Emmy

Neida, det er ikke nødvendigvis krise å være litt overvektig. Men jeg vil helst unngå den ekstra belastningen det medfører, spesielt på raser som er kraftige i utgangspunktet (som min labrador). Dessuten kan det som bare var litt overvekt, fort balle på seg. Mange hunder blir mindre aktive når de har noen kilo ekstra, og da kommer man fort inn i en ond sirkel det er vanskelig å snu uten å måtte ty til et skikkelig slankeregime. Da er det veldig mye bedre å følge med og justere fôrmengen litt så fort man ser at hunden begynner å legge på seg, synes jeg. Så slipper man å slanke aktivt

Jeg tenker det motsatte, faktisk. (Ikke i Aylas tilfelle, men generelt.) Jeg synes de fleste har et overdrevent fokus på trening når det kommer til slanking, enten det gjelder mennesker eller hunder. Misforstå meg rett, både hunder og mennesker har veldig godt av å trene og være i god fysisk form, men når det kommer til vekttap, er det kostholdet som er alfa og omega. Det hjelper ikke å trene om man får i seg flere kalorier enn man forbrenner. Det er fullt mulig å leve et aktivt liv og likevel være overvektig. Jeg tror mange er klar over at hunden er feit, og tenker at, oj sann, vi får vel gå mer tur. Men så sliter de med å gjennomføre det, eller det hjelper ikke stort, og så gir de opp, uten å tenke på at det kommer av at energi inn > energi ut. Feit hund = for mye (ev. feil type) mat. For så enkelt er det, faktisk, i de aller fleste tilfeller.

AN er jeg glad jeg kjøpte regndekken på impuls for et par uker siden. Men det var jo -15 for bare noen dager siden, hva skjer med været Hvis all snøen bare kunne smelte/regne vekk med en gang, hadde det vært greit nok, men det blir vel bare speilglatt og hard og ekkel snø noen uker fremover. Drømme om sommer, da ... Eventuelt om en kort, kort vinter med et tynt lag snø og stabil temperatur på 2-3 minusgrader. Det hadde vært noe, det.

Hva med labrador? Flott tur- og kosehund, som det virker som er det du egentlig ønsker deg. Rent fysisk er de ikke så ulik rottweileren, men de krever mindre mentalt, og fallhøyden er mindre hvis du skulle trå feil noen ganger i løpet av oppdragelsen. Ellers må jeg si meg enig med de over, tenk deg godt om før du skaffer deg hund i den alderen. Du blir veldig bundet, må sannsynligvis ofre mye (sosialt), og du aner ikke hvordan livet vil se ut om 3-5-10 år. Mitt råd er å vente til du i det minste er godt i gang med studiene og vet hvordan hverdagen ser ut. I mellomtiden kan du kanskje låne/passe andres hunder og bli kjent med flere raser

Men halvannet år er ikke lenge, altså. Veldig mange "kaster bort" mye mer tid enn det på forhold som ikke varer. Og du har sikkert lært noe nyttig av det som kommer godt med i neste forhold, og da var det jo ikke bortkastet likevel. Vondt er det uansett, men ikke gjør det verre for deg selv ved å tenke at du har kastet bort halvannet år, for det har du helt sikkert ikke

Jeg jobber hjemmefra, det synes jeg er optimalt Før jeg ble selvstendig næringsdrivende, hadde jeg 35-40 min reisevei. Det syntes jeg var helt greit. Smertegrensen ligger vel på 1 time dør til dør, tenker jeg. Men det spørs på transportmiddelet også. Med ståplass på en full buss er nok smertegrensen betydelig lavere enn med sitteplass på et halvfullt tog der jeg kan jobbe/lese.

@Renate A Haha, så søt, da Det er interessant det dere sier om at hestemøkk gir fast og fin bæsj, det var nytt for meg. Kanskje det er bra for fordøyelsen Nå er jeg faktisk fristet til å se gjennom fingrene på noe av bæsjespisingen til labradoren, i hvert fall. Hun har nå spist mye rart opp gjennom årene, og tåler det meste

Hmm, sikker på at det ikke er farlig eller uheldig på andre måter? Jeg er enig med deg i at det ikke er ekkelt (i motsetning til andre typer bæsj ), så det er fordi jeg tenker at det ikke er bra, at jeg prøver å forhindre det. Jeg synes ikke det er krise om de får i seg litt - det er uansett ikke til å unngå - men det blir jo ganske store mengder hver dag om de får "fri tilgang". Oppdretter av pappaen til Jessie fortalte at Jessies oldemor døde etter å ha spist hestemøkk. Husker ikke detaljene helt, men det var noe med at det var høy i det og det ble til en stor klump som satte seg fast i tarmen. Grusomt I tillegg har jeg hørt det kan være rester av medisiner i det som ikke er bra, og det er jo spesielt skummelt med collie. Ellers kan det jo hende du har rett i at det forsterker atferden, ja, i hvert fall med collien (labradoren har jeg mine tvil ). Jeg har jo et lite håp om at hun kommer til å vokse det av seg. På en måte så hadde det vært deilig å bare la det stå til og slippe å styre med det. Noen andre som har innspill? Lar dere hundene spise hestemøkk? Og forresten, er det fetende eller går det bare rett gjennom? Med tanke på labradoren som har lett for å legge på seg

Jeg prøvde det på onsdag, var ikke helt vellykket ... Jeg ville ikke slippe Jessie, for hun klarer ikke la Emmy være i fred, så jeg tenkte jeg skulle prøve å slippe Emmy. Det første som skjedde var selvfølgelig at hun løp et stykke foran oss for å komme seg bort fra dumme valpen (som for øvrig dro som en gal for å følge etter), fikk ferten av hestemøkk lenger bort, stormer bort og begynner å gomle i seg. Vi var da et stykke unna og jeg hadde ikke sjans til å stoppe henne, så jeg gjør som jeg pleier når det skjer (jepp, det skjer hele tiden ...), begynner å løpe i motsatt retning. MEN vanligvis har jeg jo ikke med meg Jessie, og hun ville absolutt IKKE løpe fra Emmy, nei! Så hun stritter imot, og før jeg vet ordet av det, har hun vridd seg ut av selen og er i full fart på vei bort til Emmy. Jeg løper etter mens Jessie veksler mellom å prøve å få Emmy med på lek og å gomle i seg hestemøkk. Så begynner kampen om å holde Jessie fast og tvinge henne inn i selen igjen mens jeg prøver å holde Emmy borte fra gourmetmåltidet. Det ble en del banning, ja ... Den turen fristet ikke til gjentakelse, for å si det sånn Problemet med trekkingen i båndet er at hun er så sinnssykt sterk, så hun lykkes ofte når hun drar, spesielt nå om vinteren. Og hver gang hun lykkes, lærer hun at det lønner seg å dra. Det er ikke sånn at hun trekker konstant for å komme frem, men mer at hun plutselig rykker til og drar så hardt hun kan hver gang hun vil bort til noe. Hvis jeg skal trene bort det, krever det nok mange turer med bare henne der jeg har fullt fokus, men selv da er det ikke alltid jeg rekker å holde igjen før hun har kommet bort til det hun ville. Så det virker litt håpløst, spesielt nå når jeg helst vil fokusere på å trene valpen. I tillegg så er det ikke bare det som er utfordringen med å gå tur med begge. Emmy er skeptisk til fremmede og har lett for å bjeffe på folk og hunder hvis jeg ikke har fullt fokus og får kontakt før passering, noe jeg selvfølgelig ikke vil at skal smitte over på Jessie. Mens Jessie er en oversosial valp som vil hilse på alt og alle. Det gjør passeringer litt vanskelige. Pluss at begge er ivrige bæsjespisere og det er MASSE hestemøkk i skogen her, så jeg må følge med som en hauk, men jeg klarer ikke følge med på begge to og stoppe begge to når de finner noe. Så det blir bare masse kjefting og smelling og frustrasjon, ikke noe hyggelig De er rett og slett veldig forskjellige med veldig forskjellige behov - bortsett fra bæsjespisingen, der er de irriterende samkjørte Anyways, nok klaging fra meg. Takk for forslagene, jeg håper jeg kan gjøre det sånn etter hvert når Jessie er litt roligere og jeg får bedre lydighet på henne Å, når det gjelder kloklipp: Jeg klippet litt på onsdag og litt i dag rett etter tur - ikke noe blod og det ser allerede betydelig bedre ut, tusen takk for tips Skal klippe litt i morgen og søndag før hun skal tilbake, og så får jeg dra innom foreldrene mine med klosaksen jevnlig, tenker jeg

Hjelp! Hvordan går man frem med kloklipp når det er lenge siden sist og hunden har fått altfor lange klør? Stemmer det at nerven trekker seg tilbake hvis man klipper litt og litt? Hvor lang tid bør jeg i så fall vente mellom hver gang jeg klipper? Sukk. Familiehunden er hos oss mens foreldrene mine er bortreist, og jeg blir så oppgitt over hvor tafatte de er. Da hun var yngre, klippet vi aldri klør fordi de ble slipt ned av seg selv når hun var i aktivitet, men nå som hun er roligere og får mindre tur fordi alle barna har flyttet ut, må de jo klippes. Jeg klippet litt sist vi passet henne for et par måneder siden, men det er tydelig at det ikke har blitt gjort siden det. Ikke er det vanskelig heller, hun er en drøm å klippe klør på sammenlignet med valpetrollet. Ikke evner de å ta tak i noe som helst annet heller. Dagen før de dro, nevnte de at hun driver og løfter på labbene i kulda, stakkars. Men det hadde ikke falt dem inn å gjøre noe med det, nei. Det tar 5 minutter å gå fra dem til meg, og da jeg hentet henne, tok det ikke lang tid før hun begynte å løfte på labbene og se stakkarslig ut, selv på den korte turen. Skjønner ikke at man kan bare se på at hunden har det vondt uten å gjøre noe med det! Det første jeg gjorde var å be mannen kjøpe potesokker på vei hjem, og så teipet jeg fast noen gamle ullsokker i mellomtiden. Skjønner ikke hvorfor det er så vanskelig! Hadde det ikke vært for at jeg har tatt på meg å bestille hundemat til dem, hadde hun gått på dritt fra matbutikken halvparten av tiden fordi de ikke evner å kjøpe nytt før de går tom. Og det tar gjerne et par timer fra de står opp til de gidder å gå på tur så hun får tisse. Og det verste er jo at vi snakket om at jeg skulle ta over for et par år siden, men da ville de ikke gi henne fra seg. Mens nå som det bare er de to, hadde de sikkert syntes det var greit å slippe, men nå har jo jeg fått min egen, og det er helt håpløst å prøve å gå tur med dem sammen. Emmy er sterk og trekker som et ******* i båndet hver gang det er noe hun vil snuse på - hun var ikke sånn før, men har tydeligvis lært nå at det er det hun må gjøre for å få lov til å gjøre noe som helst på tur, for pappa har henne alltid i kort bånd. Og jeg kan ikke ha dem løs sammen fordi Jessie vil leke og ikke lar Emmy være i fred, og Emmy er ufin og løper henne ned. Vil ikke ha flere skader pga. det ... Men samtidig har jeg ikke lyst til at hun skal bo hos foreldrene mine når de så vidt gidder å gi henne et minimum av det hun trenger OK, utblåsning slutt. På plussiden er det utrolig koselig å ha henne her Det er så koselig å ha en hund som snorker, har savnet de snorkelydene

Er man crazy doglady om man prater med hundene, altså?? Neida, jeg har vel egentlig akseptert at jeg kanskje muligens er litt crazy doglady nå. Nevøen min på halvannet år lager bjeffelyder når han ser meg, liksom. Hundedama, det er meg Usj... Nettopp derfor har valpen ALDRI fått være med på do Jeg dør Nesten så man ikke vet om man skal bli flau eller stolt --- Trosset kulden og fikk en fin tur i skogen i halvmørket i ettermiddag. Så fint og lyst med snø og måneskinn. Og valpen har skjønt at det går helt fint å gå og løpe som vanlig selv om man har potesokker på, så hun fikk løpe løs og kose seg

Jessie er 8 måneder gammel, og har blitt så fin og flink Hvis man ser bort fra bæsjespising og overivrig varsling for hver minste lyd, er hun sånn cirka nesten perfekt Det har blitt lite bilder i det siste, men måtte ta et julebilde foran "juletreet". Vi har et stort et også, men gadd ikke ta det frem i år. Orket ikke passe på det hele tiden, glitter og julekuler er litt for fristende for en liten ramp ... Og da vi endelig fikk litt snø og sol fristet det plutselig å ta bilder igjen Og så har vi lært et nytt triks

Akkurat nå føler jeg meg ganske så fornøyd med valpen min, som har blitt både pen og flink Og nå er jeg ferdig med å skryte og kan få ræva i gir og jobbe litt ...

Hva med å lage frokosten også kvelden før, og heller ha kvalitetstid på kvelden enn å tvinge seg opp midt på natta (ja, alt før kl. 6 er midt på natta ), hvis det er så ødeleggende for deg? Her drar mannen før jeg står opp, uten så mye som et ha det - jeg er så morgengretten at det er langt bedre for forholdet enn at jeg skal tvinge meg opp bare for å si hei og ha det

Vi betalte rundt 250 000 da vi pusset opp i sommer. Det var for flislagt bad (uten toalett) på ca. 5 kvadrat med alt av innredning og varmekabler. Vet ikke helt hva du legger i enkelt/jålete, men trooor vårt faller under kategorien ganske enkelt og nøkternt - ikke trendy, i hvert fall

Når valpen får på potesokker for første gang Skulle ha filmet!

Akkurat nå lurer jeg på om 2016 er året jeg skal begynne å delta i AN-tråden ... Noe "nyttig" må jeg jo drive med mens jeg prokrastinerer Hei, AN-folk Ellers kan jeg bidra til suppediskusjonen ved å si at suppe er teit. Hvis det er for flytende til å spise med gaffel, er det ikke middag

Jeg synes ikke det er greit at hunder avlives uten god grunn. For eksempel er det ikke greit å avlive dyr fordi eieren skal på ferie, selv om et dødt dyr ikke lider. Jeg synes heller ikke det er greit å avlive en gammel hund bare fordi den har moderate aldersrelaterte plager og ikke fungerer optimalt lenger (det spørs selvfølgelig i hvilken grad det påvirker livskvaliteten). Og hvis det er snakk om avlivning på grunn av atferdsproblemer, synes jeg også man skal gi hunden en sjanse og prøve å løse problemet først (med mindre hunden faktisk er farlig eller virkelig ikke har det bra). For meg er det et viktig prinsipp at dyr har egenverdi, og det er trist og feil når friske, velfungerende dyr avlives.

Valpebiting går vel stort sett over av seg selv, så jeg ville ikke stresset med det. Pust med magen, og vær tålmodig. De fæle valpetennene detter ut etter hvert I mellomtiden begrenser dere det ved å gjøre som dere har gjort, avslutt lek / ignorer / snu ryggen til når han biter. Hvis det ikke fungerer, kan dere prøve timeout, for eksempel på et annet rom, bak en grind eller i bånd (på et kjedelig sted uten ting som kan ødelegges, men gjerne med noe mykt å ligge på). Vi begynte å stenge valpen inne på kjøkkenet når hun begynte å herje for voldsomt, og åpnet ikke døren før hun var rolig. Da ble valpeperioden brått veldig mye enklere Vår bet også på selen når vi skulle tre den over hodet, men vi gjorde ikke noe spesielt med det, bare tok den ut av munnen hennes uten noe mer om og men. Regnet med at hun kom til å vokse det av seg, og det gjorde hun

Vi slet veldig med kloklipp i begynnelsen, fikk aldri til det der med å bare holde henne fast og klippe, ikke dille osv. Hun begynte å hyle og sprelle som en gal med en gang, det bare gikk ikke å holde henne stille nok klippe presist når hun holdt på sånn. Så vi gjorde som dere, en av oss matet med leverpostei mens den andre klippet. Så fant jeg en metode i boken 100 % positiv hverdagslydighet, som funket kjempebra! Helt til nå i det siste, da hun 7 måneder gammel bestemte seg for at det er fælt igjen ... Skjønner ikke helt hva som skjedde, jeg har vært forsiktig og hun har ikke hylt eller begynt å blø, så jeg tror ikke jeg har klippet for mye. Har kanskje med alderen å gjøre ... Men da hadde det altså gått strålende i flere måneder, så jeg har fremdeles troen på metoden. Men vi burde nok ha fortsatt å belønne mellom hver klo og ikke prøvd å ta to eller tre mellom hver belønning. Og brukt bedre belønninger, ikke bare tørrforkuler. Og ikke regnet med at problemet var løst mens hun fremdeles var såpass liten ... Sukk. Håper dere kan lære av våre feil Hvis du ikke har tilgang til denne boken, går metoden ut på gradvis tilvenning med belønning hele veien. Begynn med å ta øverst på beinet - belønn - ta lenger ned - belønn - ta på poten - belønn - hold poten fast - belønn - hold poten og ta klosaksen borti kloen uten å klippe - belønn, osv. Noe sånt. Dette gjøres selvfølgelig gradvis over flere økter, spesielt hvis hunden allerede har bestemt seg for at kloklipp er noe dritt.

Jeg ville prøvd å gjøre morsomme ting ute for å skape positive assosiasjoner, som å leke og strø godbiter utover som han kan snuse seg frem til. For eksempel kan den morsomste leken eller de beste godbitene være forbeholdt uteaktiviteter. Prøv å bære ham ut og ha på bånd, så han ikke kan løpe tilbake og du slipper å lokke. Lykke til

Hva er det du lurer på, egentlig? Lettere å svare om du stiller konkrete spørsmål

God jul fra Jessie (som ikke kan begripe hvorfor vi ikke turte å ha et skikkelig juletre i år ...)

Skjønner jeg godt! Men det spørs om du ikke må fire på noen av kravene, for jeg tror kanskje du leter etter en rase som ikke finnes Hvis du for eksempel finner ut at det er greit med en større hund, er jo labrador et fint alternativ. Ev. se etter en omplasseringshund med de egenskapene når den tid kommer.

Har du tenkt på staff? Ikke veldig spanielaktig, nei, men jeg opplever dem som happy og trivelige (mot mennesker, i hvert fall ). Jeg har passet en staff et par ganger, og han har jeg aldri hørt bjeffe, men vet ikke om det er representativt.