ingvildoline

Haha det skal jeg gjøre

Så utrolig skjønn

Beklager om det er noe ironi i innlegget ditt jeg ikke forstår, men artikkelen som beskriver nattafortelling osv. er en humorartikkel og ikke seriøs

Hadde samme problemet da vi fikk nytt bur i bilen. Dersom hunden var løs løp han vekk fra meg når jeg gikk mot bilen, og i bånd dro han vekk fra bilen. Jeg løftet og stappet hunden inn, han fikk dessverre ikke noe valg. Også tilbød jeg han godbit når han var kommet inn i buret. Ville han ikke ha den fra hånda, kastet jeg den inn i buret så han kunne spise den når/om han ville. Dette måtte vi gjøre i noen uker, etterhvert var det nok at jeg sperret veien bak han og dyttet han litt i rumpa med kneet samtidig som han hadde stramt bånd, så eneste veien han kunne gå var inn i buret. Nå kan han være løs, jeg åpner døra til bilburet og roper på han, og han kommer løpende og hopper inn av seg selv.

Jeg har dessverre inntrykk av shibaen som en gneldrete, sur, sint, bitete og rett og slett fæl hunderase. De er vanvittig søte å se på på bilder, på lang avstand etc., men jeg har ikke vært fristet til å kose med en shiba en eneste gang, for de kjefter, glefser og styrer på så voldsomt. Og jeg VET jo at alle shibaer ikke er sånn, så det er himla dumt at det bare er slike jeg har sett irl og møtt

Alt det du skriver her er helt korrekt. 100%. Det er så flott at noen er konkrete, nøyaktige og ikke sprer rundt seg med kødd og useriøst vas i en tråd med et tema det er kjekt å snakke om! På en annen side; hva med å faktisk forsøke å motsi de svarene du får på et vettugt vis istedet for å dra alt ut av proposjoner slik at ingen orker å ta det du skriver seriøst? --- Å behandle en hund som en hund betyr for meg at den skal få dekket sine grunnleggende behov den har som hund, minus reproduksjon som ikke er en nødvendighet for alle men som jeg regner med kan sies å være et dyrs "behov". Intet mer og intet mindre. Det totale motstykket er å behandle og tenke på hunden som et menneske, eller som noe likeverdig som et menneske, og det er for meg totalt feil. De fleste hundeeiere inkl meg tenker jeg at ligger et sted mellom disse to ytterpunktene (feks å sove i senga er ikke "å behandle en hund som en hund", men heller ikke en måte å uttrykke at man ser på hunden som et menneske) Det er en helhet man må se på. Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Men trenger vi hunder til hetsjakt, da? Hvorfor må vi ha en whippet med jaktinstinkt, trenger vi det? Og hvorfor må whippeten bli "labrador" i kroppen om den ender opp som en rase med lite jakt (og jakt er ikke alltid = løpslyst, så selv om jaktlysten ikke er der kan vel rasen fremdeles like å løpe fort)? Nå spør jeg fordi jeg ikke skjønner, jeg ser ikke den linken, og jeg har veldig lyst til å lære mer så jeg prøver ikke å være vanskelig (i alle fall ikke med vilje )

Jeg er forsåvidt enig med deg i at man ikke burde kjøpe jakthund dersom man ikke har tenkt å drive med jakt. Men nå er nå whippeten engang en jaktrase som egner seg svært godt som selskapshund også. Vårt behov for å bruke whippeten til jakt eksisterer ikke lengre evt er på et minimalt nivå. Jeg kan nesten strekke meg så langt som å si at de som vil ha whippet for å jakte heller burde kjøpe seg en borzoi eller en av de andre større, mer "primitive" myndene. Også får jeg heller lure på hvordan en enkelt, "lite brukt" egenskap kan ha en så stor innvirkning på rasens utseende at whippeten vil ende opp med å ligne mer på en labrador enn på seg selv dersom den ikke avles på jakt i fremtiden

Åja, var helt sikker på at det var B jeg Men det er jo bare bra Ser ikke den linken... Mulig det er åpenbart for dem med mer inngående gen-kunnskaper enn meg, og at jeg fremstår som litt dum nå , men jeg klarer ikke å se hvordan en rases utseende og fysikk skal endre seg av at man tar vekk én egenskap som uansett enten forsøkes avbrutt evt avbrytes uansett (jakt på katt, hare etc), og ikke trenes på på noen måte annet enn de relativt få individene som forsøkes i LC. (Altså en egenskap man ikke "fremelsker" eller trener på på noe vis, slik man gjør med feks gjeterhunder i gjeting, lydighet og lignende, polarhunder i trekk, jakthunder i jakt osv)

Det forstår jeg ikke. Hvorfor vil man avle vekk utseendet til whippeten ved å avle på dyr med mindre jakt?

Tillater meg å svare på det du spør om i det siste innlegget ditt @Elisabeth00, selv om det ikke er meg du spør – så håper jeg du ikke blir sur på meg for at jeg tar meg den frihet Jeg mener det er helt i orden og kanskje også en positiv ting å avle whippeter med stadig mindre jakt. Hetsjakt er så vidt jeg vet noe vi ikke driver med, i alle fall ikke i Norge (her er det vel ulovlig, har jeg ment å lese et sted? Noen må korrigere meg om jeg tar feil!). Bruksområdet for rasen har rett og slett endret seg, folks behov har endret seg. Ingen jaktfolk kjøper seg en whippet, liksom. Men nå mener jeg også på generelt grunnlag at det er helt ok å avle raser vekk fra sitt opprinnelige bruksområde så lenge det alltid finnes raser til å oppfylle de behov folk har. Og mye av det man finner i whippeten mener jeg man ikke finner så lett i andre raser, i alle fall ikke samme kombo. Gemytt, størrelse, pels, aktivitetsnivå, lyd og "intimsone" spesielt.

Jeg har valp etter en av @Alzenas sine tisper (kullbror til den hunden hun nevner som har løpt), og har ønsker om å forsøke han i LC – men jeg bor så himla kjipt til og er ikke så engasjert i sporten at jeg orker å kjøre over fjellet evt. til Sverige (heldigvis er det snakk om å få noe her i området til våren). Denne tispen uten særlig jakt i seg har altså avlet en brukbar LC-hund + min som jeg selv og flere har påpekt at har mye jakt i seg. Derav innlegget mitt om at jeg tror det er litt bingo.

Jeg må få komme på besøk i jula og kose litt på Tress igjen om du enda har han da Han er fremdeles finest

Jeg har inntrykket av at jaktinstikt er litt bingo på whippet, man vet aldri helt hva man får der. Min har mye jakt, han går i "modus" på alt smått som beveger seg, springer det opp en fugl 100 meter unna er han klar med en gang, og han følger gjerne spor i skogen til han er ute av syne. Han kommer tilbake når han skjønner jeg ikke følger etter, så han stikker ikke av i jakt, da. Men han oppnår aldri noe, annet enn å få knertet et løvblad en gang iblant Og senest lørdag var vi på tur med en annen whippet, den ga beng i "alt", den bare snuste i gresset og tygget på en pinne liksom

Jeg har ikke hørt det om whippet før denne tråden, men den beskrivelsen er spot on på min hund, i alle fall. Han er såpass "gira" at det kan skape stygge og potensielt farlige situasjoner dersom jeg ikke tar forholdsregler...

Jeg har whippet, en hannhund på snart 1,5 år. Signerer de over ang. høy kjønnsdrift Min er enormt gira på damer (det henger nok også sammen med alder), og det har nådd et såpass ubehagelig punkt at han har til neste vår å roe seg, ellers setter jeg inn en kastreringschip. Min erfaring tilsier at enkelte whippeter er noe reserverte (her er det forskjeller på linjer – min er av typen som er så langt fra reservert som man får det ), men jevnt over er de varme, vennlige og kjærlige mot alle mennesker. Rasen har to innstillinger, det er "full fart" og "flat ut" Relativt greie å lære hverdagslydighet, men skal man gjøre noe mer er ikke whippet rasen å velge, mener jeg. Det skjer MYE når de blir voksne, da endrer de seg fra å virke som å være fôret på flybensin til å bli verdige, nesten royale vesen. @Tavi har whippet som hun trener agility og noe lydighet med, og @Alzenas er oppdretter av whippet

Vi har gått kurs hos HundeAkademiet og jeg var veldig fornøyd med dem Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Har fått hentelapp!

Når hun bråker er hun bråkete Noen er selvfølgelig stillere enn andre men bråk er jevnt over inntrykket jeg har

Kjempekosete, kjempesnille, medgjørlige, og alltid glade. Og SYKT bråkete

Helt enig med deg, både om burbruk og det du skriver i din siste setning

Jeg elsker denne hunden

Blir det noe av den ønskede Bergen-turen? :D

Dersom Y-selen i str 70 ikke er solgt eller reservert vil jeg gjerne ha den, om du kan holde den av for meg til jeg har litt mer på brukskontoen

Men noen hunder trenger gjerne å øve på å være i bur. Jeg tenkte at vi ikke trengte å tilvenne hunden til å være i bur, for han skulle jo uansett være i bur i bil og bli tilvendt sånn sett. (Forøvrig er det da ikke alle som har bil...) Og alle hunder takler jo bur sant, det hadde Sonen lært meg, at så lenge bikkja er normalt skrudd sammen så takler den både det ene og det andre uten noen tilvenning. Nå har jeg en snart voksen hund som jeg kan legge i buret på utstillinger, han ligger og piper men han ligger nå i ro og kikker på alt som skjer rundt. Setter jeg han i bur hjemme blir han panisk, biter, uler, peser, stresser og hele pakka. Og det er ****** kjipt, for istedet for å være på et avgrenset område når han er alene (kompostgrinder fungerer ikke), kommer jeg hjem etter hver vakt på jobb uten å vite om jeg må plukke opp deler av møbler eller vegger i dag også, eller om han bare har ligget i ro og sløvet og kost seg. Så neste valp/hund skal vennes til å være i bur fra dag 1. Og da er natten en fin tid, for da skjer det ikke annet uansett. Og jeg kommer aldri til å la en valp ha ubegrenset med plass igjen, frem til den verste tyggealderen er over skal mine fremtidige valper sperres inne i bur og kompostgrinder når vi ikke er hjemme. For jeg orker ikke ta sjansen på så mye ødeleggelser som vi har opplevd med hunden vi har nå, igjen. At man ønsker å venne sin valp til å være i bur er ikke ensbetydende med at hunden skal tilbringe halve livet sitt innestengt i et bur. Jeg er også så "kald" at jeg mener en hund ikke tar skade av å bli sperret inne på et begrenset område i visse perioder eller sammenhenger. Noen bruker buret som oppbevaring (bra beskrivelse) og det er veldig synd. Men selv om noen gjør det, betyr ikke det at man skal stemple alle som bruker bur som slemme og dårlige hundeeiere, eller fordømme burbruk. Det finnes en fin middelvei og middelveier er faktisk helt greie å være på.