Krelise

Men det som er interresant der for meg er de gangene hvor jeg selv har vært på randen, så har jeg vært i et overraskende godt humør. Jeg har vært 100% klar, jeg var vært 100% fornøyd og ganske så bestemt. Men heldigvis har den sunn fornuft stemmen hindret meg i siste sekund og jeg har kommet fra det meste med intent mer enn noe riper i bilen og et par turer på legevakta hvor jeg har greid å bortforklare det.

Eneste gangen var når dengang kjæresten min døde, da var jeg såpass redd at jeg gjorde mitt først valg og innstinkt, og fikk lagt meg inn på psykiatrisk frivillig. Da var jeg ikke fornøyd det gram!

Og slik har flere jeg kjenner som har vært der nesten (enten blitt funnet, avbrutt (de vil gjøre ting alene) og andre hindringer) at de har vært overraskende glade og fornøyde når de nærmer seg, som om de virkelig endelig har fått ordnet et problem! Og det er jo egentlig litt skremmende!

Jeg husker vi snakket endel om selvmord, depresjon og slikt på undomsskolen i forbindelse med at en medelev tok livet sitt. Vi "lærte" blandt annet om faresignaler og hva vi kunne se etter eller være obs på i venner og familie. Et av disse faresignalene var såkalt "eufori".

Vi fikk det beskrevet som at en som en stund hadde vært svært deprimert og trist plutselig var glad, avslappet, fornøyd. Som om han/hun hadde funnet en løsning på et problem. Det kunne rett og slett bety at vedkommende hadde bestemt seg for å ta livet sitt og dermed så en slutt på vanskelighetene.

Fyller vann når det er tomt eller nesten tomt. Hvor ofte det er kommer an på hva han har spist den dagen, hvor mye aktivitet han har vært i og hvor varmt det er. Går vel mellom 1 og 3 dager kanskje. Han har ganske stor vannskål.

Frysetørket vom er ikke fullfor, men for bare tre dager hadde det ikke bekymret meg. For hunden som kun er vant til tørrfor kan det jo bli litt feit/kraftig kost, men dere kan jo venne han litt til det i dagene fram mot turen?

Vasker matskålene etter behov, dvs hvis det er matrester igjen. Det hender også at jeg søler litt f.eks når jeg skal ha oppi rått egg, da vasker jeg også. Vasker som regel for hånd, noen ganger får de en runde i oppvaskmaskina. Vannskåla skyller jeg ut av når jeg fyller på nytt, og vasker hvis den er ekkel. Har egen oppvaskbørste til hundetingene.

Hm, det må være kjipt for dem å ha en oppvaskmaskin som ikke vasker rent? Fordi det er liksom hele poenget med min oppvaskmaskin, at jeg setter skitne ting inn og tar de ut igjen når de har blitt rene.

Ja er jo det jeg tenker og. En vanlig oppvaskmaskin, men et vanlig/auto vaskeprogram, vasker jo rent gjør den ikke? Jeg mener, det hender jo fatet det har ligget rå kjøttdeig eller kyllingfilet blir stående i maskina noen dager før en setter den på, det blir jo rent likevel? Og gjør det så stor forskjell om hunden har sleika på det?

Takk for svar

Jeg nevnte nemlig for noen at jeg vaska matskåla i oppvaskmaskina, og fikk beskjed om at det var jo skikkelig ekkelt, i hvert fall hvis det var mer enn par-tre dager siden skåla ble vasket sist. Spesielt siden jeg forer hunden rått. Vannet som skyller/vasker matskåla vil jo skylle skitten videre over på resten av oppvaska i maskina. Tror det var det som var argumentet.

Ble litt stuss, for jeg har ikke tenkt på det som ekkelt i det hele tatt. Så da trengte jeg en liten realitycheck på om det er jeg som er uvanlig uhygienisk på dette punktet

Hvor ofte vasker dere matskål og vannskål? Og vasker dere for hånd eller i oppvaskmaskina?

Drøye to år mellom oss. Han er eldst.

Jeg bryr meg virkelig ikke om folks legning. Om mine brødre nå skulle kommet ut av skapet hadde jeg syntes det var flott at de var så trygge at de fortalte det til meg Om mine foreldre nå etter 30 års ekteskap hadde gjort det, hadde jeg blitt litt trist. Ikke pga legningen deres, men fordi det logisk nok hadde blitt skilsmisse. Men jeg hadde jo vært akkurat like glad i dem som før, og støttet de begge så klart.

Om en venninne hadde fortalt meg at hun var lesbisk hadde jeg ikke reagert noe på det, kanskje litt overasket om jeg ikke så det komme, men ikke noe mer enn det. Fint for deg, og takk for tilliten at du fortalte meg det Om hun også hadde fortalt at hun var forelsket i meg kunne det nok blitt litt kleint. Igjen, ikke pga av hennes legning, men fordi det er jo leit å måtte skuffe/såre en venn. Det hadde vært like kleint om bekjennelsen hadde kommet fra en mannlig, hetero kamerat om jeg ikke var interessert tilbake. Dessuten er jeg uansett opptatt liksom.

Jeg synes egentlig det er litt snodig med denne reaksjonen om at "herregud, enn om han/hun prøver seg på meg!" Tenker man sånn om sine hetero venner også? At alle automatisk begynner å fly etter en selv? I så fall litt innbildsk/paranoid kanskje..

Tok kontakt med oppdretter lenge før tispa fikk løpetid. Når fødselen var overstått fikk jeg vite at jeg fikk valp, men hvem av dem som ble min fikk jeg ikke vite før de var nesten 8 uker gamle. Det kom 5 hanner og 1 tispe, og jeg tror det var flest som ønsket tispe. Hentet han da de var nesten 9 uker.

Oppdretter valgte hvem som fikk hvilken valp. Men vi hadde jo snakket mye sammen så hun visste hva hver enkelt valpekjøper var ute etter og kunne best bestemme hvilken valp som passet best hvor.

Godt mulig du har møtt flere homo/bi enn meg og dermed har et litt større og annet datasett. Uansett hva man selv mener og tenker, så er det å være homo eller bi i dagens samfunn ikke sett på som like normalt av alle. Og det preger en, på en eller annen måte. Dessverre har jeg antageligvis møtt flere (og dette gjelder konsekvent de unge, ingen av de godt voksne) homofile som har vært veldig spesielle personer, og til dels påtrengende ift. andre. De to jeg tenker spesielt på var jeg i samme omgangskrets som fram til tyveårene, så jeg tipper alderen spiller en stor rolle i forhold til adferd, trygghet på egen person/seksualitet osv. Jeg har venner og familie i dag som er fra 30-60 og de oppfører seg som "normale folk".

Og du har rett, man velger ikke hvem man blir forelsket i, men å pushe det på og "stalke" folk som er uvillige mottakere er en uting uansett legning.

Da virker det jo heller som du har problemer med folk som oppfører seg plagsomt og påtrengende, og det har jo ikke noe med legning å gjøre, det har med å akseptere andres grenser og intimsoner å gjøre.

På Blink.no av alle ting Jeg syntes hele nettstedet var teit, men noen venner maste så jeg meldte meg inn. Han skreiv en hilsen i gjesteboka mi ("Halla balla i natta!" herregud, hvem skriver noe sånt liksom?) Av en eller annen grunn svarte jeg på det (jeg må jo være like rar) Så prata vi litt i gjestebøkene til hverandre, så på blinkchatten og så på msn. Til slutt spurte han om vi ikke skulle møtes i byen og kjøpe softis En måned senere ble vi sammen. Nå har vi vært sammen i snart 7 år og samboere nesten like lenge

Han var stilig!

Korthåret collie kanskje? Har ikke erfaring med dem selv (enda) men jeg vurderer den som neste rase selv, og etter det jeg har lest kan den passe til dine kriterier

Jeg vil ikke si pinschere har lite til middels aktivitetsnivå, snarere middels +. I unghundtida er de fleste av de svært aktive med masse energi som trenger utløp. Som voksne er det mer som du gjør det til, men de liker å få bruke seg ordentlig fysisk. Jeg prøver ikke å si de er ekstreme på noe vis men hvis en ønsker seg en hund med lavt aktivitetsnivå er vel ikke pinscheren helt idéell.

Hm. I mine øyne er det to forskjellige ting, eller tenkemåter, det snakkes om her. Det ene er å være imot dårlig behandling av dyr for å fremme egne konkurranseambisjoner uten å prioritere at dyret skal trives. Der er jeg enig, enten det nå er hundesport, hestesport eller noe annet.

Det andre er å være prinsipielt imot det at mennesker kan eie dyr. Jeg er ikke der, men noen tenker slik. De som tenker slik mener ofte, at det å "bruke" dyr i noe som helst, det være seg kommersiell underholdning eller triksetrening på stuegulvet eller alt derimellom, er galt. Det nedverdiger, i deres øyne, dyrets egenverdi og gjør dem til noe som eksistrerer for menneskelig underholdning. Noen av de som tenker slik kan strekke seg til at vi mennesker kan eie dyr hvis vi kun har dem så fritt og "uforstyrret" som mulig, dette gjelder også for tamdyr som hest og hund. Dette er fordi dyrene ellers ikke ville klart seg i helt fri tilstand.

Jeg har desverre ingen referanser å linke til på dette, men jeg har vært borti folk som tenker slik og har vel funnet ut at det ikke er noen vits i diskutere. Det er en prinsippsak, og et natursyn jeg personlig ikke deler. Jeg synes også det mister nyansene. De ser ikke det enkelte dyret, individet. For meg er det viktigste at hunden eller hesten som individ har det bra og trives. Hvis dyret liker treningen og aktiviseringen det får er det ikke noe galt i å drive sprangridning eller konkurrere i LP eller whatnot. At mange ikke evner å lese hesten eller hunden sin godt nok til å se om den trives eller ikke er en annen sak. Men for meg er det ikke da noe galt i hundesport/hestesport i seg selv, men heller manglende kunnskap hos dyreeier.

edit: avl bli vel en forlengelse av synet på at mennesker ikke kan eie dyr. Å avle målbevist og styre den genetiske utviklingen blir jo en manipulasjon av arten og et inngrep vi ikke har rett til hvis en først følger dette prinsippet.

Hahaha, ikke sant! "sjekk den rolige hunden som er bundet fast", liksom

Kult å få masse skryt uansett da

Jepp, skryt er kult

Og så veier det jo fint opp for sure særinger man møter av og til, at noen faktisk kun legger merke til det positive og fullstendig ignorerer alle spilopper og tullball, hehe.

Grattis igjen med B forresten

Jaaa takk Kjekken sover ut etter to timer i skogen, men han skal få høre det etterpå (nå blir det parringsforsøk og kanskje beibier!!!! Løpetid om en måned!!!!!)

Takk

Haha, ja. Jeg får alltid så mange kommentarer på at hunden min er helt utrolig rolig og snill, at det ikke finnes noen roligere eller snillere, og da begynner jeg å lure på hvordan hund de egentlig er vant med. Joda, han kan legge seg å sove hos fremmede folk uten noe styr, men ellers har jeg nok møtt roligere hunder ja

Lurer også litt på hva folk er vant til av hunder. JEG får nemlig også høre at hunden min er så rolig og veloppdragen, og det kan han ikke akkurat beskyldes for å være Ja han ligger i ro under middagsbesøket, men så er han bundet til sofaen også liksom Han er søt da, og snill, det skal jeg være enig i, hehe. Tullegutten min

Pax har fått prøve seg på å trekke kjetting. De første gangene ble det bare 2,2 kg som tilvenning. I dag doblet jeg vekta til 4,4 kg. Det var fortsatt alt for lett på flatmark så det ut til, han ville veldig gjerne trave fort, men jeg vil han skal holde seg i skritt. I oppoverbakke ble det mer passende, men fortsatt ikke særlig tungt. Underlaget var jo ganske lett da. Vi får vel bare prøve oss fram litt

Så nydelig han er!

Jeg har nettop oppdaget pinscheren skjønner du og gud for en skjønn rase. Så elegante og fine! Virker som veldig greie hunder gemytt- og helsemessig også? Rart de ikke er mer populære, man ser de ikke SÅ ofte akkurat. Tror jeg må ta meg en tur bortom pinscherringen neste gang jeg er på utstilling og kikke litt

Jeg stemmer for oppdatering her

Tusen takk, så koselig sagt

Pinscheren er en flott rase De fleste er veldig greie hunder, men en skal være obs på hvem en kjøper fra. Folk kan legge forskjellig i hva et godt gemytt er, og da er det viktig at valpekjøper og oppdretter har en god dialog og er enige om dette. F.eks. kan det være forskjellig oppfatning av hva "reservert mot fremmede" eller "høy intergritet" betyr. Begge deler er egenskaper pinscheren kan ha. Synes en dette er uønsket kan pinscheren være feil rase, eller evt bør en være nøye med linjene en velger. Mentalitet er er hett og omstritt tema i rasemiljøet for tida Dette kom mye i kjølvannet av at folk satte fokus på endel avlivinger av unge hunder pga dårlig mentalitet.

Men for det meste er det gode hunder

Helsemessig regnes pinscheren som en frisk rase. Det en skal være obs på er HD, øyesykdommer og litt allergi/ hudproblemer og demodex. Ingen av delene er spesielt utbredt, har jeg inntrykk av i hvert fall, men en skal som sagt være obs. I tillegg bør en lese seg opp på pinscherens noe særegne reaksjon på 12-ukersvaksinen. Enkelte valper får denne reaksjonen, men de fleste slipper unna. Pax reagerte f.eks ikke

Edit: Hvis du ser oss rundt ringen en gang er det selvsagt bare å komme å hilse på! Advarsel: hilser du på Pax blir du mest sannsynlig hoppet på og rundsleiket

Pax blir 3 i april ( ), så han ble akkurat med blandt 2-åringene.

April

Nei men jeg kommer til å starte med venting i dag fordi jeg ikke klarer å vente..

Både vi, oppdretter og tispeeier har noen lange ventedager fremover nå

Stakkar Thorvald da, vi lot ham surre løs på rommet mens sprøyta skulle virke, han snusa rundt og logra, også logret han saktere og saktere og saktere, også snublet han et par ganger, og så fikk han beskjed om å legge seg ned og da sovnet han før hodet traff gulvet Ikke greit når kroppen slutter å virke sånn den skal..

Krysser fingrene hardt! Klart Thorvald har friske, fine hofter

Støtter

Flotte gutter