AnnikenK

Gratulerer masse

Flate, så moro. Dette har dere fortjent. Gratulerer masse

Æsj, ikke vær så enig da. Jeg var klar med litt spisse klør jeg nå da Neida. Det var tull, men det må være frustrerende å se at "sin rase" er i ferd med å bli ødelagt, fordi den har blitt så populær

Pen, syns jeg Det som bekymerer nesten mer enn utseende, er gemyttet. Det er mange år siden jeg har møtt på en hyggelig staffe. Jeg husker jeg gikk på valpekurs med Stitch og der var det ei med en staffevalp som var helt super. Vi møtte dem flere ganger senere og det var en riktig hyggelig hund. Ei annen jeg kjenner har to staffer. Den ene er seks år og en veldig fin hund. Den andre er snart to år og en skikkelig dritbikkje. Naboen har en staffetispe, som nærmer seg året. Den var veldig sky og redd som liten valp. Gjemte seg bak føttene til eier når vi traff dem på tur. Når vi treffer dem nå, hiver hun seg fremover og brøler og er riktig utrivelig. Jeg møter stadig en dame på tur, som har to staffer. Disse er skikkelig utagerende - eller den ene er, men den drar jo med seg den andre. De brøler og utagerer som et lite h_e_l_v_t_e. Hver onsdag er det en staffeklubb (tror jeg - de er hvertfall mange) som går tur i Greveskogen i Tønsberg. Du kan si det sånn at jeg har sluttet å gå der på onsdager, etter at Supra to ganger har blitt angrepet, helt umotivert. Jeg føler at staffen har blitt en veldig populær hund og avlet på den har blitt litt sånn (pardon my french) goldenalv. Det er synd og det er noe oppdrettere av rasen bør begynne og tenke på. Etter mitt syn er de i ferd med å ødelegge en i utgangspunktet fin rase.

Enig her! Jeg har motforstilling mot at alt/alle skal reddes. Og selvfølgelig kan man påstå at hunden er glad og lykkelig. Vet ikke om noen husker reportasjen om en hund i USA, som bare hadde bakbein. Den så nå både glad og lykkelig ut den, men da var det ganske mange her inne som skreik om dyremishandling. Jeg bare lurer på når en hund ikke er glad og lykkelig, om den ikke har fysisk vondt?

Skulle nesten tro det var to forskjellige raser. Jeg syns den nederste var veldig fin. Den første blir liksom...to much!

Kanskje litt rart å like dette, men jeg kunne ikke annet enn å le og tenke " ohhh, valpelykke" Ble litt OT, men...

Jeg blir trist og får vondt inne meg når jeg leser sånt Personer som gjør sånt er syke og trenger hjelp, ved siden av den straffen de måtte få for mishandlingen.

VH ser liksom friskere ut. NP ser ut som leire og minner om noe sånn våtfor i pølseform, som vi kjøpte i en dagligvarebutikk. Vi var på båttur og da ble det vanskelig med råfor. I Risør var det ikke mulig å få tak i VH, så da kjøpte vi en sånn pedigreepølse. ALDRI igjen. Det lukta høgg, og bikkja lukta høgg og dreit store mengder gjørme *yurk*

Signeres. Jeg syns dette blir veldig hysterisk. Det er overhode ikke bra det han gjør, men hvordan kan man dømme hele hans hundehold utfra et lite klipp på TV. Han ber jo også om at denne episoden klippes vekk fra reportasen, så han er vel klar over at dette ikke var bra? Det høres jo ut som hele fuglehundmiljøet har et problem. Da er det mer konstruktivt å disketere det (som noen gjør også), enn å hyle om hvor forferdelig denne dansedommer'n er.

*løpe i fryser'n og finne en fisk og denge breton i hode*

: : : Men jeg fikk den i bursdagsgave av gubben. Hjelper det litt

Men på en annen side, hvordan velger man hvilken hund som må omplasseres. De er jo sikkert like glade i hundene sine begge to.

Huh! Er ikke mulig å svare når man bruker Ipad!?

Veldig OT, men jeg leste de to setningene litt feil, så jeg trodde det var de to-beinete som slåss så busta føyk Ellers så må jeg si meg enig med TonjeM. Det høres ut som omplassering av den ene er den beste løsningen. Jeg ville hvertfall aldri følt meg trygg på at det ikke kom til å smelle igjen.

Åh, det er så jæ*** irriterende. Sånn er Supra også. Eller, hun springer ikke så mye. Hun står bare og glaner tomt ut i lufta. Og noen ganger, om jeg går ned bakken her, kan hun sette seg ned og tisse en halv meter på utsiden av gården. Også kom jeg på, begge groenendaelhannene jeg har hatt, har grisa noe forferdelig når de drakk vann. Det var akkurat som de fyllte kjeften med vann, for så å gå og sikle det i flere meters omkrets - og gjerne gulpe opp til sånn slimete vann like etter de hadde drukket. BlÆhhh!

Min første belger var ikke fullt 1 1/2 år da jeg tok han. Ok, han hadde fått et år mer enn Nora, men det var ikke noe godt år for noen. Men var det ikke sånn at du har kontakt med noen som skulle se på/vurdere om de kunne hjelpe dere? I så tilfelle, så fokuser på det. Om du går å grubler på hvor vanskelig en eventuell avliving blir, påvirker det deg negativt. Og den damen som stakk ansiktet ned til henne kan ikke være mye hundevant. Et hvert menneske som her litt peiling på hund, burde vite at man ikke gjør sånt.

Dette var moro. Gratulerer masse

Åhhh, tenk den lange forsvarstalen du ha skrevet ( jeg leste ikke hele) og så tenkte jeg ikke på deg en gang Neida, jeg tenker på de som på en eller annen måte - kanskje litt ubemerklig - sniker seg inn i ditt daglige virke. Ikke at du ønsker dem der, men de er allikevel der, fordi dere frekventrer det samme forumet. Og så irriterer du deg grenseløst ovef all sytinga og svada'n vedkommer stadig formidler på dette forumet. Men du kan ikke si noe, fordi vedkommemde har på en eller annen mpte oppnådd en stjerne blandt "hovedbrukerne"

Ok! Om det er en person som kommer med mye svada, mye syting og mye selvmotsigende uttalelser, hva tenker du da? Og om det de skriver endre seg utfra hvem de quoter. Altså de er enige med den i den tråden, men uenig i den andre tråden - alt ettersom hvor vinden blåser. Jeg kan si for mitt vedkommende at jeg har lyst til å si mye, men jeg hadde sansynligvis blitt veldig upopulær blandt mange. Ikke det at det gjør meg så mye, for de jeg hadde blitt upopulær hos, har jeg ikke truffet i levende live allikevel. Men det irriterer meg at noen skal "carte blanche" på å klage hele ***** tiden og komme unna med det!

Det er mulig at jeg "bæsjer på leggen" nå, men har du noen gang følt for å kritisere et medlem, men har avstått fordi du har følt at vedkommende har mye sympati på sonen. Og om du skriver noen sympatiserende ord, mener du det eller henger du deg mest på en sympatibølge? Egentlig hadde jeg tenkt til å komme med en forklaring om hva jeg mener, men jeg lar det stå åpent...

I mitt hode skal en som vil ha en dobberman som importeres fra Rusland, være på beina, gi hunden mosjon, mental trening og kunne "være over hunden" på et blunk om det trengs. Dette er en hund som importert og ikke et pingleindivid som man finner her til lands (sorry alle dobbermaneiere) og det er tydelig at fyren har tatt seg vann over hodet.

Nemlig! Da faller jo hele argumentet, til et par av de som er pådrivere for dette, bort. Jeg tror bruksen har mye større utfordringer i forhold til rekruttering, enn skudd Labbis: Jeg tror heller ikke det er slik at en skuddberørt/redd hund nødvendigvis trenger å reagere på lyder i andre sammenhenger. Nabohuset her har blitt renovert i sommer og det har vært spikerpistol, sirkelsag og masse bråk i forhold til både riving og oppbygging. Supra har ikke brydd seg en dritt. Også må jeg jo innrømme at jeg er så lettskremt selv, at jeg hadde antageligvis gruet meg for skudd selv og derfor påvirket bikkja negativt *rødme*

Hmm, ja jeg ser at jeg ikke helt er enig med meg selv i uttalelsene mine. Jeg har vel litt problemer med å få frem det jeg mener Dette ble plutselig en tråd om avl, og det var vel ikke det som var utgangspunktet. Dessuten føler jeg at jeg har sagt det jeg vil om den saken. Uttgangspunktet var jo hvorfor man skulle beholde skudd i brukskonkuranse. Jeg kjøper argumentet om at all hundesport ikke er for alle, men sporten er såpass liten (?), hvorfor ikke prøve å gjøre den mer tilgjenglig for fler. Og som Siri sier, så er det skuddfaste hunder som tydelig er utilpass på en fellesdekk med skudd. Hva er argumentet for å påføre hunder et sånt ubehag?

Supra er en tervueren og nei, jeg ønsker selvfølgelig ikke at folk skal få dårlige hunder. Jeg har hatt min porsjon med det, så jeg vet hvor vanskelig og vondt det er. Men jeg tror at man, avhengig av graden på hvor skuddredd en hund er + og se på andre kvaliteter den har, at med å være veldig selektiv på hvilken hannhund man velger, kan produsere gode avkom. Nå må jeg legge til at jeg ikke er oppdretter, så min kunnskap er i så måte ganske bergenset. Men siden jeg har hatt problemhund, så har jeg lest/diskutert en del rundt dette. Også er det jo klart at om man har store ambisjoner om å komme langt i brukskonkuranser, eller om man skal ha en tjenestehund, så er det skikkelig nedtur å få en skuddredd hund. HER er tester av alle mulig slag et godt verktøy. Nå nærmet Supra seg tre år da hun kom til meg. Jeg hadde sett på MH'en hennes. Var på besøk hos BP og hilste på og trente litt med henne. Pluss at jeg har fulgt henne på sonen og i bloggen til ElinT som hadde henne før meg, så jeg vist jo mye om henne. Og siden jeg ikke har store ambisjoner - vi trener og leker og har det gøy sammen - så er ikke skuddredsel et stort problem i hverdagen. Men på en annen side, kan det jo hende at jeg hadde hatt større interesse av å konrurere om hun ikke hadde vært skuddredd. Jeg vet at jeg ikke kommer lenger enn laveste klasse, så derfor blir det mye hobbypreg over treningen vår. Eller for å snu det, hadde det ikke vært skudd i brukstrening, så hadde kanskje ambisjonene blitt større?? Jeg kjenner jeg har et veldig ambivalent forhold til dette, både når det gjelder avl på skuddredde hunder og om det skal være skudd i bruks. Jeg er litt sånn, nei, men ja...