Et problem innenfor mange raser er at genpoolen er for liten. Det kan være at utgangspunktet for rasen er for liten (f.eks raser som har blitt reddet fra utryddelse ved hjelp av noen få start-individer). I mange tilfeller er det nok en kombinasjon av matadoravl, linjeavl og økning av antall raser (dvs at en rase deler seg i flere fordi man vil ha noe mer og mer spesifikt).
Dette fører til at selv om raser tallmessig sett er mange, så kan de slite med liten genpool. Og da hjelper det lite om man forsøker å fokusere på helse hvis genpoolen er liten i utgangspunktet - og da blir enda mindre etter som man både med tanke på eksteriør, helse og mentalitet begrenser dette enda mer.
En løsning som jeg er for, er å gå motsatt vei. Dvs få færre raser enn vi har i dag. Her vet jeg at mange er uenige, fordi raseentusiaster ofte brenner for egen rase. Både brenner for at deres rase skal forbli som den er, samt også at den rasen er så annerledes enn lignende raser at de ikke kan blandes likevel.
Jeg mener ikke at man bare skal "åpne slusene" for tankeløs blandingsavl med bakgrunn i at "en blanding er sunnere enn en rase uansett". På ingen måte. Men jeg har nok tanker her som kan være for ekstreme for noen. Jeg mener f.eks:
- Belgisk fårehund kan være èn rase, som da kommer i tre hårlagsvarianter og ulike farger. (Faktisk vil jeg egentlig gå enda lenger og si at tysk, hollandsk, belgisk og HG kan slå seg sammen og heller utvikle to-tre ulike europeiske bruksraser som kan dekke behovene disse rasene nå dekker tilsammen. Men det skal jeg ikke snakke for høyt om).
- Retriever-rasene kan slå seg sammen, i hvert fall noen av dem. Golden var en fargevariant av flat før. I stedet for å ha labbe, golden og flat - og kanskje også to sett av hver rase pga jaktversjon og showversjon - hva med å slå dem sammen til to-tre raser som de europeiske brukshundene?
- Noen av terrierne kan slås sammen. Som f.eks norfolk/norwich og westie/skottie (som var samme rase til og begynne med).
- Jeg er ikke så bevandret i alle de ulike fuglehundene, men mange av disse må vel kunne slås sammen?
- Bichon-raser. Her kan vi også slå dem sammen til to-tre ulike raser.
- Tyske spitzer og japansk spisshund kan vel også slås sammen, det er ikke så mange forskjeller bortsett fra fargene og mindre eksteriørforskjeller (samt størrelsesvariantene). Tysk spitz er jo en av forfedrene til japaneren.
osv. osv. osv. Jeg har nok glemt mange her.
Dette er bare grove eksempler, og jeg er klar over at mange av rasentusiastene vil reagere fordi nettopp DERES rase er altfor ulik de andre rasene til at de kan slås sammen. Men jeg ser på det i et større perspektiv enn det. Jeg er selv raseentusiast av schäfer, elsker belger og hollender, og har selv en japaner - og er fortsatt for disse sammenslåingene.
Og jeg mener heller ikke at nå er det bare å ta naboens schäfer og parre den med egen terv så er man på rett vei. Det må selvsagt være like gjennomtenkt og planlagt som raseavl er i dag (hos de seriøse).
Det fordi jeg synes det er viktigere å tenke langsiktig når det kommer til genpool enn å hele tiden gå motsatt vei - å lage flere og flere raser, med flere og flere "varianter" og "versjoner" for å minske genpoolen enda mer.
For mange av de rasene vi har i dag er veldig kunstige i den forstand at mange av dem er frosset i tid slik de så ut på 1800-tallet da man ble mer rasebevisst. Man har valgt noen eksemplarer av en bygning og farger som man syntes var pent da, og forbudt de man ikke liker. Noen ganger har man enten basert avgjørelsen på en bruksgrunn som ofte ikke lenger er relevant, eller man finner på en bruksgrunn som aldri har fungert.
Hvis vi tar et steg tilbake fra hva raseavl er og hvordan vi kunstig har tatt et frys-foto av en rase akkurat slik deler av den så ut i et bestemt øyeblikk i tid og bestemt at slik - og bare slik - skal rasen se ut, så er det også lettere å se det som mindre ekstremt å ikke nødvendigvis holde så fast på slik det bildet er.
Det betyr ikke at jeg ikke lenger ønsker raseavl, eller at jeg ikke ønsker raser til ulike bruksbehov, ulike størrelser og ulike typer og utseender. Men det er en mellomting mellom å parre med naboen "fordi den er snill" og å lage så mange kunstige begrensninger at man får en genpool som er mindre enn hos utrydningstruede arter i naturen.
