Krelise

Noen har ikke problemer med sarkasme, andre synes det er utrivelig. Og det er jo synd hvis man ikke reagerer på sarkasme, men reagerer på at ANDRE reagerer på sarkasme.

Ja, det har vært mye snakk om hersketeknikker for tiden. Noen av påstandene om hersketeknikker er nok feil, men èn grunn til at det er så mye prat om det for tiden er jo fordi det faktisk er brukt så ofte som det er. Det er så lett å bare avfeie påstand om hersketeknikk som blokkering av argument i stedet for faktisk å ta det til seg.

Neida, jeg skjønner at folk reagerer på sarkasmebruk. Jeg reagerer ikke på at folk reagerer på det, men jeg synes det er å overdrive når man vil all sarkasme til livs. Litt må man bare tåle om en skal bevege seg ut på internettforum.

Det nederste avsnittet (får ikke til å dele opp quoter): Enig i det, men en bør passe seg for å synke til motstandernes nivå da, og bli like ille til å beskylde for hersketeknikker som en mener "de andre" er til å bruke dem. For da er det jo ikke rart om en blir avfeid. (Og nå mener jeg ikke deg, jeg har ikke oppfattet at du har gjort det, men helt generelt )

For å være helt ærlig så syns jeg folk begynner å overreagere på sarkasme jeg. Ok, så fikk du et sarkastisk svar, er det så ille da? Liker du det ikke så ikke bruk det selv. Synes du det er vanskelig å tyde hva motdebattanten egentlig mente (for det er jo ikke like enkelt bestandig med ironi og sarkasme) så spør "forstår jeg det riktig at du mener..." el.l. . Om den sarkastiske stadig vekk opplever å måtte forklare seg på nytt så kanskje h*n slutter å bruke det så mye, evt lærer å bruke det bedre. Og dessuten er sarkasme ofte morsomt, hvis en bare kan le litt istenden for å tenne på alle pluggene

For all del, hersketeknikker, drittslenging, overdreven/dårlig bruk av sarkasme og ironi osv er jo ikke bra. Men nå begynner det å vippe andre veien. Den nye hersketeknikken er å beskylde andre for å bruke hersketeknikker. Effektiv måte å blokkere andres argumenter på det, for en usmakelig, sarkastisk "hersker" fortjener jo ikke et fornuftig svar, og siden h*n startet først har en sitt på det tørre (ja det siste der var ironisk).

Nei, har enda ikke vært borti noen som er så sykelige som beskrives her. Og jeg kjenner mange med labbis og eid selv.

Ekstremt matglad ja, men ikke slik som dette.

Det var godt å høre. For hvis dette er normalt, bør det jo advares om.

Umulig å nå inn til blir helt feil å si. Jeg har sett hunder som blokkerer helt, normale hunder av alle raser som fikserer og faser ut. Det er ikke slik. Det er ikke blokkering. Det er ikke umulig å nå inn. Det er bare vanskelig å nå inn med beskjeden om å la være å spise ting. Litt som det er vanskelig å avlære en hund å bli ustyrtelig glad for besøk, å stoppe en hund å lukte på tisseflekker eller stoppe en tjuvradd av en hund fra å stjele ting i huset når de er på sitt verste. Det er litt der. Man bare må.

Ja, ok, jeg ser den. Men jeg synes likevel atferden ts beskriver er utenfor det som kan kalles normalt, selv for en labrador. Det et intensiteten og omfanget jeg reagerer på, ikke at den spiser bæsj (jo, at det er bæsj er jo kjempeekkelt, og jeg skjønner godt at ts reagerer som h*n gjør, men det er jo i seg selv ganske vanlig for en hund å gjøre).

Altså, mulig dette blir OT, men: er dette virkelig normal atferd for en labrador? Matfokusert ja, stjele mat ok, men så ekstremt som det beskrives av både ts og Kanger høres for meg sykelig ut. At hunden låser seg helt og er umulig å nå inn til, er så opptatt av å lete etter og spise bæsj at den ikke er interessert i annen interaksjon med andre hunder, spiser isopor og annet ikke organisk materiale og er manisk opptatt av dette? Det høres jo helt sprøtt ut for meg. Er dette noe en må regne med om en skaffer labbis?

Pinscher er ikke rasen du kjøper om du har ambisjoner innen LP. Da blir du frustrert ganske fort De er smarte og lærer fort, men motivasjon og konstentrasjonsevne er der de faller gjennom. Så de egner seg for de som vil trene for aktivisering, eller for entusiastene som Snusmumrikk nevner. Men pene er de

Jeg gir ølgjær fra apoteket (for å få uten druesukker) til min som har et hudproblem som gjør at han tidvis røyter noe forskrekkelig. Det fikser ikke hudproblemet, men gjør at han fortere får tilbake pelsen når det har roet seg. Mulig det begrenser røytingen litt også, jeg vet ikke. Pelsen har biltt tettere og blankere, og klørne sterkere etter jeg begynte med dette, uavhengig av røyteperiodene, så jeg har god erfaring med ekstra b-vitaminer. Men om det hjelper på løpetidsrøyting eller unghundpelsskifte skal jeg ikke si

Hm. Da grusbanen i nabolaget ble omgjort til skøytebane første vinteren til Pax var vi utpå ganske med en gang. Tenkte ikke på strekk og brudd jeg, men mer at det hadde vært morsomt å se hva han syntes om is Måtte jo få prøve det også liksom. Tok det jo rolig da, vil jo ikke tryne sjøl, hehe. Nå har han alltid hatt ganske god kroppskontroll da, om ikke impulskontroll

Var det bare på mine skoler at dusjene var et evig tema i elevrådet, på grunn av manglende varmtvann, eller dusjhoder med 12 vannstråler som føk i hver sin retning, eller dusjhoder uten vann i det hele tatt? Det kunne være syv ulike problem på dusjene i én garderobe.

Å måtte stå keitete i et hjørne med håndkleet rundt seg mens en ventet på at den ene dusjen som fungerte skulle bli ledig er også et minne fra gymtimene.

Og problemet var alltid større på slutten av dagen, selvfølgelig.

Nope. Som regel funket vel to - tre av dusjene, så vi sto i kø inne i dusjrommet. Ikke mindre kleint av det. De som ikke funket hadde enten ikke vann i det hele tatt, bare kaldtvann eller så lite trykk at de var ubrukelige. Det var også et kronisk problem med at "noe" vokste på gulvet, antageligvis sopp. Så en var selektiv med hvor en satte beina Stadig vekk oppe i elevrådet så vidt jeg husker. Nå er skolen revet og bygget ny, så en får jo anta dette er bedre nå i hvert fall. Dette var på vgs.

På ungdomsskolen så dusjrommet ut som et gasskammer (ikke et alvorlig problem det da, men det gir jo ikke inntrykk av at trivsel prioriteres), det var iskaldt i både garderobe og dusj, og flere av dusjene var der også ute av funksjon. Denne skolen er også nå revet og bygget ny heldigvis. Aner ikke hvordan det er nå på noen av nyskolene.

Jeg synes egentlig at det er litt synd at gym er lagt opp såpass mye etter ballspill. Jeg skjønner at det er noe mange synes er gøy og som derfor vil motivere mange, men helt ærlig synes jeg det er litt bortkastet kunnskap. Jeg hatet gym på ungdomsskolen og første året på vgs, fordi vi hadde veldig klassiske gymtimer - mye fotball, mye volleyball - sporter hvor jeg med elendig eye-hand-koordinasjon ikke var spesielt god. Jeg syntes det var bedre med kanonball, dødball, basket, innebandy og lignende, men uansett ga ikke ballspill meg så mye, og jeg var myyye nervøs for å dumme meg ut og gjøre feil. Andreklasse på vgs begynte jeg på en skole med en veldig god idrettslinje, og mange av disse lærerne ble brukt som våre gymlærere. Da ble alt mye bedre. Vi hadde riktignok litt ballspill, det måtte vi jo, men vi hadde mye styrketrening, vi hadde militær-hinderløp i skogen (med mye humor og lavt nivå), vi jogget turer alene, hadde egentreningsopplegg med selvvalgt treningsform - og så videre. Det var da jeg skjønte at det kunne være gøy å trene! Styrketrening er morsomt fordi det kan tilrettelegges hver enkelt, og man blir ikke så synlig som man gjør ute på en bane.

Det er jo ikke så mye du kan gjøre med det IW, i og med at man må holde seg til læreplanen, men jeg tror at mer "moderne" trening, sånn som mange driver med når man blir eldre og hvor elevene faktisk vil kunne se resultater på kroppen selv med bare en time i uka (det gjør man IKKE med fotball i gymmen) vil være motiverende. Sirkeltrening, bootcamp, styrketrening, kettlebell, spinning osv. Det er treningsformer hvor man ikke er "god", og man konkurrerer bare mot seg selv. Det er også noe absolutt alle kan være med på, uavhengig av kroppsfasong og form.

Min utheving. Dette høres ut som gymtimer som jeg kunne ha trivdes med i skolen Øvelsene gir mening, man lærer å trene og konkurrerer kun med seg selv som du sier. Hver enkelt kan oppleve framgang selv, ut i fra egen innsats. Og ingen blir satt i "rampelyset".

Dette med dusjing og nakenhet er vanskelig. Jeg tror ikke det er noe en kan gjøre for at alle skal bli komfortable med det. Fordi folk er forskjellige, med helt ulike personlige grenser. Selv hadde jeg ikke problemer med det. Det var litt kleint ja, men ikke uoverkommelig. Men jeg skjønner innmari godt at det kan føles på grensa til overgrep for de som ikke er komfortable med det og likevel blir tvunget til det. For ikke å snakke om problemstillingen med mobbing og mobilkamera i dusjen, men det blir jo i den ekstreme enden av skalaen kanskje.

Ærlig talt så syns jeg vel den fellesdusjinga er litt gammeldags opplegg.

Velkommen! Digger ørene hans

Han er ikke særlig lekemotivert... Prøver å få ham mer interessert i leker, men det går sakte. Han er bedre nå enn da han var mindre, så det bedrer seg sikkert Men snusing er alltid en vinner.

---

Nå er jeg så glad! Tok en tur nå, og prøvde ut råd fra tråden. Vi møtte bare tre hunder, og det ble suksess tre ganger! Første hunden var en nabohund han ikke liker så godt, og eierne vil helst gå rett forbi, som passer bra. Så da holdt jeg meg i mellom hundene for å blokke synslinja og klarte å få ham til å reagere på kontaktlyden og se på meg flere ganger Han snudde hodet og prøvde å se på den andre hunden, men han dro ikke og han så på meg. Jeg ble så stolt! Neste hund var i skogen, den var (altfor) nær, men på vei bort. Han hadde såå lyst til å løpe bort, men jeg hadde det hemmelige våpenet leverpostei, og det er tydeligvis mer verdt enn både skinke og ost på en gang, for nå hørte han på meg og gikk pent ved siden av meg dit jeg ville. Stolt igjen! Tredje hunden var på andre siden av en vei, ganske langt unna. Han hadde noen meter langline da han oppdaga hunden, og hadde lyst til å sette av gårde etter den, men han kom til meg i stedet da jeg ba om det! Ååååå, så stolt jeg er av ham Leverpostei - making dog training easier.

Så det må tydeligvis mer leverpostei til, blokke synslinje og si belønningslyd hver gang han skulle komme til å se opp på meg. Nå må bare alle hunder fortsette å komme i sånne passende situasjoner Bare en av de vi møtte nå kom rett på, og da var det en hund han ikke liker noe særlig, men likevel! Føler vi har tatt minst to steg fram i dag.

Så flott! Bra jobba av dere begge to

Krelise: Åå, takk! Herregud, så teit jeg er. Har ikke tenkt på at det er selvforsterkende for ham bare å se den andre hunden. Skal prøve å blokkere synslinja. Hvis jeg får til, 25 kg som hopper er ganske mye kraft. Men det hørtes ut som en god metode du beskrev der.

Aha, takk Det høres ut som det ligner veldig på "vanlig" passeringstrening Trodde poenget med bat var at belønningen skulle ligge i noe annet enn godbit, en funksjonell belønning, type snusing, i stedet. Men dette blir kanskje OT Som det er nå, når vi bare prøver å trene på passering med tilfeldige på tur, spiller det ingen rolle hvor gode godbiter jeg har (vi snakker skinke, pålegg, ost, osv). Den andre hunden er mye kulere enn hvilken som helst godbit, fra veldig stor avstand. Får alliere meg med noen med hund og få til noen treninger.

Hehe, ja det kan jeg tenke meg. Min veier bare 19 han, litt lettere da Men hvis det blir veldig vanskelig kan du jo vurdere grime i en treningsfase.

Jeg forsøker også noen ganger å blokkere synslinja. Da gjør Ozu det han kan for å se forbi bena mine. Jeg skifter stilling, han snur hodet, og vi ender opp med en liten dans i grøftekanten.

Det gjorde Pax og, og gjør fortsatt av og til. Da måtte jeg bare være staest og ikke gi meg. Til slutt ble (blir) han litt sånn oppgitt, herregud da menneske, du står jo sånn i veien! og ser på meg og da belønner jeg. Noen ganger fikk(får) jeg ikke kontakt før hunden vel har passert og da belønner jeg det og avslutter. Det viktigste er at han ikke får belønnet seg selv med kontakt med den andre hunden. Men min hund er ikke redd da, bare ivrig og litt dust

Høres jo veldig likt ut som sånn jeg gjør. Jeg gjør heller ikke noe av det du nevnte (roper og røsker), jeg går rolig og prøver å få ham til å gjøre det samme. Med mennesker klarer han nå å gå fot forbi hvis jeg ønsker det. Med hunder er det noe helt annet... Men jeg føler meg ikke spesielt stressa. Han står på to og drar likevel. Bat-trening virker spennende! Det ligner litt på sånn mange (inkludert meg) båndtrener. Drar han, stopper jeg, når båndet er slakt er belønningen at han får gå framover, som han gjerne vil. Men jeg vet ikke helt hvordan man skal bruke det i denne situasjonen? Han står jo på to bein og hopper i selen, med fullt fokus på den andre hunden, helt til vi er forbi. Belønningen for ham ville vært å komme bort til den andre hunden, noe man prøver å unngå i passeringstrening...

Jeg vet ikke helt hvordan du trener og hva som vil funke for dere, men her er mitt tips

Når du ser en annen hund, stopp, fest båndet i halsbånet i stedenfor i sela om du bruker det. Plasser hunden på utsiden av deg, slik at du er mellom hundene. Da har du fysisk kontroll. Bruk kroppen til å blokkere synslinja hans slik at han ser minst mulig av den andre hunden mens dere passerer. Det er selvforsterkende for han å dra mot og se på den andre hunden. Hvis han tilfeldigvis ser på deg, belønn øyeblikkelig. Evt bruk klikker eller et belønningsord for å gjøre det ekstra tydelig hva det er du belønner.

Du kan også plassere hunden i sitt og bruke kroppen på samme måte for å blokkere synslinja hvis det er lettere enn å gå forbi.

Hvis han ikke klarer å gi deg kontak i passeringen, ignorerer du og kontrollerer han fysisk forbi, evt til den andre har passert. Vent til han gir deg kontakt, belønn det og avslutt passeringen med å koble over i sela og la han gå normalt. Rinse and repeat ved neste passering

Der er slik jeg har gjort det, og det har fungert bra Kluet er å hindre han i å belønne seg selv med å tulle. Etter hvert lærer han at tull ikke oppnår noe og det er like greit å gå pent og få belønning fra deg. Forhåpentligvis

Men han forstår da hva DU vil, uavhengig av hva andre gjør?

Nå var ikke dette til meg, men jeg svarer likevel

Han forstår nok hva jeg vil ja. Problemet er at å gjøre som jeg vil ikke har noen verdi for ham i seg selv. Om han gjør det kommer helt an på om det lønner seg for han selv. Valget hans kan ikke være "gå pent og få godbit eller hopp og sprett og få hilse". Det må være "gå pent og få godbit eller hopp og sprett og oppnå ingenting". Det er ingenting jeg kan gjøre eller tilby som har større verdi for han enn å hilse på andre hunder. Når noen da slipper hunden sin bort til oss mens han hopper og spretter blir det jo i hans hode belønning for mas, og skjer det ofte nok vil det ødelegge treningen vår. Derfor må jeg hindre andre hunder i å komme bort når vi trener passering.

Jeg går jo ikke rundt og er forbanna på andre hundeiere, hehe, det hadde jo vært veldig slitsomt Men det er jo frustrerende i siuasjonen når trening blir ødelagt, når det kunne vært unngått med noe så enkelt som å spørre først.

Edit: Jeg kan jo lære han at det ikke er lov, dvs nekte han, korrigere hvis han prøver, å hilse selv om den andre hunden kommer bort. Men det er svært vanskelig og nekte hunden å hilse når en annen står å snuser han i rompa eller hopper på han og inviterer til lek. Vi er ikke helt der enda

Man kan ikke gjøre noe med de andre menneskene man treffer her i verden. Man kan kun gjøre noe med sine egne reaksjoner på det.

Så det har liten praktisk hensikt å klage over alle de "andre fæle hunde-eierne".

De er mest sannsynlig helt vanlige og hyggelige folk med sine syn og oppfatninger av hva en hund trenger.

Og det aller meste går faktisk bra, til tross for stadige krisemaksimeringer i forkant. Så syns man passeringer av de andre man deler jordklode med er vanskelig, må man sørge for å jobbe med seg selv og hunden sin slik at det blir mindre vanskelig. Andre får man rett og slett ikke gjort noe med.

Det er jo nettopp de en prøver å gjøre da, når en trener passering. Få kontroll på egen hund så passeringene går mest mulig avslappet for seg. Jeg kan jo ikke kontrollere andre og deres hunder, så jeg får ta kontroll på min Må jo legge til at her i strøket er de alle fleste møtende hundeeierne greie og fornuftige. Ser de at jeg tar min hun i "fot" så korter de inn båndet på sin egen og passerer, uten diskusjon eller ufinheter. Og nå som min hund stort sett klarer passeringer uten problemer, gjør det ikke noe veldig ille de få gangene noen slipper sin bort.

Og det er jo ikke slik at vi aldri kan omgås andre hunder og eiere. Det er jo ingenting som er koseligere enn at hundene kan hilse pent, slippes og leke fint sammen. Jeg vil bare ha et ord med i laget på å bestemme når og hvis det skal skje

Mulig jeg framstår som alldeles bortreist her, men jeg lurer bare litt. Først må jeg si at jeg har ingen eiererfaring med hundeaggressive eller fryktaggressive hunder. Jeg er helt enig i at leking må foregå løs, og at leking i bånd blir bare tull. Men hva med å lære hunden å kunne håndtere å hilse på en hund når den er i bånd? Er det helt umulig mener dere? Jeg forstår jo at de da ikke får brukt språket sitt fullt ut, men i min verden ( og i min hunds) finnes det en mellomting mellom et sniff i forbifarten og full utsjekking. Siden løse hunder og hodeløse eiere med hund i bånd er noe alle opplever fra tid til annen så må det vel være best om hunden har lært å håndtere slikt.

Alle kurs og bøker nå til dags sier jo som dere, men det skurrer altså litt i mitt hode.

Poenget er jo at jeg vil bestemme selv om, når, hvis og med hvem min hund skal hilse. Hvis det andre eieren spør kan jeg jo vurdere det, og kanskje sier jeg ja. Det takler han som regel helt fint. Men det er dårlig folkeskikk (og hundeskikk) å bare buse på og ta seg til rette.

Hunden min er forøvrig ikke agressiv på noen måte, men han bygger seg forventninger og girer seg opp hvis vi hilser på tilfeldige hunder til stadighet. Det blir veldig slitomt i lengden ettersom det kryr av hunder i nabolaget her.

Jeg klarer ikke dy meg. Er det virkelig mulig å bli illsint fordi en hund hilser på hunden din? Kan det tenkes at de problemene dere har kan bunne i at hunden oppfatter at dere hisser dere opp før et møte? Å stramme båndet, og mase villt om kontakt idet dere ser en møtende hund gir ikke akkurat inntrykk av at det å gå forbi er noe helt vanlig. Skal ikke påstå at valpen min er helt eksemplarisk hver gang vi møter noen, men jeg styrer minst mulig nettopp for å ikke stresse ham. Noen ganger hilser de med et raskt sniff, andre ganger går vi rett forbi. Møter jeg noen som styrer fælt går vi selvfølgelig rett forbi, men jeg har alltid lyst å be dem slappe av litt. Regner med at jeg blir halshugd for dette, men tror mange kunne hatt godt av å ikke være så nazi. Vi lærte på valpekurset at hundene ikke hadde " behov" for å hilse på dem vi møtte, og instruktøren forklarte det utfra hilseforventning og at vi folk heller ikke hilser på ukjente. Vel, jeg synes det er hyggelig å hilse på andre hundeeiere, og slår gjerne av en prat, men det er ikke lett når de ikke klarer ta blikket fra hunden sin engang. Treffer selvfølgelig " normale" folk også ( som gjerne har greie hunder:)).

Hehe, jeg blir ikke illsint, men ganske oppgitt og frustrert. Og oppriktig forbauset over voksne menneskers mangel på høflighet og folkeskikk skal jeg innrømme når de bare slipper hundene sine bort uten så mye som å spørre, eller enda verre, ignorerer det jeg sier.

Når jeg ser en annen hund nærme seg kaller jeg inn Pax (om han er foran meg i båndet) og ber han gå på plass. Tilbyr han kontakt belønner jeg det, hvis ikke går vi bare bestemt videre. Han er alltid på utsiden av meg, slik at jeg er i mellom hundene. Som regel går det nå veldig bra. Synes ikke det er å lage noe særlig styr.

Og uansett hvor koselig den andre hundeeieren måtte synes det er å snakke med folk (det synes jo jeg og det forøvrig ) så SKAL man respektere at den andre ikke ønsker at hundene skal hilse.

Min fikk hilse noen ganger som valp, og vips opparbeidet han seg en sinnsyk forventning til hunder vi møtte på tur. Så det måtte jeg bare slutte med, da var han en 5-6 mnd.

Fra da av gjorde jeg som deg, trente passering. En lang stund gikk det fint før vi kom for nært, i det vi passerte ble det hopping og piping, før han roet seg igjen og fikk til kontakt etter passeringen. Jeg holdt han i kort bånd, festet i halsbåndet ikke i sela i det vi passerte, for å ha fysisk kontroll i det minste. Passet også på at jeg var i mellom hundene. Da kunne han ikke belønne seg selv med å komme bort til den andre hunden, og jeg kunne i verste fall blokkere vekk andre hunder med kroppen om den andre eieren ikke skjønte tegninga Jeg brukte også grøfta, gressplener osv for å få større avstand og kunne gå i bue forbi og ikke rett mot.

Det tok noen måneder før vi kom forbi det stadiet, men det gikk. Så vær tålmodig og konsekvent Det tar tid.

Her er det mange andre hunder, og de fleste får hilse på hverandre på tur. Jeg er et utskudd blant hundeeierne i nabolaget sånn sett, hehe. Men så er det en del av de andre hundene som reagerer med stress og bråk når de ser andre hunder og. Jeg vil ikke ha det sånn så da trener vi. Stå på ditt du Det er du som bestemmer hvordan du vil ha ditt hundehold. Sosialisering foregår ikke med tilfeldige hunder en møter på gata uansett.

Jeg synes kroppsøving i vgs bør stimulere til treningsglede og -interesse. Gi en basis av kunnskap om ulike treningsformer og -teknikker, effektene de har på kroppen, hvordan unngå felbelastninger og skader osv. La elevene få prøve seg på ulike sporter og aktiviteter uten press. I hvert fall ikke mer press enn de kan takle ut i fra sine egne forutsetninger. Noen liker konkurranse og å pushes og det er flott Men også de som ikke trives med dette bør få oppleve gleden med å være aktive.

De to - tre timene i uka på skolen har ingenting å si for kondisjonen eller formen for den enkelte elev. De som trener fotball flere ganger i uka og spiller kamper i helgene gjør det uansett og er i form uansett. Samme med de som går på dans, friidrett osv. De som er i andre enden av skalaen blir ikke noe mer aktive av å tvinges med i en gymtime de ikke liker.

Det kroppsøvingsfaget kan bidra med er å motivere til aktiv livsstil utenfor og etter skolen. Å tenne en interesse for og glede over trening og aktivitet. Det synes jeg er hele poenget med faget. Men da må det ikke bli sånn at elevene ender opp med aversjon mot hele konseptet fysisk aktivitet fordi de forbinder det med ydmykelse og prestasjonsangst.

For min egen del trente jeg kamsport to ganger i uka og ridning en gang i uka i tredje klasse på vgs. Så jeg var på ingen måte redd for å bli sliten eller anstrenge meg. Men settingen i gymtimen ble helt og totalt feil. Jeg er fortsatt glad i å være fysisk aktiv da, men det er mer på tross av gymmen enn på grunn av den

Jeg likte ikke gym.

Fo meg handlet det ikke om å få til eller ikke få til. Ikke egentlig, selv om mestring ikke var feil For meg var det den sosiale eksponeringen. Jeg er sjenert, og har alltid vært det. I gym følte jeg meg så veldig utsatt. Ute på banen i lagspill mens lagene som hadde pause så på. Forrerst i køa for å hoppe stille lengde mens de andre ventet. Med ansvaret for "min" del av banen i volleyball. Og så mye mer.

Jeg ville for allt i verden ikke få ballen sentret/kastet til meg. Ikke fordi jeg ikke "brydde meg" om laget mitt, eller ikke ønsket å delta, eller ville ødelegge for andre, men fordi det betydde oppmerksomheten som fulgte med. Det var helt grusomt. Og i den sinsstemningen presterer en jo ikke heller så mestring blir det ikke mye av, en får bekreftet at dette var kjipt og spiralen er i full gang. Og få høre at en "må da i hvert fall prøve å hoppe", eller få seg en "bedre innstilling" var som et slag i magen.

Jeg ble dog aldri mobbet eller noe slikt. Det går mer på personlighet, hva en er komfortabel med av sosial interaksjon, oppmerksomhet og om ens egne grenser blir respektert. Jeg følte meg fanget fra det øyeblikket jeg gikk inn i gymsalen. Det er ingen akseptabel måte å unngå det ubehagelige på i en gymtime. En kan jo ikke nekte? Komme med forslag til andre ting vi kan gjøre? Læreplan er læreplan. Så jeg skulket strategisk. Unngikk timene jeg visste vi skulle gjøre noe jeg ikke taklet og ble med de timene som var litt bedre. Passet på å ha nok oppmøte til å få karakter i faget, selv om den ikke ble god. I alle andre fag gikk jeg for gode karakterer, men i gym gjaldt det bare å komme gjennom det.

Noen timer var ok da Som sirkeltrening. Da er en flere i en gruppe, men hver enkelt har fokus på seg selv. Hjørnefotball var greit, der var kampene korte og ting ble litt mindre høytidelig. Det kunne faktisk være morsomt, så alt var ikke ille

2006. Så sju år, jøjje meg.

Har en varsler som gjerne vil si ifra når han ser hunder fra verandaen. Det får han ikke lov til. Bjeffer han sier jeg "det er nok!" eller noe sånt. Fortsetter han må han inn. Konsekvent. Hver gang. Bjeffing = inn fra verandaen.

Ser han en hund/katt/whatever uten å bjeffe/boffe/fnyse roser jeg rolig, og så ser vi på hunden/hva det nå var sammen til det er borte eller han mister interessen og er rolig igjen. Han har lov til å se på utsikten, være interessert og følge med, men ikke til å stivne og bjeffe.

I hvert fall sånn vi gjør det, og det funker greit Han kan stort sett se hunder fra verandaen nå uten å varsle.

Innkalling. Den har blitt myye bedre i det siste, og du verden så befriende for oss begge to! Å være alene hjemme. Uten det hadde ikke hverdagen fungert. Og håndtering.

Mye annet jeg gjerne ønsker at han kan, som å gå pent i bånd, passere andre hunder greit, slappe av inne og ute (in progress..), tie stille når han får beskjed (vakthund sjø) legg deg, bli og slike ting.

Godt å lese at han er så mye bedre God bedring videre!

Da jeg så dette bilde i liten stl på mobilen, så var jeg sikker på at hunden din hadde verdens største baller

:lol: