Tabris

Det var først og fremt terrengskifte. Vi kom plutselig til et lite område uten vegetasjon, bare hard leire-jord. Da falt han ut og jeg slet med å få ham på jobb igjen. Men han har gått godbitspor på hard/halv-frossen grus flere ganger uten problem, så jeg vet ikke helt hva som gikk galt. Mulig at han følte seg uggen i formen og derfor ikke orket jobbe når det krevde mer, men det er jo bare spekulering fra min side.

Vet ikke om denne tråden var mest ment for å diskutere artikkelen som ble lagt ut? Blir kanskje litt off-topic dette, men vi kan kanskje legge frem resultater etter spor-trening og diskutere dem i egen tråd? Jeg tar det her, så kan det evt skilles ut i egen tråd om det er bedre.

Så jeg la ut følgende i dag:

Type spor: Menneskespor uten godbiter

Liggetid: To timer

Lengde: ca 170 meter, èn vinkel

Underlag: Skogbunn med lav vegetasjon på leiraktig jord, noe myr

Det gikk så som så i dag. Han fant sporet ganske fort og satte avgårde. Og jeg forstår hva dere mener med myr, for på myrdelen hadde han god fart og jogget selvsikkert avgårde. Men så stoppet det. Han falt ut og jeg fikk ham ikke på jobb igjen noe særlig. Virket som om han ikke helt forsto hva jeg ville.

Mitt problem er også at jeg ikke helt vet hvor jeg har gått. Dvs, jeg gikk jo rett frem på en åpen mark, så det var ikke så vanskelig, men jeg visste det ikke så nøyaktig at jeg kunne peile ham inn på rett spor igjen. I tillegg var Ozu både varm og uggen i magen, så han hadde nok ikke sin beste dag på jobb heller.

Jeg tror jeg skal gå litt tilbake på liggetiden. Foreløbig så klarer han seg godt når liggetiden er 30 minutter, og i D-spor er jo liggetiden ca 20 minutter, så der er vi allerede innafor. Så jeg vil heller jobbe med og gå lenger spor på kortere liggetid for å få opp utholdenheten hans litt.

Et av hans beste spor (uten godbiter) var 30 minutt liggetid, ca 70 meter langt og to vinkler på skogbunn. Så holder meg til noe slikt og øker kanskje til 100 meter så tar vi det derfra.

Hm, trodde regn ville "vaske bort" sporlukta. Og at myr var i hvert fall dårlig å gå i. Godt å lære noe nytt.

Liker hundene deres insekter?

Mine jakter de gjerne og dreper de, men når det går hull på dem så mister de interessen helt... Fordiiii: de lukter visstnok helt forferdelig! De snuser på de og gjør grimaser og flekker tenner, fnyser og er tydelig sur for at det lukter så fælt av den nyfanga godbiten.. ^^; (så jeg må plukke restene opp med papir).

Både min forrige hund og hunden jeg har nå reagerer akurat slik når de finner fulle flått som har falt av. De rynker på nesa, fnyser og slikker seg om munnen. De spiser den ikke siden den tydeligvis må smake forferdelig, men de MÅ oppi og snuse, fnyse og gjøre grimaser likevel. Så sånn sett funker Ozu greit som alarmsignal om det er en flått på gulvet.

Småfluer sluker han hele, tror ikke han når å kjenne smaken engang. Forrige tispa mi pleide og ta edderkopper i munnen og så spytte dem ut, så lå de der i en svart, ekkel liten haug med gugge. Kjempekos.

Takker for svar! Skal unngå og gå spor i myr og sølepytter.

Dumt spørsmål: Har regn noe å si for å legge og gå spor? Tenkte å legge et spor i dag, men ser at det har regnet (vått på bakken) og at det kanskje regner mens vi går sporet også. Har det noe å si på noen måte?

Jeg er såpass heldig at jeg har en katt som elsker å jakte på alt som beveger seg, og en hund som elsker å konkurrere med katten om alt den synes er morsomt. Så insekter lever ikke lenge hos oss.

Her om dagen hadde de en fantastisk knipetangmanøver. Jeg satt og så på tv da et stankelbein fløy på veggen og forsvant bak tven. *grøss* Jeg aner ikke hvordan de fikk det med seg en gang, men sekundet etter var gutta på jakt. Ozu snuste under tv-benken, mens katten gikk inn fra siden og sveipte med poten. Kjapt fikk han tak i den, og byttet ble både drept og fortært. Hele seansen tok under 30 sekunder.

Ozu er også en mer effektiv insektsspiser enn noen andre hunder jeg har vært borti. Forrige tispa mi kunne finne på å snuse på fluer, kanskje slå dem litt med labben, men så mistet hun interessen. Ozu gjør ikke noe slikt. Ser han en flue på veggen så går han rett bort og bare.. tar den. Han bare spiser den rett fra veggen uten noe om og men. Katten også - han leker ikke med insektene, han bare fanger dem og spiser dem.

De er de mest effektive insektfangere og -spisere jeg har sett.

Jeg er mer redd for stankelbein (de med vinger) enn jeg er for edderkopper, selv om jeg er livredd dem også. For stankelbein kan FLY. Ser jeg en edderkopp så har jeg litt kontroll på hvor den er og kan flytte meg. Men stankelbein flyr og er helt uten kontroll, de kan fly rett i ansiktet på deg om så var (ja, det har skjedd).

Blir uvel bare jeg skriver dette.

Kan du kjøpe en drakamp-leke også ha drakamp med ham? Evt. ha byttelek - lære ham at hvis han kommer inn til dere med leken så får han en enda kjekkere leke kastet?

Hvis både oppdrettere og hundeeiere hadde brydd seg så mye om hundenes helse, ve og vel som enkelte tror, så hadde vi aldri hatt den situasjonen vi er i med flatnese-raser, hunder som drukner i allergi, HD-statistikk gjennom taket osv osv.

Jeg kan nesten ingenting om blodspor, men av det jeg har hørt så lukter blod så sterkt at enkelte hunder kan faktisk synes det er ekkelt. Det anbefales derfor at blodspor bør ligge flere timer før man går sporet, selv hos en nybegynner-hund.

Hvordan du kan begynne å trene inn spor kommer jo også an på hva slags spor du har tenkt å jobbe videre med. Blodspor? Bruksspor? ID-spor?

Men du kan jo begynne med godbiter, for å få lysten opp igjen hos valpen. Bind henne til et tre, vift med noe du vet hun liker veeldig godt, også går du synlig ca 10 meter mens du legger ned godbiter og lager en liten jackpot på slutten. Så går du tilbake til henne, og lar henne gå sporet.

Hun vil nok gå på syn og hukommelse til og begynne med, men da får du i hvert fall motivasjonen opp og nesen ned, og gir henne positive assosiasjoner til å gå spor.

Er mitt noob-tips.

Jeg er enig i teorien og framgangsmåtene, men jeg syns ordlyden er helt feil. For i mitt hode så definerer jeg om hunden kan øvelsen, utifra om den vet hva jeg mener. Om den utfører er noe annet. Hunden kan tenke "oi, hun roper og vil jeg skal komme. Men nei, jeg vil heller bli her". Hunden vet hva den får beskjed om. Det er forskjell på å kunne en øvelse, og å være hjernevasket på den. Hunden er derimot ikke hjernevasket dersom den velger å ikke gjennomføre kommandoen. Deres bruk av ordet "kan", syns jeg er mer synonymt med ordet "hjernevasket", enn det er forståelsen av en beskjed.

Og jeg kan godt si at Ico er teit når han ikke gidder å høre på meg, samtidig som jeg vet at jeg må skjerpe inn treningen for at han skal slutte å være teit Uveloppdragne hunder er teite fra mitt perspektiv, og det er noe jeg må gjøre noe med. Jeg skjønner ikke at det ikke er mulig at de to tingene kan være til stede samtidig.

Jeg ser hva du mener. Det handler vel mer om at selv om hunden vet hva kommandoen betyr, så er det ingenting fra hundens side som tilsier at selv om den VET hva vi mener så betyr det at den SKAL gjøre det. Det er noe som vi pålegger hunden utfra egne ønsker. Det er denne antagelsen jeg tror man vil til livs med uttalesen - tanken om at når hunden vet hva kommando-ordet betyr, så skal hunden også automatisk vite eller forstå at den da SKAL gjøre det - hver gang!

Vi kan sånn sett aldri lære hunden at den "skal hver gang", men vi kan jobbe for å gjøre hundens motivasjon til å gjøre som vi ser størrre enn det meste annet - så godt vi kan. Og da må vi gjøre vår kommando mer motiverende enn alle andre forstyrrelser. For det er kun motivasjon det går på hos hunden, den har ingen forståelse av at et kommando-ord betyr "du skal". Så for hunden er det jo helt uproblematisk at den velger å gjøre noe annet når eier roper. Den anser det ikke som "Jeg vet at nå skal jeg egentlig komme, men jeg velger å gjøre noe annet." Den vet hva det betyr, men har ingen forståelse for "skal"-delen som vi kanskje tar litt for gitt at hunden vet men ignorerer.

Det er derfor jeg synes det blir uetisk å straffe ("korrigere") en hund for at den ikke gjør som vi sier. Den forstår jo ikke at vi med en kommando mener "du skal", selv om den forstår betydningen av kommandoen. Det er vår jobb som trener å høyne motivasjonen ved forstyrrelser og trene på generaliseringer, derfor synes jeg det blir helt feil å straffe hunden for at vi ikke har trent nok på det.

Sånn, det tror jeg blir mitt siste innlegg i denne debatten.

Har vi ikke hatt denne diskusjonen før? Jo sannelig: Klikkertrening for vanskelig for de fleste?

Vi har det. Mange runder. Og jeg tror ikke noen parter vil komme noe lenger på å gå enda en runde, så tror jeg stopper her. Takk for påminnelsen.

Når dere klikkerfolk gang på gang sier at en hund som ikke adlyder, er en hund som ikke kan øvelsen godt nok, så er det ikke rart folk tror dere ser på hundene som maskiner. For jo - hunden kan øvelsen godt nok. Det vet akkurat hva vi ber den om å gjøre, men den tar et valg om å heller gjøre noe annet fordi det er mer fristende. F.eks. instinkter som sitter så dypt at allverdens lydighet kommer til kort. Som Emilie skriver, man kan ikke gå rundt med en sprell levende katt for å kunne bruke den til belønning. Jeg kan ikke gå med en chihuahua i innlerlomma for å være sikker på at Ico får den beste belønningen han kan tenke seg (en annen hund). Men det blir helt feil å si at hunden ikke kan øvelsen godt nok, bare fordi den velger å gjøre noe annet.

Den kan ikke øvelsen godt nok i akkurat den situasjonen. Hensikten med å formulere det slik er å sette ansvaret der jeg mener det hører hjemme - hos treneren.

For hunden lar ikke være å adlyde for å trasse, være vanskelig, være teit, provosere, opponere osv. Den gjør det fordi den heller ønsket å gjøre noe annet. Og jeg anser det som mye mer konstruktivt, trenermessig, å analysere hvorfor hunden ikke adlød og hva man da kan gjøre for å jobbe med dette fremfor å si "hunden er teit". For det sier meg ingenting som trener, verken om hva som var årsaken eller hva jeg kan gjøre med problemet.

Jeg tror også det bunner litt i ulike måter å se hunder og kommandoer på. Før gikk det mer i "hunden skal adlyde fordi jeg som flokkleder sier det", også gikk man inn og straffet ("korrigerte") hunden når den ikke adlød, fordi vi mente den bare hadde med å gjøre som vi sa fordi vi var ledere, og at dette var naturlig også for hunden. Dvs at mangel på lydighet var pga opponering, og at vi måtte sette oss i respekt for at hunden skulle gjøre som vi sa.

Men nå er det jo ikke slik at hunder gjør noe som helst for å oppnå vår gunst eller fordi vi er ledere. De gjør det som de har størst motivasjon for å gjøre i øyeblikket. De ting vi krever av hundene er uansett mye mer enn hva noen flokkleder ville krevd. Derfor synes jeg det er uetisk å påføre enn hund smerte eller ubehag fordi vi som trener ikke har gjort jobben vår godt nok.

Det handler om hvilket perspektiv vi ser det fra. "Ozu er teit og gidder ikke komme selv om han vet hva det betyr fordi han heller vil snuse på tisseflekk" eller "Ozu har større motivasjon for å snuse på tisseflekk han har for å komme når jeg roper - hva kan jeg gjøre for å jobbe med tisseflekk som forstyrrelse og øke Ozus motivasjon for å komme?" Når jeg da sier at Ozu ikke kan innkalling godt nok så sier jeg egentlig: Jeg har ikke trent nok på tisseflekker som forstyrrelser under innkalling.

Det er vel ingen som har sagt at en hund ikke tar bevisste valg? Selvsagt kan en hund la være å gjøre noe fordi den har mer lyst å gjøre noe annet. Da må man jo se på om belønningen man har er for svak i forhold til det som frister mest. For tredje gang: Det er da ingen her som mener at en hund er en maskin.

Du snakker om to forskjellige situasjoner, Snusmumrikk. Hvis en hund blir stresset og frustrert, så kan det godt være fordi den ikke forstår hva man ønsker av den. Da kan det å senke kriteriene være lurt. Men om hunden velger å gjøre noe annet fordi den har mest lyst til noe annet, da må man heller se på hvor sterk egen belønning er.

3 spontanspor på en rekke uten vinkler og godbiter, ca 50-100 meter. Vi er ute på "tur" og passerer tilfeldigvis første sporstart. Om hunden tar opp sporet er det supert, om ikke går vi videre til spor 2 og 3. Tarik trengte alltid påvirkning, spontanspor var ikke motiverende nok for han, men Ziva tok opp sporene med en gang, så hun har aldri gått spor med synlig påvirkning. Om det ikke er nødvendig vil jeg helst slippe å bruke det. Om valpen ikke tar opp spontansporene ville jeg prøvd slepespor med yndlingsleke evt. mat, hvor jeg drar leken gjennom sporet og etterhvert kun i starten, så ikke i det hele tatt. Synlig påvirkning er "siste utvei", fordi det er en større hjelp som til syvende og sist må trenes bort igjen. Rene godbitspor med godbiter i hvert spor har jeg ikke brukt, og kommer nok ikke til å bruke det heller, men om hunden fungerer med det kan jeg legge inn godbiter her og der i løpet av sporet som belønning.

Vi gjorde nesten noe tilsvarende da vi skulle teste Ozu på ordentlig spor for første gang.

La ut tre spor (men da godbitspor) på rekke og rad. Ca 30 m, ingen vinkler, med godbit-jackpot i enden av sporet. Så lot vi Ozu gå de tre sporene, men med god pause mellom hver av dem slik at liggetiden ble lenger og lenger for hvert spor han tok. Da fikk vi se litt både hvor stor sporinteresse han hadde og hvor lang liggetid han klarte første gangen.

Er ikke sikkert du trenger godbiter, Helianthus, det er vanskelig å si på forhånd hva som er den beste måten å starte på. Kommer helt an på hvor lett tent din hund er på spor.

Pass også på at du ikke krysser sporet når du har lagt sporslutt og er på vei tilbake igjen. Ta en stor bue slik at det er god avstand fra der sporet begynner til der du kommer fra når du går tilbake. Om det var forståelig.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Hvordan ville dere, helt konkret, startet sportrening med en fersk valp/hund?

Den eneste forutsetningen at det ikke skal forekomme synlig påvirkning som å la hunden se mennesker som forvinner inn i skogen der sporet starter og sånn.

Kommer kanskje litt an på hva slags spor du ønsker å gå og hva slags "spor-filosofi" du tilhører. Men jeg ville startet med et kort godbitspor, ikke mer enn 10-30 m på f.eks plen som underlag. Latt det ligge 10-15 minutter også vist hunden med fingen den første godbiten og så sett om han fulgte sporet selv. Det varierer jo hvor sporinteresserte hunder er.

Hvis dette ikke funker, så kan det være at synlig påvirkning kan hjelpe likevel - dvs at hunden ser når eier går sporet ut. Det er selvsagt bare helt i begynnelsen, men for å lære en hund hva den skal gjøre hvis den ikke gjør det av seg selv kun med å bli presentert for sporet.

Au, au! God bedring.

Noe som lystrer alle kommandoer den får, uten å noen gang velge å la være, uten å tenke over hva den blir bedt om å gjøre, er en maskin.

Vel, Nora har gått fvf i veldig straks 6 år nå, så om hun ikke veit hva "på plass" betyr enda, så er hun rimelig teit.

Vel, det er ingen her som mener at en hund er en maskin.

Vi er uenige der. Jeg anser sjelden en hund som "teit", det forteller meg ingenting. Hva skal jeg gjøre med det, liksom? Selv om din hund har gått fvf i 6 år, så kan det oppstå en ny situasjon som hun aldri har vært borti før, en forstyrrelse hun ikke har sett før - som gjør at hun da ikke går fvf. Slik jeg ser det så har det ingenting med å være "teit" å gjøre, det har med nye omstendigheter å gjøre.

Hvis en hund aldri har hørt et fly eller et fyrverkeri før, så hjelper det ikke hvor mange år den har kunnet noe hvis dette plutselig oppstår under en øvelse. Hunder gjør det som lønner seg, og reagerer på hva de reagerer på. Det er ingenting i deres natur som tilsier at de skal gjøre våre kommandoer "fordi vi sier det". De gjør det fordi de har lært at da vanker det belønning (evt at det vanker ubehag om de ikke gjør det). Så om det oppstår noe som enten er mer forstyrrende enn det de gjør, eller som frister mer enn den belønningen de venter på (eller en fristelse som er sterkere enn det ubehaget de forventer), vel, da gjør de det.

Hvis jeg heller ser på hva som er årsaken til at hunden ikke gjorde det jeg ba den om, så kan jeg også jobbe med det.

Jeg har jo vurdert å teste chip for å se om det er hormonelt eller ikke. Men igjen, han er jo i verste alder, å vente til han bikker tre år, vil jo og hjelpe på hormonnivåene. Jeg leste et sted en gang at unge hannhunde rhar opp til så mye som 7x ganger mer testosteron i kroppen enn en voksen hannhund. Kan være det er feil altså, men at de har mer hormoner i kroppen i den alderen er jo fakta okke som. Så da er jeg usikker på hvor riktig det er å "medisinere" dem mot noe som uansett går over?

Det må du nesten kjenne på selv om du synes det er riktig eller ikke. Jeg ser ikke helt problemet med det for min del da jeg ser hvor mye bedre Ozu har det når han klarer å slappe av og ikke gå rundt med så mye stress i kroppen. Det er også en viss sjanse for at den stressbaserte/utagerende atferden kan feste seg mer som en uvane jo lenger han har den oppførselen, selv når hormonnivået reduseres, og kan da bli vanskeligere å trene bort.

Ro trening kan funke i noen av disse situasjonene .Men ikke på Blondie før vi går ut døren på tur. Har jeg med begge hundene på tur i passeringer er det umulig å nå inn. De er så høyt oppe i stress. Hva gjør man i disse to situasjonene?

Det jeg vet noen gjør når det gjelder stress før tur er at de tar på seg jakke osv som vanlig. Når hunden da stresser seg opp så setter de seg ned igjen i sofaen. De går ikke ut på tur før hunden har roet seg - dvs ikke at hunden ligger i dekk og pistrer, men at den faktisk har gitt opp og går og legger seg - DA reiser de seg. Begynner hunden igjen å stresse, så setter de seg igjen og venter til hunden har gitt opp og roet seg.

Det krever mye tid og tålmodighet, men da får man nok en roligere hund. Skal innrømme at jeg ikke har prioritert akkurat det. Jeg forventer bare at han sitter i ro selv når jeg åpner døra slik at han ikke bykser ut før meg (dette mest for at jeg skal ha kontroll og oversikt over fellesområdet her i borettslaget, siden Ozu lett kan finne på å bjeffe på folk som går til og fra leilighetene om jeg ikke ser dem først og kan være på forskudd med ham).

Angående passering så tror jeg at du der må gå dem separat og trene med dem èn og èn til de mestrer passering uten å stresse seg opp eller bry seg. Lær gjerne inn kinderegg slik at de assosiserer passerende hunder med godbit fra deg, og vil derfor snu seg og se forventningsfullt mot deg når det passerer hund i stedet for å stresse seg opp. Får du til det ordentlig med begge, så tror jeg du har mye mer kontroll - og mye lettere for å bryte evt stress og få kontakt - når de er sammen.

Syns du det fungerer? Spør bare fordi jeg tenker litt motsatt ang. det der, og ville aldri lagt godbiter rett før en vinkel fordi erfaringen med mine egne hunder tilsier at etter å ha spist godbitene, trenger de igjen litt tid på å feste seg i sporet (litt som en ny sporstart, for de bryter jo sporingen for å spise godbitene), og om det da er en vinkel rett etter godbitene, så blir det vanskelig for dem. Det er også en av grunnene til at jeg ikke lenger bruker godbiter i sporet, fordi for mine hunder, og spesielt for Tarik, ble det mer et forstyrrende element enn en hjelp underveis.

Om Ozu syns sporingen i seg selv er belønning, ville jeg i ale fall kuttet ut pølsene, og kanskje også gitt han mer utfordringer ifht lengde, evt. liggetid. Av det jeg har lest ang. deres sportrening har han gått relativt korte spor ganske lenge nå, og det virker jo absolutt som han er klar for å ta det videre

Jeg er egentlig ganske enig med deg. Problemet er jo at man får så mange forskjellige, og ofte motstridende, råd, og da er det ikke alltid lett å vite hvilke råd man skal følge.

De siste sporene jeg har gått har vært uten godbiter og vært ca 100 meter lange med to-tre vinkler og en liggetid på 30 minutter. Så tror jeg fortsetter der, men øker kanskje lengden - uten å øke liggetid eller antall vinkler - for å teste utholdenhetens hans litt.

Så, kort sagt: En lydig hund er en maskin som utfører alle kommandoer den får, hvis ikke så kan den ikke det du ber den om?

Sånn omtrent som pc'en her, med andre ord?

Nei, hvor får du det fra? Ingen som sier at en hund er en maskin. Og den kan fint være lydig uten å utføre alle kommandoer den får.

Men, ja, generelt sett - hvis hunden ikke gjør som du ber den om, så er det fordi den ikke kan det godt nok i den situasjonen. Hvis Ozu kommer som et skudd på innkalling når jeg er alene, men nekter å komme inn når han står fast på en snuseflekk - da har det for meg ingenting å gjøre med at Ozu er teit, sta eller vanskelig. Det forteller meg at snuseflekker er en kraftig forstyrrelse, og da må jeg trene mer på akkurat den forstyrrelsen om jeg ønsker at innkallingen skal være sterkere enn interessen for snuseflekken.

Ok, der er jeg nøye på at godbitene skal komme rett etter en vinkel, for å belønne AT hunden tok vinkelen. Dette for å unngå lokking.

Det med å hoppe over godbiter fordi hunden vil frem har jeg hatt mange diskusjoner om, og jeg vet ikke helt hva som blir rett. Noen sier at man skal holde igjen hunden og vente med å gå videre slik at den må spise hver eneste godbit, og jeg har prøvd det. Det virker til en viss grad, men jeg tror jo at de godbitene har begrenset verdi for hunden, altså... Så løsningen for meg ble å legge gjenstander på strategiske steder (dvs etter vinkler, godt gjemt i lyngen, rett etter en bekk, osv).

At spor er selvforsterkende er egentlig det største problemet med å trene spor. Når vi ønsker at hunden skal gå spor på en spesiell måte så blir man fort litt maktesløs når hunden får belønning nok at å gå sporet...:-)

Det var når Ozu begynte å hoppe over godbitene at jeg begynte å redusere dem i sporet. Og øker også gradvis liggetid og lengde på sporet. Når sporet ble litt vanskeligere, så måtte han også senke farten.