Helianthus

Så flott han er, bursdagsbarnet Det er sant, nå vet du hvordan han er, og han høres fantastisk ut! Og så artig at han nå deler dag med et helt nyfødt kelpie-kull, da

Vi kan jo bruke denne tråden til å bli enige om utfordringene ? Rygging kan jo være flere ting ... rygge vekk fra fører (som står stille foran hunden) x antall skritt eller til fører belønner, og rygge i fot-posisjon rett bakover og i vinkler. Skal vi ta den første, med frivillig utvidelse til rygging i fotposisjon for de som har fvf inne?

Jeg er også med! Men .. for ryddighetens skyld, kan vi starte en ny tråd for hver utfordring? Så blir det både mer oversiktlig og lettere for nye å bli med. Og metodevalg er helt fritt, selvsagt! Og det er også et viktig poeng at dette skal være konstruktivt og lærerikt, så det er lov å komme med forslag og det er lov å la være å følge forslag, men det er ikke lov å si at forslag er dårlige. Ok? Melder noen med lederegenskaper seg som trådstarter til ryggetråd? Holder det med en uke, eller trenger vi lenger tid?

Ok, forslag på tulleting som dere har lyst til å lære hundene? Sitte ekorn (krever sitt og evt. kunne følge en godbit eller target) Kaste søppel (plukke opp papir og kaste i en søppelbøtte - krever plukke opp, holde, komme tilbake/gå bort til noe) Gå inn i buret og bli der til jeg sier fri (Krever inn i buret, ligg, bli, og selvkontroll mens vi kaster godbiter, løper forbi, andre hunder leker, osv) Flere?

Jeg har tro på kontroll ... og det er vanskelig med unger, men jeg tror det skal være mulig, selv om jeg stort sett bedriver brannslokning selv . - Å styre ungene slik at de ikke provoserer valpen unødig er lurt, samt være tilstede når ungene leker med valpen. - Å lære valpen å la være å ta tak i bukseben (og senere t-skjorter og kjoler ... det ligger mye klær til lapping på sybordet mitt ) ved å ha et alternativ (det må da gå an å trene dette som doggie-zen, hvis man har tid..) - Å konsekvent ta valpen vekk når den biter på buksebein ol. og ikke gi noe oppmerksomhet på det ellers. - Å gi valpen nok aktivisering i løpet av dagen .. godbitsøk, tyggebein, treningsøkter, - Og ikke minst, ha et sted å sette valpen når man ikke orker eller har mulighet til å løpe rundt og slokke branner. En lekegrind/peisgrind i stua, med vannskål og seng, er gull verdt når man har valp.

Jeg tyr ofte til vafler/pannekaker. Toro-posene er helt greie, men det er mye sukker i vaflene så sikkert best å gå for pannekakeposene og tilpasse vannmengden dersom man skal lage vafler. Ellers er tørket lever populært: hel, kokt lever skjæres i terninger og tørkes i ovnen på svak varme. Lever"brownies" er malt lever med mel, havregryn og egg som stekes som en langpannenkake, bare tynnere. Det samme kan gjøres med kjøttdeig, kyllingkjøttdeig.

Det skjønner jeg, men samtidig så stiller vi (iallfall jeg) spørsmål fordi jeg lurer, ikke fordi jeg er ute etter å "ta" pulien.Jeg liker pulien og synes det er supert å få fakta fra en som faktisk kjenner rasen, i motsetning til meg som bare har sett den på bilder Akkurat det med snorer foran øynene lurte jeg også på, så det var bra @Tabris spurte Men altså, denne diskusjonen handler om hunder som lider pga utseendet sitt, og siden puli har vært (og er) ytterst funksjonelle gjeterhunder så hører den vel ikke hjemme i denne diskusjonen, selv om jeg synes det er sært at det er snorene som gjør den spesiell og ikke egenskapene (som tidligere var det som gjorde den spesiell). Dette har den dog felles med mange, mange (alle?) andre utstillingsraser. Så .. poenget mitt var; ikke blir lei deg/fornærmet, vi spør fordi vi lurer og fordi du svarer på en ordentlig måte Og for min del kan vi konkludere med at det er på tide å droppe puli som tema i denne diskusjonen.

Det høres veldig lurt ut, @Puttiva For min del handler det mye om å få på plass en del grunnferdigheter, dvs ting som må være på plass før jeg kan begynne å bygge opp hele øvelser. Disse er ofte mange av de samme uavhengig om man skal trene lp, ag, bruks, rally etc. Canis har et sånt, og Maria Brandel har et. Det går jo an å plukke begynneratferder fra et sånt iallfall. Hadde det vært noe? For de vidergående og øvede hundene skal de som har disse hundene få uttale seg først (og mest) :-) Her er et eksempel fra Maria Brandels skjema. Den kan lastes ned gratis fra siden hennes.

Kunne noen her tenkt seg å være med på noe sånt? En ukentlig (eller månedlig) utfordring eller øvelse hvor vi hjelper hverandre med innlæringsmetoder og forteller om resultatene... gjerne med video. Forslag til opplegg? Jeg har valp og starter helt på scratch, men det morsomste er jo om vi klarer å lage et opplegg som passer for alle som har lyst :-)

Jeg tror vi er enige om dette, egentlig, men utgangspunktene våre er kanskje forskjellige. Jeg er vant til kelpier og de er IKKE venner med andre dyr. Andre dyr skal gjetes, eller så er de ikke interessante. Derfor ble jeg så sjarmert når den ferdinand-kalven av en korthåret collie jeg hadde oppførte seg så "omsorgsfullt" overfor de dyrene han fikk hilse på (under kontrollerte forhold, selvsagt). Jaktlysten hans (overfor vilt) var en helt annen sak og hadde ingenting med "snillheten" å gjøre. Jaktmessig var han ikke så veldig lett å trigge av bevegelser/interessert i vilt, og samtidig var han veldig glad i godbiter og lek. Dette gjorde det enkelt å lære han å komme på innkalling. Han var også litt fjern, iallfall i forhold til kelpiene, noe som gjorde at en del ting gikk han hus forbi Det gjorde heller ingenting ;-)

Ja, det er igrunnen akkurat det jeg mente. Min collie elsket å leke, og hadde sånn sett mye "jakt" i seg, men han var mest kompis med dyrene og var lett å kontrollere .. feks stoppe fra en kattejakt, løpe etter rådyr ol. Det krever selvsagt innkallingstrening, men i forhold til en harehund så tror jeg collie er et ganske safe valg hvis man vil ha lite jakt og lettlært. Sånn sett er terv også enklere enn typiske jakthunder, men jeg tror collie er litt mer seig-"trigget" og og litt mindre interesserte i ting som beveger seg, selv om den også er interessert (noe terv kanskje tar igjen på lettlærthet?). (Mye generaliseringer her, men det får gå )

Jo, det er sant, men poenget mitt er at disse hundene kommer fra et sted. De blir forlatt, eller rasehunder klarer å parre seg med gatehunder, osv. Og dette fører til unødvendig lidelse. Jeg forstår at de dør en smertefull død og "luker ut seg selv", men det hjelper lite når det stadig kommer til nye. Og selv om dette ikke er en aktuell problemstilling i Norge (ennå?) så tror jeg vi må mer helhetlig på raseproblematikk enn å begrense oss til Norge. "Vi" får ikke gjort en dritt alene. En liten digresjon: Er det noen som husker den rapporten eller noe som kom for en del år siden, som tok for seg alle rasene med det målet å finne ut hvilke som hadde eksteriøre trekk som gjorde dem uegnet til å klare seg alene. Jeg husker ikke hva som var målet, men såvidt jeg husker var veterinærer ansvarlige .. Anyone?

Jeg må bare spørre siden du skriver at pelsen ikke er til hinder med mindre eieren lar det være et hinder (altså begrense typer turer mm.): Er det mer greit med fotsid pels på en puli eller komondor enn det er på pekingneser? Hvis pekingneseren var en ellers frisk hund, hadde det vært greit å ha all pelsen? Hva med varme, evnen til å se uten å måtte ha strikk i håret? Er dette bedre for en puli enn en pekingneser? ***** Bør det tas hensyn til at løshunder er et økende problem? Hvordan klarer en hund som skal klippes eller som får veldig lang pels seg dersom den plutselig ikke har et hjem (eller blir født uten hjem). Dette er foreløpig ikke et problem her, men det er et stort problem i en rekke andre land.

Litt mer om korthåret collie (eller collier generelt). Selv om det selvsagt er individueller forskjeller så er min erfaring at de er utrolig behagelige å gå tur med (og sikkert også jogge med, for de som driver med sånt ). Min dro ikke i båndet. Så godt som aldri! Og det må telle masse når man skal løpe. Ingenting er så ubehagelig som å skulle holde igjen en hund samtidig som man løper, spesielt i litt ulendt terreng. Det er min personlige mening Når det gjelder å kunne gå løs så er kanskje ikke collier like opptatt av fører som bc og kelpie og andre typiske førerorienterte raser. I begynnelsen var dette litt uvant, spesielt i puberteten, hvor det ble endel løping etter fugl og sånt. Men i forhold til de fleste raser så har de grei radius OG de er lettlærte, slik at det er fullt mulig å lære de å komme og å holde seg i nærheten. I tillegg er (etter min mening) collier greie med andre dyr. Jeg ser stadig vekk fb-venner som poster bilder av sine collies som lukter på en kuer og sauer, koser med katten og endene, osv. Min var veldig søt med andre dyr, han hilste på alle katter vi møtte og lot katten spise av matskålen hans. Jeg mener selvsagt ikke at du er garantert en hund som ikke jakter dersom du kjøper collie, men de er generelt noe av det mer safe å ha løs. Får du en bra korthåret collie så får du rett og slett verdens enkleste hund :-)

Obs.. feil rekkefølge på sitatene! Jeg tror de ville blitt sett på som en kuriositet, på lik linje med hvite og døve boxere, hunder med spaltete neser, og tohodete slanger. Selvsagt skal disse reddes, brukes til noe .. aller helst avles på og lages flere av. Av en eller annen grunn elsker verden freak shows. Har dere sett de bildene av arabere (hester) som ligner mer på sjøhester enn hester med fire bein? Kanskje det er vi som reagerer på sånt som er utskuddene

Selvsagt ikke, men det at vi mener at de har ansvar betyr IKKE at de TAR ansvar. I en ideell verden hadde kommende hundeeiere gjort et grundig grunnarbeide FØR de valgte hund. Men nå er det nå engang ikke sånn, og sånn kommer det heller aldri til å bli. Kommende hundeeiere er ikke en konstant gruppe, og nye kommende hundeeiere vil overta for de forrige. Og nye kommende hundeeiere tenker ikke før de kjøper hund. De kjøper gjerne innsmuglete hunder som avles og fraktes under grusomme forhold. De kjøper mer enn gjerne misfostre etter toppremierte misfostre (fordi en eller annen kjendis har det, eller venninna eller bare fordi de ser så grusomt søte (??!) ut. Så lenge disse hundene finnes og folk har god råd så kommer folk til å kjøpe dem. Ikke du og jeg, men noen kommer til å kjøpe dem. Og selv om de strengt tatt burde tatt ansvar og tenkt "Jeg vil ha en sunn hund fra en bra oppdretter" så er ikke verden sånn. Så da er spørsmålet; skal vi bare gi opp og la flere hunder som lider bli født, eller skal vi la noen som har myndighet til å gjøre noe med problemet ta ansvar?

Valpekjøpere er nevnt opptil flere ganger som i stor grad ansvarlige for hva slags hunder som som avles frem her i tråden. I en verden hvor folk betaler i dyre dommer for smuglete miniatyrvalper, budapestimporter og istykkeravlete hunder som lider... hvordan kan man forvente at den gruppen kan ta ansvar? Ja, i denne lille boblen kalt "Hundesonen" så er sikkert de fleste valpekjøperne sitt ansvar bevisst, både når det gjelder valg av hund og å dekke hundens behov, men det er jo åpenbart at veldig mange ikke tenker så mye over hva man bør tenke på før man anskaffer seg hund. Det er jo også åpenbart at de fleste følger strømmen... folk er nå engang sånn. Så "hvis naboen har en engelsk bulldog så kan vel jeg også ha det.."

Og en ting er hva som skjer her i Norge, hvor folk flest er relativt jordnære, men ta en titt på land hvor eksteriørbedømninger og avl er big business. Der er det mange hunder som aldri ser annet et hundegården (eller buret), tredemølla (kanskje) og utstillingsringen.

Hvor mange dager har du hatt henne? Dette høres ut som noe som kommer til å gå seg til ganske raskt. Som sagt så går antallet tisseturer ned drastisk i løpet av et par uker. Jeg telte med en 8 ukers valp en gang, og den første uken var det nærmere 30 turer ut i løpet av døgnet. Derfra gikk det radig nedover. Men min nå 5 mnd gamle valp er vi på ca 10 ganger, kanskje mindre, men hun går mye ut og inn og virker som hun tisser så snart hun kommer på et spesielt punkt nesten uansett hvor lenge det er siden sist. Ang søvn og at hun våkner av at du beveger deg; her ville jeg bare latt henne holde på til hun sovner. Evt. kan du bruke bur eller valpegrind for å hjelpe henne til å roe seg ned, men da må du først ta deg tid til å venne henne til å være der uten å klage. Ikke ta hensyn til henne ved at du sitter musestille i redsel for å vekke henne. Da klarer hun jo tilslutt bare å sove når det er helt rolig rundt henne. Tvert imot skal du bare gjøre din greie. Før eller siden orker hun ikke mer og sovner. Det er veldig forskjell på hvor mye valper sover om dagene, men jeg tror du vil oppleve at din kommer til å sove mer etterhvert. Det du beskriver høres iallfall litt lite ut. At hun følger etter deg (på do, i dusjen, på kjk) gjør sikkert ingenting med mindre hun ødelegger noe. Men igjen, her er det en mulighet å bruke valpegård istedet, for å slippe å lure på hva hun holder på med. Tyggebein ol. kan være til god hjelp når du vil ha litt fred. Eller en kong eller noe fylt med leverpostei, gjerne frossen. Da får hun jobbet litt, og du litt ekstra tid til å dusje :-) Edit: Det jeg skrev om soving over var på dagtid. På natten ville jeg gjort som andre foreslår her; la henne ligge i sengen hvis hun vil ,eller ved siden av deg, slik du allerede gjør (slik jeg har forstått det). :-)

Jeg hadde en som begynte da han var 9 (!!) uker. Faktisk løftet han beinet og tisset på datteren til oppdretteren før jeg fikk han ved 8 uker Samme stressa hund som jeg skrev om i stress-tråden. Jeg kan ikke huske at han ridde noe særlig, men det gjør tispevalpen på 5 mnd.. på putene i sofaen, og det sammenfaller alltid med at hun har raptus eller er giret opp.

Takk for tipsene! Jeg får ta en titt.. kanskje de til og med selger hurtta-seler på det lokale hageland (som er nærmeste "dyreutstyrsbutikk").

I tillegg til det @Tabris skriver så tar det ikke mange dagene/ukene før hun klarer å sove natten igjennom uten å måtte ut. Da blir alt så mye enklere

Ja, langt, men veldig bra skrevet og beskrevet :-) Hvordan gikk det med Nansen til slutt? Ble han bedre etter at han ble skikkelig voksen? Jeg hadde en skikkelig stressa hannhund for lenge siden. På den tiden studerte jeg og hadde ikke bil, så vi måtte gå til treninger. Og han var typen som ble mer stresset for hver gang noe skjedde, så dersom vi traff to katter på turen til trening så var det egentlig bare å snu og gå hjem (noe jeg ikke gjorde, for jeg ville jo trene!). "Å kreve" lydighet på han ville absolutt ikke fungert, men han begynte å tilby atferder når verden rundt ble for vanskelig å forholde seg til... så jeg måtte bare passe på å ha med belønning så han kunne jobbe istedet for å stresse seg opp. Jeg lærte meg også å ta han vekk/hindre han i del situasjoner, men det som funket best var når han fikk gjøre det på egenhånd. Hunder er forskjellige

Nå er jeg ikke allergiekspert eller noe, men min erfaring med gresspollenallergi er at den var verst de første årene akkurat da den slo ut for første gang. Nå er det bare plagsomt dersom jeg omtrent setter meg i en timoteieng eller lukter på et blomstrendre gresstrå. I ettertid så har jeg hørt at starter på den måten, at de første årene er verst. Også tror jeg det blir verre av feks forkjølelse eller lignende, for i vår reagerte jeg noe voldsomt på ett eller annet (or eller hassel eller noe som er tidligere enn bjørk og gress?) i forbindelse med en forkjølelse. Det har aldri skjedd før, men både faren og broren min reagerer på løvtrær, så ..

Jeg lurer på om noen av disse egenskapene, som kort radius og lite jakt, hadde endret seg dersom man sluttet å avle på de eksteriøre trekkene som er plagsomme/gjør de mindre funksjonelle. En ting er hodepartiet, men for meg ser det ut som at de med fordel kunne sluppet kommodebeina og den tette kroppen også. Edit: Dette gjelder i og for seg alle raser som har eksteriøre trekk som burde vært annerledes .. Pekingneser med både pels og hode, alle ekstreme små miniatyrer i forhold til størrelse, lengde på kropp i forhold til beinlengde, osv. Hvor mye har eksteriøret å si for personlighet og atferd? En ting er at mange blir fysisk hemmet, men det er også en kjent sak at fysiske trekk "spiller på lag" med atferd og mentale egenskaper. Hadde en chihuahua blitt mindre villig til å sitte i veska om den hadde en mer opprinnelig størrelse? De små hundene er jo avlet for å være små selskapshunder, babyer om du vil. Vil de bli mindre "babyer" og mer hunder i takt med at utseendet blir mindre valpete?