Lars J

Nicki prøver ut de nyinnkjøpte potesokkene for første gang:

Tenker selv at Nicki, min norske buhund, kunne trengt en komrade når boligsituasjonen ligger bedre til rette for det. Da er det Lapsk Vallhund som pirrer mest. Tror det er en brukbar match med Buhund (må testes, men Finsk lapphund vet jeg er kjærlighet ved første blikk), og det ville passet bra med å ha en oppdretter på Glåmos da jeg er en del på Røros. Usikker på kjønn, men jeg trives brukbart med buhund-tispe i alle fall. Tispe peker seg i så måte ut. Veldig usikker på om min buhund bør avles videre på, dog, men hun er ennå veldig ung. Uansett, det er minst ett år frem i tid før det blir aktuelt med en hund til. En valp, evt. en omplasseringshund. Valp var moro, men jaggu mye slit jeg kunne vært foruten også.

Har problemer med at Nicki bjeffer på folk utenfor vinduet jeg også. Var en periode nazi på å kjefte-hysje/fjerne/holde henne med en gang hun bjeffet på forstyrrelser utenfor, men da oppførselen ble til at hun først bjeffet og deretter kom automatisk til meg for å ta straffen så ga jeg opp. Lite moro, men det virker heldigvis som om den pregingen er på veg bort igjen nå. Om jeg skulle startet forfra igjen så ville jeg vel begrenset meg til å hive henne i 20-30s isolat hver gang gang hun bjeffet, og stålsatt meg og holdt det gående til lærdommen sank inn.

Har blitt spurt om Nicki var en Lundehund en gang, og et par ganger har folk mistenkt henne for å være Shiba, inkludert fra en Shiba-eier. Hun var noen kilo mindre på den tiden dog. Ellers ble jeg spurt om det var en rev på bussen i Trondheim, men det var vel mest for å spørre hvilken rase det var Ellers er det en del av de som Hadde Buhund I Gamledager™ som vil prate...

Jeg har påtatt meg et konsulentoppdrag i Oslo, så jeg og Nicki gjør oss for tiden kjent i Nydalen/Maridalen-området, opp og ned Akerselva, samt Grefsenkollen-området. I dag var vannstanden i Akerselva-bassenget i Nydalen ved BI plutselig 10-20cm lavere enn den har vært hele november, så det åpnet seg en ny gangveg rundt bassenget. Da måtte den gangvegen selvsagt spaseres av undertegnede. Nicki, som har vært vant med å vasse litt i vannet der på forskjellige lufteturer var med på notene. Jeg følger ikke spesielt med, hører mer på en podcast i grunnen, men plutselig hører jeg et plask, og Nicki driver og kaver på utsiden av gangvegen, sannsynligvis overrasket over at vannet ikke var 5-10cm dypt, men praktisk talt bunnløst. Heldigvis var hun i sele på denne turen, så det var bare å heise henne sporenstreks opp av vannet og sette henne ned foran føttene mine. En temmelig pjusk Nicki stirret forskrekket tilbake opp på meg. Et Kodak-moment jeg dessverre ikke fikk foreviget. Får komme med litt annen bildespam istedet... Ellers så har Nicki virkelig fått frem sine fillebikkje-egenskaper i det siste. Passering av andre hunder har blitt mye trasigere etter at vi dro til Oslo. Det var slettes ikke bra i Trondheim heller, men uansett mye bedre. Dette fører selvsagt til at jeg er ekstra streng på å passere de fleste andre hunder uten å hilse med mindre den andre hundeeieren oppretter kontakt (som er sjeldent), og det virker som om det bare gjør Nicki enda vanskeligere og mer desperat, som gir meg ennå mindre lyst til å opprette kontakt med andre hundeeiere på gåturene. En skikkelig ond sirkel. På enkelte turer skal også alle unormale mennesker bjeffes på, mens på andre turer er mennesker helt uinteressant. Har ikke funnet ut helt hva som trigger dette, annet enn når Nicki har grunn til å forvente at vi er på tur alene (dritseint, eller til skogs) så vil hun bjeffe om det kommer noen mennesker. Vi fikk hilse på en 11 uker gammel dansk-svensk gårdshund i går. Nicki, som sikkert var 5 ganger så stor/tung som den lille søte valpen viste ingen spesiell nåde når de herjet/lekesloss. Jeg ble virkelig nervøs for at Nicki skulle kunne finne på å gjøre permanent skade på valpen og det var ikke mye hun fikk holde på uten båndbegrensning. Heldigvis var den valpen vel så tøff som Nicki var på samme alder og det var ikke fare for at hun skulle gi seg og trekke seg unna. Jeg ble utrolig skuffet over at Nicki ikke ga mer valpefrikort i den situasjonen dog. Eierene av valpen virket ikke å være nervøse i det hele tatt, men hadde situasjonen vært motsatt hadde jeg stoppet den og aldri latt valpen nær Nicki igjen før størrelsesforskjellen var mer utjevnet. I Trondheim var Nicki med på kontoret, mens i Oslo er hun i leiligheten i Nydalen mens jeg er på jobb. Den biten vil jo være en enorm forandring for henne, i forhold til tidligere, så jeg driver og lurer på hvordan eventuelt den endringen kan være årsaken. Årsaken er muligens sammensatt da. Hun har jo også blitt 7+ måneder gammel nå så hormoner kan sikkert ha mye med saken å gjøre. Hun har ikke (som jeg har fått med meg i alle fall) hatt løpetid ennå, men på enkelte turer så syns jeg hun tisser unormalt mange ganger og på "mistenkelige" steder, som om hun markerer. Det å passe leiligheten på dagtid virker det som om hun takler veldig bra. Absolutt ingen rasering av noe som helst i leiligheten - sko og ting kan stå fremme - og jeg hører ikke en lyd når jeg kommer hjem, men hun er klar ved døren når jeg låser den opp. Den nærmeste biltema-puten pleier å være varm, så jeg regner med hun ligger ved inngangsdøren og sover etter at hun har fortært Kong'en hun pleier å få når jeg drar på jobb...

Hadde både bur i baksetet (voksen-bur for stort for forsetet) og bilsele med meg da jeg hentet. Pga bilsyke ble det til at jeg måtte gå over til at valpen lå med bilselen i passasjersetet på en pute istedenfor i baksetet i buret. Bilselen kostet ikke mye, så helt greit å gardere, og den hadde også litt nytte utover selve hente-turen. Kjørte sikkert 14 timer fordelt på to dager forøvrig på den turen.

Nicki har noe relatert. Kommer du med paraply, barnevogn, gåstaver, rullator, sykkeltilhenger eller noe i den gaten, så bjeffer/knurrer hun. Sånt skulle hun vært vant med nå, så den utageringen er jeg utrolig drittlei av. Heldigvis var hun derimot over-vennlig og interessert en gang vi passerte en med Downs som ble fulgt av en person i motsatt retning, omtrent som interessen hennes for småbarn. Vil selvsagt helst at hun skal være uinteressert/passiv i alle situasjoner da...

Husrenhet er et must da, men hører vel ikke til under hverdagslydighet. Viktigst: - takle alenetid hjemme og i bil uten oppstyr - ikke spise på møbler/tepper - innkalling (fungerer ikke i stress-situasjoner) - "nei" - "slipp" og ikke ta det opp på nytt med en gang (bikkja mi skal plukke opp alt, samt spiser drit om hun finner en fristende en) - "rolig", "legg deg" (har ikke kommet i mål med legg deg) - ikke varsle på hele nabolaget når hjemme, og folk ute på tur, "hysj" - gå pent i bånd, "ikke dra" (det trengs mange påminnelser, men hun kan det) - passere andre hunder uten utfall, draing, gjøing (er ikke i nærheten med mindre hun kan gnafse på en grillpølse ved passering) - passere småbarn (og voksne) uten å true med å hoppe på de (ikke trygg på henne der ennå) Ellers: - vente i ro når jeg prøver å få åpnet hundeposen, lokalisere klumpene i mørket osv - ikke gå i ring rundt meg i båndet, spesielt når koblet på hoftebeltet - hoppe inn i bilen, buret frivillig - slutte å romstere midt på natten - avbryte tigging med et "nei" eller "legg deg" Skulle ellers ønske: - kunne være løs på gåtur i urbane strøk (haha!) - signalisere i retning døren når hun skulle hatt en lufte/dotur - skjønne hva det betyr når jeg peker

Man er selvsagt fornøyd med det så lenge det virker som forventet. Men gjett hvor kjipt det er når det plutselig ryker...

Det er klart - jeg kjøper ikke hardplast-seng om den er stygg Må da finnes noen som er greie estetisk sett?..

Det er nok muligens sant. Hadde forøvrig også et problem med en av de to Biltema-sengene, før de ble kastet, med at det ble aldri ferdig med å strø noe sagmugg-lignende "pulver" fra undersiden, så om man går for et slikt et - rist det godt i butikken og se om det drysser... Tenker i alle fall nå å kjøpe en oval hardplast hundeseng av passende størrelse som jeg kan legge filleryer og fleecetepper og lignende oppi som fyll.

Nicki spiser seg igjennom sømmen i hjørnet i Biltema-biabed'en på en dag eller to (og fortsetter å spise skummet på innsiden). Hun får selvsagt ikke lov, men kan ikke hauke over henne konstant for å holde herverket under kontroll. Bortkastede penger for min del.

Ennå en tommelen ned for det sorte Biltema-kobbelet. 16 kilo 6-7mnd gammel buhund tispe ble for mye etter 3-4 måneders bruk. ( Og jeg som likte det kobbelet så godt )

Når man uansett foretrekker å snorke igjennom nesa, så kan jo munnen like greit holde på en tennisball når man tar seg en blund...

Hehe, buhund valpeører kjenner jeg i alle fall igjen Og å sitte på skinka, som jeg driver og lærer av Nicki for tiden (som sitt-kommando-respons).

Nicki det første bildet, og Banzai de tre etterpå. Ser mye likt ja. Syns det ser ut som det er mer pannebrask på Banzai enn det er (var) på Nicki da, som gir han et litt annet uttrykk i ansiktet. Ellers så kommer jo også kjønnsforskjellen litt frem også da.

Får nesten lyst til å starte et omvendt rasemiks-prosjekt for å få litt lundehund-gener inn i buhund-rasen

Nicki har blitt 6 måneder gammel! Her i Stiftsgårdsparken hvor hun elsker å jage opp duene som folk mater der. Vakthund-innstinktene har kommet mer frem den siste tiden, så av den grunn har hun faktisk flyttet tilbake på soverommet igjen om natten. Tanken er at jeg da har mer kontroll på bjeffing, og at hun da ikke har tilgang til gang-partiet i den åpne leiligheten hvor det høres bedre når folk går i oppgangen.

Syns Norges Astma- og Allergiforbund burde kuppe nisjen med omplasseringsannonser av dyr pga allergi, hvor selvsagt legeattest er en forutsetning for å slippe til igjennom deres kanaler. Da kan de som oppdager/utvikler allergier få omplassert dyrene sine uten å bli mistenkeliggjort, og så kan resten bare påstå hva de vil...

"Tær" tror jeg det heter

Takk for det Veldig fornøyd selv, da det vel er de beste bildene jeg har fått til til nå. Brukte et objektiv med mulighet for svært stor blenderåpning for de bildene. Helt konkret; Micro 4/3 SLR Magic 25mm T0.95 "cine lens" objektivet ("T" er omtrent som "f") på et Panasonic GH3-kamera. Da kan du få svært kort depth of field på et micro 4/3-kamera, og det objektivet gir også relativt fin bokeh.

Prøvde meg på litt portrett-fotografering i en stille stund i helgen... (5 måneder gammel på bildene)

Shibaen er søt, men jeg valgte selv Buhund over Shiba for å få litt mer "størrelse" på bikkja, nettopp for turbruk. Skulle jeg valgt kun på utseende så hadde Shibaen vunnet. De er jo utrolig kule, uansett kløvbæring eller ikke. Når TS sier mankehøyde over 45cm så bør man sannsynligvis gå ennå litt større enn Buhund da - tipper at en Lapsk Vallhund er midt i blinken. Kan lite om jaktinstinkt på den rasen, men har sett den anbefalt sterkt som turkamerat i alle fall, og regner da med at om den er saueren kan gå uten bånd uten problemer. Det gjelder sikkert også buhunden da, som jeg selv går med uten bånd der jeg vet det ikke er sau (siden min ikke er saueren ennå, og forøvrig bare valp/unghund) og særlig sjanse for å møte på andre hunder. Rasevalg-tråder virker som regel å utvikle seg til en stor suppe, med mindre trådstarter er svært spesifikk eller åpenbar i sin kravspek, og svært mange virker å anbefale sin egen rase. Buhund, som jeg har, kan nok fungere, men jeg tror likevel Lapsk Vallhund er et mye bedre valg. Shiba er morsomt og søtt, men langt utenfor spesifikasjonen, størrelsesmessig.

Så absolutt verd å trekke frem det også, ja - at når jeg kommer hjem fra jobb så har jeg allerede minst 40 (gjerne godt over 60) minutter med luftetur og en god del miljøtrening på samvittigheten for dagen.

Må være særdeles dyrt å fore på vitapro, ja. Synes heller ikke V&H er så veldig grisete, men har aldri prøvd meg på blokker på mange kilo. Her går det foreløpig på halvkilo-pølsene, og jeg bruker en kvart pølse per måltid sammen med tørrfor, bare to måltider dagen. En pølse eller en kvarting har ligget og tint i kjøleskapet siden forrige måltid. Er det en kvarting er det greit og jeg bruker den, og flytter en ny kvarting eller hel pølse fra fryseren til kjøleskapet etterpå. Er det en hel pølse så er den fortsatt ganske frossen, men tint nok til at jeg kan skjære den i 4 kvartinger og ha 2 av de tilbake i fryseren og en tilbake i kjøleskapet. Det går med noen 1-liters fryseposer for oppbevaring, men de gjenbrukes litt så det er ikke en per måltid.