Kenneth1981

Varg og Myggen var venner i starten. Myggen var nok mer bestevenn enn det Varg var Så kom det en periode hvor alt gikk galt. Det skulle ingenting til før de var i tottene på hverandre, og det både blod og tårer (om hunder kunne grått). Vi måtte jobbe lenge med dette, før det har blitt bedre. I dag er vi vel der at de aksepterer hverandre. Innimellom kan de til og med leke litt. Forutsetningen er at det er Varg som byr opp til lek. Tar Myggen initiativet blir det sukk og stønn fra eldstemann før han demonstrativt legger seg ned med ryggen til. Stort sett går det helt greit, og vi har innfunnet oss med at de nok aldri kommer til å ligge tett i tett og sove

Dette var som å lese om meg selv. Innimellom er det (dessverre :)) litt godt å høre om andres ulykke. Myggen er bitteliten. Helt siden vi fikk han har han laget et helvetes leven når vi møter andre hunder. Eller tror at vi møter en annen hund, for eksempel en trillekoffert. Han har en høy og skjærende hylelyd. Det høres ut som om vi torturerer en blanding av katt og baby. Veldig flaut. Og resulterer selvfølgelig i at han aldri får hilse på noen som helst. I tillegg henger han i båndet og blir nesten til en liten veske når jeg bærer han med meg. Jeg har blitt en mester på å finne omveier / snarveier om jeg ser en hund i det fjerne. Han hyler når vi møter tisper, hanner, valper, katter, hunder han kjenner og ukjente hunder. Eneste unntaket er samboerbikkja. Har prøvd å trene. Om han av en eller annen grunn er løs (han er en utbryterkonge) hyler han i hvert fall ikke. Men det er bare å glemme innkalling. Rett bort og plage den andre hunden. Min teori er at han er dårlig sosialisert. Knapt møtt andre hunder før han kom til oss et halvt år gammel. Håper han blir bedre med tid. Er godt å lese at noen her har brukt flere år på å finne løsningen. Da er kanskje ikke halvannet år så ille..... ?

Når Myggen og Varg skal ned trappa, må de alltid stoppe opp og speide litt før de setter utfor ??

Jeg er veldig sjelden innom. Eller, jeg er veldig sjelden innom og gir lyd fra meg. Jeg er ofte innom og ser på hva dere andre diskuterer og snakker om Vedlagt er et bilde av de kjekke modellene mine. Ikke ofte de gidder å sitte ved siden av hverandre. Men begge elsker nyvasket tøy, så da var de nødt til å styre rundt oppi haugen samtidig. Legger også ved et bilde av gutta som leker med en gammel sokk Om noen har lyst følg meg gjerne på Instagram. Så og si bare bilder av bikkjene mine, så ikke vær redde for å måtte se hva jeg driver med Navnet er Balto1981

Prinsen av Årnes kjekker seg ?

Akvariehunden Myggen

Et bilde av Myggen og min 30 år gamle julekalender. Et bilde av interiørhunden Varg ??

Varg er pen og julete

At han har sklidd var kanskje ikke en så dumt. Har lagt inn diverse filleryer og hundesenger, og de tør han å være på. Har også turt å pile inn for å hente noen godbiter, så da går det kanskje i riktig retning. Håper det løser seg av seg selv Hadde vært kjedelig å sende hunden (og meg selv :)) i terapi.

Takk for råd alle sammen. Skjønner fortsatt ikke hva det kan være. En ting er sikkert, det går i feil retning. Nå vil han ikke en gang gå ned i første etasje. Det vil si at han sitter i senga si oppe i andre etasje, og ser forskremt ut. Blir han båret ned blir han nede, og løper ikke opp igjen. Virker som at han har blitt skikkelig traumatisert av ett eller annet..

Apropos tilbringe tid på sofaen...

Takk for tips. Vi har vel egentlig ikke noe valg nå, så må finne en annen løsning enn kjøkkenet. Kjøkkenet er det tryggeste rommet (åpen trapp i stua etc). Men det er mye som kan fikses med noen kompostgrinder

Vi hadde et problem med at de slåss før. Men det var i forbindelse med ressursforsvar (oss). Nå oppfører de seg helt som vanlig når de er sammen. Ingenting uvanlig egentlig. Akkurat nå sover de søtt.

Nå er det lenge siden jeg har vært innom. Tenkte det var på tide med noen nye bilder. Ser at alt gammelt er borte. Ja ja, desto viktigere med noe nytt. Det ene bildet viser Myggen og samboer Mads. Her i positur på sofaen. Sofaen er vel, og jeg er litt skamfull, stedet både mennesker og hunder bruker mest tid her i huset. Så er det et bilde av Varg. Her har han plassert seg i hundeveska (manneveske selvfølgelig) av frykt for å ikke få være med på tur.

Og ting blir bare bedre. Ingen av dem sover i bur, og de slåss ALDRI Og her må vi ta æren. Eller vi burde kanskje heller tidligere ha tatt skammen. Vi blandet oss på en måte som ikke løste noen ting. En typisk situasjon de kan begynne å yppe til bråk i nå er når vi besøker foreldrene våre. Men de begynner også å lære hvordan de skal oppføre seg. Det er også veldig sjelden de er alene der.

Takk for svar. For å være vanskelig... Fyrverkeri tror jeg ikke. Muselyd godt mulig, men det er han (dessverre) vant til, og synes er spennende. Det har jo blåst. Men kan ikke se at noe tungt og bråkete skal ha rørt på seg. Og burde han ikke da ha vært jevnt uavhengig av hvor han har vært? Har også feks tenkt på om han kan ha brent seg på ovnen. Men den hadde ikke vært i bruk. Er også ganske sikker på at det skjedde relativt rask etter at vi dro, da han nesten ikke hadde rørt maten han fikk før vi gikk. Men men. Jeg er enig i at han antageligvis har blitt skremt av ett eller annet, som han forbinder med kjøkkenet. Skal vi da løse det ved å late som ingenting, og håpe at det ordner seg med tiden? Tenker uansett at det kanskje kan være lurt å gå til veterinær med han. Vet ikke helt om det har noe for seg, men det er en plutselig atferdsendring som vi ikke ser noen åpenbar grunn til, så tenker det kan være greit å få sjekket helsa.

Hei, Myggen er en russisk toy hannhund på to år. I tillegg har vi Varg, samme rase, på snart tre år. Når de er alene hjemme står de på kjøkkenet, atskilt fra resten av huset med kompostgjerder. Kjøkkenet har blitt brukt til dette i over et år. Det tok lang tid å tilvende dem til å være alene, spesielt Varg, hvor vi bommet kraftig på treningen i starten. Men det har gått seg til, og Myggen har alltid taklet det fint. Helt til i går. Når vi kommer hjem blir vi alltid hilst av to veldig entusiastiske hunder. I går var det kun Varg som møtte oss. Myggen fant vi sittende skjelvende helt innerst i et hjørne. Når vi ropte kom han ikke. Når vi løftet på han, hjalp han ikke til i det hele tatt. Han virket å være stiv av skrekk. Vår første tanke var at han var syk eller hadde skadet seg. Vi sjekket benker og bord. De er i utgangspunktet sperret av slik at de ikke kommer seg opp. Det var helt tydelig at de heller ikke hadde vært oppe på bordet, så han har feks ikke falt ned og slått seg. Vi sjekket hele kroppen, og fant ut at han var hard i magen. Tenkte derfor på forstoppelse eller noe. Men når vi tok han ut var avføringen helt normal. For å komme ut i hagen må han gjennom kjøkkenet. Det nekter han, så han må bæres ut. Setter vi han på kjøkkenet blir han stående å skjelve med halen mellom beina. Han er et matvrak, og vanligvis går han gjennom ild for alt som er spiselig. Men om vi kaster noe inn på kjøkkenet følger han ikke etter. Han kommer heller ikke inn om vi sitter på kjøkkenet og lokker på han. Har også bare prøvd å sitte der uten å gi noe oppmerksomhet, men det er uaktuelt for han å gå inn. Når han ligger i stua følger han veldig med på døra inn til kjøkkenet. Han kan bevege seg mot kjøkkenet, da ser han ut som en typisk veldig skeptisk hund. Men når han kommer frem til åpningen er det full stopp. Når vi er ute av huset virker han å være i fin form, med unntak av at han kanskje er litt slapp. Er det noen som har noen tanker / ideer om hva dette kan være, og hva som kan ha blitt skjedd? Min teori er at han har blitt veldig skremt av ett eller annet, men kan ikke fatte hva det skal være. Varg oppfører seg helt som vanlig.

Her sover begge i senga. Varg kan en sjelden gang velge å ligge et annet sted. Myggen ligger fart i knehasene. Varg rullerer litt. En stund var det ganske slitsomt. Varg overrasket meg nemlig med tungekyss i løpet av natten. Det skjønte han heldigvis raskt at ikke var gangbart. Ellers er søvnkvaliteten så som så. Men det blir noen timer med søvn hver natt

En ulempe er om hundene ikke går overens med hverandre. Da blir det masse ekstraarbeid på alle måter. Vi trodde over lengre tid at en av våre måtte flytte ut, men heldigvis fikk vi kontroll på sakene etter hvert. Det positive er at hundene har selskap i hverandre. Det er også veldig gøy for meg å se på samspillet dem i mellom, og hvor avhengige de har blitt av hverandre.

Takk for alle tips og tilbakemeldiinger. Varg har må chip, og har roet seg betraktelig. På natta sover en av dem, stort sett Myggen, i bur. Vi har lært å håndtere utfordringene, så det blir sjelden noe slåssing. De få gangene det skjer skjønner vi hvorfor det har skjedd, og det er fremgang Så vi skal jobbe videre, og fokusere på at de stort sett går helt fint sammen

Vi har åpne trappetrinn og små hunder. Den ene føyk ved en anledning rett gjennom trappa og deisa i gulvet. Så trappa skal tettes. Og inntil da er det ikke tilgang til trappa for hunder.

Takk for mange gode svar! La merke til at jeg ikke har sagt noe om dette punktet. Det virker som om hundene i hovedsak har det bra. Rett før og i etterkamp av kamp tripper de rundt på tærne, spesielt Myggen. Men i alle andre situasjoner virker det å gå fint. Lek, gå tur, spise, trene osv. Tydeligvis er det ett eller annet vi har gjort feil i kose-situasjonen som har trigget dette. Blir det feil av meg å "skylde" på den ene hunden? Varg er den som stort sett angriper. De gangene Myggen tar initiativ ser det ut som at det handler om en angrep er det beste forsvar - løsning. Tenker dette blir løsningen i første omgang: Være enda bedre på å unngå situasjoner som kan lede til trøbbel. Per nå er de fysisk atskilt fra typiske kosesituasjoner (seng, sofa). Fremover ikke fysisk håndtere en mens den andre er til stede. Antageligvis vil vel hundene ha det helt fint med det. Det blir ikke sånn at de lider under at kosen ikke blir så hyppig som tidligere? Selvfølgelig blir litt av premissene for hundeholdet borte, da utgangspunktet var at de skulle være sofahunder. Men slik får det bare være. Enda mer fokus får gå til å trene lydighet og triks. Og uansett er det Varg som må bli. Først og fremst fordi han har en mer skrantende helse, og virker kanskje å være mer av en alene-hund. Samtidig betyr det jo selvfølgelig også noe at Varg kom først til oss. Tror heller ikke at det bunner i usikkerhet / utrygghet. I hvert fall ikke hos Varg. Men selvfølgelig. Det er jo vanskelig å vite.

Sånn som livet er nå trives vi ikke med det. Men vi er absolutt villige til å jobbe med saken. Utgangspunktet er jo at vi vil ha begge her. Har heller ikke lyst til å gi opp og ta den enkle løsningen ut av "problemene".

Hei. Vi har to hunder. Varg (snart to) og Myggen (akkurat passert ett år). De er av rase russisk toy terrier. Varg har vært hos oss hele veien. Myggen hentet vi når han var fem måneder. Det var kanskje ikke helt gjennomtenkt, men vi møtte en hund som ikke hadde det helt bra, og tok den med hjem. har altså to unghunder. De første månedene gikk det fint (valpelisens?) men nå de siste månedene har de begynt å slåss stadig mer. Jeg tolker det som ressursforsvar, og ressursene er meg og samboeren, og eventuelt andre mennesker som gir oppmerksomhet til en av dem. De farer da på hverandre, og slåss slik at de må skilles. Eksempel: om jeg setter meg ved siden av Myggen på gulvet vil Varg garantert angripe. Samme om jeg setter meg med Varg. Han vil da forsvare sin plass om Myggen skulle nærme seg. Til nå har det endt med rifter på Varg, men vi frykter at det skal gå verre. Spesielt Varg kaster seg inn i kampen med livet som innsats, noe som har ført til at han bokstavelig talt flyr gjennom lufta og smeller i gulvet. Vi er også redde for at de skal skade hverandre, da det ser stygt ut når de kommer i gang. Det virker som at det hovedsakelig er Varg som starter slåssingen. Tiltak forsøkt: - kompostgjerder på kryss og tvers i huset slik at de ikke har tilgang til steder vi menneskene oppholder oss. Feks sofaen. - Ingen kosing med hundene når begge er til stede. - puttes i bur så fort en av dem begynner å knurre. - lest masse her på hundesonen og andre nettsteder, og har fått en forståelse av at det vil bli veldig vanskelig å fikse? Spørsmålet er hva vi gjør videre? Per nå er situasjonen uakseptabel for vår del. Vi har fått forslag om kjemisk kastrering av Varg, i og med at han stort sett er initiativtaker. Er skeptisk, og har lest mye om bivirkninger og hva som eventuelt kan forventes av resultater. Eller må vi innse at Varg og Myggen ikke kan leve sammen? Vi har muligheten til å omplassere Myggen til et hjem hvor han vil ha det godt, og hvor vi fortsatt får ta stor del i hundeholdet. Eller vil det kanskje gå over av seg selv når unghundperioden er over? Takknemlig for eventuelle råd

Tida raser. Siden sist har det både blitt høst, vinter og jul, og vi har flyttet ut av byen og til hus. Hundene trives best foran peisen, og all turgåing er begrenset til tissing rett utenfor og raske hilsesekvenser med de som måtte være dumme nok til å ringe på. Ser også at alle bildene har forsvunnet i mellomtiden. Ja ja. Får laste opp noen nye. Nesten hele flokken. Varg feirer jul. Myggen er en kosegris.