Raksha

Forøvrig så mener jeg at det faktisk ikke er lov til å drive med kanin i norge for kun pels. Har ikke kilder på det, kanskje noen vet noe mer?

Fremdeles litt hevelse men kommer seg veldig, ikke varm og rød lenger heller. Snodig sak.

Litt rød og varm på armen, men crp og temp var normal og allmenntilstanden er normal. Samme lege har vakt i kveld så om det ble verre eller ikke gir seg så skal vi undersøke mer. Nå drar vi på julehandel og prøver å passe på at hun bruker armen og ha den litt høyt. Og satser på at hevelsen er helt borte om noen timer.

Hm. Ida var plutselig fryktelig opphovnet i høyre armen. Tenkte hun har ligget forkjært og stoppet blodsirkulasjonen men gått en time nå og hun er fremdeles hoven. Ikke så ille som det var... drar en tur innom legen og hører hva de sier.

Vi landet på Hunday H1 (gammel model med 4wd) men ser at vi godt kunne hatt en slik bil med lang variant. Skal man ha bakseter, bur til mer enn et par hunder, barnevogn og diverser "must" med seg samtidig så blir det trangt altså. og vi har bare tre hunder, dvs et stort dobbeltbur.

Nå har jeg lykkelige kaniner som hopper rundt i gamle oksestallen. Laget fire binger der, så da er alle inne. Beholder tre hanner, Marco (trønder), Blåmann (rex) og Ludvig (trønder/rs). De tre RSdamene mine jeg må finne nye navn til siden jeg aldri husker hva de heter eller hvem som er hvem ( ja jeg er håpløs) , og en hunne som er rs/trøndermix. Det var lykkelige kaniner som fikk større plass og hoppa og spratt, gravde og kosa seg med pappesker og greier. Bonden har stått på i mange timer både i dag og tidligere for å ordne og fikse, og sist i kveld for å fange inn og sortere hvem som skulle hvor. Han nekter å inrømme det, men han liker kaninene Alt for raus med kraftfor, og de er tryggere på han enn meg. Har fremdeles igjen fire hanner og tre hunner som skal slaktes etter planen. Men vi må være to for slakting så det må liksom tas når lillemor sover i vogna. Har slakta 6 stk. Tror hannene er feilvarer for de går fremdeles i gruppe, og begynner å bli ganske store, men er minimalt med krangling mellom dem. Hannene jeg skal beholde har fått sine respektive damer og noen til.

Bonden får BOT knebeskytter og krus med to bilder av lillemor og teksten "glad i deg" Svigermor og svigerfar får stort bilde av lillemor, og planen er "bestemor" og "bestefar"kopper. Mamma og samboern får stort bilde av lillemor og krusmed "bestemor vet alt" og "bestefar kan alt" Svigersøstre får bilde av lillemor og hengelysestake til vinduene. Bror får bilde av lillemor. Mangler presang til treåringen til venneparet - kjøper ikke noe til dem, men de kjøpte ting til lillemor da hun ble født, så syns han kan få en julegave - fortrinnsvis en bråkete en Hestene skal få en pose gulrøtter og en ny rundball - hundene får kaninkjøtt, kaninene skal få gulrøtter og persille, fiskene får vel noen liter til med vann, og kattene får ormekur i boksemat.

@ vurderer det ja, men regner med at da blir det "ja, men da kommer dere i jula så kommer jeg i dåpen" og det syns jeg blir for dumt. Er ikke for min del hun skal komme, er for å stille opp for barnebarnet sitt. Tror ikke jeg gidder forhandlinger. Men jeg skal si at vi får møtes på midten, at vi samles alle her en dag, og så kan vi komme opp senere om de vil ha oss på overnattingsbesøk. Kom forøvrig frem etterhvert at de hadde svart ja til en invitasjon på nyttårsaften da - så da sier jeg "så da passer det ikke at vi kommer da?" "njanei de måtte jo se på hva de skulle gjøre da" Jeg sa det at vi tre klarer oss fint på hytta om det bare er den kvelden de er borte, Ida har ikke noe glede av nyttårsaften nå med raketter og støy, så er liksom ikke noe krise for vår del om de er borte den kvelden. Vi koser oss godt i eget selskap vi - helt ærlig hørtes det i grunnen bare digg ut Greia er vel at hun har sett for seg et sånt fint scenario med alle samlet og bare fryd og gammen, og hun glemmer at hun aldri klarer å la brennbare temaer ligge, ikke klarer å la være å mase om en hel haug, noe som konsekvent ender med at enten jeg eller bror blir hoppende sinte, eventuelt begge, eller hun blir dødelig fornærmet og såret fordi vi ikke er interesserte i å vrenge sjelen for hennes fornøyelse og analyse. Hun glemmer at det er krig mellom kasko og truls, hun glemmer at det ikke blir det glansbildet hun gjerne ser for seg, som det faktisk ikke er mulig å få til. Og hun glemmer at bror ikke er frisk og dermed har kortere lunte og ikke orker maset hennes, og ser for seg en liten uke med konstant mas fra henne, og dermed ikke akkurat er positivt instillt i utgangspunktet.

@MiO Helt ærlig? Det der høres ut som en fullstendig skrudd hund, og har i min verden ikke noe med kjemi å gjøre. Får helt vondt av å lese historien, og veldig glad den har en happy ending med at du har to sheltier nå som dere trives med!

Og der ramlet det inn en mail fra mamma om at det betyr så utrolig mye for henne å samles i jula... Hva skal jeg si? Jeg kan ikke trylle, mamma nevnte i august at hun ønsket vi kom på julaften, hvorpå vi svarte DA at det desverre ikke lar seg gjennomføre i år... Får gjenta at de kan komme ned hit på middag i romjula om bror reiser. Noe han overhodet ikke hadde tatt noen avgjørelse på da jeg snakket med han sist.

Tusen takk for alle klemmer dere. Det varmer! Hadde en lang prat med bror, og han er like oppgitt som meg, den mamman vår blir bare særere og særere for hvert år som går, og evner mindre og mindre å sette seg inn i andres situasjon. Han sier heldigvis at han kommer i dåpen. Han er ikke frisk, så jeg har mer forståelse for om han ikke kommer, men han sier han SKAL. Det hjelper. Veldig! Så får vi se. Som sagt tidligere så skal ikke mamma få ødelegge dåpen selv om det sikkert blir sårt om hun ikke kommer. Det er Ida vi er der for å feire. Så det så. Åh fy .... Er det mulig? Så utrolig korttenkt og dårlig gjort. Hvordan takler sambo det? Jeg tror jeg hadde eksplodert og fortalt dem en ting eller tre. Men er ikke sikkert det hadde vært noe produktivt.

Det ble en lang ventetid fra innbydelsen kom dumpende ned i postkassene, til den faktiske avreisedagen kom. Det ble satt opp lister på lister på lister i AN, over alt man burde gjøre, skulle gjøre og måtte gjøre før man dro. Lill måtte børste alle hundene fire ganger og bake et helt trailerlass med kaker, cupcakes, cakepops og jeg vet ikke hva. Tulip hadde storinnkjøp av matvarer så alle kjøtt- og fiskeetere skulle spise godt; pinnekjøtt, ribbe, lutefisk, smalahåve, torsk og div. Mens Nirm og Yodel tok seg av vegansk, vegetarisk, glutenfri, laktosefri og all annen mat for de som ikke skal ha ditt og datt. Raksha hadde storslakt av kaniner for å sikre julesnacksen til alle sonenhundene, til Ane og Lokes store misnøye, kaniner skal bo inne, ikke være mat. Monica måtte slå ihjel ventetiden med en tur til sydligere strøk for å få brunfargen på plass. Ganzie ramlet i trappen og skadet foten og fikk egentlig ikke lov til å reise, men etter mange tårer og løfter om å ikke gjøre noe uten voksne tilstede, så fikk hun omsider lov av mannen å reise. Line stilte opp som sjåfør og støttekontakt, bare hun fikk ordnet neglene og plass i bilen til all neglelakken hun skulle ha med, og omvende sonisene til neglelakkfantaster. Småbarnsforeldrene bekymret litt for hvordan det ville gå med barneskrik langt uti de sene nattetimer, helt til AnetteH påpekte at en stooooor del av sonisene er natteranglere uansett, så det ville neppe være småbarna som holder Amenneskesonisene våkne. Samt mange armer og fang som kan avlaste de slitne mødrene. Wednesday storgledet seg, for endelig kunne alle sonisene som har sagt "ååh hadde jeg bare vært nærmere..." endelig få stå for det de har sagt og avlaste litt med tvillingene. Simira på sin side bekymret seg over hvordan det skulle gå med så mange hunder sammen og om det faktisk kun var de som har kontroll på hundene sine som kom til å slippe dem. Det var store diskusjoner om klesvalg, Jeanetteh, Megamarie, Lill og endel av de andra hardbarka utstillingssonisene hadde planene klare - her skulle det være eleganse og stil til fingerspissene, mens Raksha, Margrete, Tulip og endel andre lurte på om det ikke var likegreit å bare komme i turklær eller joggeklær - var jo tross alt bare hundefolk der, og så mye mer behagelig da! Og slippe å måtte ut å handle penklær midt i julekaoset. Siri hadde ikke skrevet kleskode på innbydelsene, så dette kunne bli spennende. Alt i alt var det mye "hva om" "hvis" "jammne tenk om" og mer eller mindre katatrofetanker i de soniske hjem før avreise, men alle visste inderst inne at dette kom til å bli tidenes juleball. Penklær, båndtvang, hundemat, menneskemat og barnegråt til side - de storgledet seg alle sammen. @Siri

Vet ikke helt hva jeg skrev som måtte motbevises så iherdig. Men samma det - vi er "heldigvis" enn så lenge mer enn bare hormoner og kjemiske prosesser. Uansett snakket med min kjære mor i dag, og jeg er mildt sagt ikke imponert. Trenger ikke utgreie så voldsomt her - men var ikke så viktig om vi ikke kom opp i jula for å være der over tid, bare vi kom opp når bror er der... Inneforstått - hun kan bruke det som pressmiddel for å få oss til å reise opp, og dåpen er ikke viktig fordi HUN er ikke kristen, og hun kan ikke gi meg et svar på om hun kommer eller ikke. Endte med at jeg først sa at jeg orker ikke prate med deg og la på, og tok unge og hunder med meg og gikk en laang tur. Ringte henne på turen og sa "du nå er jeg sint så nå syns jeg du skal høre etter for en gangs skyld, så skal jeg prøve å holde meg saklig." Fikk forklart at jeg syns det var utrolig dårlig gjort å holde på sånn og jeg trodde hun var interessert i å være med barnebarnet sitt, og at dersom det kun var for å få bror med seg opp i jula så kan hun likegodt drite i å være bestemor, dåp og alt og holde seg unna (saklig - nooot). Og jeg forlangte å få et svar på om hun kommer eller ikke i dåpen, og at det har ingenting med hennes trosretning eller mangel på sådan å gjøre, om hun vil være der for barnebarnet sitt. Hun begynte å ro noe iherdig og sa at det ikke var sånn ment og blabla hun ville bare være med oss alle, og følte at ingen ville være med henne og sånt, så pipa fikk en annen låt da jeg sa at dersom det hadde vært plass og opp til meg så hadde de blitt invitert hit i jula, og at det er planen på sikt. Det mener jeg jo. Mamma kan være en pest og en plage, men jeg vil jo at hun skal være i livet til Ida fordeom og jeg er veldig glad i henne Så jeg fikk vel forklart at jeg syntes det var fryktelig vondt at hun bruker mer tid på barnebarna til samboern enn det hun gjør på mitt barn og at når hun heller vil at vi skal komme opp og være noen få timer, enn å være der flere dager, fordi da kommer kaanskje bror, så syns jeg ikke hun viser spesielt mye interesse for Ida. Og vi ble enige om at hun skal svare før nyttår om hun kommer i dåpen eller ikke. Så får vi se da - kjenner at jeg kommer ikke til å tilgi henne med det første om hun velger å ikke komme... Men da får jeg i det minste vite det.

Ååh gratulerer!

Håper ikke hylgråting gir hjerneskade - for da har alle kolikkbarn det. For da snakker vi hyling til ungen slutter å puste, er blå og fiolett i ansiktet og foreldrene strigråter fordi ingenting man gjør funker i mer enn 3 min avgangen. Sånn for å sette perspektiv på det. En ting er å la ungen ligge og gråte til den besvimer av utmattelse - men man oppnår ikke spesielt mye mer med kolikkbarn på det verste. Tror ikke problemene til de som virkelig sliter med søvn er noe mindre en kolikkbarn og man er nøyaktig like hjelpeløs - alle tips og råd bare preller av som vann på gåsa - ingenting funker... Men jeg håper det er som med kolikken da, at en dag - plutselig - så merker man at "oi - det HAR vært mindre gråt noen dagernå? har det ikke?" og en dag så ser man tilbake og ser kolikken/søvnproblemet som et vondt spøkelse som dukker opp innimellom men stort sett holder seg unna. Desverre virker det som de ordentlige søvnproblemene sitter lengre i enn kolikken pleier å gjøre. @IW man blir gal. Faktisk. Var vel Mari som beskrev det som at man balanserer på en knivsegg, der den fullstendige galskapen er på ene siden. Jeg har smakt på den, men har ikke levd der over lengre tid. Men utrolig nok - det er verd det. Hvertfall syns jeg det, om det er det fine hormonet Kanga nevnte, eller om det er dypere instinkter eller morfølelse eller hva som helst. Men seks timers strigråt veies opp med et eneste lite smil. Vips er verden fin igjen og man samler krefter til neste styrkeprøve, mens man nyter et barn som brått har det bra, utforsker verden og bare er verdens fineste lille sak. Når klokka nærmer seg fire om natta og jeg er nærmere gråten enn noe som helst annet, og sier til lillemor "jammen du skal sooooooove!" og hun setter opp det fineste smilet i verden... Da begynner jeg å le istede for å gråte og vips er det ikke så krise at klokka er 4 og vi snart skal opp igjen om dagen i det heletatt skal kvalifisere som dag.

Er det jeg regner med skjer her og, @ at det flytter seg sakte men sikker av seg selv. Godt å lese - vi har jo ikke problemer nå liksom, er bare at det er litt sent før hun sovner. Men tullejente da, håper ikke Ida har tenkt å ta etter henne der og. Vi trenger flaska! Hvor gammel er Isa blitt nå?

Vet ikke om noen femtenåringer som er avhengig av tåteflaske for å sove, så ordner seg nok. Moralen er - send gubben på pendlerarbeid? Huff, nei. Sjansen for at dere får 15-20 minus nå er vel relativt liten. Jeg mååå bli flinkere til å gå ut selv om det ikke er strålende sol, og selv om jeg heller vil sove med henne. Det blir fort nok kalde perioder hvor det ligger på 20 minus konstant, og da kan jeg ikke gå ut mer enn nødvendig med henne. Bøkene sier 10 - det går ikke her, barnehagene har 15 minus som kuldegrense her, så tror jeg følger den. Men hun får ikke sove ute i kaldere enn 5 minus siden overgangen skar seg. Begynte å bli alvorlig gretten på alt og alle (minus Ida og Bonden) i dag, og mumlet i grunnen forbannelser konstant, så da han kom hjem fra 12 (!) timer på jobb så spurte jeg pent om det var greit at jeg gikk en ordentlig tur med hundene. Det var det, så forsvant ut jeg, var ute 45 min med hunder, og da jeg kom inn igjen så sov hun søtt, så da pilte jeg ut og var ute en time til hos kaniner. Dæven det var godt. Være BARE meg i over en time

Er vel ikke noe værre med flaske enn pupp? Tar med flaske inn jeg og om jeg skal prøve å legge henne mens hun er relativt våken, hun sovner aldri med flaska i munn, men neeesten og så bytter man den ut med smokk i en operasjon som minner mest om da indiana jones stjal en diger diamant fra en vektsak. Vi har ingen gode rutiner på dagtid heller, så er vel litt for mye å forvente at vi skal få gode nattrutiner før det er noe som minner om rutiner på dagen. Hun sover alt fra totalt 30 min - til 4 timer på dagtid fordelt på alt fra 1 til 8 lurer liksom... Vi får ikke til rutiner med tur i vogn pga vær og temperatur.

Og der ble jeg brått litt misunnelig. Vi legger inn på soverommet hver gang hun sovner etter at hun har fått grøt i 6-7 tiden. Men hun sover maks 30 min før hun skal sprelle, kave, skravle og spise mer, og er gjerne våken et par tre timer i strekk. Vi har klart å flytte "natta" fra rundt 4 til rundt 2 da, så det blir bedre Her spises det minst annenhver time frem til det, og hun er gjerne våken mellom flaskene.

Notert og skriver i morgen

Når begynte dere med å legge ungene tidlig på kvelden? Her er vi heldige om vi kan legge for natta kl 2, men hun sover noen timer når hun først sover da, så det er levelig, men skulle gjerne flyttet tidspunktet tidligere etterhvert. Har ingen hast, hun er bare 4 mnd og trenger endel mat på kveldstid. Jeg har for lite melk til at det funker å legge seg og ha puppen ute, vi må ha en tre fire flasker i mellom kl 18 og 02-04 somregel. Men håååper jo at hun etterhver skal kunne legges i 7-8tiden.

Jeg har fått pakke! :D :D Åååh gleder meg som en unge til å åpne. Kasko sladra og sa det var noe godt der til han, så pakkene er godt gjemt utenfor rekkeviddet hans.

Grime - da har du kontroll på hodet hennes. Og kontakt en hundetrener - både Borderen og Gråtass her inne bor vel innen rimelig nærhet, om jeg husker riktig.

Forøvrig lite som har overrasket meg med å bli mamma, jeg var relativt godt forberedt på det meste. Men akkurat hvor spontant og naturlig det kom at den lille klumpen er viktigere enn livet mitt, Bonden, alt, var fra det øyeblikket hun lå i armene mine. Den overrasket meg faktisk. Positivt. Det er ikke den inderlige kjærligheten som er "morsfølelsen" mer instinktivt tror jeg. Husker jeg var ute på tur alene med hundene og så stjerneskudd en av de første kveldene etter at vi kom hjem fra sykehuset - og barnslig som jeg er så ønsker jeg meg alltid noe da. Det var liksom så instinktivt at jeg ønsket meg at alt skulle være bra med Ida og vi klarer å gi henne en bra barndom og oppvekst. Det var ikke noe jeg tenkte over engang, det bare var det jeg ønsket (og ønsker) meg mest av alt.

Er der jeg og... Slitsomt.