ingvildoline

Nope, med mindre jeg kommer i snakk med et annet menneske på tur og vi begge har med hund. Da får de si hei mens vi "voksne" prater.

Drar opp denne, noen som vet?

Altså, VET du at det er slik du sier, eller bare tror du det? Jeg lurer fordi jeg ikke har tenkt over denne "problemstillingen" før, siden jeg ikke bryr meg om hva andre gjør med sine personlige liv og jeg selv har tenkt nøye gjennom slike ting. Finnes det noen undersøkelser eller lignende?

Helt enig. UVI er fryktelig vondt for mennesker, tenk hvor fælt det er for en hund som ikke forstår hvorfor det gjør vondt engang Behandlingen pleier å fungere ganske raskt. Vår ble merkbart bedre etter bare noen timer (medisin & smertestillende). Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Nei, det fungerer ikke. Det har vi prøvd.

Har hverken det ene eller det andre, men giftemål først, så barn. Grunnen er i hovedsak at jeg vil kunne ha party i mitt eget bryllup uten å måtte "bekymre" meg for egne barn. Jeg vil gifte meg fordi jeg liker tanken på å love foran venner, familie og en utenforstående makt (ikke staten...) at jeg og sambo skal være sammen for alltid.

Takk! Haha, ja, skulle i grunnen det! Spørs om jeg må streame igjen på fredag når jeg skal på jobb. Lurer bare på hvordan jeg skal lage tak over en 180 cm. bred seng. Brette ut tørkestativ og et pledd, kanskje...? Åh, jeg håper det

Om 11 dager blir Meesha ett år! Hvor går tiden hen Siden jeg ikke gidder å øve på å stille opp, er her et bilde hvor han "stilte seg selv" på stranden her om dagen. Jeg er ingen ekspert, men jeg synes han ser veldig fin ut i grunnen For tiden har vi besøk av min kusine og hennes datter på 5 år. Jentungen er naturlig skeptisk til folk og dyr, og var ganske redd Meesha første kvelden. Han på sin side var bare nysgjerrig og hadde lyst til å hilse, men han er så spretten og voldsom at vi måtte ha på han bånd inne for at han skulle være rolig og for at jentungen ikke skulle være redd. Det medførte at han tygget i stykker sitt nye lærkobbel Men utover det har det vært suksess. Jentungen har lært seg å ikke gi han oppmerksomhet dersom han maser, tigger ved bordet etc., gå rolig vekk dersom hun synes han er for innpåsliten, la han være i fred når han sover/slapper av/spiser/tygger på bein og leker osv., og bruke innestemme samt ikke hoppe og danse innendørs. Meesha på sin side kikker innom henne når hun spiser og leker for å se hva som skjer, gir henne en suss på hånda eller i fjeset i ny og ne, og ligger gjerne tett inntil henne i sengen om natten, og hører alltid på meg og kusinen min dersom vi ser at han begynner å bli voldsom. Det går veldig bra og jeg er stolt over at Meesha er en hund som kan være med på å kurere litt hunderedsel Ellers går det som vanlig opp og ned. Noen dager er Meesha pling i bollen og jeg er nær en innleggelse på anstalt, andre dager er han fantastisk lydhør og behagelig å være med. Han synes ikke noe særlig om den voldsomme varmen som er nå og trives da best inne i kjølig leilighet eller i vannet. Vi har jo slitt veldig med å ha han alene hjemme... Han er ikke redd, men kjeder seg (har streamet han alene flere ganger). Siden vi har kjøpt oss ny seng (den gamle hadde nemlig Meesha spist hull i) har jeg kjøpt kompostgrinder som står mellom sengerammen og madrassen, for å hindre at han hopper opp i sengen når han er alene. Så har han sin egen seng + leker + mat og vann på gulvet. I dag kom jeg hjem til at han hadde klart å hoppe opp i sengen (det er over en meter og med null plass å ta tilfart, jeg ble faktisk litt imponert!), og han var såå lykkelig over å se meg, men turte ikke å hoppe ned igjen Han hadde revet et lite hull i ene dynetrekket og dratt ut litt dyne-fyll, men ingen ødeleggelser utover det. Så neste steg blir å lage en form for "tak" over kompostgrindene, tror jeg, slik at han ikke hopper oppi sengen. Jeg synes at jeg fortjener en pris for tålmodighet

Når i hundens liv pleier eventuell samkjønnsaggresjon å komme til syne? Når kan man si "denne hunden er samkjønnsaggressiv"?

Sammenligningen med en katt er nok ikke så dum den, altså

Nå er jeg noe farget av å ha en 11 mnd. gammel hannhund i hus, sikkert. Han beit som et uvær da han var valp og jeg har ærlig talt holdt på å kaste han ut av vinduet flere ganger enn jeg kan telle nå i unghundperioden. Jeg har siden han var liten beskrevet han som en miks mellom en sprettball og et helikopter Samtidig har jeg ikke erfaring med noen andre raser, og forsåvidt ikke "førstehånds" erfaring med andre hunder heller (dette er min første hund), så jeg vet ikke om "alle" raser er litt mongopongo som unghunder. Samtidig har han gang på gang imponert meg med hvor himla trygg han er. Helt siden han var liten valp har han tatt ALT på strak arm, uansett hva jeg har dratt han med på har han vært "med på leken". Mitt inntrykk av whippeter jeg har møtt er at de gjerne sier hei til fremmede, men har du ikke noe å tilby dem, orker de ikke bli bestis med deg. Her er nok min i den mer sosiale delen av skalaen i alle fall, han elsker alle mennesker og jeg kunne gitt båndet hans til hvem som helst på gata og han hadde blitt med dem hjem med glede. Den er ikke den enkleste rasen å trene med, mitt inntrykk er at whippeten vet hva den vil og du er heldig dersom det stemmer overens med dine ønsker Min har mye jakt og kan gå etter valper og små hunder. Det (+ det faktum at han elsker alle som er en potensiell venn) har også vært en utfordring når det gjelder innkalling/å ha han løs på ikke-inngjerdet område. Han liker ikke regn, men er vi først ute på tur, er det ikke han som sier at "nå skal vi gå hjem". Han må ha klær når det er vått, og blir kledd på når det er snø dersom han ikke får løpe, potesokker har vi ikke brukt. Han har som regel noen små skraper her og der etter en hurramegrundt i skogen eller ulendt terreng, men bare overflatesår som ikke plager han og som jeg ikke bryr meg om. Heller en skrape enn at han ikke skal få være hund. Whippeten min har god matlyst, men styrer matinntaket sitt selv. Aldri blitt for tynn, selv med mye aktivitet. Krever en del aktivitet akkurat i denne delen av livet sitt, men jeg regner med det vil roe seg, og han er med på alt. Og det beste han vet er å sove mellom meg og sambo, under dyna

Samme her

Min var 6 mnd. da vi kunne kalle han husrein

Med andre ord: jeg må begynne å oppdra mannfolket mitt bedre, og ikke hunden?

ØØøøhh

Beklager den rare overskriften Det er noe rart med Meesha synes jeg. Han ser ut til å "endre seg" alt etter hvem som er hjemme. Jeg og min samboer er de eneste som bor i leiligheten. Når kun jeg er hjemme ligger Meesha som regel og sover. Han er så og si helt umerkelig. Tigger ikke, stjeler ikke, oppfører seg rett og slett eksemplarisk. Når kun sambo er hjemme inviterer Meesha han mer til lek enn han gjør med meg, men stort sett er han rolig slik som når kun jeg er hjemme. Når vi begge to er hjemme er Meesha en vandrer, han maser, stjeler fra bordet, tigger (av sambo, ikke av meg), hopper opp etter sambo når han sitter i stolen og biter han i klærne, sleiker mye på meg, piper dersom en av oss går ut av rommet osv. Det er likt enten vi bare sitter stille på hver vår PC, eller om vi prater, ler, spiser etc. Når Meesha blir ape slik som dette blir jeg skikkelig irritert og han får tydelig beskjed om å legge seg. Da ligger han i bare få sekunder før han løper til sambo og da begynner sambo å "trøste" ("ja jeg vet du har lyst til å leke, men vi kan ikke gjøre det nå" dere skjønner ). Poenget er: hvorfor er Meesha så mye mer urolig når begge menneskene hans er hjemme? Hva kan jeg gjøre for å ha den rolige fine hunden min samtidig som jeg faktisk kan tilbringe tid med min egen kjæreste hjemme i vår egen stue uten å bli gal? Jeg har sagt til sambo at han ikke må trøste, for det er IKKE synd i hunden når han får beskjed om å legge seg. Jeg har også bedt sambo ikke gi han mat når han spiser (men det går ikke inn), ikke herje med han inne osv.

Jeg har nok ingenting å komme med som hjelper deg, men min reaksjon (uten å tenke engang) ville nok vært å røske til i båndet, brøle noe i samme gate som "hva i ******* GJØR DU?" og sannsynligvis ta tak i skinnet på'n også. Sånt GJØR man bare ikke (hunden altså).

Min whippet holder seg stort sett relativt nært, men radiusen er stor nok til at han løper en del. Dersom han ser andre dyr eller mennesker glemmer han at jeg eksisterer og har uendelig radius Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Han er så fin! Digger navnet

Her også. Bruker Chrome.

Jeg er i Oslo frem til i morgen kveld og er ganske busy denne uken, så tror dessverre ikke vi får vært med på noe

Husk å ta med fersk urinprøve til veterinæren når valpen skal få 12-ukersvaksina si, så får du det testet med en gang. Det går fort å få svar og medisiner.

Hjelpe meg så skjønne! Også så herlig med nygutten. Lykke bare "OKI KOM HER" og valpene bare koooser. Åååååh

Har du prøvd å holde en godbit slik at hunden må "snike" seg under kneet ditt for å få tak i godbiten? Altså at du sitter på rumpa med ene benet noe hevet, og at hunden gradvis må senke kroppen lengre og lengre ned (fordi beinet ditt "tvinger" den til det), for å få godbiten. Om du forstod denne noe knotete forklaringen

Ååå Hunden Så vanvittig skjønn! For et fjes!