Lunatic

Jeg er russ i år og jeg håper virkelig ikke det er sånn dere ser på oss.. For de fleste er greie, og jeg og mine venner og bekjente synes det er veldig viktig å laste søppel og rydde opp etter oss. Uheldigvis er ikke alle sånn, men hver så snill ikke generaliser på grunnlag av de som drar feiringen så langt de kan (noe heller jeg ikke synes noe om). Jeg synes denne knuten er litt morsom jeg, men jeg legger nok noe annet i den enn dere. Jeg har diskutert den med mange av mine venner, og det vi legger i det er å "snakke" med dyret. Altså mye av det samme som dyretolker gjør. Ikke Milan. Jeg har aldri hørt noen si at de skal gå bort til en fremmed hund for å sparke den i siden.. Og i tillegg vil de fleste spørre. Man går selvfølgelig ikke bort til en fremmed hund uten å spørre. Det gjør man bare ikke. Selvfølgelig spør man først. Og @MegaMarie: det er synd at det var russ som gjorde det med Blondie, men det finnes da folk fra andre "grupper" også som gjør dumme ting med andres hunder? Så å si at alle russ er dumme fordi en eller to oppfører seg ekkelt er egentlig bare synd. Det er da virkelig ikke bare russ som går bort til hunder uten å spørre først?

Jeg skjønner ikke helt hvor den tvangen kom inn i bildet, jeg. Det er da ingen som har nevnt noe om å fysisk dytte ned rumpa på bikkja eller dra beina framover? For å svare på startinnlegget: Tja. Jeg synes det kommer veldig an på. Jeg er egentlig en sånn person som liker fagbegreper og teori, men jeg orket ikke sette meg inn i klikkertreningen. Jeg bruker mye av prinsippene, og jeg bruker klikker'n (eller stemmen) til veldig mye, men samtidig bruker vi mye annet som ikke er "ren klikkertrening". For folk flest så blir nok den tunge teorien i klikkertrening litt vel mye, og det taper de nok mye på, for selve prinsippene og treningen er jo super. EDIT: Og jeg er veldig enig med JeanetteH. Fysisk styring er for meg det å bruke vegger, plattformer o.l., for det er da man fysisk hindrer hunden i å endre posisjon. Tvang derimot, er å tvinge hunden til å gjøre det man vil.

Er det ikke nettopp det man gjør når man bruker enn vegg til å hindre hunden i å snu seg/gå ut til siden? Det er forskjell på å fysisk styre/geleide og å tvinge...

Nå er jeg glad i Jamie igjen EDIT: Og når jeg så resten av episoden: Jeg får skikkelig vondt av Hodor. Stakkars.. Det med White Walkers på slutten gjettet jeg for lenge siden. De har jo rett og slett fått hæren sin servert på sølvfat.

Tusen takk for mange gode svar! Beware of langt innlegg nå Jeg har et frisignal altså. Jeg har til og med to: et "nå-er-vi-ferdig-med-treningen"-signal (+ håndsignal) og et "gå-og-snus/surr"-signal (+annet håndsignal). Så det er ikke det det står på. Hun får ikke mat da før jeg gir neste kommando, men som det matvraket hun er så går hun likevel ganske tett oppi meg hele veien, HVIS hun vet at jeg har godbiter 1) Trekkingen skjer når jeg ikke har mat Men den er litt småirriterende (det er ikke noe stort problem), så jeg har prøvd å lære henne til å gå pent. Men når jeg har mat så er problemet liksom litt borte.. Kan hende jeg bare har forsterket den "nå har jeg mat/nå har jeg ikke mat"-tenkingen? 2) Det er jo veldig sant. Du får godbit 100 ganger, men ikke denne gangen. Så får du 100 ganger til. Tror egentlig det er en god tankegang for snuppen min. 3) "Medium" gode godbiter er nok litt vanskelig ja. Nå i det siste har jeg bare brukt tørrfor (Andre ting når vi trener selvfølgelig). Men kanskje jeg bør ha litt begge deler? Noen litt dårlige og noen supre? For å variere? Og kanskje alltid (eller nesten alltid) belønne med de supre på innkalling? Jeg gjør egentlig akkurat det samme. Men hun går to skritt fram og så ser på meg og begynner med fvf igjen Det kan sies at jeg kanskje har forsterket det en del. Jeg prøvde å "hjernevaske" henne til å holde seg i nærheten av meg, men hun har bare kommet nærmere og nærmere. Skal prøve å være mer konsekvent med at hun ikke får mat når jeg har sagt at hun kan surre. Jeg sier strengt "nei" og gå henter jeg henne. Det har egentlig endt opp med at hun heller hører på meg når jeg sier "nei" enn "kom".. Jepp. Tror jeg og. Hun får ikke gå helt løs, hun har som regel et bånd hengende etter seg, men det er egentlig litt kort. Må nok ta fram langlina igjen, ja. I hvert fall for en periode. Jeg er da fullt klar over at hun ikke kommer fordi hun synes snusing/bæsjespising er mer interessant:) Og ikke fordi hun har lyst til å gjøre meg sur og irritert. MEN hun kan det, og jeg forventer da at hun skal komme de gangene jeg ikke har mat også Men takk for tips! Det skal testes! Jeg begynte med det her om dagen og det fungerer (så langt)! Så det blir det nok mer av. Og jeg bruker som regel tørrfor til tur og bedre godbiter til trening. Så jeg skjønner ikke helt at hun gidder å bruke såååå mye energi på å få tørrfor. Hun har nesten bedre fokus på vanlig tur enn på trening Ok, så variert verdi på godbiter? Det skal jeg få til. :lol:

Jeg vet jo at jeg må motivere henne for at hun skal komme til meg. Innkallingen har vært superduper siden hun var liten, men de siste (cirka) 6 mnd har det bare gått dårligere og dårligere. Jeg aner da ikke hvordan hun vet om jeg har godbiter eller ikke Jeg har dem enten i godbitpose (typ sånn man fester på beltet/buksa), men da så hun det så tydelig, så jeg begynte relativt tidlig med å ha de i lomma. Så hun ser dem ikke. Men det kan jo hende hun lukter dem eller husker at jeg tok de med da vi gikk hjemmefra. Takk for svar! Har egentlig alltid vært veldig flink med å ha med godbiter, men det har sklidd litt ut nå etter at jeg har flyttet. Jeg burde nok skrive en lapp på døra for å huske det Og tja, hun kan gå fvf leeeeenge hvis hun først har fått for seg at jeg har godbiter. Og jeg synes det er slitsomt at hun alltid skal være oppi meg, men igjen så synes jeg nesten det er bedre enn at hun ikke hører i det hele tatt. For da løper hun jo bare rundt, spiser masse dritt og hilser på alt og alle. Jeg gir henne god belønning altså, når hun kommer på innkalling. Masse godbiter og ros. Selv om det nesten ikke er vits med ros, for det er jo ikke mat Men ja, hun snur seg på mikrosekundet når hun vet jeg har mat. Jeg burde altså ta med meg mat, jeg må huske det hver gang, og så bare ikke gi henne godbiter, utenom ved innkalling? Jeg har belønnet mye for å gå pent i bånd, og å se på meg (i bånd, ikke løs), fordi hun trekker som regel en del. Burde jeg droppe det? Båndtreningen tar jeg på to måter: ved klikker/lydsignal eller ved å stoppe opp og vente på at hun skal komme inntil meg. Den siste har jeg brukt mye, men jeg synes ikke den er så effektiv. Vi kan gjøre det 50 ganger på en tur uten å se noen bedring. Det er derfor jeg bruker mat en del. Men burde jeg kanskje gå tilbake på den likevel? RED: Apropos lek. Jeg har prøvd å trene opp leken hennes i 2 år Både med godbiter, men også bare ved å leke. Det er absolutt mye bedre nå enn det det var for 2 år siden, nå kan jeg faktisk belønne ørlitte med leke, mens hun var helt uinteressert i det før. Men det er likevel ikke nok til at hun synes det er kulere enn snusing/bæsjespising. Og jeg tror heller ikke Luna er en lekehund, så jeg er usikker på om det noen gang kommer til å bli bedre enn det det er nå.

Jeg har et lite "problem", hvis det er lov til å kalle det det. Kontakten er veldig varierende når vi går på tur. Noen turer er hun enten helt oppe i meg hele tiden, altså hun går FVF konstant. Det gjør at hun ikke klarer å fokusere på noe som helst annet, og hun kan da glemme å gjøre fra seg, selv om vi er ute i 1,5-2 timer. Dette er de gangene jeg har med mat. Hvis jeg derimot ikke har med noe form for mat så er kontakten i helt andre enden av skalaen. Altså ikke-eksisterende. Innkallingen er også ikke-eksisterende, hun bryr seg fint lite om hva jeg sier, om jeg vil ha henne inn eller ikke. Da gir hun rett og slett f---. Jeg er ikke interessant nok. Og det er jo forståelig. Men det er jo ikke alltid jeg har med meg mat: jeg glemmer, går tom eller har vært et annet sted før vi går tur. Spørsmålene er altså som følger: 1) Er det mulig å få til en mellomting? Altså at hun kan gå og surre, snuse litt, gjøre fra seg, men samtidig komme på innkalling når jeg faktisk trenger det? 2) Hvordan få til en grei innkalling uten godbiter (som nødløsning), når bikkja er totalt uinteressert i leker?

Hei igjen! Nå har jeg endelig fått stabilt internett Tusen takk for mange gode svar! Jeg fikk lest alle før jeg flyttet, men dessverre orket jeg ikke svare via mobil da jeg har hatt så mye å gjøre + at jeg ikke har hatt internett. Det har faktisk gått veldig bra! Hun ligger og sover og slapper av når vi er inne, hun har blitt veldig glad i menneskene jeg bor med, så jeg synes det går veldig greit. Hun fikk en del okseører i starten, både inne på rommet mitt og rundt om i leiligheten, bare for å gjøre hele flyttinga litt mer positiv. Hun har ikke vært urolig heller når jeg har gått ut. Den ene flatmaten min ble helt urolig da jeg kom inn i leiligheten uten hunden, for hvor var hun? Hun satt på rommet mitt, og hun hadde ikke laget en eneste lyd. Dette til tross for at han hadde satt på masse musikk, gått masse rundt i leiligheten og lagde mat(!). Ikke verst MEN hun har ikke vært seg selv de siste 3/4 ukene. Ca. 1-2 uker før vi flyttet så begynte hun å oppføre seg veldig merkelig. Luna bjeffer sånn ca aldri. Hun synes nærmest det er ukomfortabelt å bruke stemmen sin. Derfor synes jeg det er veldig rart at hun i det siste har begynt å bjeffe/knurre på ALT. Nesten en uke før vi flyttet så begynte hun å bjeffe på en liten gutt (kanskje 10-12 år) på bussen, fordi han mistet skateboardet sitt. Hun har bjeffet på folk som har kommet litt brått på f.eks. rundt en sving eller ut fra en sidegate. De første dagene i ny leilighet bjeffet og knurret hun på alle jeg bor med hver gang de kom ut av rommet sitt, eller da de kom hjem. De siste to ukene har hun bjeffet på MINST en person hver gang jeg har hatt henne med på jobb. Det virker som om det er uprovosert, for hun løper bort for å hilse når de kommer inn i butikken, og de fleste skal hun bare snuse litt på så er hun ferdig, mens andre bjeffer hun intenst på. I dag bjeffet hun på en liten jente som så på fisk. Jeg skjønner virkelig ikke hva som skjer, og jeg liker det absolutt ikke. Er det noen av dere som kan komme med noe lurt? EDIT: Jeg håpet jo inderlig først at det var løpetid, men nå har det gått så lang tid uten at den har kommet, så jeg har gitt opp håpet om at det er derfor hun oppfører seg rart..

Jeg tenkte egentlig at jeg ikke skulle svare i denne diskusjonen, men jeg kan bare ikke la være: Hvordan kan du vite at sykelig overvekt kun går på dårlig impulskontroll? Du skulle møtt eks-kjæresten til broren min. Hun var syltynn. Trente masse og var kjempesunn. Men plutselig så fikk hun en hjertesykdom, og hun fikk da medisiner mot denne sykdommen. Vet du hva som skjedde? Medisinene hadde en bivirkning: Hun gikk opp i vekt. Og hun gikk ikke litt opp i vekt, nei, kiloene nærmest raste på henne. Den syltynne jenta var plutselig blitt sykelig overvektig. Og det er utrolig vanskelig å komme seg ned igjen etter å ha gått opp såpass mye. I tillegg fikk hun ikke lov til (i starten) å trene. Og da er det nærmest umulig. Så, som noen nevnte, har du spurt hvorfor alle disse menneskene du betrakter er overvektige? Det er nemlig ikke alle som er overvektige fordi de ikke takler at det står uspist kake på bordet. Jeg vet at det ikke er alle som har hjertesykdommer eller noe lignende, men likevel, det å si at det alltid på et visst punkt handler om dårlig selvkontroll, det er for dumt.

Jeg tenkte også Labrador. Du trenger absolutt ikke få en stor, tung Labbe. Min er f.eks. veldig slank og "lett" ifht til de fleste Labradorer jeg har møtt og kjenner. Hvis du er litt selektiv og går etter de linjene som er litt slankere og lettere kan du få en veldig fin hund til å trene agility med Har gjort det med min egen, og hun var mye raskere enn mange av de lettere rasene på kurset EDIT: Men altså. Er det Collie du vil ha, så hvorfor ikke bare gå for Collie?

De minste Puddlene, Bichon Havanese/Frisé, Kinesisk Nakenhund, Lhasa Apso eller Schnauzer?

Jeg fikk helt ærlig talt lyst til å gjøre research på Kristiansand. Har faktisk tenkt litt på å flytte til en annen by, bare fordi jeg føler meg litt "stuck" her i Oslo. Er det noen dyrebutikker i nærheten som jeg kanskje kan ta kontakt med for å se etter jobb? EDIT: Hvor langt unna ligger Sørlandssenteret? Der er det nemlig en butikk av samme kjede som jeg jobber i. Kanskje jeg kan trekke i noen tråder.

Jeg er 18 (blir 19 i år), og jeg går også siste året på videregående nå. Jeg fikk Luna da jeg hadde gått 6 mnd på vgs. Det var fantastisk, men samtidig slitsomt med valp. Heldigvis var ikke førsteklasse så seriøst som andre- og tredjeklasse var, så det gikk fint å oppdra og ha tid til henne. Nå derimot kunne jeg absolutt aldri hatt en valp. Jeg tror også vi har en lik plan. Jeg skal, mest sannsynlig, skaffe meg en hund til i løpet av dette året. Jeg har funnet ut at hund er det jeg vil drive med, og jeg er klar for å ofre andre ting for å få drive med hund. Det eneste jeg savner litt er friheten til å gjøre ting. Man ofrer frihet til spontane ting, reiser og en del sosiale arrangementer når man har hund. Jeg vil anbefale deg å ta litt tid til å reise litt rundt, gjøre ting du har lyst til før du skaffer deg valp. Det har jeg tenkt til i hvert fall Jeg flyttet for meg selv for en uke siden og det går i hvert fall veldig greit hittil. Ikke at jeg har så mye erfaring med det enda. Men jeg bruker 400 kr på fôr i mnd (jeg jobber i dyrebutikk, så jeg får maten til halv pris). Fransk Bulldog er jo ikke den største hunden så den koster nok ikke mye i mat i mnd, men som de over sier: Fransk Bulldog er ikke en sunn rase. Dessverre. Så jeg ville vært mer urolig for mange og dyre veterinærregninger.

Hadde vært perfekt for meg og, hvis jeg bare hadde hatt en grunn for å dra til Kristiansand!

Aner ikke. Men nydelig var den

Det er alltid noe negativt i forskjellige linjer. Selv om det er småting som ikke trenger å bety noe, så er det alltid noe. Jeg hadde vært skeptisk hvis oppdretter sier at alt er perfekt og ingen av forfedre har har hatt noe sykdom eller plager. Er du sikker på at det ikke har vært noen tilfeller av svak HD/AA, øyesykdommer, allergier (som er vanskelig å stadfeste, siden det ikke er noe register eller kartlegging av dette) eller lignende? Jeg hadde nok heller gått for en renraset hund. Jeg har i teorien ikke noe problem med blandingshunder, og jeg ser ikke bort i fra at jeg kanskje skaffer meg en selv, men det er likevel så mye tryggere med en rasehund. Du vet aldri hvilke egenskaper som blir nedarvet. Selv om valpen ligner en Leonberger så kan den hende du får gemyttet fra Portisen. Du bør tenke på at du kan få det verste fra begge rasene. Det skjer jo sjeldent, men er du klar for det? Hvis du er det, så er det vel bare å kjøre på?

Veldig fint sagt! Jeg er helt enig. Jeg har heller ikke inntrykk av at Shiba er så krevende som mange vil ha det til, men det kommer jo an på hva man faktisk vil ha i en hund. Hvis man synes det er greit å gå i bånd og ikke alltid få hunden inn på innkalling, så må jo Shiba også være en fantastisk hund for mannen i gata?

Gjort det jeg og Lykke til med resten!

Så bra. Da satser jeg på å gjøre det sånn. Hun er jo 3 om et par mnd, så det skulle bare mangle at hun klarte 6-8 timer alene Jeg tror nesten det skal gå greit så lenge hun ikke er med fram og tilbake hele tiden. Hun blir så gira og kanskje nødig stresset av å gjøre sånt, selv om hun sikkert hadde syntes det var supert. Men igjen, vil jo ikke stresse henne mer enn nødvendig nå i starten.

Tja. Har vel egentlig ingen som hun føler seg helt trygg hos. Hvis jeg ikke er der så ender det jo opp med at hun stresser og sutrer der også. Jeg har tenkt til å, som @lijenta sier, å ta med senga i første omgang. Så ta esker. Og hunden skal jo ikke være med fram og tilbake hele tiden, men hun blir nok med for å sove der. Så kan hun nok enten være med tilbake til foreldrene mine og være der mens vi flytter ting, så tar jeg henne med til leiligheten på kvelden. Jeg har som sagt ingen som kan ha 100% ansvar for henne de dagene, men hun kan jo være hjemme der jeg bor nå mens vi kjører ting fram og tilbake. Når vi trenger pause går vi en tur med Luna før vi begynner litt igjen. Også blir hun med på kvelden for å sove sammen med meg. Tenker også å gi henne noen griseører de neste dagene, i hvert fall på kvelden før vi skal sove, så kanskje hun tenker at det ikke er så farlig i leiligheten.

Jeg flytter nå i påsken, og det blir jo mye fram og tilbake samt at det blir mye nytt for bikkjus. Jeg er litt redd for at det blir for lite tid til å få henne til å tilpasse seg nytt sted og nye mennesker. Hvordan gjør man dette til noe positivt? Hun er relativt tilpasningsdyktig, men hun er ganske gira og litt rastløs på nye steder. Jeg er redd for at hun skal pipe og stresse etter påskeferien når jeg begynner på skolen igjen. Det er jo absolutt ikke noe jeg vil at hun skal gjøre, for det er ikke bra for henne eller meg. Jeg begynner flyttingen i morgen, så det blir mye kjøring/bussing fram og tilbake både på mandag, tirsdag og kanskje onsdag. Det betyr at jeg har torsdag -> mandag til å pakke ut og få litt orden. Jeg er derfor redd for at Luna ikke for rolige nok omgivelser til å selv roe seg ned. Hvordan ville dere gjort dette for å få en best mulig overgang?

Det er helt klart et raseproblem. Som sagt så kjente jeg flere som jeg også var på tur med, så det var ikke bare basert på den ene. Tispene har heldigvis ikke et like stort problem som hannene.

De er fantastisk vakre og majestetiske hunder. Absolutt! Men gud, det er en vanskelig rase. Det er en utpreget vokterhund, så det er mye bjeffing. Vår var utrolig sosial og kosete, men vi ga han tilbake til oppdretter etter to år fordi foreldrene mine så at den rasen ikke passet inn i barnefamilie. Vennene til både søsknene mine og mine egne venner turte ikke komme på besøk. De var redd fordi han var så stor og fordi han bjeffet så mye. Og jeg skjønner det godt. Det er en stor og tung hund, og den kan virke farlig. RED: Følte for å legge til at jeg var med på en helgetur med raseklubben for mange år siden. Da var det jo mange Grossere på samme sted, og det gikk jo greit, men vi måtte planlegge hvem som gikk foran og hvem som gikk bak, fordi det var noen som absolutt ikke tålte trynet på hverandre. Så man måtte tilrettelegge det mer enn det man må med diverse andre raser. Og vi kunne jo ikke slippe dem løs for å få løpe fra seg.

Grossern sikler ikke, for de har også ganske stramme lepper uten mye hud. Det er jo en rase som faktisk krever ganske mye fysisk aktivitet. De er vel originalt avlet for trekning av vogner o.l.. Det er ikke en slapp, stor kosehund som alltid passer som familiehund. Man skal være rimelig aktiv. Grossern er ikke i nærheten av samme gode familiehunden som Berner, Leonberger og St. Berner. I tillegg har de samkjønnsaggresjon fra *******. Vår var grusom. Han tålte absolutt ikke trynet på andre hanner. Og han gikk ikke alltid like overens med tisper heller.

Jeg er egentlig veldig nysgjerrig. Hvordan hjelper vi den frie populasjonen ved å fange og avle opp spekkhoggere i fangenskap? Hvis det er meningen å slippe spekkhoggere ut i havet igjen, hvordan kan man slippe ut hvaler som er vant med mennesker? Det er da livsfarlig både for dem og for oss?