Čeahppi

Kjemisk kastrering fungerte fint for meg i liknende situasjon. Han ble litt som en valp igjen, med mer interesse for meg enn for de andre hundene. På denne måten ble det mye lettere å trene passeringer i hverdagen, og effekten av treningen vedvarte etter at chip'en hadde sluttet å virke, fordi den nye adferden var blitt en vane. Ikke dermed sagt at han ble trygg på andre hunder, men han hadde oppdaget en bedre måte å mestre passeringstresset på.

Jeg tror du må la hunden være sosial med andre hunder mens den er kastrert, og la den oppdage at hva du har å tilby når den ignorerer hundene, er langt mer interessant.

Går dere viltspor?

"Showshinen" må ha høy affinitet for proteinene i pelsen, samtidig som den er hydrofob. Høres ut som en litt vanskelig oppgave, ettersom pelsen i seg selv er polar, og derfor ikke frastøter vannet. Mulig kun kjemikere forstår dette, men poenget er at det er vanskelig å bruke kjemikalier for å hindre klabbing. Skal man bruke fett vil det ofte ikke feste godt nok i pelsen (griseri), og skal man bruke noe som sitter, så vil det ikke virke.

Lange potesokker av gummi kan fungere om ikke snøen er dyp

Jeg synes denne og den diskusjonen om sertifikat for hundeeiere blir så satt på spissen at jeg får problemer med å diskutere - enten klarer jeg ikke svare fornuftig fordi forslagene er så absurde at jeg ikke klarer å ta de alvorlig, eller så blir jeg bare provosert. Jeg har landet på den første. Kanskje hvis forslagene og argumentene ble noe moderert så ville flere, inkl. meg, vært interessert i å delta?

Men da må du jo legge fram de modererte versjonene du synes fungerer. Kanskje vi er helt enige.

Hvis jeg ikke synes det er et problem at hunden min ligger flat og drar med all sin styrke når vi møter en annen hund, så skjønner jeg ikke hvorfor andre skal ha noe å si på dette, så fremt jeg klarer å håndtere hunden sånn at den ikke får lov å plage de vi møter. Nå gjør ikke hunden min det, men det var et eksempel. Det er mange som ikke synes det å møte andre hunder er et stort nok problem til at de gidder å legge mange timer i arbeidet med å fixe problemet. Det betyr ikke at de har et dårligere hundehold enn meg, bare at de har gjort andre valg.

Hundeloven som er i dag har jo allerede lovbestemt at det ikke er lov å hunder løse uten å ha kontroll på dem. Altså er jo allerede loven du etterspør til stede, den blir bare ikke alltid overholdt, og de som bryter den får ingen konsekvenser. Alt handler om kontroll. Eier skal ha kontroll, det sier loven. Kontroll kan være noe så enkelt som å ha hunden i bånd. Loven krever ikke at hunden skal gå pent eller like andre hunder, bare at eier har kontroll.

En har ikke kontroll selv om hunden er i bånd. Båndet kan ryke. Har opplevd det selv flere ganger med ulike bånd, seler og lenker, på samme hunden. Heldigvis bare en godlynt cavalier med svært mangelfull dressur. ..og det er min egen skyld! Kan ikke unnskylde meg med at "hunden er sånn og sånn, den jakter og utagerer, rasen skal være sånn, derfor klarer jeg ikke lære den å gå pent i båndet". ALLE hunder kan lære å gå pent, selv ved passering. Alle hunder kan lære å holde kontakt, og komme på innkalling. Det handler om eierens innsats fra starten. ..,og en aldri så liten dose med kunnskap selvfølgelig. En må vite hvordan en skal lære hunden å gå pent, ta kontakt og komme på kommando. Det er ingen raser som ikke evner dette om eieren først har lært hvordan det kan gjøres. EDIT: og faktisk gjennomfører det!

Og jeg er jammen glad du ikke lager lovene her i landet, for da hadde vel den forrige hunden min vært avlivet eller tvangsomplassert. (Jeg regner fremmed hund som forstyrrende passering)

Han kunne nemlig ikke passere andre hunder på tur på en rolig og behersket måte, som var grunnen til at han gikk i bånd der vi kunne treffe fremmede hunder. (Ble bedre når han ble gammel og syk da men)

Dette var heller ikke noe som kunne fikses med trening, for det forsøkte vi i mange år.

Kontakt kunne han heller ikke, og ikke var han noe villig til å lære det heller, dog det kunne kanskje ha blitt trent inn om vi hadde ønsket. Jeg personlig ser ingen grunn til at man absolutt skal lære inn det selv da, om bikkja fungerer i hverdagen.

Bikkja besto nå da både hverdagslydighetsprøven og tok bronsemerke i agility han, men fordi han hadde problemer på tur, så burde han blitt avlivet eller tvangsomplassert?

Njaaaa. Var han en diger hund?

Jeg har jo ikke akkurat spikret noen krav her. Jeg lufter ideer. Jeg synes så absolutt at en rottweiler, shäfer, malinois, St. Bernard, cane corso, Chesapeek bay retriever, og amerikansk akita, for å nevne noen få, burde være under en sånn grad av kontroll, ja. Lenker og halsbånd kan ryke. Derfor bør stopp og innkalling med forstyrrelser være momenter. ...for store hunder. Det kan godt være forskjellige praktiske prøver basert på glefsemål og vektklasse.

Det kan du vel bare gjøre hvis du vil. Norge er pr definisjon, skal være, et demokratisk land. Så det er nok ingen fare hvis du lager en falsk annonse, og sender eventuelle valpekjøpere informasjon, alle monner drar.

Ellers kan jo hva vi ser som moralsk forkvaklet variere.

Noen elementer er vel mange enige i at er moralsk forkastelige:

-Avle (med vilje) på hunder av ukjent opphav og med ukjent helsestatus: "Mor til valpene er kanskje en blanding av rottweiler og bordercollie. Far er muligens en blanding av engelsk setter, shäfer, elghund, drever, bullterrier og alaska husky. Vi klipte klørne på faren hos dyrlegen for noen år siden, og da sa hun at han var den friskeste hunden hun noengang hadde sett. Begge foreldrene er veldig snille, og de er mye inne i stua sammen med oss."

-(med vilje) blande raser som er en beint ut dårlig kombinasjon mtp gemytt og størrelse/håndterbarhet, f.eks, Chi+BC+Cane Coro+foxterrier. Selges for "bare" 8000 kr/stk fordi de ikke ble så søte som tiltenkt, og det haster litt med å få dem til ******* ut av huset.

-Koke sammen det sjuende kullet med miniatyr "designerblanding" fra samme tispa, med grusomt gemytt, manglende pigmentering, pels på øyet, ingen pels på ryggen, patella luksasjon, epilepsi og syringomyelia, og selges for 17 000 kr/stk. "Ååhw, så søøøøte! Den med hanekammen matcher den nye genseren min perfekt! lolz <3 "

-Selge "renraset" hund som "renraset, men ikke registrert", uten stamtavle eller helseattester til "renraset" pris: "Begge foreldrene har stamtavle"

-Gatehundimport: "De blir vaksinert da!"

-Drøbak Hundehotell

Jeg kan koke sammen en annonsetekst eller ti, om jeg kan få litt mer inspirasjon.

Hvilke forhold, mener du er verre her, enn i Norge?

Løshunder. Mulig det har endret seg siden jeg var der sist.

At folk burde informeres ordentlig og kanskje til og med vært på infokveld før de får seg hund kan jeg være enig i.

Og mye av dette føler jeg ligger på oppdretter.

Dog er det mange som dretter i vilden sky og der er det nok værre.

Dog syntes jeg det er altfor langt å gå når man vil kreve en bronseprøve.

Nå kommer dyrepolitiet så får vi håpe det ihvertfall hjelper på dyrevelferden.

Ellers er det vi som eiere som bærer ansvaret for å oppdra og sosialisere hundene våre.

Og feiler vi er det opp til oss å melde til politiet.

Hva med en hverdagslydighetsprøve med noen mentaltestmomenter? Jeg synes ikke bronseprøve er så mye forlangt mtp vanskelighetsgrad, men jeg er enig i at det er en del momenter der som er helt uvesentlige for et forsvarlig hundehold. Bronseprøven var et lite gjennomtenkt og veldig spontant forslag jeg kom med da jeg skrev åpningsinnlegget.

Ja.

Hvor (oppholdssted) er det mest du opplever ditt problem?

På helt hverdagslige lufteturer, med eller uten hund og barn. Vi er nærmeste naboer til et friområde, og det er mange som velger å komme hit for å lufte hundene sine. Ikke alle er like kunnskapsrike eller gjennomtenkte angående lufting av hund.

Politiet har vært her og hanket inn en løshund (stor blanding, så klart) én gang. Da hadde den terrorisert nabolaget i mange timer.

Jeg ser hvor du bor, og er klar over forholdene er der, men jeg synes ikke det at det er verre andre steder i verden er noen grunn til å la hundeholdet skli ut i Norge også.

Det har jeg mer tro på. Så lenge man ikke bruker propaganda. :)Finn er jo et glimrende eksempel på at folk skaffer seg dyr uten å ha tenkt tilstrekkelig over saken. Kanskje holdningskampanjer kan bidra til å i alle fall få folk til å tenke seg om to ganger.

Skal vi lage en holdningskampanje til finn.no? Lage en falsk annonse av den typen vi anser som helt moralsk forkvaklet, og så sende en informasjonsmail i en hyggelig tone til de som biter på?

Min andre hund har nok sørget litt, men de gikk da også veldig godt overens. Ordentlige bestevenner. Hun virker dog også veldig fornøyd med å ha fått min fulle og hele oppmerksomhet. Før var hun bare i skyggen av den krevende hunden. Om han hadde plaget henne tror jeg hun bare hadde vært glad til.

Ut i fra det du skriver her er det to muligheter (for min del):

1. Jeg er en udugelig hundeeier som bør ringe veterinæren med en gang, å bestille avliving av hunden min.

2. Du har ikke nok kunnskap rundt dette.

Du skriver at det skal godt gjøres å stryke på en bronsemerkeprøve i lydighet, tre ganger innen hunden fyller 1 år. Jeg må faktisk få si at jeg virkelig undres over at du kan mene dette, helt på ekte?

Jeg har en drever, vet ikke hvor kjent du er med den rasen? Harehundene generelt? Ikke det nei? Nei.

Dette er hunder som er avlet for jakt, de er jaktmaskiner. De er avlet for å løpe flere kilometer unna fører. De er avlet for å spore opp vilt og drive vilt. Det er det de skal gjøre!

Jeg er glad om jeg i det hele tatt føler at vi er klare for å starte bronsemerkeprøven iløpet av hundens liv. Og jeg har faktisk interesse av å trene lydighet, det tror jeg ikke eldre, mannlige jegere har. Hvorfor skal bikkja kunne alt i prøven? Det finnes viktigere ting å bruke hundens første leveår på, som feks innkalling, sporarbeid, skogtilvenning, skuddtrening og lignende. Hvorfor skal bikkja på død og liv lære seg dekk under marsj? Og hvorfor er hundeeier ubrukelig hvis man ikke får det til, og da ikke har rett til å ha hund?

Selv om vi ikke ville bestått bronsemerkeprøven, så har jeg vel fortsatt bikkja under kontroll når vi ferdes rundt folk?

Hm. Virkelig? Så min har ikke fått riktig sosialisering? Jeg tror unghunden min har vært med på mye mer på sine 10 måneder, enn mange hunder får iløpet av et liv. Faktisk.

Hvis du mener det er så veldig, veldig enkelt, så skal du gjerne få komme til meg når jeg får min neste drever. Gleder meg til å se at du får godkjent en bronsemerkeprøve med den innen et år

Jeg er iallefall enig med meg selv at det er kunnskapen din det står på her, ikke meg som udugelig hundeeier.

Jeg har aldri hatt drever, men det frister å takke ja til utfordringen...

Men jeg modererte meg da med tanke på kravene i et senere innlegg. Jeg er helt enig i at noen lydighetsøvelser er helt unødvendige for å ha tilstrekkelig kontroll på hunden. Å kunne passere folk i ganske stressende situasjoner uten at hunden gjør utfall må dog alle hunder kunne trenes opp til. Ellers har de ikke livets rett i et menneskesamfunn mener jeg. Spesielt er dette viktig for jakthunder, som løper løse, utenfor førerens kontroll.

Prøven jeg skisserer er kanskje en slags kombinasjon av en MH og en forenklet hverdagslydighetsprøve.

Forbudspolitikk fungerer generelt dårlig.

Holdningskampanjer?

Noe jeg lurer på, men som jeg ikke har spurt dere som har avlivet hund før om; hvor lang tid tok det fra du begynte å tenke på avliving, til du gjennomførte det? Og hvordan var tiden rett før, når du bestilte dato, da dagen var der, og rett etterpå? Hvor lang tid gikk det før du greide å fungere skikkelig igjen?

Og om du har flere hunder, hvordan tok de del i prosessen? Jeg vil gjerne at den yngste får se og lukte på henne etterpå, hvis vi bestemmer oss for det, så hun vet hva som har skjedd. Sørget de andre hundene etterpå?

Andre må også gjerne svare på spørsmålene jeg stiller her, om de vil.

Adferdsproblemene var egentlig ikke utslagsgivende her, når jeg tenker med om. De var en del av pakken, og en tung sten på vektskålen da jeg vurderte å ha hunden oppstallet i en annen del av huset, pga kraftig allergisk barn i familien. Men hundens aktiviseringsbehov, sosiale behov og adferdsproblemer gjorde at den krevde konstant tilsyn og aktivisering, og det gikk jo ikke om jeg ikke kunne ha den med inn i boligen. Den syntes det var grusomt å bli forlatt ute eller i en annen del av huset, selv om det var andre hunder der.

Prøvde å gi bort hunden gratis, med alt av utstyr, i et halvt års tid, mens (de tre) hunden(e) bodde adskilt fra menneskene. Men med de underliggende adferdsproblemene, og den genetiske ballasten, så kunne jeg ikke bare omplassere til hvem som helst. Var dønn ærlig om dette i annonsetekstene, og etterspurte noen som ville trene aktivt med hunden. Tilbød meg å betale et kurs og årsmedlemskap i brukshundklubb, men fikk kun henvendelser fra to interessenter på et halvt år, som dessverre ikke hadde forutsetninger for å følge opp akkurat den hunden i den livssituasjonen de var i.

Da jeg tilslutt måtte innrømme at det beste for hunden var avliving, tok det knapt noen dager fra avgjørelsen var tatt til sprøytene ble satt. Jeg ringte veterinæren en dag og møtte opp dagen etter.

Jeg har angret en del, og forbannet mengdene med arbeid jeg la ned i hunden, til ingen nytte. Det hender jeg tenker han fortjente mer av meg, og jeg synes det er pinlig å ha avlivet en knappe fem år gammel kvikk, oppvakt og frisk hund. Det er ofte jeg tenker at jeg aldri får en like artig hund igjen. Har en tendens til å glorifisere ham nå, og må minne meg selv på alle de dårlige stundene vi også hadde. Hunden var helt unik, men han var også et par håndfuller for mye. Ganske malle i temparementet, og fordi vi kom så skeivt ut i starten (jeg var vant til å loffe rundt med veltrent familieshäfer og en blid utstillingsgolden, og ble veldig tatt på sengen av en BC/JRT-mix), så ble det rett og slett litt i overkant vanskelig for meg med å rette opp alle begynnerfeilene mine i tillegg til å håndtere hverdagen med hunden i et bysamfunn. Det gikk til en viss grad, men jeg var rett og slett ikke erfaren nok med en sånn type hund til å klare det, under de forutsetningene jeg da hadde (ikke ta hunden inn i boligen).

Som du ser: jeg sliter fortsatt ganske mye med det. Så mye at jeg har behov for å brette ut om det til ukjente mennesker på et internettforum Sorgen går nok aldri over. Den går bare over i nye faser.

Jeg liker forøvrig å kunne glorifisere hunden litt nå. Alle de gode minnene er bedre å bære på enn de stressende hverdagsproblemene. Og det hjelper veldig å få en ny hund som allergikeren tåler. Om jeg ikke hadde kunnet ha ny hund, så hadde jeg nok aldri kommet meg ut av sorgen og selvbebreidelsen.

Edit: jeg står forresten ovenfor å måtte avlive enda en hund, pga sykdom. Hunden er ikke så syk at jeg MÅ avlive ennå, men det er åpenbart at hun plages en del, og jeg vet det kan komme til å forverre seg. Jeg sliter med å skulle avgjøre på hvilket punkt sykdommen er så ille at hun plages mer enn hun trives. Det vrenger seg i meg bare ved tanken på avliving, så jeg forstår godt hvordan du har det.

Med en omstendig regulering for hvem som kan få drive oppdrett og hvordan så ender man opp med noen få store valpefabrikker som produserer valper på lisens. Er i alle fall det som har blitt realiteten de steder en slik ordning har vært prøvd ut. Er det en ønskelig situasjon?

Noen land har krav til eie av over x antall hunder som blant annet innebærer at man får besøk av et kontrollorgan annenhvert år, men igjen slike ting er som regel lagt opp slik at de med profesjonelle kennelanlegg er de som kommer best ut av det, mens de som også har avlshunden som familie, fritids og kosehund ikke vil kunne stille svakere.

Hundeskatt gjør jo at man har litt kontroll, flere land har fortsatt dette. Men det har ingenting med avl og gjøre, bare hvor mange hunder som er registrert boende pr adresse.

Tror dette bare blir utopi, og folk ville aldri blitt enige om hvor grensene gikk for hva som var uakseptabelt eller hva som var avlsverdig.

Godt poeng.

Men noe burde gjøres. Hva og hvordan? Det er åpenbart at holdningsskapende informasjon ikke når ut til de som trenger den.

Har du lest litt om hvordan dette faktisk fungerer og håndheves i Sveits?

For teorien og reglene bak dette er vel å bra det, men det fungerer ikke i praksis. Det er ikke noe mer regulert hundehold i Sveits enn det er i Norge, selv om disse reglene finnes. Var poenget mitt... Det er ikke gjennomført, det er bare noen fine ord på et papirark. Jeg kan gjerne oversette det til norsk for deg, om du vil ha en slik side.

Men det at de ikke håndhever det i Sveits er ingen grunn til å ikke prøve å gjennomføre det her. Roma ble ikke bygget på en dag, osv.

Edit: unngår dobbelpost: Det er nok av småhunder som også vil nyte godt av at eierne i det minste blir bedt om å ta sertifikat. Ansvarlige hundeeiere med store hunder og digre kjefter full av skarpe tenner kan kanskje senke skulderne bittelitt de også, om kanskje så mange som 50 % av miniatyreierne lærer teorien rundt det å trene inn en god innkalling.

Se der ja!

Requirement to take a course in theory and in practice

In accordance with article 68, paras 1 and 2 of OPAn,

Persons who have acquired a dog since 1 September 2008 must be able to provide a certificate of competence (theoretical course) proving that they have learnt how to keep and to handle dogs. Persons who can prove that they already had a dog before 1 September 2008 do not need to satisfy this condition.

Persons who became responsible for looking after a dog after 1 September 2008 must, in the year following the acquisition of the dog, obtain a certificate proving that they can keep control of their dog in everyday situations (practical course).

Members of staff of a permanent Mission or of an international organisation who hold a legitimation card issued by the Federal Department of Foreign Affairs (FDFA) must attend the courses mentioned above.

Regulations regarding dogs in each canton

Most of the Swiss cantons have regulations about dogs, particularly in relation to looking after dangerous or potentially dangerous dogs (such as bull terriers, Dobermans and Rottweilers). Most of the cantons have drawn up a list of dogs that are considered dangerous or potentially dangerous.

Uten raseforbud og greier

Så hvordan gjennomfører vi dette i Norge?

Vi må ha offentlig godkjenning av utdanning og autorisering av instruktører og sensorer, og noen må utarbeide innholdet i teoriprøven. Noen må også bestemme hvilke momenter den praktiske prøven skal inneholde.

Er noen i gang med dette?

Du kan jo lese litt om hvordan ordningen har fungert i Sveits. Meg bekjent har den ikke hatt noen effekt på folks dyrehold, og det er ikke noe som håndheves.

Googler

Det er ikke noe stort offer å gå en MH heller, og det tar enda mindre tid og energi enn å trene en hund til en prøve. Men folk går ikke MH heller...

Og det er synd. Med mer kunnskap ville flere valpekjøpere krevd MH av foreldrene.

Ros til deg for å faktisk bry deg

My bad, korrigerer til "ingen andre som deltar i tråden".

Jeg har ikke sagt at det er vanskelig for meg, men jeg innser at det er forskjell både på eiere og hunder - for ikke å snakke om oppdrettere. Dessuten synes jeg da at man heller burde fokusere på å få det regelverket som pr i dag finnes til å fungere etter intensjonen. Det ville faktisk løst problemet man skisserer i denne tråden.

Obligatorisk kursing og prøver ville hjulpet mer enn dagens lovverk, som er der, uten å hjelpe, og uten å kreve et spøtt av kunnskap for å eie en hvilken som helst lovlig hund.

De aller fleste her deltar uansett på kurs, prøver og utstillinger, og melder seg opp av pur lyst! Å måtte avlegge én prøve til, per hund, er ikke et stort offer, om det medfører at ALLE hundeeiere i det minste ER informert om hva en hund er, hvordan den virker, og hvordan det er lurt å håndtere den. Per i dag har vi ingen mulighet til å sikre at folk som kjøper en hund på finn.no vet noe som helst om dyrearten. Langt mindre hvordan de skal oppdra den til å fungere i samfunnets hverdag.

Uten krav om bilsertifikat, hvordan hadde trafikken fortonet seg? Er det ikke bedre å kjøre bil i Norge enn i Pakistan?

Så jo, så klart innføring av hundeførersertifikat vil utgjøre en forskjell!

The ones who claim it is not possible should not be interrupting the ones who are doing it.

Har dere vært på "Hund - kjøp, salg og omplassering" på Facebook?

Problemet slik jeg ser det er at mange avler ukritisk for å tjene penger. Dette gjelder forsåvidt også de fleste "seriøse" oppdrettere av utstillingsraser, men dere har da i det minste et rykte å tenke på. Om en fjerner muligheten for å tjene raske penger på bakgårdsavl, så blir det også langt færre "designerblamdinger" på finn.no. Hunder er ikke ting, og eierskifte av hunder burde derfor ligge under et annet lovverk enn kjøp og salg av materielle gjenstander.

Har dere vært på finn.no?

Hvordan kan man stanse den uregistrerte avlen?

Og anmeldelser av "småting" hjelper ikke det spøtt. Bevisbyrden ligger hos fornærmede.

Man får bare anmelde de forholdene man mener er til fare for andre, da alt dette dekkes av dagens lovverk. Å innføre flere lover og regler som vanskelig kan håndheves gagner ingen.

Og når man stiller et forslag som ingen andre synes er det godt forslag så spiller det vel ikke så stor rolle om man tiltaler forslagsstiller som man, en eller noe annet, all den tid det bare er en person som foreløpig argumenterer for.

Du kan ikke snakke for alle. Alle deltar ikke i denne tråden. Jeg vet med sikkerhet at ganske mange er enige i dette forslaget. Problemet er bare at det er en langsom og omfattende prosess å få det gjennomført, derfor gidder ingen engasjere seg nevneverdig.

Du som er oppdretter har vel allerede nok kontroll på hundene dine til å kunne stille dem i ringen uten å få trekk. Var det så vanskelig å oppnå at en ikke skal kunne kreve tilsvarende av alle hundeeiere?