Martine

Jeg har en rottweilertispe som er veldig snill og grei. Vi kan godt være med på turer i bånd i hvert fall, hender hun blir litt voldsom når hun skal leke med andre hunder. Så kan de jo heller leke sammen når de har blitt ordentlig kjent.

Vi kan trene på Skeidbanen så lenge det ikke er vått/gjørmete

Jeg tar også Santo i bånd hvis vi møter andre, i og med at han er litt dust innimellom (han har faktisk blitt mye bedre, altså ). Nå må han ikke kjefte på alle hannhundene vi møter, og ofte så er det andre som kjefter på han først. På avstand altså, han får aldri hilse på fremmede hannhunder. Før var det alltid han som begynte å bråke. Kanskje han begynner å bli voksen!

Jeg gleder meg til: - Å tilbringe hver eneste dag med Emilie - Å se utviklingen hennes fra dag til dag - Å feire hennes første bursdag - Å kose meg med samboeren - Å tilbringe mye tid ute sammen med hele familien (E, samboeren og hundene) - Å dra på hytta i sommer - Å begynne å ri ordentlig igjen etter fødselen

Familiehunden vi hadde gjorde også det som valp! Han ødela ingenting, trodde vi... Da vi tok på oss skoene, fant vi ut at han hadde spist opp/ødelagt alle sålene Carro92: Prøv å fest en seigmann på snuta hennes! Det var det beste Doffen visste, så han ble helt gal når vi festet den på snuta hans.

Når jeg har levd med oppførselen hans såpass lenge som jeg har gjort (begynte da han var ca halvannet) så har jeg heldigvis lært meg hvordan jeg løser ting best mulig, og unngår situasjoner som trigger han. Jeg tenker veldig nøye igjennom ting før jeg tar han med meg steder, og det krever veldig mye fra meg. Nå vet vi hvordan han er, og det er helt OK for oss, for han MÅ ikke leke med andre hannhunder, forholde seg til fremmede mennesker på trange steder, eller hilse på fremmede barn. Det er ikke et behov vi har.

Gjør det!

Skal høre med pappa om vi kan bruke gressbanen på Skeidbanen, den er jo inngjerdet. Jeg tror vi får lov, så lenge det ikke er gjørmete/vått der. Ellers så bor jeg ett minutt unna Myrerjordet På Skeidbanen kan jo de som vil slippe hundene sine også, etter trening (jeg slipper IKKE Santo med andre hunder, men Akita synes det er veldig gøy!).

Selvfølgelig er det hundeeiers ansvar, så dersom min hund biter et barn er det faktisk min feil. Fordi jeg tar det ansvaret så har hunden min aldri rørt et barn, kun "skremt" på avstand. Jeg vet jo ikke om han faktisk hadde gjort noe mer dersom han hadde fått hilse på barnet, men det har jeg ikke lyst til å finne ut av. Jeg har ikke noe behov for at han skal måtte forholde seg til alle barn vi møter, så da holder vi oss heller unna. Det jeg mener er at dersom foreldrene hadde fulgt bedre med, så hadde ikke barnet blitt skremt i det hele tatt.

Skrev først ett innlegg som ble borte før jeg fikk postet det, så trodde jeg hadde klart i skrive det samme en gang til. Ser nå at jeg glemte en veldig viktig del! Jeg unngår selvfølgelig barn, går heller en stor omvei rundt de dersom vi møter de ute. Han får ALDRI sjansen til å hilse på fremmede barn, det har han ikke fått lov til siden første gang han bjeffet på et barn. Dersom barn kommer mot oss, så går jeg motsatt vei, og sier klart i fra at de ikke vil hilse. Så jeg mener absolutt ikke at jeg ikke skal ta noe ansvar, for det er faktisk min hund. Men noen ganger har det kommet barn mot oss, og jeg har sagt at de ikke får hilse på hunden min. Dette er det noen som ikke har respektert, og kommet for nærme, noe som har resultert i at Santo har bjeffet, og liksom hoppet mot de. Jeg holder han selvsagt slik at han ikke rekker bort i det hele tatt, så han har ikke sjansen til å gjøre noe mer enn det. Det er egentlig for mye det også, så det er derfor vi unngår steder med mye barn. Som sagt; jeg går heller lange omveier enn å risikere at han gjør noe mot ett barn. Når det er sagt, så er det faktisk en del foreldre som må lære barna hvordan de skal oppføre seg i nærheten av hunder. Jeg har sett flere skumle tilfeller. Blant annet, så var faren min og jeg på en utstilling. Pappa hadde med seg valpen sin. Noen av de som stilte ut der hadde med seg et barn på kanskje tre år, men fulgte ikke med på hva han gjorde. Han løp rundt, og hoppet foran alle hundene han så. Flere av hundene ble helt tydelig skremt, og visste ikke hva de skulle gjøre. Valpen til pappa elsker heldigvis barn, men det er det jo ikke alle som gjør, desverre. Jeg vet i alle fall at datteren min skal lære seg at selv om vi har snille hunder i familien, så er det ikke alle som er sånn. Det tror jeg at det er mange hundefolk som glemmer å lære barna sine. Og det står i artikkelen at hunden hadde vært aggressiv mot flere, dessuten skrev jeg at det var slik jeg tolket det. Ettersom den hadde vært aggressiv mot flere, så hadde eieren mulighet til å ta hunden vekk fra situasjonen. Men det er klart, det kan jo hende hunden beit på vei vekk fra situasjonen.

Jeg synes det er dårlig av eieren som ikke har tatt hunden sin bort fra denne situasjonen, i og med at hunden (slik jeg tolker det) sa klart i fra at det var ubehagelig. Det er eier sitt ansvar, og jeg tror ikke hunden beit uprovosert i denne situasjonen. Jeg har selv en hund som er livredd for barn. Santo ble skremt da han var liten, og det sitter nok i han enda. Han har (bank i bordet) aldri bitt, men skremmer de dersom de kommer for nærme. Både jeg og mamma har flere ganger opplevd at barn har kommet bort, selv om vi har gitt klar beskjed om at de skal holde seg på god avstand. Hvis foreldrene passet bedre på barna sine, så kunne mange slike episoder vært unngått. Heldigvis elsker han både nevøen min og datteren min, hvis ikke så hadde jeg ikke kunnet hatt han lengre. Dersom han hadde bitt noen (barn eller voksne) uprovosert, så hadde jeg nok valgt å avlive han. Jeg kjenner han heldigvis såpass godt, at jeg skjermer han fra situasjoner jeg vet han misliker. Hvis han hadde bitt noen provosert, så hadde jeg gitt han til foreldrene mine, eller avlivd dersom de ikke kunne ha overtatt han. Biter han provosert, så er det min feil. Da er det jeg som ikke har klart å lese hunden min godt nok til å kunne ta han vekk fra situasjonen. Santo er en "problemhund" på mange måter, og han skal ikke omplasseres til andre enn foreldrene mine. Jeg mener man må se an situasjonen. Mange ganger er det vår feil at hunden biter, så selv om det ikke er greit så går det an å gi hunden en sjanse til.

Så utrolig koselig!

Santo er ikke noe glad i andre hannhunder, men jeg vil likevel at han skal kunne passere de uten masse styr. Han er snart 6 år, men jeg føler at det er viktigere å trene på passeringer nå som vi har fått barn, for da blir det litt lettere å gå turer alene med barnevogna og begge hundene. Så er det noen i Osloområdet som vil trene/stille opp? Han er en cocker spaniel, så det er null problem å holde han igjen hvis han blir sint Har også en rottweilertispe som vi vil trene passeringer med når hun er løs, men det er viktigst med Santo. Akita kan evt stille opp som lekekamerat etter trening, hvis det er ønskelig

Akita (rottweiler) vil gjerne møte Ulf Jeg har aldri hatt noen negative opplevelser med henne rundt andre hunder, hun er veldig grei og tåler mye Vi bor på Kjelsås, og jeg får ikke tatt buss noe særlig med barnevogn og rottis alene, så kan evt møtes i nærheten her?

Jeg skal se etter han, selv om jeg bor et stykke unna Frognerseteren!

Det er faktisk ikke så mange her som føler stort behov for å hilse, men de få som har spurt har absolutt ikke respektert svaret mitt. Selv om det skjer sjeldent nå, så ødelegger det treningen med Santo, vi blir jo satt flere steg tilbake de gangene det skjer.

Eller rottweiler

Nei, det funker ikke å si i fra, i hvert fall ikke for min del. Der vi gikk tur før var det en dame med en engelsk springer spaniel hannhund. Santo er ikke glad i andre hannhunder, spesielt ikke i bånd. Hver gang vi møtte de, så kom dama løpende bort til oss for å la hunden sin hilse på Santo. Jeg sa klart i fra at vi IKKE skulle hilse, for min liker ikke hannhunder. Hun sier at "joda, det går så bra så, for min er verdens snilleste!". Jeg prøver å dra med meg Santo vekk, hun SLIPPER bikkja si, og den løper rett bort til Santo og knurrer. Santo knurrer tilbake, og der var kranglingen i gang. Da blir dama forbanna, for jeg må jo si i fra at hunden min er aggressiv :rolleyes2: Det har skjedd flere ganger, det er flaks at Santo aldri har blitt skadet. En annen gang jeg var på tur i skogen med begge hundene i bånd (cocker spanielen Santo, og rottisen Akita) møtte vi en dame med en løs pinscher. Den kommer løpende bort til oss, og jeg korter inn på båndet til Santo og sier at de ikke skal hilse fordi han ikke liker hannhunder. Santo knurrer, bjeffer og logrer med halen noe han gjør når han blir stresset og usikker. Da presterer dama å si: "min liker heller ikke andre hannhunder, men hunden din logrer med halen så det går bra!" Santo kaster seg omtrent over han, mens Akita sitter i ro (hun skal helst leke, og er supersnill med alt og alle.) Hannene krangler litt, men pinscheren kommer seg så langt unna at den kan erte Santo. Dama gadd fortsatt ikke å ta til seg bikkja si, så da slapp jeg Akita løs. Hun skal leke, men en rottis som er litt overivrig for å ha fått lov til å leke er ikke alltid så bra for en relativt liten hund. Hun hopper oppå han, og har det skikkelig kult. Da sier dama: "å herregud, det her går ikke bra! Ta hunden din, den kommer til å skade min!" før hun gikk. Jeg tok ikke til meg Akita, men gikk videre inn i skogen. Hun følger jo alltid etter, men det gjorde pinscheren også. Eieren gadd jo ikke å ta med seg bikkja si før hun gikk en gang, SÅ redd ble hun Ellers så er det faktisk veldig få som absolutt vil at hundene skal hilse. Selv ser jeg an situasjonen, men jeg spør aldri om mine hunder kan hilse på noen med mindre de kommer helt oppi oss og smiler. Da kan de hilse kjapt, og så gå videre. Når Akita er løs, så tar jeg henne alltid inn dersom vi møter mennesker med hund i bånd. Dersom vi møter løse hunder lar jeg henne stort sett hilse.

Santo stjal masse før, og gjør det fortsatt hos foreldrene mine. Da han var som verst så bandt vi mange tomme brusbokser sammen, og festet de i god mat. Da han stjal maten dro han jo med seg brusboksene også og ble livredd Han har heldigvis aldri hatt ressursforsvar ovenfor mennesker da, kan ta hånden langt ned i halsen hans selv om han har stjålet en kylling, liksom. Så det kan jeg desverre ikke hjelpe deg med.

Det funker veldig bra på Santo, spesielt de gangene vi har vært på ridetur og har møtt noen. Da er det bare å galoppere avgårde, også kommer han løpende etter. Om det funker ellers aner jeg ikke, for det er sjelden han er løs der det kan komme andre hunder. Det å stikke hendene i mellom to hunder som krangler er ikke særlig lurt nei! Det lærte mamma en gang. Santo og forrige collien begynte å krangle, og hun stakk hendene i mellom (kranglene så alltid mye verre ut enn de var, så det var egentlig ikke vits i å "skille de"). Det endte med et skikkelig bitt fra collien, og hun havnet på legevakten. Merker også at dersom Santo møter andre hunder og blir litt dust, så blir han mye verre dersom jeg blander meg.

OT, men hvis du trenger å trene med andre så har jeg en rottistispe på 16 mnd som kan stilles til disposisjon

Så søt han er Jeg kjenner også oppretterne, har trent 5 valper for de

Mine nyttårsforsetter er: - Trene - Være mer ute med hundene - Ta bedre vare på vennene mine - La Emilie få en best mulig start på livet - Lage babymat i stedenfor å bare kjøpe sånne glass - Spise sunnere - Ri mer - Bli en bedre kjæreste/samboer

Jeg sier som de andre; slutt med frislipp. Og de gangene den møter andre hunder, så ta den vekk fra situasjonen før den har "fått nok". Du sier selv at det blir krangling når de har lekt for lenge, så da er det bedre å ta han vekk før det skjer. Han er ung, og trenger ikke dårlige opplevelser med andre hunder

Cocker spanielen min ble usikker etter ett besøk hos en veterinær som ikke visste hva han dreiv med. Hunden min ble skremt, og nå må han skremme vekk mennesker før de skremmer han. Utrolig irriterende, men det går vanligvis greit så lenge mennesker er rolige og overser han. Jeg har flere ganger tenkt tanken på om han kanskje hadde hatt det bedre hvis han hadde fått sove, men så ser jeg jo hvor glad han er sammen med de han kjenner godt, og når han får bruke seg. Vi kjenner han jo, og vet hvordan han er så vi må bare ta noen forholdsregler. Vi har brukt folk vi kjenner som ikke blir redde til å hjelpe oss med treningen. De har oversett han totalt. Det går bra med de som har klart å overse han helt, men så kom vi lenger i treningen og da var det en som ikke klarte å overse han. Santo bjeffet/knurret på han, og da måtte han kjefte tilbake. Ikke akkurat lurt, det gjorde bare at Santo ble enda reddere også måtte vi gå mange steg tilbake Vi holder Santo unna folk, så lenge de ikke er helt trygge på hunder. Han gjør jo ikke noe, annet enn å hoppe mot de og bjeffe/knurre.