Jeg tror forholdet ditt til Venus er ganske likt som jeg hadde med Tassa, og 2,5 år etter jeg mistet henne så kan jeg si at det går greit. Det er helt grusomt når det skjer, og året etter var for meg var tøft.
Hvordan man takler det er jo individuelt, men for meg ble det rett å kjøpe en ny hund, rett og slett for å få tankene over på noe annet.
For min del så klarer jeg nå å tenke tilbake på de positive minnene jeg har fra de 10 årene, når jeg er alene. Hvis noen andre begynner å snakke om henne, så kommer tårene med en gang. Det er jeg ikke klar for enda, og tror det tar lang tid før jeg klarer det.
Fra å være utrolig bitter over at jeg kun fikk ha henne i 10 år (hun ble brått syk), så er heller tankene blitt til at jeg har vært utrolig heldig som har hatt så mange år sammen med henne. Ikke minst så er jeg utrolig glad for alt hun har lært meg, og hvilke muligheter jeg har fått pga. henne.