Vi har helt fantastiske naboer. Vil gjerne stoppe for å snakke om hundene våre, og om de bjeffer på de så bryr de seg ikke i det hele tatt. Er hunder over alt her. Den mest fantastiske er naboen rett over gangen for oss. Dagen vi kom hjem fra sykehuset med L kom hun på døren med en gave til hver av barna, uten å ha hilst på noen av de. Hun kom løpende ut en gang jeg hadde mye å bære på, kun for å hjelpe meg inn. Møtte henne ved vaskeriet en dag, og vi ble stående og snakke i en evighet. Fortalte til slutt at jeg måtte opp til Santo fordi han sikkert stod å bjeffet fordi han var alene, men det gjorde visstnok ingenting. Nå reddet hun nettopp kvelden min. Vi bor i 1. etasje, og det løper ofte barn rett på utsiden som ikke har forståelse for at små barn legger seg tidlig. De bråket masse nå, og da gikk naboen ut, og ba de om å være stille pga små barn som prøvde å sove. Hun har ikke små barn selv en gang. Helt annet miljø her enn der vi bodde tidligere