Igår var jeg på vei til å skrive at jeg var akkurat lik som deg, men så følte jeg likevel at jeg ikke var det, for jeg føler høyt og lavt - det er bare at ingen får det med seg Fikk det bevist den gang Fiken ble påkjørt. Jenta+labbis jeg passerte måtte utbryte i forbauselse over hvor rolig jeg var i situasjonen og hvor godt jeg taklet det, mens inni meg tok jeg sorgene for gitt og gjentok "der er jeg hundeløs" tusen ganger i hodet.
Utrolig trist, som flere sier så hun utrolig lykkelig ut på jobb Til det siste, er det vel bare tilfeldigheter, de vet vel ikke eksakt årsak til at det hender. Søstra mistet plutselig dachsen sin for en stund siden, eneste som "stemte" overens med årsak var den dype brystkassen. Den var forsåvidt 8-9.