Avani

Den ble brukt på 32kg tung hund med mye trekkvilje. Den samme hunden bruker jeg nå Yukon sin strikk på.

Jeg har prøvd Manmat sin strikk slik som Kristin linket til, den ble utslitt fort og det var for liten løkke syntes jeg. Jeg har havnet på Yukon sine strikk, de er grei i pris og har god holdbarhet. http://www.4dogs.no/hund/trekk-og-tur/kjorestrikk-og-belter

Nå vil jo jeg påstå at lange hengeører og mye pels ikke er funskjonelt. Om vinkler og slik har jeg ikke så mye å tillegge. Som veterinæren min sa da vi oppdaget spondylose på min blandingshund....hadde hun ligget på sofaen hele sitt liv hadde hun aldri fått det. Men jeg er der at heller en dårlig vinkel enn dårlige drifter

Akkurat den biten med sutring fra jakt/bruks folket over manglende rødsløyfe er jeg enig i, det henger ikke på greip.

Men hva om en golden som er en rødsløyfehund blir brukt på samme vis som en jaktvariant,hvordan slitasje og skader vil den ha? Det vites ikke da de ikke er i nærheten av samme bruk. Hvorfor er sikkert diskutert i andre tråder da det går på fokus i avlen.

Men er det dysfunksjonelt? Eller bare stygt iflg utstillingsfolk. Jeg klarer ikke helt å kjøpe at man må nå opp på utstilling for å liksom ha ett friskt skjelett. Eller tåle en støyt.

Jeg vet det Det er bare at det er så ofte forvirring rundt dette

Slik det er i dag så får men gjennomført eller ikke gjennomført på MH. Når det kommer til FA så er det bestått eller ikke bestått. Og man kan gå gjennom hele FA uten å få bestått. Man kan stryke f.eks på motet, på skarphet og på skudd.

Da har vi ikke slike hunder her oppe bare Så jeg glemte det. Har bare opplevd hunder som har gått hele løypa men likevel ikke fått bestått.

Det har du rett i, men man kan gå gjennom hele testen og likevel få ikke bestått. Har man brutt så gjelder regelen for å kunne ta den seinere.

Så vidt meg bekjent gir ikke brutt MH kjent mentalstatus, men man kan avstå fra skudd og få kjent mentalstatus. Hvis eier bryter MH så har man mulighet til den igjen, men hvis dommer bryter er løpet kjørt for den hunden. Ikke bestått FA er kjent mentalstatus, fordi der blir ikke hunden brutt men går igjennom hele løypa.

Jeg tenker at det som ser penest ut ikke nødvendigvis er det mest funksjonelle.

Jeg bruker 2 pk kyllingkjøttdeig, 2 egg, 2 ss potetmel. Kjører det sammen og har det utover ei stekeplate, steker det så på 100 grader varmluft ca. 20 min på hver side. Og så 20min med ovnsdøra på gløtt. Det blir smakfulle magre godbiter.

Min forrige hund gikk på Previcox, hun responderte veldig godt på det På henne ble både Rimadyl og Flexicam prøvd ut først.

Her er mitt bidrag, skrevet av en fornuftig mann i Grue Finnskog Med fortidens ulvetetthet måtte det forekomme titusenvis «nesten-møter» mellom mennesker og ulv. Når ingen ble tatt, klarer jeg bare å trekke en eneste slutning, nemlig at ulv har en nesten utrolig sterk sperre mot å angripe mennesker. LeserbrevI hvilken grad myndighetene skal legge vekt på en ulvefrykt som det ikke finnes rasjonelle grunner for, er nå et hett tema i debatten. Diskusjonen som i lang tid har foregått, ikke minst i kommentarspaltene, om ulv er farlig eller ikke for mennesker, er egentlig meningsløs. Meningsløs, fordi man stort sett debatterer om ulv kan være farlig eller ikke, framfor å diskutere hvor farlig eller ufarlig ulv i Norge er for mennesker. Følgelig blir det også meningsløst når en, som i en meningsmåling som nylig ble gjennomført i Aurskog-Høland og Rømskog, spør som det er noen risiko for at ulv kan drepe mennesker. For selvsagt kan ulv i spesielle situasjoner være farlig, i likhet med alle andre dyr av en viss størrelse – ja, små også. Selv sauer – vær – har tatt livet av mennesker her i landet i nyere tid. Men uansett hva en mener om ulv, kan ingen som vil holde seg til fakta og en viss saklighet benekte at ulver uhyre sjelden angriper mennesker. Jeg bruker gjerne å si at det er større risiko for å bli drept av å få et fly i hodet - flere får faktisk det hvert år - enn å bli drept av ulv - men vi går da ikke rundt og bekymrer oss for å få et fly i hodet. De fleste har fått med seg at det er godt over 200 år siden ulv drepte et menneske i Norge, ei lita jente i Sørum. Men da iler mange til og sier at det er jo ikke så rart, for det har jo ikke vært ulv her i landet siden. Ja, selv generalsekretæren i Norges Jeger- og Fiskerforbund fikk seg i «Debatten» i NRK1 nylig til å hevde at det ikke har vært ulv i Norge på to hundre år. Et grelt eksempel på hvordan mange i ulvedebatten skaper sin egen virkelighet. Da jeg skrev boka «Ulven» i 1986, oppsummerte jeg fangst- og fellingsstatistikk de siste hundre årene fram til da, og kom fram til over 1.700 dyr. Går vi to hundre år tilbake får vi også med oss den siste av de store ulvetidene, den som ebbet ut omkring 1860. Da hadde det vært ulv praktisk talt over hele landet, trolig flere tusen dyr på det meste. Samtidig bodde folk da meget spredt på landsbygda, ofte langt til skogs på boplasser som i dag for lengst er lagt øde, og med store barneflokker. Med datidens ulvetetthet måtte det forekomme titusenvis «nesten-møter» mellom mennesker og ulv. Når ingen mennesker da ble tatt av ulv, klarer jeg bare å trekke en eneste slutning ut fra dette, nemlig at ulv har en nesten utrolig sterk sperre mot å angripe mennesker. Dette er utvilsomt genetisk betinget, fordi mennesket alltid har vært farlig for ulven. Men garanti kan altså ingen gi, verken mot ulv eller det styrtende flyet. Nå vil noen hevde at ulven i dag har mistet respekten og frykten for mennesker. Det er riktignok en generell erfaring at dyr som ikke blir jaktet på, gradvis vil vise mindre frykt for mennesker, og en kan spekulere i om det også kan gjøre dem farligere. Men det blir en spekulasjon, neppe noe som kan belegges med erfaring, eksempelvis fra nasjonalparker i utlandet der ulv ikke er jaktet på lange tider. Men selv om det ikke finnes noe reelt grunnlag for den utbredte frykten for ulv som mange viser, må en forstå og respektere at foreldre med små barn bosatt i grisgrendte strøk der ulv streifer, tenker på sine barns sikkerhet, slik de gjør med hensyn til mange andre mulige farer. Men når voksne mennesker eksempelvis hevder de ikke tør gå til postkassa på grunn av ulv, er de blitt offer for et ulvehysteri som har gjort at de har mistet evnen til å virkelighetsorientere seg. Men selv en naturfotograf som jakter på «de fire store» vil at ulven skal beskattes. Og vinterens opprinnelig planlagte jakt ville ikke ha tatt ut 70 prosent av bestanden, slik vernesiden med stor framgang har hevdet. For da tok de utgangspunkt i en bestandsoversikt fra før det ble født mange valper våren 2016. Men hvor mange som kan og bør felles for å dempe konfliktene, ja det har jeg ikke noe fasitsvar på. (Artikkelforfatteren er pensjonert pressemann, forfatter av flere bøker om natur og miljø, derav to om ulv, ivrig hobbynaturfotograf og bosatt i ulvesonen på Finnskogen.) Kjell Ivar Wålberg | Grue Finnskog

Nå snakker vi ulv/hund problematikk. Og saker som du linket til. På bakgrunn av det så vil det være veldig positivt om jakthunder får hundegård. De som nå står i kjetting vel og merke.

Jeg syntes det er positivt hvis ulven får jakthundeiere til å bygge hundegårder til hundene sine, fremfor at de står bundet til veggen/hundehus.

Jo...men hvis de mener at viltet(rovdyr) ikke skal være der så bør de ikke kalle seg naturen for alle.

Det er folk altså..ikke viltet.

Jeg lurer på hvilke fakta det i så fall skal være?

Det vil jo hjelpe veldig på ang sykehjemsplasser

Naturen for alle! Hvem definerer de som alle?

Jeg kommenterer bare hvorfor vi ikke ser så mye hærverk utført av haterne, det er fordi de er i skogen og skyter

Ulvehaterne lar det gå utover ulven de. Og evt annet vilt de måtte lyste å drepe.