simira

1 hour ago, irenehovisto said:

hei er intresert av hunden din vil gjerne vete lit mer og ha en liten huden bratt mot nummer er 96679809

Denne annonsen er ni år gammel, så du er nok litt sent ute.

"Hos POND får du oversikt over alle hunderaser og oppdrettere som har valper tilgjengelig."

Alle? Virkelig? Hvem skal registrere det?

Det er helt greit med et tilbud om å registrere valper til salgt, men finn.no er frivillig, og det regner jeg med denne siden også er. Den beste måten å finne raseoppdrettere med ledige kull er gjerne gjennom raseklubben.

Etter litt graving på siden mistenker jeg at dette er et prosjekt fra NKK, men jeg tviler på at vi vil få se "alle" ledige valper her.

Jeg tenker det er ganske irrelevant, og kommer mer an på både ambisjoner og ikke minst individ, enn sporten.

Da jeg trente aktivt trente jeg vel to-tre ettermiddager i uken, pluss korte økter hjemme i hverdagen. Pluss ymse helgekurs. Med Odin, dansk/svensk gårdshund.

Med Kovu hadde kvaliteten langt mer å si for treningen, ridgback har generelt lite toleranse for repetisjoner og langtrukne treninger. Et par korte økter i uka var nok for ham (nå kom vi aldri langt heller, skal sies).

Det hadde ikke spilt noen rolle om jeg hadde gått LP eller RL med Odin på treningsmengden, og vi har forsåvidt trent både RL, LP og andre sporter. Jeg ville ikke trent noe mer om vi skulle konkurrert i LP heller enn RL.

3 minutes ago, Wilhelmina said:

Jeg har råforet mine dyr (både hund og katt) i over 20 år, og jeg har i hvert fall ikke hørt om et eneste tilfelle av for-relatert hjertesykdom blant de som råforer. Jeg ser overhodet ingen grunn til å fore min hund med karbohydrater.

Jeg er helt sikker på at mange kan si det samme om mange tørrfôrmerker.

De produserte råfôrmerkene tilsettes jo diverse for at det skal være fullverdig hundemat, skal man "ekte" råfôre på rått kjøtt må man gi andre ting ved siden av for at hunden skal få alle næringsstoffene den trenger. Uten at jeg kan så himla mye om det, men det var en del skriving om det her på hundesonen da råfôring var nyere og tilgangen på alternativer mye dårligere for folk flest.

Ja, korn i seg selv er ikke skadelig eller dårlig i fôr, problemet har vel tradisjonelt vært mengden korn og andre "fyllstoffer" i forhold til rent kjøtt og proteiner. Med mindre hunden er allergisk. Jeg ser mer på kjøttinnhold og mengde/kvalitet av det, enn hvorvidt et fôr er kornfritt eller ikke.

1 hour ago, SviskeKompott said:

Jeg ser etter fôr uten belgfrukter (de fleste kornfrie er fylt til randen med ertestivelse) og med korn, høyt (6-8%) askeinnhold, og ikke for høyt proteininnhold. Acana og Orijen er ikke bra fôr, de er koblet til mange tilfeller av hjertesykdom (DCM) hos hund. En bekjent av meg sin hund døde midt på plenen hennes plutselig, hjertet var tre ganger så stort som vanlig og ble koblet opp til diett og DCM, hun foret div kornfritt. Jeg vil heller ikke gi rått, mest pga risiko for bakterier. Jeg er stor fan av Royal Canin, men selv synes jeg det er blitt veldig dyrt. Skulle gjerne gått over til lokalprodusert fôr som Kaisa (som ikke har ertestivelse som appetitt og labb), men blir litt usikker når det er så lite og nytt og derfor ikke er blitt testet så mye og lenge. Er også litt lite Omega-3, men det går jo ann å tilsette. 

Hvem har koblet opp dette til fôret de får? Veterinærer, hundeeiere, eller forskere? Dette er ganske store merker, jeg kan ikke tenke meg at det ikke er reagert på om det er en vesentlig risiko ved det?

Og er det disse fôrene, innholdet av ertestivelse eller belgfrukter, eller andre fellesnevnere?

Har du prøvd en annen sjampo? De er det eneste jeg kan komme på.

Kan stort sett signere det over. Den eldste tispa må få være trygg på at boxeren ikke kommer bort til henne, inne eller ute. Hold de adskilt, med bur, bånd eller rom. Gå turer sammen i bånd, så de venner seg til hverandre, men på god nok avstand til at eldste føler seg trygg. Kast godbiter på bakken til dem, på god avstand til hverandre så de trygt kan søke godbiter uten å måtte interagere, men at de kan se hverandre. Gjerne belønning til begge for å se på hverandre (ikke stirre!) for så å ta kontakt med eier eller snuse.

Overhodet ikke ha de i nærheten av hverandre hvis dere ikke er rimelig trygge på at de slapper av mer sammen, og aldri uten nøye tilsyn. Les signalene til den eldste og stopp ved ethvert tegn til ubehag fra henne.

Du skriver at hundebur aldri har vært nødvendig i din lille bil. Jeg håper du isåfall sikrer hunden i bilsele som et minimum. Bur er ikke bare for å hindre bevegelsen til hunden, men for å hindre at du får et tonn hund i nakken ved en eventuell kollisjon.

Jeg ville som andre her kjørt tilvenning. Du har en retriever, de er glade i mat. Start med å gi et måltid om dagen baki bilen, mens den står parkert. Så hunden blir komfortabel og trygg der. Sett deg gjerne i forsetet mens hunden spiser.

Kjør ofte og kortere turer, men lange nok til at hunden finner ro.

En hund som slapper av i bil er utrolig herlig. Vi kjører Oslo - Molde flere ganger i året, og begge hundene sovner før Sinsenkrysset når de vet vi skal kjøre langt.

Herlig!

Altså, det er greit å være uenig om hundehold, men som huseier må det være greit å si at hundelufting på verandaen er uaktuelt! Der hadde ihvertfall min komfortgrense gått, uansett familieforhold og størrelse på hund.

Men gjort er gjort. Jeg ville sprayet møblene med klor og latt de stå noen timer, før jeg skylte av med varmt vann og grønnsåpe.

Jeg ville nok valgt hund ut fra hva som passer deg mer enn hva som kan passe hunden din. Når det er sagt, like hunder leker ofte bedre, og stor forskjell i type og størrelse er mer krevende. Jeg har en på 8 kg og en på 40 kg, og de leker, men på "sin" måte, der den store ikke får herje veldig.

En chi og en sheltie kan nok leke fint sammen.

Noen sykdommer kan smitte uten at hun har vært i nærheten av syke hunder, men bare vært borti der de har tisset, f.eks. Det kan også være en god gammeldags forkjølelse. Hvis det varer ville jeg tatt en telefon og eventuelt sjekk hos dyrlege. De vet gjerne om det er noe som går i området også.

Jeg ville ikke kjøpt en blandingsvalp som har hudproblemer allerede. Dette er en av grunnene til å gå for renrasede hunder med stamtavle. Visst har de helseproblemer de også, men hvis man ønsker en frisk rase så kan man sjekke at foreldrene er fri for de mest typiske plagene for rasen.

Det er ikke ukjent at pomeranian har mye allergi. Dvergpinscher (som de står som på norsk) har vel patellaluksasjon som den mest vanlige plagen, men det er generelt sett en frisk rase. Jeg ville kontaktet raseklubben og gått for en frisk og fin renraset dvergpinscher, det er mange fine og sunne av dem!

Kjøper du en valp med kjente hudproblemer får du ikke dekket noe på forsikringen som de kan si relaterer til hudproblemene, og det blir i utgangspunktet ekstra kostnader med fôr, men også potensielt behandling hos dyrlege og medisinering om det blir ille. Eller aller verst, avliving.

Du må definitivt begrense maten mer når han er kastrert. Men kutt heller enda mer ned på maten og bruk godbiter i trening hvis du trenger det.

Men hvis han plutselig har gått opp 5 kilo så må det jo være noe galt. Har du plutselig begynt å gi mer mat? Endret fôr?

5 kg på tre uker? Er han syk? Hva sier dyrlegen? Hvor mye mat får han per måltid/dag nå?

Nei, han skal ikke ha 500gram vom per måltid. På nettsidene sier de
 

Quote

 

Veiledende mengde ved fullfôring er ca 2% av hundens normalvekt daglig. Har du en hund på rundt 20 kg vil dette utgjøre omtrent 400 g.

Regnestykket ser slik ut: 20 kg x 2% = 40/100 = 0,4 kg = 400 gram

Dette er svært teoretisk og basert på et gjennomsnittlig energibehov. Derfor er det viktig at du prøver deg frem og justerer mengden etterhvert."

 

Hvis hunden din skal ned til 25 kg ville jeg ikke gitt ham mer enn 400 gram per dag, fordelt på to-tre måltider.

Uansett hvilket fôr du bruker ville jeg gått et stykke under det fôranbefalingen sier, og basert på ønsket vekt, ikke nåværende vekt. De fleste fôranbefalingene er på den generøse siden, vi går stort sett 30% under det på begge våre kastrerte hannhunder.

Hvis han er veldig sulten kan du fylle på med frosne grønnsaker og magert kjøtt til godbiter.

VOM kan fint brukes som fullfôr. Kan du ikke redusere fôrmengden han får?

Hvor mye veier han, og hvor mye får han daglig/per måltid?

Det er nok krevende for en så gammel hund og endre seg, men ikke umulig. Og særlig når hun ellers sover på stua av eget valg av og til. Det jeg ville gjort er å legge hundesengen i stua, og sove der på en madrass eller sofaen med henne noen netter, da uten at hun får komme opp. Det vil nok ta noen netter med tilvenning, men jeg tipper det går bra.

Har du prøvd beroligende kosttilskudd eller lignende, som Chlomicalm, Adaptil osv? Det kan være greit å prøve i en overgangsperiode. Jeg har selv en gammel hund som blir urolig på nye steder, og har lagt en plan med dyrlege for beroligende de første par dagene i nytt hus.

Noen år ja. Sørg ihvertfall for å få hunden chippet og registrert på deg i dyreidentitet. Jeg ville også tatt vare på veterinærregninger, kursdiplomer og sånt for å kunne dokumentere at du har tatt vare på hunden og hatt kostnadene med dem, hvis det skulle bli noen konflikt.

Hvis du tenker på å konkurrere kan du registrere hunden som en blandingshund i NKK, men vil da såklart ikke kunne stille ut.

Litt avhengig av hvor viktig dette er for deg og hvor langt du vil gå kan du ta dem inn for forliksrådet, eller kreve tilbakebetaling av deler av kjøpssummen. Det siste vil neppe hjelpe når de ikke en gang får rotet seg til å omregistrere. Men forliksrådet kan muligens hjelpe.

Så fint å høre! Fortsatt god bedring! ?

1 minute ago, Saftsuse said:

Jeg lever jo med allergi daglig. Klør av alt jeg spiser. Så sånn sett så MÅ jeg leve med allergi hver dag uansett ?

Ja, men du risikerer at et blir verre av å bo med hund på daglig basis, hvis kroppen din reagerer på det. Er vanskelig å si. Ta en prat med legen!

Det som antageligvis er det som hjelper med de "allergivennlige" hunderasene er regelmessig bading. Rett og slett få bort overflødig hud og skitt fra pelsen.

Men det er også vanlig å reagere mer på valper enn voksne. Så som du sier, en voksen omplasseringshund, som dere kan ha på prøve en måneds tid? Helst gjerne en tid på året hvor du er "som verst" ellers, for å se om det går bra da?

Uansett ville jeg diskutert det med lege først. Det er en risiko å ta, og det å utsettes for hund daglig er noe annet enn å passe en hund noen dager eller besøke noen med hund. Men mange hundefolk vil jo mene det vil være verdt forsøket.

Sånn ca. 20 år for sent, men bedre sent enn aldri! Det er vel ikke som at de har noe valg nå...

2 hours ago, Debbie said:

Fin tråd, men litt gammel kanskje?? Er folk mer opptatt av noe annet nå??

 

Det eneste som har forandret seg siden mitt innspill er at hundeloven er oppdatert. Folk har for lite fokus på adferd, læring og ansvaret med å ha hund.

Det er kanskje krevende for mange, men i grunnkurs/valpetreningsperioden synes jeg faktisk kurs med to kvelder i uken er bra. F.eks. Mandag eller tirsdag + torsdag. Da rekker man ikke å gjøre noe feil mellom kveldene, og får tett oppfølging i en krevende periode.

Ellers tror jeg mange trenger veiledning på de vanlige tingene. Valpebiting, alenetrening, båndtrening. Og ikke minst hva som er og ikke er god sosialisering og miljøtrening.

En god teoritime synes jeg er viktig, med en basis innføring i adferd og læring hos hund, samt ansvaret rundt det å ha hund, og hundeloven.

Her er en gammel tråd om samme tema: