Enirtak

Nei, jeg er ikke redd. Men jeg skal innrømme at under trusselen i sommer, kjente jeg at det var ubehagelig å være på "gladmat festivalen", hvor det var tjukt av folk...

Det likte jeg! Hadde det vært en mops i tillegg, hadde det vel ikke værtnoe å lure på?

Åja, noen nevner kjendiser, dem er det jo flere av Bl.a Michael Jackson Madonna

m&m er veldig lett. Er bare å sy en stor firkantet, gul "kjole" (to digre firkanter sys mot hverandre, med hull til hode og armer) og så aplikerer du på m&m-logoen Ellers er mine forslag: Monster Mus Mekaniker Maler Modell Matros Millitær Misjonær Motorsykkelist Mafioso

@christians86 Nei, det er nok ikke uvanlig at folk er på jobb i 10 timer. Mannen min er som regel borte lenger enn som så, og han har bare en halvtimes reisevei. Men da er man gjerne to. Og kan, mens hunden er ung, planlegge slik at hunden slipper å være alene så lenge hver dag. Men absolutt ikke alle gjør det slik altså. Og det kan selvsagt gå bra. Men det må ikke gjøre det. Foreldrene til kameraten til guttungen har måttet avlive 2 hunder på 6 år, fordi de blir gærne. En border collie, og en chihuahua. Det er hunder som har vært alene det meste av dagen fra de var unge (men kortere enn 10 timer, for barna kommer hjem fra skolen).

Som @Margrete, synes jeg helsetilstanden glatt kan strykes av listen. @christians86 er i full jobb, hvilket tyder på at angsten er temmelig sporadisk og i kortere perioder. Ellers hadde han ikke fungert på en arbeidsplass. Jeg får ikke inntrykk av at han er så syk at det vi, gå ut over dyret på noen som helst måte. Ellers er jo dyr, spesielt hund, kjent for å være bra for psykisk helse (spesielt moderat angst og depresjon) så det er ikke utenkelig trådstarter får enda færree, og kortere, episoder, hvis han har en hund. Jeg har selv perioder med mild/moderat depresjon (med flere år mellom hver gang) og skaffet meg Kasper i forbindelse med en sykemelding i en slik periode. Jeg hadde jo tenkt på hund før, i flere år og hadde egentlig ikke helt bestemt meg for rase, hvis noen husker tråden min. Men da jeg ble sykemeldt, nesten hoppet jeg på den første og beste hunden innenfor aktuelle raser. hund er bra mot depresjon. Og mosjon er bra mot depresjon. Men dørstokkmila blir enda lengre, når man er nedfor. Med en hund så MÅ man ut. Kan nesten garantere at denne perioden ble kortere og lettere enn normalt pga hunden. Og den har absolutt ikke lidd overlast pga det. Er det noen som burde ha hund, er det folk som innimellom sliter litt. (Men ikke folk som er spinn hakkande gærne.) Men, 10 timer alene er lenge for en ung hund. Min hund, på snart 6mnd, klarer ikke å holde seg så lenge. 3.5-4 timer er hva som er hans grense før han må ut. Og jeg merker veldig at mentalt hadde han ikke vært klar for å være hjemme så lenge heller. I tillegg tenker jeg at hvis man har 10 timers arbeidsdager (inkl reise), så skal det lite til for at ting "sklir ut". Det er ikke mye som skal skje, før skjemaet sprekker, og man ikke har tid til den lange turen. Så hunder som må misjoneres jevnlig er vel kanskje ikke tingen. Har flere naboer med wippet og mynder, nettopp fordi disse passer bedre inn i slike travle skjema som mange har. Disse hundene er jfr naboene (og informasjon tilgjengelig på nett) fornøyd med daglige do-turer, hvis de får løpt skikkelig av seg noen ganger i uka. Den ene naboen, en enslig mann med en kjempestor slik bikkje (greyhound?) pleier å sykle med den et par ganger i uka, ser jeg. Da får den løpt skikkelig fra seg. Tror nok hvertfall jeg hadde vurdert en slik "av-på"-hund, hvis jeg hadde såpass trangt tidsskjema. Rolige er de også. Har ikke hørt noen av dem bjeffe, samme hvor mye Kasper bjeffer til dem. De bare står og stirrer dumt på ham. "Hva driver du med?" liksom

OT: Det kommer nok veldig an på linjer og manglende oppdragelse også, tror jeg. Man tolererer lettere unoter av småhunder enn større hunder, fordi man klarer å beholde kontrollen på dem, og fordi en del greier (som å hoppe på folk) er "søtt" når bikkja er så liten at du ikke mister balansen. Det merker jeg desverre på meg selv også, selv om jeg prøver å behandle hunden som en hund. Uten å overhodet anbefale puddel (de kjeder seg nemlig lett og trenger MYE mentaltrening på fysisk rolige dager, det merker jeg godt selv om jeg er temmelig fersk som hundeeier): Dvergpuddelen min, snart 6mnd, er rolig som bare det innendørs, og har vært det hele tiden. Har aldri reagert på dørklokken i det hele tatt, men kan gi et par bjeff hvis han ser folk gå forbi som IKKE ringer på. Det er visst litt mistenkelig. Ute reagerte han tidligere på folk og andre hunder. Da spesielt folk/hunder som kom rett mot oss, eller som gikk bak oss (men det skjønner jeg også, vi har vel alle kjent litt på litt paranoia innimellom, når noen går bak oss et stykke av veien). Med konsekvent trening har han nå nesten helt sluttet å bjeffe på folk, og det kan gå dager mellom hver gang. Hunder merker jeg også sterk forbedring på, men går de bak oss, er de litt skumle enda. Men hunder som kommer imot oss, og passerer, eller går et stykke unna, er for det meste helt OK.

økonomien! Vi flytter i vår og øker samtidig gjelden med noen millioner, og får det betraktelig strammere. Men det blir jo deilig med større plass...

@Tricolor Jeg har bare et barn, men fikk ham da jeg var 33. Heller ingen strekkmerker.

Skal forklare dette flåsete: Jo yngre man er, jo strammere hud har man. Og jo eldre man er, jo slappere hud har man. En gravid 18 åring, har altså allerede en stram hud, som så må strekke seg masse under graviditeten. Mens huden til en gravid, halv-skrukkete 40 åring (no offense 40åringer. Jeg er ca 40 selv, og lets face it, vi er ikke 18, selv om halv-skrukkete kanskje er å ta litt hardt i) har mistet så mye elastisitet, at graviditeten i grunnen bare glatter ut rynkene Altså blir det mindre strekkmerker, jo eldre man er. Det funker likt med arr. Det er derfor vi alle har arr fra barndommen, mens vi sjeldnere får arr som voksne. Det skyldes ikke bare at vi oftere slår oss som barn. Den perfekte alderen å fikse puppene på, er i så måte 85...da kan man få pene struttepupper uten arr

Mulig at jeg ikke skjønner kostnadene med et kull, siden eg aldri har hatt et. Men hvor mye kostnader kan det være med et slikt tilsynelatende uplanlagt kull med blandingsvalper? Ikke har de vært på ultralyd, fordi hadde selger visst hvor mange valper det ble. Og ikke skal de registreres. I beste fall får de vaksiner, ormekur, chip og helseattest. Burde selger ikke komme godt i pluss, økonomisk, med 6000kr pr valp, samme hvor lite kullet er? Hvis h*n er avhengig av å få inn en viss sum, burde annonsen kanskje heller ikke bli lagt ut før valpene er født?

Kasper brydde seg ikke så lenge han var innendørs. Men når han har vært utendørs har han kikket opp for å sjekke hva de ulydene er. De smeller jo i hytt og pine dagene før nyttårsaften, så det har ikke vært mulig å unngå et og annet smell når vi har gått på turer. Eneste gangen han skvatt, var når noen fyrte av kinaputter i en gangtunell like ved oss. Men da ble det jo ekstra akkustikk også. Har naturligvis ikke tatt ham ut under den verste smellingen.

Åååå, det er så masse fine puse-bilder at jeg blir helt puse-sjuk!!!! Tror det skal en del overtalelse til, siden jeg klarte å trumfe hund gjennom for bare 2 mnd siden...

De er jo som oftest tabby (stripete), men de fleste fargevarianter går an... Ellers må man nesten klå på pelsen for å finne det ut. Er den vannavstøtende? Tover den lett? Hvor myk er den? Skogkatter har "grov" overpels (til kattepels å være).

Kom på at jeg vil nevne at langt fra alle steder har besøksdyr. Ofte er midler til velferd kuttet ned til et minimum.

Ja, må være skriftlige klager, oppover i systemet. Å klage verbalt til den som kommer og skal gjøre en jobb, er i grunnen ikke stort mere enn syting, og vil bare gjøre den som jobber utilpass, slik at han/hun prøver å komme seg ut enda litt raskere. Og kanskje er det ikke den som jobber sin feil en gang. Han/hun er bare nederst i et stort hierarki, som har bestemt at "Dette, og bare dette, skal du gjøre her. Og du skal bruke akkurat så og så lang tid på det." Da vil det ikke bli satt av mere tid, uten at det tas opp med noen høyere oppe. (Og så må jeg bare si: ære være de som jobber i hjemmesykepleien. De har jeg respekt for. Snakk om utakknemlig jobb. Har prøvd det en gang, og holdt ikke ut mange vakter!)

Musikk er fantastisk. Sitter faktisk på nattevakt nå. Har to bofelleskap alene på natt. Det ene er for demente. Men de er godt fungerende demente (ellers hadde jeg ikke hatt med hunden. )Likevel, på flere brukere bruker jeg sang. Det gjelder å kunne de gamle slagerne, på dette stadiet disse er. Erik Bye og slikt. Han ene står gjerne opp midt på natta og skal på jobb. Da synger jeg "i morgen, i morgen, men ikke i dag". Da legger han seg og synger litt i senga, før han sovner igjen. Han slipper en ekstra pille, og jeg slipper urolig avdeling. For mere demente, er det gamle barnesanger som gjelder. Vi har ei tulle, alle fugler, den fyrste song eg høyra fekk osv... Det gjelder å ha litt lite hemninger med denne pasientgruppen. Men jeg er nokså hemningsløs

Jeg har også jobbet med demente i en årrekke. Og nei, de er absolutt ikke bare søte. Å ha dyr 24 timer i døgnet på en sterk skjermet enhet, kan være problematisk mtp dyrets velferd. Å "lure" demente med lekedyr her helt OK, slik jeg ser det. Hvis jeg blir dement håper jeg også at de heller gir meg et robot-dyr, enn å medisinerne meg. (Og jeg håper de plasserer en GPS-sender meg, slik at hvis jeg stikker av, finner de meg ikke frosset ihjel et eller annet sted jeg pleide å ferdes som ung. dette sees på som såpass uetisk at det er ulovlig, på tross av at demente forsvinner fra boligene sine i søkk og kav, pleiere har tross alt ikke øyne i nakken, og kameraovervåkning er heller ikke lovlig, og på tross av at de fleste dukker opp like hele, går det faktisk galt innimellom. Demente vet ikke sitt eget beste lenger, dessverre.) Jeg har opplevd sterkt demente ha stor glede både av kosedyr og dukker. Et robot-dyr er helt sikkert beroligende for enda flere, fordi det føles mere levende.

@Rocket Fin-fin pusekatt da <3

Har aldri hørt den forskjellen før. Har kun tatt S'en som et tegn på at folk ikke egentlig vet hva rasen heter. Og jeg har dessuten merket meg at de fleste som påstår de har en norsk skogkatt/skogskatt, kun har en langhåret huskatt. Ofte er det svært tydelig at det ikke er mye skogkatt i kattene det hele tatt...

Europeisk korthår er egen rase. Den har det klassiske huskatt-utseendet, som de fleste huskatter har. Men for at det skal telle, må den jo ha en stamtavle... Norsk skogkatt er også en egen rase.

@Helianthus Jeg har faktisk hatt æren av å treffe hele 4 særdeles ustabile katter i løpet av et langt liv. Snakker da om så ustabile dyr at de angrep folk, og ble avlivet. Men kun den ene var huskatt. Ellers var det to siamesere (bl.a den til søsteren min) og en perser.

Nei, selv så kritisk jeg er, så har jeg forståelse for at enkelte vil ha rasekatter. Man vet bedre hva man får, hva utseende og gemytt angår. Dessuten åpner det for at man kan ha katt som hobby på en helt annen måte enn om man har huskatter. Men at helsa er bedre, tror jeg man skal ta med en klype salt. Kattehelse har alt for lav prioritet! Kanskje fordi det er lite penger i katt, sammenlignet med hund, og de ikke er "bruksdyr" slik mange hunder er. Det er som nevnt vare gjort et eneste forsøk på seriøs undersøkelse av kattehelse (gjort av veterinærinstituttet i 2007, jeg lenket til et sammendrag utgitt av huskattklubben et annet sted i tråden. De fleste som ble tilbudt å delta, svarte ikke. Kun 1300 av 3500 svarte, og faktisk flere huskatteiere enn rasekatteiere)... Og når jeg ser hva som går gjennom den låvedøra NRR kaller "nåløye", tror jeg ikke de har kattehelse så veldig høyt oppe på deres dagsorden heller... Eller så er kvalitetssikringen bemerkelsesverdig dårlig!

Det er helt sikkert forskjell både på oppdretterne og rasene for katter, som for hunder. Men at hundeklubbene jevnt over har mere fokus på helse enn katteklubbene, er jeg nokså sikker på. Bl.a fordi media/"folk flest" også er opptatt av det, og det leder til et press utenfra, som kattekklubbene slipper. At det er langt flere rasehunder, enn rasekatter, og derfor også større genetisk variasjon innad i rasene for hunder enn katter, tror jeg også er ganske sikkert.

@Chako Stemmer det. Det er to keisersnitt som gjelder. Men de kan ha så mange dødfødsler som helst. Når det gjelder den nevnte katten, har den hatt flere dødfødsler (3 kull) men bare et keisersnitt (med komplikasjoner som gjorde at den samtidig ble sterilisert). For meg er det ikke en katt som er av så god helse, at den bør avles på. Jeg hadde hvertfall stoppet etter det første kullet.men det var en registrert katt, med gode resultater på utstilling, og absolutt ikke en katt med avlsforbud. @2ne Det at dødfødsler sikkert blir underraporter hos huskatter stemmer helt skkert. Men det at de legger seg i en garasje/låve el.lign og føder alene, gjør kanskje også sitt til at det faktisk er de sterkeste, som egner seg til å føde, som overlever og formerer seg? At man på død og liv skal ha en katt fra dyrebeskyttelsen, er jeg uenig i. Jeg stoler ikke på at slike dyr er normale i hodet. Man vet ikke hva de har opplevd. Jeg kommer aldri til å få meg et dyr derfra. Jeg vil ha dyr som er vokst opp i tilsynelatende normale familier. Men når jeg ser hvor reduserte rasene vi har hatt, har blitt på 30 år, blir jeg ubeskrivelig trist. Jeg kommer aldri til å skaffe rasekatter. Jeg tror dessverre, at miljøet er for lite, til at det kan drives forsvarlig i vårt lille land.