Timmyjenta

*Oppdatering* Det viste seg at Timina hadde dunket kraftig borti et eller annet(stor gårdsplass med mye utstyr og tumleplass er ikke alltid like enkelt) på sin vandring ute, og dermed fikk hevelse og halthet. Hun er nå sitt gamle jeg igjen, heldigvis!

Sheltien Mica: Avlivet ca 4 år gammel grunnet ryggskade. Sheltien Dino: Avlivet 10 år gammel etter å ha fått borreliasmitte i seg etter et flåttbitt. Hele hunden ble dårlig allmenntilstand på og det eneste rette var å la han slippe. Golden Retrieveren Timmy: Avlivet en uke før fylte 8 år på grunn av ryggmargskreft. Sheltien Scotty: Avlivet 10 år gammel grunnet kreft i leveren. Hunden var begynt å blø ihjel, heldigvis stod jeg på mitt da dyrlegen mente han var helt frisk, og ville sende oss hjem igjen.

Vår sheltie ble operert i to omganger da dyrlegen mente at begge samtidig ville bli for mye for henne(grad 4). Hun holdt på å dø etter første operasjonen da, så han fikk jo rett.. Understreker at det hadde med at hun ikke tålte det hun fikk som smertestillende, ikke operasjonen i seg selv! Hun brukte også lang tid på å legge vekt på foten, så tør ikke tenke på hvordan hun hadde hatt det om hun hadde fiksa begge på en gang. Lykke til!

Voksen Golden ja. Vil tro den passer en aussie ja, det er mye å stille på. Men har den i hende som sagt på tirsdag så da skal jeg måle den.

Har brukt den på en Goldentispe, men den ble litt liten. Kan fikse mål på tirsdag da den ligger i Bergen. Ønsker 100 for den.

Heeei!! DET var døtte meg lenge siden!!

Som liten ble hun passet godt på av Timina

Har litt utstyr som bare samler støv, så håper noen amdre kan få nytte av det. Str L, aldri brukt. Kun prøvd på. Aldri brukt. *Kommer mer*

Nå er hun riktignok ikke min på papiret, men ettersom jeg var den som skaffet henne så føler jeg hun er litt min likevel Mamma har hatt sheltie siden 1992, og da den siste døde etter alvorlig sykdom i 2010, orket hun ikke flere. Alle hun har hatt har det vært noe med, og samtlige har måtte avlives grunnet sykdom. Etter en tid begynte vi rundt henne å merke at savnet etter en firbeint venn var kommet, og jeg begynte min søken i det stille etter å ha forsikret meg om at det var ok fra pappas side. Ettersom jeg ville finne en tricolour tispe tok det sin tid, men en sommerdag i 2011 var hun der på skjermen foran meg. Lille vakre frøkna som kun hadde en kullbror som var reist til sitt nye hjem allerede, så så det ut som hun satt der bare og "hent meg?!" Et par mailer og telefoner senere var alt i boks, og mamma kom hjem følgende ettermiddag møtt av et bilde på kjøkkenbordet av den lille valpen med teksten "Kjære mamma. Møt lille Tjorven, din nye firbeinte venn. Du og pappa skal hente henne om to uker!" Skal hilse og si at hun ble satt ut! Nå har Tjorven nettopp fylt tre år, og er til stor glede for mamma. Hun har dessverre hatt sin dose uflaks, og hadde tre store operasjoner i bakbeina før fylte to år. Nå er hun heldigvis frisk som bare det*bank i bordet* og jeg håper vi får ha henne i mange år! Noen uker etter hun kom til oss. Nå. Sammen med Timina

Kom i kontakt på møteplassen. Vi bodde over fire timer unna hverandre, men etter å ha snakket sammen på telefon i noen uker og så følte begge at det var "noe" mellom oss, så da ble det til at jeg kjørte til den nydelige lille plassen han bodde på, og der ble jeg værende. Vært sammen straks ett år.

Så fin hun er! Har selv en tricolour sheltiejente på tre år, nydelig rase! Blir spennende når termin nærmer seg! Lykke til:)

Kjører bil uansett hvor jeg skal. Alene. Sykkel er ikke alternativ da avstander blir for store.

En sjelden gang ser man meg uten hund/hest på bilder. Heter Christine, er 82-modell.

Det er sønnen til bestevenninnen min, de passet Voffegull for meg i to uker

Ja, jeg stortrives her! Gård i tillegg, får kjøre masse traktor(digger det! ) og fantastiske turområder og utemuligheter for hund.