AstridN

Jeg kan bare stemme i og anbefale rotter på det varmeste. Har tre nå, har hatt fem. Tamrotter er, etter min mening, det beste dyret du kan ha etter hund. De er utrolig kontaktsøkende, er alltid med på moro. Og ikke minst er de geniale med barn i hus. Datteren min på åtte har "herjet" med dem i to år og de elsker det. Med overalt, på skulderen, på sofaen De kan klikkertrenes, og jeg vil påstå at en rotte vi hadde før var smartere enn hunden min Ulempen er at de lever kort, plages av luftveisinfeksjon som nevnt over, og at det kan være vanskelig å få pass (og at du blir sett på som den gærne rottedama av naboene...)

Kjempefine bilder! Flotte hunder alle sammen, men jeg er hodestups forelska i Oppe

Jeg lurte også på om jeg kom til å "belønne" stresset ved å kaste godbiter, men det fungerer ikke sånn i praksis. Det får ham ut av raptusen slik at det blir enklere å få fokuset hans over på noe annet, få ham til å sitte osv. Han glemmer rett og slett hva han holdt på med. Det er ingen mirakelkur og han kan begynne igjen etterpå, men det gir et pusterom og gjør det lettere å jobbe med ham!

Jeg synes denne er helt super: http://shop.hundeeierbutikken.no/product-list.php?pg1-cid45.html Den har avtagbare ermer og hette, slik at den også kan brukes i ruskevær. Snøring i livet og fin passform, og store lommer. Bruker den hver dag, til tur og trening! Stor i størrelsen.

Jeg blir gjerne med, og jeg kan ta med noe gjærbakst av noe slag

Pass på når du går tur, så ikke en slem dame med springer spaniel kommer og kidnapper henne :-D Noe så nydelig!

Gratulerer! Da får du ta deg en tur til Retrieverklubben på Bogstad Trener agillity der! Røa er et supert sted å bo med hund (og ellers også)

Bilder fra høstferien

Nei, og det var ganske frustrerende. Vi sto i ring, og hundene skulle ligge rolig ved føttene våre. Instruktøren mente vel det er et minstemål for en lydig hund at den klarer det... Så Derek og jeg brukte utrolig mye krefter på "pausene", og var helt svette når det endelig var tid for å trene litt igjen. Neste gang vil jeg gå på et kurs der hundene ligger i bilen og menneskene sitter i campingstol og drikker kaffe i pausene

Da jeg skulle velge rase forrige sommer, diskuterte jeg med min venninne som er dyrlege - og da blir uunngåelig det viktigste kriteriet å unngå raser med mye helseproblemer. Bortsett fra det, hadde vi følgende ønsker: - god familiehund - villig til å være med på joggeturer - ikke for stor Engelsk springer spaniel ble fort et hett alternativ. Litt tilfeldig at vi endte opp med jaktvarianten, men det har vi overhodet ikke angret på - han passer oss på alle måter perfekt, i tillegg til at han jo er utrolig mye penere enn den større og tyngre utstillingsvarianten (heeeeelt objektivt ). Alltid med på tur, alltid slækk inne. Jeg har vært litt oppgitt på trening, har slitt med å motivere ham, men da jeg endelig knekket koden, viste han potensialet sitt. Kjapp og intens, selv om det kan bikke over iblant. Så rasen passer oss perfekt - selv om jeg nok, hadde jeg visst at jeg skulle bli så interessert i LP og agility, sikkert heller ville gått for en gjeterhund. Men han henger fint med i svingene, jeg er uansett nybegynner, så vi lærer sammen

Begge deler (og det henger jo ofte sammen). Ja, han blir verre med voldsom lek, så det må jeg lære å balansere. Men problemet er også pauser når han begynner å kjede seg i gira tilstand. Da er det hopping og til og med bjeffing (ganske nytt) for å få oppmerksomhet og fortsette treningen som gjelder. Jeg har aldri trent "ligg rolig' før, men har lært meg nytten av det nå... Gikk jo glipp av mesteparten av teorien i pausene på kurset fordi han maste så fælt (*gaah*). Tror det koker ned til at jeg må: - lese ham bedre, justere belønning i forhold til stresset hans - hjernevaske inn sitt eller dekk - trene mye ro i relevante situasjoner

Ja, å putte ham i bilen har jeg ikke prøvd, men det er et alternativ. Jeg har hatt ham i bånd på lp-trening, da "bare" hopper han, men jeg kan stå på båndet. På agility og på prøve med fvf er det verre... Så jeg er bare nødt til å få inn en knallgod kommando. Litt usikker på om jeg skal gå for dekk eller sitt, sprikende råd her Men jeg kan jo prøve ut hva som funker best. Å kaste ball som belønning ville jeg ikke funnet på i mine villeste drømmer - det ville i så fall blitt et mareritt Har blitt mer obs på når han nærmer seg toppen og at jeg da må rose veldig nøkternt og bare gi godbit.

Samme her!

Så skjønn! Gratulerer

Snickers: Jeg kunne nok vært litt strengere, men når han først løper rundt hjelper det lite å kjefte - da vil han i hvert fall ikke komme tilbake, liksom... Men jeg kan helt klart kreve mer av ham, han er så myk, så jeg har nok vært litt redd for å kreve for mye. Heliantus: Min er i hvert fall unghund, og jeg håper virkelig han roer seg ned med alderen For min tror jeg ikke det fungerer å la han gjøre dette som belønning, da blir det bare verre, tror jeg - vil helst unngå at han tar av noen gang. Leke og få ham opp til et visst nivå, men ikke mer

Minstemann: Jeg har tenkt på det... Og ja, han har vært på jaktkurs, men han kan det absolutt ikke Problemet er at jeg ikke har hatt noe med den jaktinnlæringen å gjøre, men jeg får kanskje ta kontrollen der også Sprettballen (og Tabris): Takk for tips om godbitsøk! Det har jeg ikke prøvd i det hele tatt, skal teste om det kan få ham til å lande litt, så vi unngår den store eksplosjonen...

Tusen takk for gode svar, alle sammen! Da er det bare å finne frem tålmodigheten og begynne å trene på dette

Jeg har tidligere fått tips og råd her om hvordan jeg burde takle hunden min når han tilter på trening - plutselig blir han for gira, og hopper og napper på meg. Dette har jeg lært meg å komme ut av nå, ved å holde ham fast et lite øyeblikk og så kommandere sitt. Er han helt på bærtur, står jeg på båndet og ser bort til han roer seg. Dette takler jeg greit på trening - "forsiden av medaljen" er jo at han har en fantastisk arbeidsvilje når han er motivert, jeg må bare lære meg å balansere stresset hans. Men jeg er nødt til å få bedre kontroll i slike situasjoner, raskere. Da jeg tok bronsemerket i lydighet, begynte han å løpe i ring rundt meg, og jeg ble stående som en fjott og rope ut kommandoer for døve ører. Det var utrolig flaut, selv om jeg burde forventet det, da det også skjer endel når vi trener agility. På tur har vi en kjempegod innkalling, da snur han som regel på femøringen. På treningsbanen derimot, er belønningen han gir seg selv - leke sista med meg - så mye bedre enn det jeg kan tilby. På vanlig trening kan jeg lokke ham tilbake med leke eller godbit, men det kan jeg jo ikke i en konkurransesituasjon. Så spørsmålet mitt er: Hvordan bør jeg gå fram for å lære inn en kommando (sitt på avstand?) så godt at den trenger gjennom galskapen i en sånn situasjon? Det eneste jeg kan komme på, er å trene den inn supergodt hjemme, og deretter trene i gradvis vanskeligere omgivelser - med langline. Er det bare mengdetrening og god belønning det står på for å få bukt med et slikt problem? Hvor lang tid kan det ev. ta? Jeg har tenkt å gå et konkurranseforberende kurs etter jul og etter hvert debutere i klasse 1, men bare tanken på at han skal begynne å løpe rundt meg mens jeg blir stående der som en idiot, gir meg åndenød... Han er en jaktspringer på 19 mnd.

Takk

Da kan jeg komme med min erfaring, hvis noen lesere av tråden fortsatt lurer litt Vi klarte det! Det var på hengende håret, på to øvelser fikk vi bare fem poeng. Da ble vi trukket for dobbeltkommando og forsiktig dekk, og på innkallingen skrev han at jeg brukte trippelkommando. Så det trenger virkelig ikke å være prikkfritt for å bestå. Men jeg tror grensen går omtrent der - en annen på kurset strøk nemlig da hunden ikke ville dekke etter tre kommandoer. På tannvisning trakk han seg litt unna, men vi fikk likevel 7,5 poeng. I tillegg har de høy toleranse og er "snille" med rammene rundt. Mellom to øvelser tiltet Derek helt, som en trykkoker som eksploderte, han bare hoppet og bet og vi måtte ta en liten pause for å roe oss ned. Jeg trodde vi kom til å stryke på grunn av det - snakk om mangel på lydighet, liksom - men det trakk bare ned på helhetsinntrykket. Selv om det gjenstår mye arbeid, ga det stor mestringsfølelse å bestå!

Varm, nygrillet kylling tror jeg kommer til å gjøre underverker

Takk for svar, begge to! Godt å høre - da er det kanskje ikke fullt så strengt som jeg fryktet, og hvis det ikke skjer noe spesielt tror jeg vi bør kunne klare det Tuvane: Takk for gode tips! Vi skal trene litt intensivt på tannvisning noen dager nå - burde sikkert gjort det tidligere, men det er i hvert fall bedre enn ingen ting!

Tirsdag skal Derek og jeg opp til bronsemerkeprøven... Jeg har hele tiden tenkt at dette bare er for gøy, for å lære, og at vi ikke ville ha sjans i havet til å klare det uansett - men nå har vi gjort større fremskritt enn jeg kunne drømt om de siste ukene, og da kjenner jeg at det hadde vært så gøy å klare det likevel... Og dermed begynner jeg å bli kjempenervøs Vi har det meste inne, men for noen av øvelsene nøler han litt, særlig når vi er ute med forstyrrelser rundt oss (hjemme sitter det meste som spikret). Ved på plass etter innkalling er han litt for avhengig av at jeg gjør en bevegelse med hånden for å få ham inn på plass, og på stå under marsj kan han ta noen ekstra skritt og trenge en ekstra kommando. Jeg har lest reglementet, og vet at man får trekk ved dobbeltkommando. Jeg sikter uansett ikke inn mot noen toppscore, det viktigste er å stå, slik at vi får litt mestringsfølelse etter lang tid med hodet i veggen (og snuten i bakken). Det jeg lurer på, er derfor: Hvor går grensen mellom å få trekk pga. dobbeltkommando, og stryk? Stryker man f.eks. hvis man må si kommandoen to ganger og samtidig gjøre en håndbevegelse? Ved "sitt opp" etter dekk fra holdt spretter han ofte opp i helt skjev posisjon. Kan man stryke på det? Bør jeg la ham sitte feil, eller ta en ekstra kommando for å få ham pent inn på plass? Når det gjelder tannvisningen: Derek er litt engstelig, og når vi har trent på det med instruktøren, har han ofte trukket seg litt unna/flyttet seg litt/reist seg opp. Stryker han hvis han gjør dette på prøven? Siste spørsmål: Det er lov å gi ros mellom øvelsene, ikke sant? Litt overstrømmende ros også? Hjeeelp

Min ESS ville vært superfornøyd med det livet du skisserer her, men også med mindre Det er flott om hunden kan gå mye i skogen, og det er fint å ha dem løse, de har kort radius. Han er villebass ute, men inne er han ekstremt rolig og grei. ESS er kjent for å være fine familiehunder, omgjengelige og glade Tror det ville passet fint!

Der var det fart! Så flinke skal min nye hund og jeg også bli