Jeg har en engelsk springer spaniel på 11 måneder, som vi fikk da han var et halvt år. Det er vår første hund, så det blir litt prøving og feiling.
Derek fungerer veldig godt i det store og det hele. Han er bajas ute og dovenpels inne. Når han springer fritt i skogen er han verdens lykkeligste. Han kommer på sekundet når jeg plystrer, og holder seg alltid i nærheten og passer på at jeg følger etter. Ute er vi verdens beste venner Det er vi også inne når vi ligger i hver vår ende av sofaen og slapper av.
Men - så vil jeg gjerne trene litt lydighet, da! Jeg har jo hørt så mye om viktigheten av mental trening, og spesielt med tanke på båndtvangsperioden (hjelp!) tenker jeg at vi må komme i gang med noen aktiviteteter. Siden han er så glad i å løpe og hoppe i skogen, tenkte jeg at agility kanskje kunne være noe for ham. Men jeg blir så motløs av at hvordan han reagerer nå jeg vil trene på ting...
Vi har gått både valpekurs og hverdagslydighetskurs, og det gikk helt greit (stort sett mannen min som tok ham dit). Jeg har også trent litt klikker, og det har i perioder gått greit. Men! Veldig ofte reagerer han helt rart når jeg finner fram godbitpose og klikker. Han kryper langs gulvet eller legger seg demonstrativt ned selv om jeg lokker med godbiter jeg vet han elsker. Som om han var... redd for meg? Og når han ikke vil komme for å sitte eller dekke eller hva som helst, blir jeg mer og mer klovn og jeg ser omtrent at han himler med øynene.
Han kan sitt, dekk, kom - når han vil. Og han er naturlig lydig, hvis man kan si det, jeg tror han gjerne vil tekkes meg - men at han ikke forstår hvor jeg vil? Fordi jeg kommuniserer dårlig?
Er det noen som har tips til hvordan jeg kan gå fram for å få Derek interessert i å trene sammen med meg? Og ikke gjemme seg under bordet når jeg kommer med godbitposen? Jeg må presisere at jeg aldri har snakket hardt til ham eller vært voldsom på noen måte, og i alle andre situasjoner er han en glad og kontaktsøkende hund.