Kenneth1981

Nala ?Et par uker igjen.

Takk for svar!

Nå ble jeg nysgjerrig Kan du fortelle litt om hvorfor du ønsker familietreff?

Takk ?Vi gleder oss til å hente jenta.

Her er skjønnheten som flytter inn hos oss i april ?

Hei! Er lenge siden vi hadde valp nå! Er det noen som har relativt ny erfaring med valpekurs på Romerike, eventuelt i Oslo? Valpen og jeg skal på kurs, men det er et mylder av hundeskole å velge i ?

Tenk at jeg startet denne tråden i 2013. Tida flyr! status nå: Myggen er selvfølgelig fortsatt her. Kattene Minken og Puma. I tillegg kommer det ny valp om et par måneder ?

Nei. Veldig glad i de russerne vi har hatt, men nå blir det noe annet Mittelspitz

Vi ryker på valp nå ? Både mennesker, katter og hund gleder seg. I hvert fall menneskene! ?

Vesle Varg gikk bort den 16-10-2018 - vil aldri glemmes ?❤️ 9-2-2013 til 16-10-2018

Nesten hele gjengen min ?

I wish ??????

Skulle gjerne hatt et par akvarier til ? Men samboeren sier nei. Det går mye bedre med gutta. Ikke perlevenner. Men veldig lite aggresjon mot hverandre. Det er veldig godt!

Takk. Det er en liten balje på cirka 350 liter ?

Nesten 1,5 år siden sist Tida raser avgårde. Varg begynner å bli grå. Og stakkaren er ikke fem år gammel en gang. Katta har blitt større enn begge bikkjene. Hu regjerer huset. Myggen er helt seg selv. Livet handler om å finne et fang å ligge på eller et menneske å ligge inntil

Jeg har ikke vilkårene foran meg. Men når de når en viss alder avsluttes forsikringen. Men når (eller om) gutta våre når den alderen skal de slippe og utsettes for store inngrep, de som typisk koster skjorta. Alderdommen skal de få ha i fred Agria har gjort en årlig prisjustering. Det ble etter hvert ganske dyrt. I DNB fikk vi samlerabatt, da vi uansett har flere forsikringer der. Det jeg liker med både Agria og DNB er muligheten for direkteoppgjør mot veterinær. Vi har brukt direkteoppgjør gjennom Agria. Er ikke alltid man har mange titusener tilgjengelig.

Pene gutten

Hadde Agria på begge. Veldig fornøyd. Men de ble veldig dyre etter hvert. Byttet derfor til DNB. Fornøyd her også, og langt rimeligere. Dessverre hatt bruk for forsikringen, og oppgjøret gikk raskt og greit.

Takk for svar.. Da har det løst seg sånn nogenlunde, igjen.. Døgnet er delt. På dagtid får den ene bikkja kose og styre. På natta er den andre med i senga. Begge virker å respektere det. Myggen har også skjønt betydningen av ordet "nei". I tillegg kjemisk kastrerte vi Myggen. Leste den anbefalte "litteraturen" over, men falt ned på at det ikke kunne bli verre. Nå har de til og med begynt å leke litt igjen, så holder det seg sånn som dette er vi fornøyd.

Jeg husker første gang Myggen rømte. Hadde på sele. Vi skulle spise på Marche. Valgte et bord ute. Kloss inntil både E6, bensinstasjon og truckstop. Så titter jeg ned for å se på bikkja. Og alt jeg ser er en sele i enden av båndet. Jeg så for meg roadkill. Men heldigvis fant jeg han svinsende lykkelig mellom lastebilene ?

Hundene heter Varg og Myggen. Katta heter Puma. Betydning i som at jeg synes det er moro med dyrenavn

Må bare presisere: "vil forsøke alt" er litt flåsete skrevet. Selvfølgelig er vi, som alle andre, begrenset av økonomi, tid og antall hus Med "alt" mener jeg at vi vil forsøke mye før vi gir oss.

Tidlig i går morges braket det løs. Den ene hunden angrep den andre, tilsynelatende uten noen form for provokasjon. I og med at det har gått bra i over et år har vi skaffet katt. Forholdet mellom kattene og hundene virker å være fint. Men at katten kommer er det eneste nye som har skjedd, og jeg antar det kan ha vært med på å heve stressnivået. Men akkurat der og da gjorde ikke Varg noe som skulle tilsi angrep. Vi hadde også tidligere et problem, men det løste seg. Trodde vi... Se linken for den forrige tråden: Forrige tråd om emnet Gårsdagens slåsskamp var mer intens. Jeg har aldri sett Myggen så sint. Han hang fast i Varg, og vi var nødt til å ta tak i Myggens nakkeskinn for å rive han løs og slenge han bortover, før han kastet seg over Varg igjen. Da ble det nakkeskinnet igjen før Myggen endte i bur. Begge to er bittesmå, men Myggen er langt sterkere, og Varg har ikke noe han skulle ha sagt. Om vi hadde latt dem holde på er jeg redd Myggen ikke hadde slutta før Varg slutta å røre på seg. Varg var full av skraper og sår. Han tråkket ikke på det ene beinet og skrek når vi sjekket han. Det bar selvfølgelig rett til veterinær med en gang det åpnet. På grunn av tidligere skader (Ikke Myggens skyld) så fryktet vi at beinet var brukket. Men "heldigvis" hadde han bare dype bittsår, samt skrammer overalt. Så nå er det antibiotika og smertestillende i noen dager fremover. Det ser ut til å gå bra fysisk, og beinet brukes mer og mer. Når vi kom hjem etter veterinær og jobb oppførte Myggen seg helt som vanlig. Varg var selvfølgelig kjemperedd. Uansett tar vi ikke sjansen, så Myggen ble sendt til foreldrene mine, og blir der til vi får tenkt oss om, og til Varg har helet litt. Og til slutt: Stort sett er Myggen bare grei og snill. Så om noe kan gjøres, vil jeg forsøke alt. For eksempel har vi tenkt på kastrering. Konklusjon: Dette er første gang Myggen skader Varg ordentlig. Det er ikke noe vi tenker å utsette Varg for igjen. Og det er helt klart at det er Varg som kommer til å bli her om en av dem må bort. Så mitt spørsmål: Hadde dere stolt på Myggen igjen? Vet at dette ligner på forrige tråd.... Sorry

Varg og Myggen har fått seg katt. Si hei til Puma!

Norges (verdens?) kjekkeste hund. Det er selvfølgelig ingen som kan protestere på det