Sheila

Synes du skal prøve å gjøre avstanden større så hunden din slipper å få de møtende hundene så tett innpå seg, samt begynne å gi godbiter idet han oppdager den andre hunden. Ikke vent på at han skal ta kontakt eller begynner å bjeffe, men kast noen godbiter å bakken foran ham i samme øyeblikk som han ser hunden. Bruk gode godbiter som du vet han elsker.

Nei, nei, nei! Stryk det minuset med en eneste gang! Det er ikke vokting på kelpiene :-) Litt bjeffing ved døra skyldes bare glede over å få besøk, og den gleden kan visstnok være litt for mye av det gode (hvordan det nå er mulig ) )

Det er jo bare akkurat _nå_ jeg ser på agilityfilmer også :-) Og stressbjeffing og nibjeffing på ting/folk/dyr tåler jeg veldig dårlig, men et bjeff her og bjeff der går helt fint.

Jeg så nettopp en video av en kelpie som gikk agility og der var det mye bjeffing, og da ble jeg litt betenkt ;-) Fikk betryggende svar her da

Dere med australsk kelpie; hvor mye bjeffer de, i hvilke situasjoner bjeffer de og hvor lav er terskelen for å bjeffe? Jeg forstår at dette varierer fra individ til individ, men jeg vil gjerne høre deres erfaringer for å danne meg et bilde av hva som kan forventes :-)

Flott, da vet du hva du har å forholde deg til! Trening, trening og en god porsjon tålmodighet. :-) Håper du finner noen flinke mennesker du kan støtte deg på mtp metoder. Det har du forstått selv også, tror jeg, at feil håndtering av den hunden kan gjøre ting mye verre enn de trenger å være. Ang. hårreisende forslag om omplassering: når jeg spør folk til råds i spørsmål hvor jeg ikke klarer å vite helt hva jeg mener, så hjelper det å få "feil" svar: da vet jeg plutselig hva som er rett! Jeg tenkte kanskje det kunne funke sånn på deg også :-) (Edit: og med rett svar mener jeg ikke at det rette svaret er at du på død og liv må beholde hunden, men "rett svar for deg!". Dette er 100% ditt valg og andre bør ikke dømme deg enten du velger det ene eller det andre!)

Jeg ville omplassert hvis jeg følte det som deg. Og jeg har hatt det i nærheten av sånn du har, men valgt å "bite tenna sammen" og gjort det nødvendige for å beholde hunden. Det har gått helt greit, kanskje fordi han har hatt endel av de viktige kvalitetene, men det er også litt trist å bare gå og vente på å få ha den rasen man egentlig vil ha. Det er ekstra ille når du har valgt en rase så forskjellig fra drømmerasen. Derfor tenker jeg at det ikke er så dumt å tenke omplassering nå mens han fortsatt er en unghund. Han høres ikke ut som problemhund selv om dere har noen issues. Det burde gå fint å få omplassert en liten og pen hund i den alderen, og hvis du finner et godt hjem til han så skal du slippe å sitte igjen med dårlig samvittighet. Og så er spørsmålet; hvordan føltes det å lese dette? Ble du lettet og tenkte "Ja!", eller er første reaksjonen din "Aldri i livet"? Bare du vet hva svaret er!

Veldig fine, ja! Er han første din? :-) Den nederste ser jo ut som en kelpie... man ser at de har samme opphav og arbeidsoppgaver når pelsen blir kort (eller lang på kelpie). Utfordringen med bc er at det er helt ukjent territorium for meg ... jeg er overhodet ikke kjent i miljøet og det er mange aktører og ujevnt avlsmateriale. Med AK/WK så er det et begrenset antall som skal ha valper i løpet av 2014, så det blir ganske greit å holde oversikten. Ulempen er at jeg må til Sverige for å få noe å velge i... men det må jeg kanskje med BC også (som sagt, ikke kjent :-) ) Svarer Kiyomi samtidig også; finne kull/oppdrettere først på tvers av rase, og så velge den beste, var lurt!

Hehe .. nei, jeg har ikke bestemt meg, tvert imot så er dette kjempevanskelig! Men jeg skal være så ærlig og innrømme at noen av svarene dytter meg i motsatt retning enn den tiltenkte ;-) Greia er at jeg står overfor valget mellom to BRA raser. Den ene kjenner jeg fra før, den andre ikke. Dere har det i stor grad motsatt. De som forstår det og klarer å komme med gode argumenter den ene eller den andre veien, har jeg stor nytte av å lese. Hjertelig takk for det! :-) Og de som avfeier den ene rasen (altså WK) som møkkabikkjer er i beste fall kunnskapsløse (OG dytter meg i motsatt retning ;-) ) Men, generelt har jeg hatt stor nytte av å lese svarene og jeg tenker så det knaker døgnet rundt og kommer sikkert til å fortsette med det noen uker eller måneder,

Her er forresten en artikkel fra en som faktisk har wk selv og som konkurrerer: http://www.skogsborg.net/hundartiklar/kelpie-rasen-som-blev-tva/ Og her er et videoklipp av WKen Ylle i VM i LP :-)

Kelpie stemmer på alle punkter, med unntak av de uviktige som pelsfaner og krøllhale Så er spørsmålet om det er australsk eller working kelpie du trenger. Ellers er jo chodsky pes en rase som det sies mye pent om: http://chodsky-pes-norge.webnode.no/ Den har iallfall faner og en fin størrelse :-)

(Hvorfor får man ikke brutt opp sitatene for å kommentere imellom hvert avsnitt?) For å starte sist, om sjekket og dokumentert; ja, enig! Det er helt klart en fordel at sykdom og mentalitet er bedre sjekket. Og AK er helt klart en brukshund, jeg tror du misforsto meg der - jeg hadde ikke vært interessert i AK om den ikke var en brukshund. Poenget mitt med å unngå ustillingsraser er 1) eksteriørbedømninger er imot min overbevisning, 2) og valg av eksteriøre egenskaper vil gjerne gå på bekostning av andre ting. Nå er nok AK i en særstilling der, siden "ingen" kjøper AK kun for ustilling og rasens utseende ER funksjonelt og sunt, som igjen betyr at det ikke avles på bekostning av bruksegenskaper (slik som feks spanieler med sine lange ører og pels, ++). Konklusjonen på utstillingsargumentet er at det ikke betyr så mye for valg av hund. Du (og andre) har selvsagt rett i at det finnes mangle flere AKer på resultatlistene enn det finnes WKer. Det er sikkert flere årsaker til dette. En åpenbar grunn er at det er mange flere AKer, og mange flere oppdrettere av AK. Dette kan selvsagt være utelukkende fordi AK er en bedre og jevnere brukshund i de vanlige hundesportene. Men det kan også skyldes at WK i stor grad avles av bønder for bruk på egne dyr, samt at rasen ikke kan stilles i eksteriør. Det kunne være interessant å vite hvordan de som har hatt begge rasene synes de er å trene og ha med seg ut i verden. Min erfaring med WK er treningsvillige hunder med en vanvittig konsentrasjon og som er lette å belønne. Og veldig kontrollerte ... lite hopp og sprett. Men opptatt av ting rundt seg. Det er kanskje den største ulempen (og fordelen); de får med seg alt, som igjen betyr at man ikke akkurat kan slappe av på tur. (Alt dette blir veldig generelt, selvsagt)

Så bra med et informert og nyansert svar blant de enkelte meget svart/hvite svarene :-) Jeg har uthevet det jeg likte aller best i svaret ditt.

AK stryker ikke :-) Jeg er ikke absolutt på størrelse heller, men ønsket er en hund under 50 cm, og da passer det fint med alt mellom 43 og 49. Og takk for tipset om kelpiejenta :-) TonjeM, takk for svaret! Jeg må svare mer senere, men det var veldig nyttig.

"Problemet" mitt er at jeg liker wk, men fornuften sier meg at ak er et mer forutsigbart valg, hvis du skjønner. Jeg sikter ikke mot stjernene så kan leve med litt egenvilje og gjeteratferd, men det var det der med å gjøre det enklere for seg selv når det er mulig Akkurat i skrivende øyeblikk heller jeg mot ak.

Nå vet jeg ikke hva NOX-registreret er, men de forrige wk-ene mine var iallfall registrert i NKK og SKK, og det var ingen begrensning på deltagelse i prøver. Den eneste forskjellen (tror jeg) var at for å oppnå championater i LP, Bruks, ol. så må hunden ha godkjent gjeterhundprøve (det andre raser har utstillingskrav).

Til det første: Nei, jeg mener at det er en fordel om oppdretter legger mest vekt på funksjon, og minst mulig vekt på utstillingsresultater. Jeg har sett en del på både ak-kull og wk-kull, og det som går igjen er at wk har lavere innavelsgrad, og sannsynligvis skyldes dette blant annet at wk-oppdrettere de utelukkende avler for funksjon. Dette er positivt, og hvis du ser på det eksteriøre så er hundene rasetypiske allikevel, så den delen er jeg ikke bekymret for. Og det andre: Fargeønsket er et BØR-punkt :-) Dvs at jeg kan leve med alle farger, men velger jeg WK er sannsynligheten stor for en tofarget hund, men sannsynligheten er stor for en ensfarget AK. Derfor tenker jeg at det ikke spiller noen rolle egentlig, men hadde vært veldig fint med to farger. Bruks, lp, rally .. sannsynligvis ikke gjeting. Men dersom jeg kjøper WK så kommer jeg til å prøve å få den godkjent som gjeterhund. Jeg forstår at valget er åpenbart for deg/dere med ak, men for meg er det ikke det altså. :-) Min erfaring med wk er at de er superkoselige hunder som er fantastiske å trene. Ja, de har mye gjeting i seg og kan være "sta" som en terrier, men etter at jeg knekket koden for å trene med hunden så oppdaget jeg potensialet i denne fantastiske rasen. Men så lurer jeg litt allikevel da om jeg kommer til å bli enda mer for fornøyd med en AK, som tross alt er avlet mye mer mot bruks ol. Reservasjonen din om at mye wk-avl er uten dokumentasjon på egenskaper (og helsemessige spm) er jeg dog dessverre helt enig i, og det er et vektig argument for å velge ak istedet.

Ja, temaet er diskutert tidligere, men allikevel ser jeg meg nødt til å starte en egen tråd om valget mellom australsk kelpie og working kelpie... Saken er at hunden jeg søker skal være: MÅ: en god familiehund en god brukshund sosial og glad i folk (!!) passe stor (< 50 cm) tispe bjeffe lite (spesielt under arbeid) BØR: black&tan eller red&tan (eller andre to-farger) grei mot andre hunder takle løping og herjing (har to små barn) ikke avles for utstilling (egentlig er dette er MÅ-krav) Det er sikkert flere kriterier også, men disse er de viktigste :-) Jeg vet at working kelpie tilfredsstiller alle MÅ-kravene, samt to-farget-ønsket. Den kan også lære å takle herjing, men min erfaring er at WK ofte ender opp med å terge på seg andre hunder med gjetingen sin. De har også en lei tendens til å være "bitchy" overfor andre hunder. Helsemessig og funksjonsmessig ser jeg at AK-oppdretterne er mye flinkere til å dokumentere enn WK, men erfaringsmessig er det lite sykdom på WK. Spørsmålet er om australsk kelpie oppfyller flere krav eller oppfyller kravene bedre enn WK? Noen som har noen tanker om dette?