Čeahppi

Det er tre minus med liten hund: Må bøye for å gi godbiter Har all god grunn til å være livredd store løshunder. Må kles på både dress og potesko når det er kaldt, og det tar litt tid. Ellers er det bare fordeler.

Så utrolig søtt Hannen min steppet også høflig tilbake og lot fjortistispa få spise opp resten av maten hans etter at hun hadde slukt sin egen

Her er et ekte mannfolk. Driver for seg selv han, fordi det er for mye "dill" i hundeklubbene. http://www.hurohundehjelperenjim.com/314924924 Ligger en flott video av ham på YouTube, der han kan opplyse oss om at hundene liker dominante ledere, og demonstrerer hvilke mirakler han kan utføre med litt dominant attitude og en smal strupekjetting. https://m.youtube.com/watch?v=_ClmS8GE39o

Jeg likte 2005-sesongen aller best. Det virker som de neste sesongene ble skrevet litt for fort. Altfor mye fyllstoff i mange episoder, og veldig ujevnt. Brukte lang tid på å lære å like Matt Smith. Episodene ble for barnevennlige etterhvert. Savner Jack og Torchwood, som var litt mindre barnevennlig, men har vansker med å se at det skal gå an å få til en ny sesong med bare Jack og Gwen. Serien ble ødelagt på amerikansk actionvis da amerikanerne tok over produksjonen. Har ikke sett noen episoder etter Matt Smith, men vurderer å plukke opp serien igjen etter å ha sett denne tråden. Et av de absolutte høydepunktene jeg husker er den episoden hvor dalekene blir reintrodusert. Den nedstøvede, svake daleken i lenker, som får livskraft fra Rose. Sykt skummel sak! Etterhvert mister dalekene skremselsfaktoren og blir bare morsomme.

Hun er ihvertfall dømt i Sverige også nå. Det var det som var nytt i saken.

Jeg tror fortsatt de "nye" treningsmetodene er for lite testosteronvennlige. Ser jo hvilke sporter menn har forlatt, og hvordan treningsmetodene i disse miljøene skiller seg fra metodene i de miljøene menn fortsatt ferdes i. Grov generalisering, men det er vanskelig å se det store bildet uten å generalisere grovt. Det er nok av damer med hårete baller også.

Nytt i saken: http://www.op.se/jamtland/stromsund/hon-hade-olaglig-hunduppfodning-nu-har-hon-fatt-sitt-straff http://www.op.se/blaljus/brott/taxiresan-till-hammerdal-blev-en-mardrom

Forbered deg godt før du får valpen, så går det nok kjempefint Les om valpesosialisering (finnes en fin bok av Gry Løberg som koster ca 150 kr), ulike former for hundesport (hva som enn måtte interessere deg av lydighet, agility, rallylydighet, freestyle eller bruks), meld deg inn i hundesportsklubb og finn et valpekurs før du henter valp, og jeg tror du vil kunne få en langt bedre hund enn de fleste. Du MÅ ikke drive aktivt med hundesport heller, så lenge du holder kontakt med hunden, og gir den mye å gjøre i hverdagen (gå pent, bli, kom, hent pinnen, bær båndet ditt, gjør <et hav av triks>, på løpetur f.eks: skift side bak/foran, snurr høyre/venstre, hopp over noe, ...) så vil du gi en BC et lykkelig liv. Men mosjon alene er ikke nok for å få en glad hund av en BC, og den har ikke godt av å være mye alene. Den kommer til å ta over livet ditt Det finnes mange veldig gode bøker om adferd, oppdragelse, trening og sport her: http://www.canis.no/nettbutikk/produktpres.php?side=2&gr=canis&s=4&umid=16&mid=395 Edit: jeg ser Canis har gått tomme for mange av de beste bøkene. Det finnes andre butikker som har disse bøkene også, f.eks. "100% positiv hverdagslydighet" og "Klikkertrening for din hund". Det er mye å lese, men jeg vil tro "Valpesosialisering" og "100% positiv hverdagslydighet" er en god start. "Kulturkollisjonen mellom menneske og hund" er også et must.

Jeg slettet selv, om det er mine innlegg du sikter til. Jeg synes det ble feil å diskutere en person som sannsynligvis er syk. Ja, hun har vært direkte ond mot mange dyr, men det er nok lovstridig å diskutere det på et åpent forum på internett. Angrer dog litt på at jeg slettet innlegget om at "en sånn person" trenger et sosialt nettverk om det skal være mulig å hjelpe vedkommende på rett kjøl. All verdens behandling fungerer ikke om den syke må være ensom. I ensomhet er det stor fare for at en "dyrekjær dyremishandler" vil skaffe seg flere dyr, uavhengig av forbud. Da er det bedre at vedkommende får omgås andres dyr under tilsyn. Alternativet er å drive vedkommende til desperasjon og selvmord gjennom hets og sosial utestenging. Jeg vil ihvertfall ikke være med og diskutere om det er en god løsning. Jeg tror det er mulig å rehabilitere de fleste, om man bare har de riktige verktøyene tilgjengelig. Dog krever det stor frivillig innsats, med de usle budsjettene og virkemidlene psykiatrien har tilgjengelig.

Jeg tror det er mulig. Jeg hadde verdens _minst_ anonyme VW buss; knall oransje med brune striper langs sidene, camping poptopp og bagasjegrind på taket. Hjemmesnektret tre-interiør malt i spreke farger og med blomstrende gardiner i vinduene. Den ble også stjålet Stor klem til dere. Ring VG!

Haha! Menn trenger jo ikke kurs. De er eksperter fra naturens side: naturlige ledere. Det mente ihvertfall x-naboen min, som løftet valpen min opp etter halsbåndet og ristet den fordi han skulle hjelpe meg med å få den til å slutte å varsle når fremmede tråkket inn på området. Hjalp skikkelig, ass...

Menn føler seg ikke hjemme i et miljø der hundene trenes med positiv forsterkning. http://www.utexas.edu/news/2006/09/19/psychology/

Finnes det hunder som er drittsekker mot whippeter med det "unnskyld at jeg eksisterer"-kroppsspråket? En whippet var den første jevnstore hannen min usosialiserte(*), krakilsk fryktaggressive snerrer turte hilse på etter et par umotiverte angrep fra større løshunder. Mindre hunder var han faktisk veldig snill og overbærende med, selv om de snerret og kjeftet så fråden stod. [font-size=10]*)fikk ham fra en gård da han var 13 uker. Jeg føler meg unnskyldt for å ha slitt med å sosialisere og oppdra ham.[/font-size=10]

Godt poeng. Jeg har brukt flexi på valp før (den som alltid kom på innkalling som voksen), hvor den fikk bevege seg fritt på løs snelle i skogen, og ble halt inn eller sluppet ut ettersom det passet seg der det var andre mennesker og hunder. Jeg hadde da full kontroll på den selv om vi brukte flexi, vil jeg mene. Jeg har fortsatt god kontroll på når jeg bør korte inn og når jeg kan slippe ut. Der jeg går ser jeg stort sett folk og hunder på lang avstand, og det kunne aldri ramle meg inn å ha så lang line tilgjengelig at hunden kommer seg først rundt en hekk eller et gatehjørne. Er ganske sikker på at jeg har såpass kontroll og overblikk at jeg ikke vil komme til å måtte slippe båndet fordi valpen løper rundt noen heller. Har gått med flexi siden jeg var barn da. Mulig min flexibruk hadde vært mer til sjenanse om jeg ikke kunne bruke båndet aktivt.

Jeg holder en knapp på at han elsket meg, som en ekte disneyhund, og derfor ikke ville forlate min side.

Det finnes hunder som ikke skjønner at de kan stikke selv om kobbelet kobles av. Min forrige var sånn. Han gikk selvfølgelig litt lenger unna uten bånd, fordi det var ingenting som holdt ham igjen mens han vimset, men han kom _alltid_ på innkalling. Jeg er ganske sikker på at det var fordi han ikke visste om noen annen mulighet. Alternativt kan det ha vært at han elsket meg så høyt at han ikke kunne være uten meg. Jeg trente forøvrig også innkalling med sinnabrøl og panikkstemme. Disse tonefallene betød ekstra saftig belønning + drakamp eller pinnekast, og de satt jaggu da det ble bruk for dem i praksis også. *lettet* (Savner å kunne bruke forum emoticons fra iPad)

Nydelig hund, vakker eier, og flink fotograf. Gosh, du må poste flere bilder av henne med litt jevnere mellomrom.

Vi burde legge inn begrepet "sportshund" også. Det er forskjellig fra brukshund og familiehund, synes jeg.

En selskapshund er en lojal og klengete koseklump med deilig, silkemyk pels, i en størrelse som passer godt på fanget <3

Som man trener innkaling med langline på tur, vel? Lar hunden vimse rundt i flexi (der det passer seg), kaller den inn og belønner, med og uten evt forstyrrelser som måtte dukke opp. Kommer den ikke frivillig, så dras den inn, men mister belønningen. "En tur uten trening er en tur uten mening," eller noe i den duren. Hvordan trener dere innkalling med langline på tur?. Edit: Jeg plasserte forøvrig tråden i debattkjelleren, og diskusjonen høres nesten ut som den går i finstua, om en skal ta generell Internettforums diskusjonskultur som veiledende. Et litt mer fargerikt språk er tillatt.

Har du møtt småhunder med (bare) en jevnstor hund selv da? Jeg har hatt gleden av å treffe små hunder med min mellomstore, store hunder med min mellomstore, og små og store hunder med min lille. Min subjektive erfaring er at hunder jevnt over er lettere engstelige (eller hysterisk redde = "aggressive" og "klikker i vinkel") for hunder som er (mye) større enn dem selv, og at de ikke kunne brydd seg mindre om å krangle med hunder som er mye mindre enn dem selv.

Flexi med bredt, flatt bånd da?

Sele er et must i både langline og flexi. Ja, jeg ser problemet med den lille trekkfølelsen hunden får av flexilina. Det er lett å merke forskjell på flexi og fri. Der er slakk sporline mye bedre, men den er også mer tungvindt å håndtere. Kjekt å ha en hånd fri, slik en får med flexi. Jeg har brent meg i hendene på både flexi og sporliner tidligere, og hundene mine har surret seg inn i alle slags bånd, unntatt flexi med åpen snelle. Ingen brannsår eller skader på dem hittil. (Tror det er lettere å unngå både surr og brannsår når hunden er liten enn når den er på høyde med hånden som holder lina.) Tenker å gå for gummiert langline denne gangen, men den blir nok like våt, skitten og flokete, og det blir en tohåndsoperasjon å samle og slippe allikevel. Der er flexi uovertruffen. Jeg vil ha line av ett eller annet slag på til jeg er helt sikker på at innkallingen er solid. Selvsagt avhenger en god innkalling av min evne til å belønne, men ikke alle belønninger jeg kan tilby overgår absolutt alle spennende ting som skjer utenfor oss. Jeg vil ikke la det være rom for å mislykkes med innkallingskommando en eneste gang under innlæringen, så da drar jeg valpen og unghunden inn om den ikke" kommer. ..og belønningen uteblir. Jeg liker å kombinere trening og kos, så vimsing i flexi på skogtur blir det. Har ingen planer om å bruke flexi i byen eller på trening. Der blir det brukt vanlig kobbel og sporline. Det er kun på turveiene i bymarka jeg vil ha flexiline mens vi går. Det eneste motargumentet jeg er enig i, ifht min bruk av flexi, er at valpen kan kjenne at den strammer i selen.

Utgangspunktet for diskusjonen er at jeg vil bruke flexi istedenfor sporline mens jeg trener inn friradius og innkalling med valp på tur. Jeg oppfatter at dette er kontroversielt. Jeg skjønner ikke hvorfor. Forklar med teskje.

Hvorfor er det (utsagn fra forprodusenter) lettere å fordøye rått kjøtt kontra varmebehandlet kjøtt? Ved varmebehandling (pasteurisering) vil svake kjemiske bindinger (hydrogenbindinger) i proteinene brytes, og proteinene vil miste sin opprinnelige funksjon (enzym, signalmolekyl, reseptor, transportprotein, etc) pga endret struktur, men proteinkjedene vil også da være mer "åpne" og dermed mer tilgjengelige for de enzymene som skal bryte dem istykker i magen, etter at vi har spist dem. Den samme "ødeleggelsen" som skjer ved varmebehandling vil også skje i sterk syre, som vi har i magesekken. Jeg lurer derfor på om det har noen hensikt i det hele tatt å unngå varmebehandling (pasteurisering) av maten. Spesielt når man tenker på multiresistente bakterier. Ingen næringsstoffer kommer intakt ned til tarmen med mindre man spiser mengder med syrenøytraliserende medisiner. Da virker ikke proteolyse-enzymet pepsin heller Å unngå koking kan jeg forstå, for da forsvinner næringsstoffer i vannet, men det går da an å pasteurisere ved dampkoking, f.eks?