Lene T. Mevik

Morsomt med så mange "kjente", da De fleste kjenner nok meg som Lene Th. med vallaken Oppegards Knekten og hoppen Tuva. Han måtte avlives hjemme på gården her for noen år siden d han røk senen dagen før nyttårsaften, mens Tuva fikk slippe i vinter. Føllet hennes, Viking, eier jeg enda, men han er leid vekk nå siden jeg er midt i studier og dermed ikke har verken tid eller økonomi til å ha hest alene Vet han bli godt tatt vare på, da

Selvfølgelig er fordommer basert på erfaringer. Både egne og andres Men det vil ikke dermed si at erfaringer en har ovenfor en, vil stemme med den neste. Og en persons erfaring som blir fortalt videre, har ofte en tendens å eskalere dess flere som får den servert. Ta historien om "Huskyen som spiste et barn fra Svalbard!" som blir fortalt i noen innlegg over meg. En historie tatt fra virkeligheten, bortsett fra at barnet ikke ble spist og det ikke var en husky. En tragisk hendelse blir viderefortalt, man feiloppfatter detaljer, og en fordom er født fra en fremmeds "erfaring". Samtidig kan også en rases særegenhet misforstås og dermed skape fordommer, som er tilfelle med bla.a kineseren. Den nakne varianten har dårlige tenner - ergo kan noen forstå det slik at de ikke kan tygge bein - som går videre til at rasen faktisk er vegetarianere... Så noe som faktisk er basert på fakta om rasen, blir her en litt latterlig fordom

Du beskriver steg for steg det samme som skjedde med gamletispen vår for endel år tilbake. Det mente veterinæren var et lite drypp. Hun sov, bråvåknet og løp rett av soveputen sin, rett i veggen (hun så rett og slett ikke ut som om hun så veggen i ren skrekk for å komme seg unna hva det enn var), og løp klynkende ut i gangen der hun gjemte seg bak skohyllen. Det gikk gradvis over av seg selv, men tok vel nesten en ukes tid før hun var helt seg selv igjen. Vi merket ikke noe annet på henne enn at hun virket panisk redd og var litt ustø den første halvtimen etterpå (ikke noe voldsomt, men virket rett og slett ikke helt i vater), og så var usikker noen dager til. Vi merket ikke noe mer til dette før et par år senere, da hun hadde et større drypp. Den gangen måtte vi hjelpe henne på beina og støtte henne ut på do i et par dager (hadde selvfølgelig vet med på lasset) før hun igjen kom seg nesten 100%. Vi hadde en BC tispe, første gang hun fikk dette var hun rundt 8 år, siste gangen vel 13 (hun levde til hun var 15)

Jeg tror folk flest har fordommer og/eller erfaringer med de fleste raser som innimellom ikke har noe som helst med selve rasen å gjøre, men heller går på konkrete eksemplarer/eier. Jeg har hatt BC i alle år, og disse hundene har folk en tendens til å tro at enten er de født lydige eller så er de "halvgal" og mannevonde... Etter MIN erfaring med rasen, stemmer ingen av delene Men det er lærenemme hunder du kan få til å gjøre de utroligste ting, samtidig som de fort får problemer om de ikke er nok og riktig stimulert, og derav kommer nok også fordommene. Nå venter jeg på å hente min lille Chinese Crested PP gutt hjem... og jeg har møtt mange rare fordommer om rasen når jeg forteller venner og bekjente hvilken hund jeg venter på. De mest vanlige er hvorfor jeg i alle dagen skal ha meg en veskehund som ikke tåler noen ting? Og flere mener bestemt at denne rasen ikke tåler snø/kulde, er ilske og bjeffer non-stop. Og av alle sære ting... at de er vegetarianere Så det er slettes ikke bare Sch som folk har fordommer mot... eller dobber, eller rottis, eller, eller. Folk har fordommer mot de fleste raser, det er bare forskjellig hva fordommene går på. Whippet (generelt mindre mynder) - skjelvende, småhysteriske, vettskremte og tåler ikke et vindkast før de brekker en fot. Puddler av alle størrelser - sære, jålete gneldrehunder. Golden Retriever - enten er de verdens beste barne/familiehund men overvektig og sykelig, eller så er de ihelavlet med ustabilt lynne. (Dette gjelder forøvrig også for labbene) Fuglehunder av ymse sort - vimsete og umulig å dressere, dette er typen hund eiere bare slepper ut på tur alene så de får løpe fra seg til de kommer hjem av seg selv. Cockerspaniel - Alltid (!) snille og myke. Mange har fått seg en overraskelse når de ikke får hilse på av eier fordi hunden er usikker på fremmede... disse hundene skal jo ikke være annet enn myke og gode... Samtlige småhunder med lang pels - Gulvmopp. Need i say more. Irsk Ulvehund - enten er de livsfarlige eller så er de jo kåret til verdens beste familiehund. Finnes ingen mellomting må vite. Husky (alaskan eller sibirsk, samma det) - kan ikke gå løse, stikker til Australia om man skulle finne på å slippe båndet. Ellers bør man alltid sykle med disse, og de bør helst bo ute i en hundegård langt fra folk fordi de ikke stopper å bjeffe. Åja, dessuten er dette eneste hunderasen som faktisk kan synge! Mops - "Ja, det er de små med stort hode, flat nese og utstående øyne, det!" ... hvor forsvant resten av hunden, mon tro...? Ymse Terrier, samme hvilken - Bjeffer, biter og er generelt vanskelige, overhypre hunder. Bortsett fra Airdale Terrieren. De er bare sære og biter. Malamut - nesten ulv fremdeles. Staffe - kamphund. Bull Terrier - kamphund. Bulldog - Kamphund. Alle sorte hunder over knehøyde - Hundeagressive. Chinese Crested - høyere temperatur i kroppen enn vanlig, veskehund, gneldrebikkje, verdens styggeste hunderase (Alle vet jo det?!?), og av alle ting altså vegetarianer. Jeg begynner jo å lure på hva jeg har rotet meg bort i.

I går sikret jeg meg denne vakre, lille sjelen... Linus.

Jeg betalte depositum for valpen min i dag, og var så glad og fornøyd. Så åpner jeg posten... og der ligger stamtavlen til Tassen, unghunden jeg måtte avlive i februar og som tok med seg halve hjertet mitt... Det falt meg ikke inn at den ville komme i det hele tatt, så jeg er rett og slett helt satt ut her nå og vet ikke helt hvordan jeg skal føle dette... (Har forsøkt å få kontakt med oppdretter siden vi overtok ham, men uten å lykkes, så vi fikk bare en muntlig beskjed om at stamtavlen ville komme før jul av dem vi overtok ham fra. Har jo også sendt oppdretter mail på at han ble avlivet, men har ikke fått svar.)

Akkurat nå har vi en katt som lever i troen at han er en Tiger, en hest (prinsen min, ute på leieavtale ettersom jeg er i studier og ikke har tiden som trengs for å trene en travhest akkurat nå), en skilpadde, ørten fisk, et australsk kjempepinnedyr, en hamster og tre taranteller Jeg har hovedansvar for dyrene, men min datter har hamsteret og pinnedyret, samt fiskene som sitt "ansvar". Ettersom hun bare er 11 år, har jeg hovedansvaret... men når det er sagt, har jeg enda ikke trengt å gjøre noe med dyrene hun har. Hun er flink! Jeg venter på valp igjen, det er altfor stille her etter unghunden vår gikk bort, så det gleder vi oss stort til Og vel, når det kommer til fordommer... fikk du med deg tarantellene? Dem er det mye rare fordommer og oppfatninger om, gitt! Enkelte hunderasers problemer med fordommer blir jo nesten barnemat i forhold Og det er samme greien med disse dyrene.... det er mangel på kunnskap som gjør at folk tror og mener... det er ikke basert på fakta. Trist egentlig, for det er utrolig fasinerende vesner!

"Min" rase har til nå vært Border Collie, og jeg var heldig og fikk eie en av de vakreste individene jeg har sett en kort periode. Det er klart at det er vanskelig (umulig) å være objektiv når det gjelder egen hund, også siden han hadde et helt fantastisk lynne, men jeg syns han er en av de flotteste hundene jeg har sett. Han var sterkt farget tricolor, og fargene var like velproporsjonert som resten av kroppen var. Han var også ganske stor for sin unge alder (11 mnd på bildene).

2,5 år gammel hannhund, Border Collie. Avlivet hos veterinær etter han bet vår yngste datter, viste seg at han var nesten blind og døv, noe som hadde kommet de siste mnd uten at vi merket annet enn at han ble mindre lydig. 16 år gammel Border Collie tispe, avlivet hos vet da hun var begynt å bli bli kraftig dement. 11 mnd gammel Border Collie hannhund, OCD. Jeg var med dem alle tre hele veien.

Jeg venter, og venter... og venter.... Nå er valpene to og en halv uke, og når de er ca fire/fem uker får jeg vite hvem av de to hannene som skal til meg... Og så er det bare å vente ... enda noen uker før jeg kan dra østover og hente hjem den lille <3

Det var leit, Trixie Det er ikke mye morro om man har belaget seg på og har forventninger til tidspunkt, og det så skjærer seg... Her har da kullet jeg skal ha valp fra, endelig åpnet øynene Jeg gleder meg som en unge til å få se bilder av de to det står mellom, det er noe helt eget med å se dem i øyene for første gang!

Da vil jeg også "melde meg inn" i valpegjengen 2013 Valpen min ble født på lørdag (CCPP) og jeg er så spent på å følge dem videre frem til han kommer hjem! Håper bare ventetiden blir kortere nå som det er lysere i været, og litt mer trivelig ute til å finne på ting Etter jeg mistet sjelevennen min bare 11 mnd gammel i januar, har det vært for rolig og stille her hjemme til at jeg orker sitte inne, så det skal bli godt med litt liv og røre fra valp igjen snart Og Hei! forresten