Raksha

Høres ut som noe jeg og kan få til, kanskje. Med litt hjelp av bonden. Jeg har best suksess med akvarieplanter egentlig.

Raksha har gjort ting hun ikke kan igjen. Fikk et innfall av huslighet på Rema, og tok med en fin grønn plante. Men den var bare merket som "grønne planter" og DET skjønte tilogmed jeg. Noen som kan fortelle meg hva det er og hva den krever av stell? Så har den hvertfall en bitteliten sjanse til å overleve. Vet det er en helt ordinær stueplante, men der stopper også min kunnskap. Bilde:

Aaaaw staaaaaakar Utamor!

Næh, man har da fly, internett og telefon. Avstand har aldri betydd noe egentlig. Min første hund kom helt fra uddevalla i sverige. Griffonen kom fra fredrikstad når jeg bodde i oslo, collien fikk jeg levert på elverum, eiern bodde på nordmøre og jeg på langhus. Cavalieren bodde vel oppdrettern 45 min unna med bil, tror jeg. Nå er vel basenjioppdrettern nærmest, de har jeg ikke besøkt etter at jeg fikk han faktisk, men har besøkt lukisoppdrettern. Snusern sin oppdretter bor jeg betraktelig nærmere nå enn da jeg bodde i oslo. Så nei, er visst ikke så nøye med avstanden her.

Lag små kjøttboller av kjøttdeigen og stek, da har du forhåndsbestemt størrelsen. Krydret kjøttdeig med hvitløkspulver i var en hit på utstillingen i fjor høst, ikke bare på min men på endel andre hunder også.

En annen ting jeg kom på er som sagt tidligere her - jobb masse med kontakten over der, på min så hadde jeg en skuddsikker "dekk" kommando, som nådde inn i nesten alle situasjoner. Aner ikke hvordan jeg klarte å lære den inn, for jeg har ikke fått det til med senere hunder, men dekk var liksom greia vår. Fikk jeg ikke kallet henne inn, kunne jeg be henne dekke. Da lå hun stort sett til jeg fikk hentet henne. Var mer en ryggmargsrefleks for henne å dekke. Jobb med sitt/dekk og bli i flest mulige situasjoner, men husk å starte enkelt sånn at hun hele tiden opplever mestring.

Er nok desverre, var hvertfall, endel dårlig mentalitet på schnauzerne. På tur ville jeg rett og slett søkt avstand. Snudd og gått en annen vei om mulig til du får en avstand til ting der du får kontakt med henne igjen. Når du ikke inn så er det liksom ikke så mye hun får lært, bare ta henne med deg og gå. Hjemme er jeg litt mer usikker, der er det sikker andre som har bedre tips, men ville nok prøvd å skåne henne mest mulig og ikke la henne drive på i nærheten av besøkende. Roer hun seg når de setter seg ned? Kan hun hilse og roe seg? Min var hvertfall slik at det var greit så lenge folk satt stille, men nåde dem om de reiste seg for å gå. De siste årene så bodde ikke jeg sammen med hunden, men da hun var på besøk hos meg fikk hun stort sett bare hilse på helt hundevante folk som var vel advart, i andre situasjoner stengte jeg henne rett og slett bort, bak en grind. Min ble bare verre om folk lokket med godbiter og skulle være "venner", eventuelle gobiter måtte komme fra oss hun kjente. Beste var om de overså henne. Da fikk jeg etterhvert kontakt og kunne be henne gå å legge seg og da roet hun seg, til de reiste seg, som sagt. Men jeg fikk aldri trent ordentlig på dette selv rett og slett pga mangel på kunnskap da jeg bodde hjemme med hunden, og mangel på interesse fra resten av familien.

Jeg har hatt schnauzer - mellomschnauzer - som var omtrent som din, bare at min bet. Desverre ble hun trent ganske mye feil og presset mye i situasjoner som forsterket usikkerheten, sikkert litt som din. Da hun var 7 år begynte jeg med klikkertrening på henne, og bortsett fra at hun var litt vel typisk crossover, vanskelig å få til å tilby atferder, så funket det strålende, og de få tingene jeg lærte henne med klikker satt som spikret da hun var 12. Nå har jeg riesenschnauzer og har tatt med meg mye av det jeg lærte av schnauzeren min i oppdragelsen av henne, det er klart at det er enklere når man får valp enn å "starte på nytt" med en femåring, men hun har aldri fått "tenke selv" eller "ordne opp selv" i situasjoner som hun har syntes har vært vanskelige. Møter med mennesker, ting hun synes har vært skummel har JEG fikset. Jeg har også vist med det at det er jeg som skal passe på oss, ikke hun. Noe som viser veldig godt igjen i dag når hun er 4 år, og helt overbevist om at mamsen kan fikse alle verdensproblemer, og derfor møter verden åpen og blid, kanskje litt for blid. Men heller det enn sint. Jeg ville lært henne at å ta kontakt med deg er moro. En schnauzer er ikke nødvendigvis veldig lett å motivere, så om hun liker godbiter så har du en god start. Bruk det! Finn ut hvilke gobiter som er helt supre, og hvilke som er "sånn passe". Bruk alltid supre godbiter til inkalling. Inkalling kan du belønne hver eneste gang. Gjør du det, og får en hund som forventer belønning hver eneste gang, så har du større sjanse for at den dagen du ikke har godbiter med deg og MÅ kalle henne inn, så kommer hun. Har helt sikkert mange andre tips å komme med, men må ha litt mer konkret du lurer på.

Ja er liksom det. Vi er rimelig sikre på at hun har det, og hun har det ikke så alvorlig at operasjon er aktuelt. Da hadde hun ikke blitt 4 år liksom. Får se hvordan hun takler å bli lagt på siden hos kiro neste gang, hun er fryktelig redd veterinærer - men veterinæren her var veldig fin og rolig, så om vi gir henne litt tid så kan det gå. Vi klarer alltids å tviholde på henne så bildet kan tas, men vet ikke om det er så viktig å få tatt det bildet at jeg vil ødelegge at hun ikke lenger skjelver og er hysterisk bare hun ser et veterinærbord. Lille B-varen min det. Diagnosen forklarer hvertfall en hel del som har vært problem fra dag en. Matvegring som gjør at hun blir tynn, renner blankt fra nesa, "manisk" slikking spesielt etter mat, oppkast av mat og vann uten magesyre, mye luft, osv. Så om vi tar kontrast så er det vel mest bare for å få det dokumentert, men siden jeg ikke har noe kontakt med oppdretter og de ikke kommer til å ta noe av det jeg forteller om kahlo med i vurderingen på videre avl på linjer og sånt, så vet jeg ikke hvor viktig akkurat en 110% diagnose er. Edit: Kahlo blir aldri en gammel hund, så alt går på å gi henne et bra liv her og nå. Så det spiller også inn. Det gjør at jeg på en side veldig gjerne vil vite nøyaktig hva som er galt, sånn at det kan behandles og lindres på best mulig måte, men samtidig så skal hun ikke måtte gå gjennom alt mulig som tydelig er en påkjenning for henne bare fordi at jeg vil ha svar, om vi kan behandle ut i fra mistanke og gi henne behandling og lindring som funker her og nå.

Åh! Da er det endret siden jeg tok kontrastrøntgen på collien min, brukte ikke trakt og slange der, men fysisk helte det i han så han måtte svelge. Kan det løses opp i mat så kaaan det hende jeg kan få det i henne. Skal høre med dem når vi skal inn igjen om tre uker. Men røntgen i våken tilstand på siden kan vi nok glemme. Hun skal prøve å få henne til å ligge på siden nestegang for behandling, men jeg har ærlig talt mine tvil om at vi får det til. Hun er REDD.

Skal snakke med vet. om det nestegang om det er verd å ta kontrastrøntgen når så mye andre symptomer stemmer. Vet ikke hvor enkelt det er å helle i henne kontrastvæske, frøkna er "litt" redd veterinærer.

Aha! Leste at både ds og schæfere og noen til kan slite med det.

Noen som har vært borti dette? Vet. mistenker det på Snusern, og jo mer jeg leser jo mer overbeivst blir jeg om at det må være noe sånt. Lurer ikke på noe konkret akkurat nå - men vil gjerne høre om noen har hatt det på sine hunder? Vil anta snusern har en mild medfødt variant som har blitt verre pga forandringer i ryggen i akkurat området med mellomgulvet.

Åååååh! Da stiller jeg meg mot strømmen og sier 7 tisper og en hannhund.

Espen! Hva haaaaar du gjort?! *fnis* Rare greier her og. Notifications og meldinger er "borte" på topplinja, den er der, men synes ikke. Og litt sånn div.

Nå blir dette veldig på siden, men bare fordi derfor - det er ikke alltid barnas beste at foreldre holder sammen. Direkte sitat fra ped. professor ved uio "største problemet med mange skilsmisser er at de kommer alt for sent". Sånn - da var det sagt. Hadde lite med tråden å gjøre, bare det med barn og to samboene foreldre osv. Så - syns du har fått mange gode råd, enig med deg i å ta en ordentlig prat med han, og lage en plass til dem så han slipper å forholde seg til dem når du ikke er hjemme, og sånn at han kan ta dem ut og ha dem rundt seg om han ønsker det selv. Det er tydelig at det har blitt dine hunder og ditt ansvar, og det virker som du syns det er greit. Det er en god start. Håper virkelig det løser seg, på den ene eller den andre måten, sånn at både mann, du og hunder kan ha det bra. Lykke til!

Hør med statoil eller esso?

Har rottistispa seperasjonsangst? Eller er det du som eier som ikke liker at den er alene? Jeg har ei tispe med seperasjonsangst, og for henne er redningen å ha andre hunder hos seg, får hun ha en av gutta mine hos seg så roer hun seg, og kan faktisk finne på å slappe av. Men det er desverre ingen automatikk i det, noen hunder er like redde uansett om de har hundeselskap eller ikke.

Madam mim hadde et tips, jeg har riktignok ikke prøvd det selv - men hun sverger til det. Issmelt (er vel salt til å smelte is med ) i et dørslag over en 10litersbøtte, og så tømme bøtta regelmessig.

Åååh jeg og viiil. Men tviler på at jeg har startklar hund og kommer meg nedover.

Øse med langt skaft.

Snusern: Se etter den mest langbeinte, som ikke belaster begge bakbeina likt. Når man har hentet de potensielle inn, så plukker man bort de som er pent trimmet/klippet, og står man da igjen med flere enn en, så sjekker man tenna, har man kun ei tispe med skjevt bitt og slitasjeskader på småtenna fremme i underkjeven, så er det Snufsern min. Man kan i tillegg sjekke operasjonsarr på magen, eller bare prøve å "pille" på henne. Kassemann har lite hvitt i ansiktet, langbeint, en haug med arr og et bittelite hakk i ene øret. Lukisen er bare å se etter den som bjeffer mest, ser søtest ut og i tillegg har langt arr på høyre skulder, chippen plassert mellom skulderbladene og arr på hver side av venstre kne.

Setter Snusern fra meg utenfor butikkene på Rena, med munnkurv. Ikke redd for at hun skal bli stjålet, heller ikke redd for at hun skal bite, munnkurven er bare ekstra sikkerhet om noen skuller ramle oppå henne, eller plage henne så kan hun faktisk ikke bite. Hun blir også plassert så langt fra inngangen som mulig.

Ååh har de på rc4800 og? Kult! Det ante jeg ikke. Må lete opp!

Ikke mist sukkerskåla over varm plate på ovnen...