatt både en fin nyttårsaften og en fin 1. januar. Hundene har vært alene hjemme til tross for at de er litt engstelige, men det er veldig lite lyd her og de har vært veldig skjermet, så det har gått fint. I dag har vi gått en lang tur i finværet og ellers bare sløvet! Jeg vil ikke på jobb i morgen, jeg vil ha mer ferie! Men samtidig er det godt å virkelig komme i gang med det nye året! Og snart er det vår!!

Jepp. . Trust me hehe.

Ikke fordet, man fikser jo alt. Alt man ikke trodde man orket.

Når gutta på jobb er hjemme fordi kone og barn er syke blir jeg alltid litt overasket. Man klarer da fint å ta vare på en unge fordi om man har høy feber eller spyr som en gris, sant? Så kommer jeg på at man klarer det når man må.. Man klarer alt når man må. Man klare månedsvis uten mer enn 1, 5 t sammenhengende søvn, man klarer å gå tur med hunder og baby med 40 i feber, et bekken som låser seg og enda verre smerter som jeg ikke vil nevne for så mange gravide ( ). Når man bor i 11 etasje med en liten baby og den ene bikkja får kraftig diaré og det er 15 minus ute fikser man det også.

Man fikser ALT!

Men det hadde vært veldig greit med litt hjelp altså. Jeg anbefaler ikke alenemor-tilværelsen sånn veldig.

Ikke sant! I tillegg er jeg jo sammen med en mann som jeg på sikt kunne tenke meg å få barn med, hadde jeg vært en ti år eldre og ikke vært i et fast forhold hadde jeg vel kanskje begynt å vurdere andre alternativer, men himmel og hav - jeg er jo bare 25 Har ganske god tid enda! Jeg er bare så utålmodig

Jeg som skulle til å gjette på deg Aya!

Kjempestor klem. Jeg ville bare hjem med en gang jeg også.

Kjedelig for deg at du må være der på nyttårsaften da, håper du får selskap!

Hvis det bare var opp til meg så Men jeg har hørt det er kjekt å ha en mann i nærheten som også er klar for barn, hehe!

Zima er engstelig, men ikke hysterisk. Pea vet jeg ikke, men jeg vet hun er skuddredd (ganske også), så jeg regner med at hun også vil være rimelig redd i morgen. Hundene skal være alene hjemme hos kjæresten min, som bor sånn til at de ikke vil bli plaget av rakettoppskyting. I tillegg og for sikkerhets skyld skal de være i kjelleren (de er trygge og vant til å være der), og jeg kommer til å la radioen stå på. Men jeg er fantastisk takknemlig for å bo et sted hvor hundene kan være hjemme og trygge i kjente omgivelser. En hund i dødsangst er helt forferdelig å se

Hyyyyyl!!! Gratulerer SÅÅÅ mye Wednesday :D Jeg kan sitte barnevakt når som helst!!! Og, gratulerer SÅ mye Rak! Håper virkelig du føler deg bedre snart!!

Ååh. Jeg er så verpesyk at jeg får en sånn blanding av lykkeligpåandresvegne og f***, skal det ALDRI bli min tur??-følelse når jeg hører om venner som blir gravide. Og for min del er barn utelukket før om mange år dessverre ... Sukk