maysofie

Gått over all forventning! Ene besøket stilte seriøst spørsmål om å få låne henne til i morgen De har ikke vært videre skeptisk til Lyn som hund, annet enn at hun er gjeterhund, men bare situasjonen at jeg har to. "Det er bare en fase", "Det blir for mye ansvar", "Det er så unødvendig" osv, de fikk stramt beskjed sist gang å dra snuta ut av saken. Nå har de jo blitt glade i både Keo og Lyn, så da håper jeg at det ikke blir mer snakk Lyn er jo bare Lyn, tenker hun og Tesla er litt like, det skal en spesiell person til for å ikke like dem

Første dagen hjemme i Nordland, fantastisk nordlys Lyn har fått seg en god tur i langs scooterløypa, og slått seg bang til ro på nytt sted uten stress. Ut av buret på flyplassen og rett i armene på pappa. Så har resten av familien her kommet innom i løpet av dagen, smisketrynet har tatt familien med storm. Vet de var litt skeptiske på nummer to, så veldig glad for at de liker henne. Ååh, så glad!

Så har man fått inntreden i Narvik TBHK for de kommende ukene, kanskje introdusere Lyn til litt mer agility og prøve noe rally med Felix

Jeg kom over dette på FB-feeden min i dag, lagt på utklippstavlen, men husker ikke hvilken gruppe som postet det. "Tilikum's lonely life is coming to an end at the abusement park SeaWorld of Orlando. Tilikum has taught us that these innocent wild creatures belong in the wild... not isolated in tiny, chlorinated swimming pools. Tilikum, the largest whale in captivity has claimed the lives of 3 people and been through nothing but pain and agony for the past 33 years. Tilikum was captured off of Iceland in November of 1983 when he was 2 years old. After his capture, he was kept in a cement holding tank for close to a year at Hafnarfjörður Marine Zoo, near Reykjavík, Iceland, as he awaited transfer to a marine park. He was then transferred to the rundown Sealand of the Pacific in British Columbia, Canada, and was forced to live in a barren 100-foot-by-50-foot pool that was just 35 feet deep. As a training technique food was withheld from him, and he regularly endured painful attacks by two dominant female orcas, Haida and Nootka. He was forced to perform every hour on the hour, eight times a day, seven days a week which gave him constant stress and exhaustion leading to stomach ulcers. At the end of the business day the park closed its doors and the three incompatible orcas were crammed into a tiny round metal-sided module for more than 14 hours until the park reopened the next morning. In February of 199,1 Keltie Byrne fell into the tank and was pulled to the bottom of the enclosure by Tilikum. She was tossed around among the three orcas, and ultimately drowned. It took Sealand employees two hours to recover her body from the orcas. After her death Sealand closed down and sold Tilikum to SeaWorld. SeaWorld purchased him for its breeding program with no concern for his reputation for killing and aggression. Tilikum’s sperm was used to build up a collection of orcas, and now, 54 percent of SeaWorld’s orcas have his genes. Tilikum has been confined to a tank containing 0.0001 percent of the quantity of water that he would traverse in a single day in nature for over 3 decades. Tilikum has exhibited abnormal repetitive behavior for years, including chewing on metal gates and the concrete sides of his tank—so much so that the most of his teeth are completely worn down. The stress of captivity also caused Tilikum to exhibit aggression toward humans, which has cost two more lives. Daniel P. Dukes in 1999 and Dawn Brancheau in 2010. Tilikum scalped and dismembered Dawn as well as breaking bones throughout her body before drowning her... He was not just playing with his prey, he was angry. Tilikum has been kept in a tiny enclosure that has limited his ability to swim, communicate with other orcas, and interact with humans even further for the past 6 years. Tilikum is not the only orca who has become aggressive as a result of all the stress that the whales endure in the small tanks at SeaWorld. The park’s own records contain 600 pages of incident reports documenting dangerous and unanticipated orca behavior with trainers, consisting of more than 100 incidents in which killer whales bit, rammed, lunged at, pulled, pinned, and swam aggressively with SeaWorld trainers, many of which led to human injuries. Aggression toward humans and among orcas is nearly non-existent in nature, but the constant stress of living in incompatible social groupings inside minuscule tanks at SeaWorld causes them to lash out. Don't let Tilikum's death pass without acknowledgment. He has endured a life of misery, slavery and torture. If he had a voice we all would cry at his words. Do the right thing by him and all of the innocent lives lost at the hands of captivity and greed. ? DON'T BUY A TICKET!"

Noen som vet årsaken til Tilikums død?

Akkurat nå venter vi på avreise Lyn finner potensielle bestevenner i alle som kommer forbi, så da får hun lik greit øve seg på å ligge i ro. Halen går som en virvelvind hver gang det kommer folk, men liggende blir hun

Kofferten snart ferdig pakket, billetter skrevet ut, mangler bare å finne hva jeg skal ha håndbagasjen i. Ååh, angrer ikke ett sekund på at jeg byttet kofferten til jul og la inn en tusenlapp til, elsker den! Hybelen til Lyn er satt i bilen med reine tepper og vannskål. Greit å ha et flybur som faktisk får plass i bilen, takket være at vi fikk låne en litt mer fornuftig størrelse til lille lynet av Nathalie. Tenker det blir litt greiere å drasse med seg på tog alene også. Småsvett med tanke på morgendagen allerede, men min flaks må det jo bli forsinkelser eller trøbbel med de ombookede billettene

Så mange fine bilder av fine dyra! Det slår meg at Keo har like mye, om ikke mer, lepper enn Nico har

2019 blir eventuelt utenom-valp I 2019 er Lyn 6 år, om hun skulle hatt valper burde hun ha hatt et kull før den tid pga alder. Vi får se, vi får se! Hun har en liten svakhet i gjetinga å ta høyde for, samt er hun ikke den tøffeste tøtta ellers selv om hun vokser for hver dag (uten å ha noen direkte redsler), så hun må jeg bare lære, kjenne og eventuelt la seg utvikle litt før vi bestemmer noen ting som helst

Det er alltid noe rusk med de fine hannhundene, blæh. Snoket hunder og stamtavler altfor lenge (oi, er klokken 01 alt!?). Krysser fingrene for valp i 2019, på tide å finne seg hunder man liker og kan følge!

I dag har vi gjort minst mulig Gikk en times tur i pissvåt snø til knærne langs hestestien og på jordet, dyra har fått lekt og herjet løse så mye de ville med litt innkallingstrening innimellom. Annet enn det har vi bare slækket på sofaen og gått lufteturer

Lyn får okse- eller griseøre, margbein, rådyrbein, slike sammenfallende hudbein og annet man får/kjøper bortimot hver eneste dag, hun har et lite arsenal. Bruker å gi noe på kvelden i stede for sen kveldsmat. Keo får ikke hver dag fordi han ikke har trengt det og har en relativt sensitiv mage. Jeg kom til å tenke på fôret da det er den eneste endringen vi har gjort hva angår inn i munnen. 4800 er veldig kleiment/fettete utenpå, så ikke umulig det kan legge seg. Nå ser det ut til at vi blir å skifte eller bytte tilbake fôr igjen uansett, så får vi se. Blir å kjøpe noe slik vindundermiddel for tannstein å prøve også for å få bort det som er/bygger seg. Keo har som sagt hatt helt plettfrie tenner frem til nå, uansett fôr eller mangel på tyggeting. Så at han plutselig har begynt å danne belegg var en stor undring.

Det var visst XL jeg har også

Undrer på om jeg har XL eller Giant, kan få målt litt senere for å sjekke. Hvor høyt må du ha det?

Hvor vanlig er det at fôret er skyldig i belegg og tannstein? Lyn, den nyinnflyttede, hadde tannstein når hun kom hit, dette ble renset og fjernet etter beste evne. Hun byttet fôr til samme som Keo når hun flyttet inn her i slutten av januar. Lyn begynte å utvikle belegg og litt tannstein igjen, har derfor fått ekstra med tyggeting og regelmessig tannstell for å få bukt med det som har oppstått og forhindre nytt. Den dårlige ånden ble bedre, men der henger fortsatt igjen en vond duft. Alt av tannstell har jeg utført her hjemme. Keo, oppvokst her i hus, alltid hatt plettfrie og veldig hvite tenner. Han har aldri fått tannstell, og bare mottatt skryt hos veterinær, seinest for en måneds tid siden. I går merket jeg den der gjenkjennbare vonde duften av også hans munn. Riktig nok har også han begynt å få belegg. Vi byttet fôr like før juletider, hvis jeg husker riktig, vi har allefall kommet oss gjennom to-tre 15kg-sekker. Han har gått på flere fôrtyper tidligere, både rått og tørt, ettersom han har hatt problemer med å legge på seg/holde vekta i perioder, tidligere hobbyanorektiker som spiser jevnt og trutt nå. De begge er tre år gamle, fôres med RC 4800. Er det fôret som kan ha skyld i dette, eller har noen andre tips? De får bein, ører og andre tyggeting stadig vekk. Leker aktivt og tygger på myke og harde leker rett så det er.

Kjekt å ha første oppmøte kl 1400 for stevnedag, fikk sove lenge Andre oppmøte kl 1550, med startnummer 48(?) i klasse, så spent på nårtid vi er ferdige

Fingrene mine er helt oppspist, visst, det la man god merke til når man skulle salte kjøtt, au Hilst på storpuddelvalp på 9uker i dag, har lekt litt med godbit mellom all kos. Må ha meg puddel igjen en gang, om ikke stor så kanskje en mellom

Den er litt upraktisk den der gårdsbikkja mi En hel stevnedag i tettbebygd strøk, skulle ønske hun var litt mer hannhund. "Lufte seg i bånd gjør man bare ikke", hilsen Lyn 3år. Hjelper kanskje ikke akkurat på at jeg ikke orker gå med henne i bånd til vanlig heller. Etter å ha gått i en halvtime uten suksess så fikk hun bare koble seg av, rett i snøen og gjorde sin business, rare dyr

Morgentur på 30min, så bar det på agilitystevne fra 08-13. Lyn har fått brydd nøtta si med å ikke fiksere på hver liten hund vi kunne se, vanskelig gitt! Hilst på folk og noen ålreite firbeinte. Keo har fått brynt nøtta si med å gå konkurranse (inkludert oppvarming og nedgåing), samt å ikke kjefte tilbake på alle de som kjeftet på han De har fått ligget i kennelen etter vi kom hjem i 17-tiden. Trent sitt/dekk med Lyn med hennes kveldsmat. Nå har vi gått 30min tur hvor de har fått rast av seg litt galskap langs stien/på jordet i 40cm snø. Sofasliting en stund til, så siste kveldslufting før leggetid, tenker jeg.

Wihu! Ferdig med kilometerene for Gjensidiges øvelseskjøring-app, så da har man fått fratakelse fra aldersbegrensning for forsikrede biler, mottatt rabatter og fått alle 2000/2000 mulige lodd i trekningen om en Mini Spent på om jeg kan delta på de andre småpremiene nå da? Iallefall morsomt å ha nådd målet to måneder før fristen

Keo er i cirka 60cm, 24kg. Skulle gjerne ønske han var litt mindre kalvete i kroppen, han er ganske tungt og hengslete bygget. 20kg og noen cm lavere hadde ikke gjort noe. Lyn er cirka 45cm, 16kg(?). Kompakt, men atletisk, rask og eksplosiv. Hun kunne sikker en kilo lettere i kroppen, men ellers veldig hendig, kunne gjerne hatt flere slike

Om du ser oss, så prikk i skulderen! Keo og Lyn er lett gjenkjennelig, jeg også for den saks skyld i bolleformet, rødt hår og sort kledd. Jeg vil hilse på Koda Skal dere starte? OKOK, tips trengs. Vi har rundt 60 hunder i klassen, er heldig nå på lørdag med tidlig startnummer og to briefinger så planen er briefe - lufte - varme opp. Søndag derimot har vi startnummer rundt 50, klarer å holde litt tritt i startlisten ettersom man kjenner til hunder, men å sitte ved ringen 50 hunder tar vell tid? Hva gjør man i mellomtiden (er mange andre jeg kjenner til som starter LP/RL jeg gjerne skulle sett)? Hvor lang tid regner de per ekvipasje cirka?

Det er veldig vanlig, hvor lurt det er i lengden kan jo diskuteres. Vi er etter mitt inntrykk midt i et skille mellom generasjonene av internasjonale hanner. Rasen er i grunnen bygget opp på matador- og linjeavl, man skal lete hardt for å. Når man ser på hvor mange valper som blir registrert så stiller jo Norge med rundt 1000stk i året alene og Sverige med sitt 'strenge' registreringskrav ligger på rundt 800stk, vi er ikke de landene med høyst valpeproduksjon av rasen. På de britiske øyer blir bortimot et fåtall faktisk registrert. For min del, så har jeg hovedsaklig kikkerten på hunder som ikke har mye brukte linjer i Skandinavia uansett eventuell avl eller fremtidig valpekjøp, nettopp for å unngå at alle skal sitte med samme hundene i få ledd bak Etter 50 avkom blir hannhundene tatt bort av den svenske Täckhund-listen, men det hindrer jo ikke folk fra å bruke dem likevel. Jeg har inntrykk av at folk ser det de liker og velger deretter, at de hannene som konkurrerer internasjonalt får vist seg litt ekstra frem er jo ikke så merkelig. Vi har jo selv vært vitne til at tispeeier fikk et innfall på en prøve og valgte en hannhund hun likte etter hva han viste av egenskaper på den prøva til sin ståklare frøken

Om hun skal i avl får bli en vurderingssak etterhvert, per i dag er hun ingen avlshund av andre årsaker, selv med fine hofter og godkjent gjeterhundprøve. Det som er så fint med en stor rase er jo at selv om man har flere hunder med over 200 avkom i tavla er det en flust med andre fine linjer og hanner som ikke beslektet. Selv om faren har mange avkom så er det få av disse som er gått i avl så langt, så overbrukte linjer vil jeg ikke akkurat kalle det annen enn matadoravl Kommer fortsatt til å sitte foroverlent for de resterende Tviler på at en tredjedel blir røntget, dog.

Jeg er spent på det neste året hva angår røntgen av halvsøsken til Lyn, en halvbror i Sverige har i dag fått C-hofter. Hun har cirka 260 halvsøsken bare i Norge/Sverige, mange som ikke er av alder enda selvsagt, men av alle så er 30 røntget, 26 er fri (11 B). Spent på hva status på avkom på de britiske øyer egentlig er, om noen er røntget der.