Lars J

Da bør kanskje "kontrakten" mellom hundekjørerne og samfunnet ellers spesifiseres litt bedre med tanke på rednings-innsats når slike ting oppstår, for det er også et spørsmål om sikkerheten for løypemannskap (sikkert mange frivillige som er med for opplevelsen) og redningsmannskap. Det virker jo som om det var en del kaos med fastkjørte snøscootere i natt, og det kan godt ha vært redningsmannskap som lå tynnere an enn løpsdeltagerne til tider. Redningsmannskap for å redde ut redningsmannskap osv. Helt riktig å avbryte junior-løpet i alle fall (i ettertid kan man jo si at det ikke burde blitt startet) og når omtrent all kapasiteten til redningsmannskapet var brukt opp på de aksjonene ville det vært alt for risikabelt å kjøre videre med de andre løpene, selv om de mest garvede ville kunnet komme rundt.

Jeg er i alle fall sjeleglad for at jeg ikke tok fri fra jobb og kjørte ut på hytta i Synnervika for å se hundespannene passere ut på Femunden, som jeg hadde en ide om å gjøre.

Info fra teamet til Ralph Johannessen: https://www.facebook.com/pages/Ralph-Johannessen-Team-Dagali/1519714898253348

Ja, veldig synd situasjon. Måtte selvsagt avlyse når situasjonen er som nå og redningsmannskapet er strekt langt utover sin kapasitet. Håper alle kommer seg ut av fjellet i god behold. Blir forhåpentligvis bra TV av det i Monsen og hundene... Ella Kjøsnes ble da eneste fullførende hundekjører i årets Femundløp (juniorklassen). Litt spesielt.

Da er Femundløpet 2015 igang. Akkurat nå (første sjekkpunkt) er Lars Monsen på 1. plass på F600. Virker som om dekningen på femundlopet.no er ganske bra, med web-tv-sendinger som også kan sees i reprise. http://www.femundlopet.no/livesenter-2015.html

Trodde avstanden mellom rasene buhund og lundehund var større, men i fjor var det jo helt jevnt, og forskjellen har ikke vært så stor over de siste 10-12 årene heller.

Jinx!

Kirkegårder har fine sti-nett for å trene 90 grader høyre og venstre. Har prøvd å få inn høyre/venstre på Nicki ganske lenge (snart et halvår?) mens jeg går tur, men det har ikke sunket inn som noen ord hun kobler mot en retningsendring hun må gjøre ennå. Ja, hun svinger stort sett av når jeg sier venstre eller høyre, men om det er flere alternativer enn det ene åpenbare, så er det bingo om hun velger riktig. Tror det er viktig at treningen krever aktiv hjernebruk og resulterer betinget i belønning for at det skal sette seg.

Har ikke kommet meg på noe mer enn et valpekurs ennå. Hadde håp om å ha mer kontroll på henne i situasjoner med flere hunder før jeg prøvde meg på noe annet (unntatt passeringskurs o.l. da selvsagt).

Det er der jeg håper Adaptil-halsbånd skal kunne hjelpe, for en periode i alle fall hvor vi skal samle mer positive passerings-opplevelser. Og forhåpentligvis mer krevende mosjonering som ikke lar seg kombinere med snusing og slikt, dvs jogging. Skulle prøvd ski om jeg ikke trodde det ble bare bal med båndet og draing når vi ser andre hunder. Overvåker henne med Dog Monitor når jeg er på jobben og hun ligger stort sett bare og slapper av i gangen mens jeg er på jobb, så det er tilsynelatende ingen ting som er problematisk med alene-tiden i alle fall. Tenker definitivt på at skarpe fliser ikke vil være noe kult i tarmsystemet... Huff, det var jo ikke noe gøy å høre at dere ikke klarte å løse det. Nicki kan se aggressiv ut helt til hun får snust på den andre hunden. Deretter vil hun som regel så veldig gjerne leke, og om den andre hunden ikke vil leke med henne så kan labben(e) komme og da blir det mer aggressivt. Om den andre hunden er med på leken så går det fint. Skal forøvrig ikke se bort fra at mye kunne vært gjort bedre de første 3-4-5 månedene av hennes liv mtp sosialisering. Vet overfladisk om metoden, og den blir nok studert nærmere og prøvd ut om ikke lenge om ting fortsetter som nå. Kan være det vil hjelpe å bare ri av stormen også og vente til hun er et par år gammel, men jeg tør ikke å ikke ta tak i problemet i tilfelle alder ikke vil gjøre det bedre heller...

Jeg har jobbet med miljøtrening også. Satte meg ned et par ganger sist uke på en benk ved Akerselva i Nydalen hvor jeg passerer selv på luftetur og vet mange andre hundeluftere passerer, hvor jeg jobbet med at hun skulle sitte rolig mens de andre hundene passerte. Av en eller annen grunn tror jeg ikke jeg traff periodene med særlig høy frekvens med hunder (det ble mye kjedsomhet), men vi fikk i alle fall jobbet noe de 4-5 timene vi satt der totalt. Merket ikke noe særlig bedring i forhold utagering på tur etterpå, men jeg vil definitivt ta det opp igjen og prøve det mer. Skjønner dette tar masse tid å få "fikset". Har også redusert matmengden (gått over fra 1/4+1/3 V&H-pølse til 250g V&H daglig (pluss godbiter}. Hun spiser ellers mye kvist om jeg ikke stopper henne (liker ikke at det som kommer ut bak ser ut som hestemøkk, så jeg prøver å unngå at hun fyller magen med treflis), men jeg regner det som tomme karbohydrater uansett...

Hehe. Jeg har et par ganger startet å prøve å lære Nicki "vent" med en kjeks på snuten. Det finner hun seg ikke i, og legger seg svært snurt på andre siden av rommet når jeg starter sånn. Kjeksen får bare være når det skal være på den måten...

Jeg vil gjerne se dokumentasjon på hvor stort problem dette er i grunnen.

Ja, alt går bra på det feltet. Sluttet med skjermen på onsdag. Det som ikke går bra er oppførsel på lufteturer, og jeg sliter enormt med hva jeg skal finne på for å få bedring der. Jeg tolker det som at hun stresser seg veldig opp på tur, og når hun så oppdager en hund innenfor synsvidden så er det svært vanskelig å få henne til å fokusere på noe annet, og hun har bare blitt verre og verre. Hun kan nå starte å bjeffe og stramme båndet på hunder som er 200m unna, og mine korrigeringer synker åpenbart ikke inn som lærdom. Godbiter til avledning førte tydeligvis til at veterinæren som sjekket henne ved skaden sa hun var i overkant "rund" og hun kom til å bli overvektig som voksen om jeg ikke reduserte kostholdet. Jeg må langt utenfor stien med henne i sitt eller dekk (med alltid masse gnål fra henne) når vi møter hunder og vente til den andre hunden er et stykke unna før vi fortsetter. Passeringer hvor vi må gå forbi går aldri uten at jeg tar full kontroll og fører med så stramt bånd som er mulig. Føler meg som verdens største idiot hver gang vi møter en annen hund/hundeeier, og har litt inntrykk av at andre hundeeiere har det synet også. Prøver nå å jobbe med å få ned stresset hennes. Rusler langsommere enn før så hun ikke trenger å jobbe så raskt med snusingen på stien som jeg tror hun blir oppjaget av. I tillegg har jeg innført veldig stramme rammer. Ikke noe flexibånd lengre - nå er det struphalsbånd og nullakseptanse på draing i kobbelet. Kun snuse rundt på min venstre side. Null hilsing på andre hunder (som ikke funker så godt i praksis pga en del løse hunder). Har bestilt adaptil halsbånd, og har adaptil DAP spray mens jeg venter som jeg sprayer på turselen fra seleverkstedet. Den er på, men jeg kobler i halsbåndet. Når halsen min blir frisk til slutt skal jeg prøve å supplementere med joggeturer og se hvordan det hjelper. Uansett, hun har vært en komplett Dr Jeckyll and Mr. Hyde den siste tiden. I overkant positiv og veldig godt gemytt blandt folk, men så fort vi møter en annen hund på tur så er hun en lost cause. Hadde blitt begjært avlivd av @Čeahppi umiddelbart... Forøvrig her fotografert på tur vestover fra Maridalsvann-demningen i dag...

Hva med alle folka som skaffer seg unger de ikke klarer å oppdra og holde under kontroll? Skal vi innføre foreldersertifikat i samme slengen, kanskje?

Da er bandasjen av, og alt ser bra ut. Litt klo hadde fått stå igjen - den hadde vokst som normalt - og det hadde grodd fint der bruddet/såret som blødde var. Hun må fortsatt ha på skjermen mens jeg er ute så lenge hun er interessert i å slikke såret dog, men det vil i alle fall gjøre det enklere å gå turer igjen. Nicki elsker forøvrig veterinærene på Storo dyreklinikk Dro meg det hun maktet oppover rampen på utsiden, og da døren ikke var låst opp ennå (siden vi hadde kontroll helt først på dagen) så satt hun urolig på utsiden og jamret høylydt for å få komme inn helt til det ble låst opp. Hele greiene kunne nok vært unngått om jeg hadde vært flinkere til å klippe klør, så det er lærdommen jeg skal prøve å dra med meg videre.

Det er langt mindre sjanse for uhell når du skal ha ut valpen om du bærer den ut istedenfor å la den gå selv, og med valpen på armen er det greit å ha crocs/støvler/lignende og paraply lett tilgjengelig ved døren så det ikke blir noe somling fra din side.

Jeg har akkurat begynt å bruke den. Har min forrige iphone4 (uten SIM) stående i en dock hjemme, og ser på bikkja på nytelefonen når jeg lurer på om hun slapper av. Har ikke prøvd tovegs kommunikasjon, samt at leiligheten er rett ved en byggeplass, så mikrofonen er kalibrert lavt så tror ikke varslinger på bjeffing ville fungert så bra i mitt tilfelle. Førsteinntrykket er at app'en fungerer bra i alle fall. Prøvde først et par løsninger basert på UStream og Hangouts, men pga min konkrete tekniske løsning fungerte de to ganske dårlig.

Dro ut på skogstur på lørdag, og alt gikk tilsynelatende bra. Da jeg rastet og kokte meg kaffe oppdaget jeg et par-tre røde flekker i snøen, og når jeg sjekket Nicki så oppdaget jeg at den ene ulvekloen stod mye mer utover enn normalt og pelsen var blodig på det stedet. Nicki var dog tilsynelatende upåvirket. Hadde heldigvis med meg et sett potesokker inni en større potesokk, så jeg satte på den store potesokken festet over ulvekloen og gikk så rolig som Nicki var villig til hjemover. Hjemme ble såret sterilisert og bandasjert. Det så ikke så ille ut, og Nicki viste ingen tegn til å være plaget i det hele tatt, så jeg anså ikke situasjonen som akutt. Ventet med å få henne undersøkt til mandag morgen. Fasit var brudd i klokapselen, og ulvekloen måtte fjernes (opereres) for at en ny kan gro ut. 2 uker med bandasje som må holdes tørr og byttes hver 3. dag. 2 uker med lampeskjerm mens jeg ikke kan passe på. Ikke helt hvordan jeg ønsket å starte Friluftsåret 2015...

Ja, ikke noe merkbar endring der. Må nok jobbe intensivt med sladring om jeg skal få til noe der. Det, samt finne et passerings-kurs - der er det heller ikke noe fremgang, og litt for komplisert for meg å få til å trene på uten et opplegg rundt det.

Nicki er straks 9 måneder gammel nå. Når det gjelder størrelse har veksten stoppet opp for lenge siden. Valpekropp-tiden gikk alt for fort, og jeg kan ikke annet enn innrømme at den tiden savnes. Heldigvis har Nicki et glimt en gang i blandt som bringer meg tilbake. Ny røyteperiode på gang nå. Er vel et forvarsel om at første løpetid er rett rundt hjørnet.

Politiet for gjeldende distrikt pleier å opplyse på twitter om løse hunder som er tatt hånd om av dem eller av finneren. Om hunden ikke har identifikasjon på halsbåndet kan det derfor være en ide å ringe dem, da det sikkert er en del som tenker på å sjekke på twitter om hunden deres stikker av. Jeg gjorde i alle fall det, men siden telefonnummeret var på halsbåndet ble jeg kontaktet direkte. Politiets twitter-kontoer kan generelt sett være ganske underholdende, forøvrig. I alle fall i Trøndelag...

Nicki var med på selskap på Persaunet hos noen med et par engelsk settere som ikke bryr seg om fyrverkeri. Håpet det skulle smitte over på henne. Mye stress med innordning av rang tidlig på kvelden, men det roet seg etterhvert. Rundt klokken 23 skulle de to andre hundene ut i hundegården en stund, og Nicki klarte å smette ut døra og borte var hun før jeg rakk å komme ut for å kalle henne tilbake. Håpet hun skulle spore seg hjemover, så jeg gikk den vegen og ropte etter henne. Nesten hjemme ved Rosendal ble jeg oppringt av en Taxi-sjåfør som hadde plukket henne opp midt i veien oppe ved Tyholt et sted. Takk og pris! Han kjørte Nicki til meg og vi gikk tilbake på festen. Jeg syns Nicki stresset mye mindre på den turen tilbake enn da jeg gikk med henne samme veg i 18-tiden. Rundt midnatt var det mye stressing igjen dog. Prøvde å ta henne med ut, men så med en gang at det ikke fungerte, så da fikk hun være inne sammen med gammeltispa som lå og slappet av på sofaen. Ti over midnatt når vi kom inn igjen så var Nicki tilbake til normalen igjen. Tipper jeg fikk større varige mén av den kvelden enn Nicki gjorde...

Kaller meg ikke for pappa, nei. Føles for kleint, og sjelden jeg omtaler meg selv i forhold til bikkja i det hele tatt. Mine foreldre lurte på om jeg brukte pappa, men det har blitt til at de sier "Gå til Lars!", som det kan se ut som hun skjønner.

Det var da som bare... Hvor lenge skal han være "valp" egentlig? Tror Nicki hadde de siste sporene av valpeører maks en to-tre uker etter at jeg overtok henne. Etter det har de stått rett opp eller ligget rett bakover. Det bildet over bryter med normer og regler, tror jeg Dressur har forøvrig gått tregt [for meg] med Nicki også, uten at jeg skal påstå jeg trener så veldig mye med henne da. Hun virker så tungnem så jeg blir ikke spesielt motivert til å gjenta når jeg legger ned en økt. Sitt og dekk (og "nei") gikk greit. "Ligg" - å ligge på siden - har tatt en måned men hun viser tegn til å ha skjønt det nå, selv om hun stort sett tilbyr "dekk" først foreløpig. "Gå og legg deg" har kommet "naturlig" uten spesifikk trening. Det er sikkert et dårlig tegn mtp meg og hundehold. Passering av andre hunder er tildels håpløst, og har vært hovedproblemet mitt hele veien, men hun har nå begynt å skille på størrelsen på den andre hunden. Er den mye mindre hender det hun oppfører seg, men om den er større krever det ennå at jeg er svært, svært aktiv. Prøver ellers å spore av bakgrunnen hvor jeg eventuelt skulle ruslet med Nicki for å "tilfeldigvis" treffe på dere, men har ikke helt skjønt i hvilket område dere holder til. Er dere ute på Øya?