Her er vi laaaaaangt unna eget rom. like greit at vi ikke har rom stående klart. Her går det på både meg og ungen da. Jeg våkner ofte og føler trang til å sjekke at alt er bra, og da er det gull verd å slippe å stå opp, bare strekke ut armen. Men også for henne, hun sovner igjen om jeg er der kjapt med smokk og hånd, før hun rekker å kave seg opp. Hun sover sjelden i senga vår, men vi har senga hennes inntil vår, så hun ligger 30cm unna. Passer bra for oss, selv om jeg gleder meg som en unge til å lage barnerom
I natt var det krise med tett nese kl 6, så etter å ha fikset det og roet ned igjen så fikk hun flaske og ligge hos meg. I slike tilfeller savner jeg ammingen.