Har brun labbis, tispe på snart to år. Verdens herligste hund (syns jo selvfølgelig jeg, haha)! Men hun er virkelig noe for seg selv. Kjempeglad og livlig, litt furten hvis hun må klippe neglene eller ha på potesalve og potesokker, men ellers bare kjempekosete, leken og morsom. Har samme erfaring fra en gul labradorhann tidligere, men han skulle bli førerhund, så han hadde vi ikke så lenge og det blir jo en litt annen opplevelse, selvfølgelig.
Såvidt jeg vet er vel labradoren kjent for å være livlig og glad i mennesker og en fin familiehund? Ja, den legger fort på seg, men det betyr ikke at labradoren er feit. Det handler om at eier må være konsekvent. Vi har blitt kjent med mange andre labbiser også etter at vi fikk vår, og jeg har stort sett det samme inntrykket av alle. Herlige hunder:)
Ang. spørsmål om røyting, så er erfaringen med vår at det som med de fleste andre hunder kommer litt hår nå og da, og så har hun to store røyteperioder i året - den havner som regel en liten stund før løpetid.. Da røyter hun en del, men det er ikke helt krise. Kjæresten min har clumber spaniel, og hjemme hos dem er det hvite hår ooooover alt. Bare sånn til et eksempel på at labradoren ikke er så ille på røyting