Lars J

Så ut som en herlig tur, og hiver meg på at Varga ser ut som en flott hund . Tenkte jeg skulle komme ned og hilse en gang i parken mellom blokkene. Siden Nicki er en versting når det gjelder å gneldre og stresse når det er andre hunder i nærheten (frem til det hilses) er jeg i tvil om jeg bør ta med henne ut da...

Jeg gjør som veldig mange andre jobber i dag - sitter foran en datamaskin hele dagen :-) Driver med software-utvikling. Kontoret er i et inkubator/oppstartsbedrifts-miljø i midtbyen som heter DIGS, og det meste spennende som skjer der i form av rare dingser (f.eks. den rammen Nicki snuser ved) er i regi av andre "beboere" der.

Takk . Det er veldig betryggende/behagelig å kunne ha henne med seg på jobben ja - det er nesten ubetalelig. Jeg slipper (om hun var alene hjemme istedenfor) å bekymre meg for om hun sitter og uler og forstyrrer naboer, eller spøler rundt på parketten og forstyrrer naboer, eller om hun har gjort fra seg inne, eller fått tak i noe ugang som hun spiser på. Men hun er selvsagt ikke alltid så villig til å legge seg å sove så lett på kontoret, og kan forstyrre litt når hun ikke vil slappe av. I natt ble forresten første natten hun tilbringte på stuen/gangen/kjøkkenet istedenfor under nattbordet mitt. (Siste bilde var jukset til før vi egentlig la oss). Hun la seg foran utgangsdøren og kom ikke da jeg kalte henne inn på soverommet da jeg skulle legge meg, så da ble døra lukket med henne på andre siden. Det gikk helt fint, og jeg fant henne under stuebordet da jeg stod opp, etter sannsynligvis den beste søvnen jeg har hatt på en måned eller to...

07:00 er Nicki igang med å overtale fotografen om å ordne EFIT av henne for dagen. Overtalt, men det er da alt for tidlig? Og det får bli med iPhone-kameraet denne runden... 08:00 er frokosten servert. 09:00 på veg til jobben. 10:Zzzz 11:Zzzzz 12:00 snuser vi litt rundt mens fotografen tømmer blæra. 12:30 er vi ute og tømmer blæra selv. 13:00 er vi tilbake på kontoret. 14:00 går det an å sove i den her da? 14:3Zzzzz 15:Zzzzz 16:Zzzzzz 16:3Zzzzzz 17:00 er vi på veg hjem igjen. 17:30 har fotografen ordnet seg mat. 18:00 tar fotografen "desserten" mens han nyter siste episode av Hell On Wheels. 18:30 begynner vi å strekke oss litt under bordet. 19:00 er middagen (eller var det frokosten?) prosessert. 20:00 har vi funnet noen nye lekekamerater. Gud som vi fikk løpt og herjet... 21:00 ligger vi utslått bak sofaen. 22:00 har fotografen ordnet utstyrstest av refleks-dekken. 23:00 er vi tilbake der dagen startet. Sånn går no dagan...

Må korrigere meg selv. Ut med Miller's Crossing, og inn med The Princess Bride!

Jeg syntes det fungerte bra på Nicki, men hun hatet den selen. Trekker seg unna, blir helt mo i kroppen og ser unna (ser deppa ut) når jeg skal ta den på henne - bare hun får øye på selen blir hun skeptisk og trekker seg unna. Jeg synes bilsele er greit for kjøring, men om jeg har henne i bilen mens jeg bruker litt tid på shopping så tror jeg hun mistrives med å ikke kunne reise seg, rotere rundt og legge seg til skikkelig. For tiden står transportburet i baksetet istedenfor slik at hun har et bedre oppholdsrom under valpekurset (for under sekvensene som gjøres en om gangen), og i dag fikk jeg henne til å hoppe inn i bilen og buret helt frivillig :-)

@cloudby Takk. Veldig fornøyd med det bildet (og noen andre varianter av det som jeg har). Hun har dessverre vært plaget av voldsom diaré denne uken, og vært spesielt urolig om natten, og jeg har måttet ta henne ut fra 4-7 ganger i løpet av nettene natt-til-onsdag til natt-til-fredag. Slitsomt. Har flere mistanker, hvor forbytte til V&H er den ene mulige årsaken, og orm den andre. Ga henne til slutt ormekur-paste jeg hadde til overs fra 12-ukers-sjekken (hadde akkurat nok for hennes kroppsvekt), og det ser ut til å gå bedre nå, noe det kunne gjort uansett om forbyttet var problemet. Har også hatt henne i sengen de siste nettene, da hun virker å syte mindre om at hun må ut når hun ligger i sengen. Her er hun om morgenen: Og middag på Geitfjellet tidligere denne uken. Hun spiser kanskje bare en tredel av maten mens maten ligger i skålen jeg har med, og virker helt uinteressert når jeg ber henne ta mer, men når jeg slår ut det hun ikke har spist før vi skal gå tilbake igjen så spiser hun opp resten av maten fra bakken. Merkelig oppførsel.

Praktisk størrelse men likevel en "brukshund", lite hundelukt, lite pelsstell, spisshund-utseende, glad/smilende utseende, sosial, kosete, potensiale for jaktbruk. Så på shiba først, men endte på norsk buhund. Ekstra kult at rasen er norsk og sånt sett viktig å ta vare på. Tror kanskje jeg kunne funnet mye mer kosete shibaer enn buhunden min, og buhunden min drar sjelden frem smilet, så der bommet jeg også litt Er uansett svært fornøyd med valget...

V for Vendetta The Shawshank Redemption The Big Lebowski Once Upon a Time in the West Miller's Crossing

Vi øver på "apport" for tiden . Her sitter vi klar. Mistenker det var en liten tyvstart med i bildet her. Oi, den glapp. Eller var det en melketann som gikk? På'n igjen... Der gikk andre hjørnatanna også? Posten skal frem! Oppdrag utført. Rinse and repeat... Fornøyd frøken som har fått sprunget fra seg litt... Ey! Ikke ta bilde nå da!

Lykke til :-) Stod vel at ikke alle hannene var tatt (situasjonen kan vel være endret side det ble skrevet), så sjansen burde vel være god?..

Herlig :-) Jeg må jo være åpen for avl selv, litt frem i tid, siden jeg har buhund-tispe. Blundehunder er en miks (den eneste miksen i grunnen) jeg i såfall kunne tatt et kull på. Det stod lite om hvorvidt alle valpene hadde riktig antall fingre og tær :-) Noen som vet status der? Det spiller vel forøvrig ingen rolle foreløpig. Noen som vet om lundehund-tisper i det hele tatt vil brukes i dette prosjektet ved første generasjon? Regner med de kanskje er forbeholdt renraset avl frem til individer fra sidepopulasjonen skal avles tilbake.

Tror jeg endelig fant ut hva Nicki har drevet og spist/søkt etter på plenene rundt omkring, da jeg tok henne på fersk gjerning i å dra opp en meitemark og sluke den ned fra et av fokuspunktene hennes på en plen. Er det vanlig oppførsel? Eventuelt valpe-oppførsel? Jeg er ikke bekymret mtp næringsinnhold - meitemark er vel av det sunneste hun kan innta fra naturen / hundetur-løypene, og jeg tror heller ikke jeg forer henne for lite. Hun har alltid plass for en ekstra godbit uansett hvor mye hun hiver innpå Skulle helst sett at hun sluttet dog...

Gikk over fra 3 til 2 ganger dagen etter et par-tre uker (ved 6 kilo?) da hun var slapp til å spise og jeg ikke ville ha maten fremme. Hadde uansett tenkt å gå over til 2 ved 3 måneder siden jeg da var tilbake i jobb og jeg ikke ønsket å fore på kvelden i håp om å unngå å måtte ut om nettene (noe som ikke har fungert ennå) samt at hun får et energikick etter å ha spist. Selv ved 2 foringer dagen har hun spist dårlig i perioder (Appetitt valpefor), så jeg byttet akkurat (i går, ved 4 måneder, 9-10 kilo?) til 50/50 Appetitt og V&H valpefor (tørrforet oppblødt og mikset med V&H), og nå blir matskålen slikket helt ren enn så lenge i alle fall. I går kveld murret hun for tur, men satte seg opp foran der matskålen vanligvis står istedet til og med, noe som aldri har skjedd før. Kommer til å kjøre 50/50 så lenge det fungerer helt til "kjøp 5, få 6. gratis"-kortet på Felleskjøpet er brukt opp, som sikkert vil si til jul, og etter det er planen 100% V&H hjemme, så får jeg se hva det blir til på turer (noe bra tørrfor+frysetørret vom mix kanskje om hun er for kresen for bare et fullfor tørrfor). Interessant å se avføringen endre seg ved overgang til 50/50 V&H. Harde klumper bare store mengder hjemmelaget kefir har ordnet før, samt grønnskjær i farven. Ikke klarte hun å slippe siste klumpen heller, og jeg måtte starte med hundeposen der bak for å få slutt på hvordan hun virret frustrert rundt til skrevs over plenen.

Spørs hva du mener med hverdagslydighet (opp imot hvor mye innsats du vil bruke på det), men har inntrykk av at de norske rasene lundehund og buhund er innenfor på resten i alle fall.

"Just for you, my friend..." Hun driver med tannfelling, så alt som kan gnages...

Liker det kobbelet minst av de to kobbelene jeg har. Liker det skikkelig dårlig, faktisk. Nuvel... Var på hytta i helgen og gikk turen fra Femundshytten tilbake til Synnervika (etter å ha tatt Fæmund II ut) med Nicki. Nicki var veldig populær på båten, men når vi hadde sittet på dekk en times tid ble hun utålmodig og begynte å syte en del. Like etterpå tisset hun på dekk (som heldigvis ikke er noe problem) men fortsatte å gnåle en del, så jeg håpte for all del at hun skulle klare å holde seg om hun tenkte å gjøre fra seg i tillegg. Heldigvis gikk det greit, og vi hadde sikkert gått nesten en kilometer før hun gjorde sitt fornødne, så det var sikkert ikke det som plagde henne. Var vel mest at hun kjedet seg etterhvert. Det var bare meg og fatteren og Nicki, og to andre turgåere som gikk strekket. Ellers var det ikke en levende sjel, med unntak av litt fugleliv (telte 1 rype, 8 ender, og ellers bare smått). Ruten fra Femundshytten til Synnervika er 17km sti i lett terreng, stort sett over tregrensa. Nicki var nok ganske lei på slutten av turen, men koste seg ellers fælt undervegs. Jeg gikk med stor sekk i tilfellet det ble behov for bæring, men det var bare helt på slutten vi merket hun var relativt lei, og ikke lenge etterpå kjente hun seg igjen på veg tilbake til hytta. Det ble en rolig kveld på hytta etterpå, hvor Nicki stort sett lå på Biltema-puta si og vekslet mellom å sove og å gnage på vedkubber. Ved første sted vi rastet på turen fant vi en myr med masse modne multer i skogholtet rundt, og Nicki vimset frem og tilbake mellom oss to plukkere og var mer opptatt av krekling enn multer. Etter en stund var vi på hver vår side av en bekk som sev igjennom myren. Nicki var på andre siden og var tydelig interessert i å være på min side der hun satt på bekkebredden. Hun trodde sannsynligvis avstanden over til min side var fullt hoppbar, noe den kanskje var, men hun tok ikke med i betraktningen at hun satt på svært mykt myr-mose-underlag. Det gikk som det måtte gå, og hun endte med å gjøre et mageplask rett utenfor kanten hun satt på. Jeg hadde vist henne at hun kunne svømme en to-tre uker tidligere, men hun er ingen elegant svømmer ennå akkurat Hodet så høyt over vannet som hun klarer, veldig vertikal hundesvømming, og svært liten fremdrift. Det var veldig komisk å se på, men klarte å holde meg, og rose henne for hvor flink hun var som kom seg over... Ved starten av turen. Godt med blåbær. Andre rast, etter at det begynner å gå ned mot Synnervika. Vi begynner å bli litt lei...

Jeg har ikke erfaring nok til å si så mye om radiusen. Jeg bare ser at hun er veldig truende til å stikke ut av "hundeparken" vi er i om hun får gå rundt på eget initiativ. Og hun virker forøvrig interessert i sau, så hun må nok igjennom en avvenning av noe slag. På tur ville jeg foreløpig ikke hatt noe problem med å slippe henne mens vi forflyttet oss (om det var lov og jeg visste nærterrenget var trygt), men hun er jo ennå en valp (4 mnd) så vet ikke hvordan ting vil utvikle seg der.

Stemmer det ja

Det bildet Nicki har rosa id-merke på halsbåndet på er fra Våttakammen. Det andre utsiktspunktet hvor du ser byen fra andre siden er Kuhaugen mellom Rosenborg og Tyholt. Personligheten er helt super. Veldig vennlig ovenfor folk. I overkant skvetten kanskje - håper det er noe hun vokser av seg. Er med på det meste, og takler å bli etterlatt på kontoret eller i bilen eller hjemme uten noe uling eller stressing. Er stort sett rolig innendørs. På kontoret ligger hun og gnager tyggebein/tyggeleke eller sover, om hun ikke er ute på en sjarmør-runde blandt de andre i lokalet (slipper henne ikke så mye utenfor mitt kontor). Hjemme bruker hun mye tid på å følge med på hva jeg gjør. Først om jeg er sofapotet eller gjør f.eks. noe kjedelig på kjøkkenet vil hun aktivisere seg selv om hun ikke bare legger seg til å sove innen overvåkningsrekkevidde. Blir veldig snurt om jeg spiser potetgull eller kjeks uten å dele. Da kan hun etter mye mas gi meg et bjeff eller to før hun fornærmet legger seg et sted i nærheten. Det meste av lyder er dog "prating" eller murring. Det kan boffes om hun hører bjeffing utenfor. Dørklokka har hun ikke skjønt, så det er ingen reaksjon om det ringer på den. Det skyldes sikkert at jeg bor i 3. etasje så hun merker ikke folk utenfor døren om det ringer på, og det tar tid mellom at det er ringt på og noen nye personer kommer inn. Ute på bytur kan hun variere fra helt eksemplarisk til irriterende håpløs. Noen ganger (på veg til og fra jobb) går hun rolig foran blandt folk og syklister som om hun aldri hadde gjort annet, mens andre ganger ville vi ikke kommet av flekken om jeg skulle la snusingen hennes styre om vi gikk eller ikke. Da kan hun finne seg noe plastsøppel 50m fra kontoret og legge seg rett ned på et travelt fortau for å spise litt på det. Når jeg drar henne videre kan hun legge seg ned igjen 25m senere igjen med noe annet skrot fra bakken. Det blir som regel masse bjeffing når hun oppdager andre hunder og hun blokkerer helt. Det gir seg om hun får hilst, og det er i grunnen den eneste måten jeg har funnet ennå som fungerer (med unntak av å dra henne videre til den andre hunden ikke er i synet lengre). Til skogs på langturer er hun veldig enkel (med unntak av at hun ikke er god til å gå foran ennå), men der vil hun ofte bjeffe på folk også. Hun er ellers veldig leken (tror ikke jeg leker nok med henne i grunnen). Jeg syns hun kanskje innimellom blir for intens (voldsom) med fremmede etter litt kosing, og spesielt med barn. Begynner forøvrig valpekurs med henne 27/8 (første praksiskveld) og gleder meg til det. Syns hun har veldig god psyke, men det er likevel mer enn nok å jobbe med :-) Er veldig spent på hvor stor hun blir. Hun er rett over 9kg nå (og akkurat 4 måneder), og wikipedia sier buhunder blir fra 10 til 15 kilo. Håper hun ender i øvre del av spennet, for ennå syns jeg hun er litt liten mtp at jeg vil at hun skal kløve eget utstyr og kanskje trekke litt på ski, men det skal nok gå bra uansett...

Syns alltid det er så morsomt når Nicki har helt spastiske drømmer, men de periodene ender som regel når jeg begynner å fikle med kamera/telefon for å få filmet det. Her fikk jeg i alle fall tatt opp en liten snutt med mobilen, der hun lå rett nedenfor kontorstolen min på kontoret...

5080: Tusenvis i fakkeltog...

Min teori er at valpen ble mindre bilsyk av å klare å slappe av bedre, noe tryggheten av en hånd som trøstet/koset gjorde. Hun kan forøvrig fortsatt bli bilsyk (siklete og sytete) på lengre turer (3 timer), men nå holder jeg stort sett to hender på rattet, og har etterhvert også flyttet henne bak førersetet. Forøvrig enig i at bæsjing eller hyling på fly/buss/tog vil være en utrolig trasig situasjon når man henter valp. Kan en 14-timers tur kuttes ned til 3 timer er det uansett verd å vurdere. Men sett bort ifra det - best med egen bil, og best å være to personer.

Det går nok bra (6 timer er ikke så mye), og selv om det ikke skulle gå så veldig bra så kommer dere dere nok videre i livet uten varige mén uansett. Jeg kan jo fortelle om hvordan det ikke bør gjøres. Jeg hentet Nicki alene, og kjørte fra Sandnes til Trondheim med henne, som er 13-14 timer sammenhengende kjøring. Hadde kjøpt inn et transportbur som skulle passe til henne og være godkjent i forhold til flyving som voksen hund. Buret var så stort at det måtte stå i baksetet (har en sedan). I buret var det en biltema hundeseng med et fleece-pledd i og noen hundeleker. Oppdretter hadde foret valpen godt før hun ble hentet så skulle ikke trenge mat på en stund, men jeg ante ikke om hun hadde fått gjort fra seg. Jeg fikk også med et par porsjoner hundefor, ferdig preparert fra oppdretteren, men i en boks uten skikkelig lokk med en plastpose utenpå. Valpen hadde ikke sittet på i bil før, og heller ikke vært i bur antar jeg. Jeg hadde i det minste besøkt og kost med valpen et par timer noen dager i forvegen så valpen i alle fall skulle kjenne meg igjen når jeg kom og hentet henne. Etter at kontrakter og slikt var ordnet så ble valpen hentet, fikk på halsbåndet, fikk løpt litt på plenen i bånd, "sa hadet" til oppdretteren og ble deretter, noe motvillig, plassert i transportburet i baksetet av bilen. Posen med hundefor ble plassert forsiktig på gulvet. Jeg kjente jeg kom til å bli ganske fort lei av lukten av hundefor på turen hjem, men det fikk ikke hjelpe. Klokken var rundt 16, en torsdag, og jeg var ivrig på å komme meg på vegen og sette kurs mot Suleskard. Satte kurs mot hovedvegen, og det var naturlig nok mye klynking i starten. Meg i førersetet og valpen i motsatt baksete for at jeg i det hele tatt skulle kunne observere henne gjennom luftesprekker i buret mens jeg kjørte. Kontakten mellom meg og valpen under kjøringen var relativt begrenset. I det jeg kom på motorvegen var det selvsagt rett i krypehastighet da jeg var havnet rett i rushtrafikken ut av Stavanger-området. Bare å komme til neste mulige avkjøringspunkt virket å ville ta 20-30 minutter. Klynkingen fortsatte en stund, men innen jeg kunne kjøre av hadde hun lagt seg ned og sluttet å klynke, så jeg kjørte videre til Ålgård for å komme meg ut av trafikken. På Ålgård var hun helt rolig, så med tanke på at jeg skulle tilbakelegge så lang distanse som mulig den dagen kjørte jeg direkte videre mot Suleskard. Her begynner vegen å bli svingete, og farten økte betraktelig, så en gang i blant hørte jeg piping fra henne, og hun begynte å romstere en del mer i buret, men hun var fortsatt stille storparten av tiden. Plutselig var bilen full av hundematlukt. Hadde posen rundt hundeforboksen på gulvet åpnet seg når den skled på gulvet i en sving? Det var i alle fall endelig litt fremdrift i å få kjørt hjemover nå, så ved første ordentlige rasteplass skulle jeg stoppe og lufte valpen og se om hun var sulten, og pakke om hundeforboksen. Det var selvsagt ikke noen ordentlige rasteplasser på en god stund, men til slutt fant jeg en parkeringsplass som ikke lå som en busslomme på vegen hvor det gikk an å slippe ut en hund uten å måtte tenke på trafikken. Hadde kanskje vært på vegen halvannen time, så det virket som et fornuftig tidspunkt å ta en liten pause på... Glemmer ikke synet som møtte meg da jeg hadde stoppet og skulle lufte Nicki. Det første jeg så var forklaringen på matlukten. Nicki hadde selvsagt kastet opp all maten hun hadde spist hos oppdretteren. Når jeg fikk tatt henne i nærmere øyesyn så var hun også utrolig siklete og så direkte pjusk ut. Ooops! Her måtte det ny plan til. Følte meg ikke særlig høy i hatten, spesielt når Nicki til og med strittet imot å bli løftet ut av buret. Her hadde jeg dretet skikkelig på draget, som det heter. Ut med valpen, få tørket av henne hundematgriseri og sikkel, frem med matskåler og tilby unnskyldning, kos, vann, og ny hundemat. Masse unnskyldning. Deretter burvask. Ut med alt innholdet, hundesengen, fleeceteppet, frem med søppelpose, tørkepapir, vaskemiddel. Nicki går fritt rundt og snuser på oppkastet sitt, spiser noe av det, og snuser på det som tørkes/vaskes. Jeg lar det gå bortimot en time på denne stoppen. Putter hundesengen og lekene tilbake i buret. Ikke valpen. Har heldigvis en plan B. Frem med bilselen jeg heldigvis hadde kjøpt inn i tilfelle jeg kunne ha bruk for den. Med en del justeringer sitter det godt rundt Nicki. En pute og fleece-teppet plasseres i forsetet, og Nicki løftes på plass og sikkerhetsbeltet føres igjennom løkken på ryggen og festes. Jeg setter meg på førersiden og starter bilen. Nicki jamrer og vil over i mitt fang. Det kan jeg dessverre ikke tilby. Vi er midt i ødemarken og jeg er nødt til å kjøre. Kommer meg ikke mer enn et par kilometer videre før hele haken til Nicki er siklet ned igjen. Åpenbart bilsyk. Tørker av siklet, og tilbyr konstant høyrehånden min mellom girskiftene. Nicki blir etterhvert rolig, og slutter også å sikle. Jammen sover hun ikke innimellom også. Får endelig fremdrift i kjøringen igjen, og klarer som opprinnelig planlagt å komme meg helt til midt på Valdresflya før jeg stopper, med noen innlagte stopp. Der slår jeg opp telt på en fin strand jeg slumpet over mens Nicki vimser rundt, og jeg og Nicki har en teltnatt sammen. Dagen etter fortsetter i samme stil, problemfritt helt til Trondheim. Kjørte med andre ord "venstrehånds" fra Suleskard til Trondheim, noe som ikke anbefales. TLDR: For at henting skal gå greit så er nok det viktigste for valpen å føle trygghet via god menneskelig kontakt under turen. Derfor er det veldig greit å være to om man kjører, og om man må hente valp alene så er det nok best å bruke offentlig transport (fly, buss, tog, taxi) så man kan gi valpen full oppmerksomhet når den trenger det, og om det ikke går, legge opp til at valpen i alle fall er i passasjersetet om man kjører bil alene istedenfor isolasjonen det er å være i baksetet eller lasterommet på en stasjonsvogn.

Jeg er her. Førstegangs hundeeier, og buhunden min er ennå valp, så jeg har bare et parmåneders erfaring dog. Nicki (tispe) blir straks fire måneder. Oppfatter min som veldig glad i å jobbe for godbiter/oppmerksomhet/kos/lek, men også litt tungnem foreløpig, men det er garantert meg som er problemet. Radiusen begynner også å bli ukomfortabelt stor, og innkalling fungerer best når det knitrer i godteposen samtidig, så det ligger an til at det blir mer båndbruk enn jeg hadde håpt. På langtur er det dog ikke noe problem ennå - da går hun rett i hælene mine uten noe krumspring, og det går mer effektivt og helt uproblematisk uten bånd. Fullt utvokst kan det jo bli ganske annerledes dog. Hun er stort sett stille i leiligheten og på kontoret (annet enn litt "prating"). Bjeffer når hun ser andre hunder (innimellom kan vi passere uten bjeffing) eller innimellom når hun ser noe rart som en barnevogn eller sykkeltilhenger eller noen som springer/jogger. Hun er veldig leken, og etter hilsing vil leke med alle hunder. Tar ikke nei for nei, så det blir mye irettesetting gang på gang på gang fra hunder som ikke er interessert i leking. Ikke opplevd at Nicki har vært den aggressive parten ved hilsing. Merker min er interessert i sau (bjeffer og vil gjerne bort til dem), og gjør utfall mot alt av måker og duer jeg går forbi på tur. Snuste og jaktet mus på hytta. Jager møll som flyr rundt over gresset i hundeparken som en gal. Har ikke prøvd henne på "ekte vilt". Hun bruker nesa veldig mye i alle fall, så det skal bli interessant å begynne å prøve sporsøk på henne. Aner ikke. Har planer om kløving, men venter på å se hvor stor hun blir før jeg kjøper noe sånt. Har hørt det går helt fint med lett kløving. Stort sett kommer hun logrende med ørene lagt helt bakover for å få kos når hun treffer/hilser på folk. Etter å ha hilst kan hun bli litt intens, spesielt mot barn. Reiser seg opp og klatrer/dytter. Barn gjør seg dessverre også ekstra interessant for hunder ved å trekke seg unna med veivende, reiste armer, som hun garantert oppfatter som invitasjon til herjing. Nicki er forøvrig ikke spesielt kosete hjemme med meg (legger seg ikke inntil meg eller oppsøker meg for kosing), men om jeg oppsøker henne og starter å stryke henne på magen så blir hun svært fornøyd da. Tror det at hun er lite kosete muligens kan ha med lite sosialisering hos oppdretteren jeg kjøpte fra. Veldig fornøyd med gemytt. Separasjonsangst har hun ikke. Har bodd "over alt" den første tiden, og hun har overnattet hos andre uten mitt nærvær og fått bare skryt av de som har passet henne. Tar alt nytt som hun "tvinges til" som en champ uten å være særlig berørt i etterkant, fra kanotur til speedbåttur (sov godt i 40 knop), biltur, heiskjøring, og svømming, av det jeg kan komme på. Viktig med sosialisering/miljøtreninge ja. Nicki begynner å bli en veldig bra "byhund" nå, men stresset i starten veldig mye der det var en del trafikk og spesielt på trafikkerte bruer og i tunneller/underganger. Et par ukers gåtur til og fra jobben og dette har blitt uproblematisk til slutt. Forvent forøvrig å bli konstant stoppet av folk som vil hilse på hunden hvorenn du går, og som vokste opp med Buhund eller bare lurer på hva slags flott rase hunden din er Ikke alt av kull kommer på buhund.no (den websiden driftes dårlig forøvrig), så følg med (sett opp autosøk) på finn og oppsøk de oppdretter-sidene du finner. Tror det er en del buhund-eiere som ikke er direkte begeistret for Norsk Buhundklubb. Vaalebjønn er forøvrig en plass å starte. Tror også Cascilius skal ha valper igjen om ikke lenge, og hun som er Cascilius har den websiden som oppdateres best og har sikkert tips om du tar kontakt.